Hand of God - Sesong 1 (2014)
"Hand of God" følger Pernell Harris (Ron Perlman), en korrupt men innflytelsesrik dommer som har har et mentalt sammenbrudd. Han blir med i en evangelisk kirke, Hand of God, og blir født på ny. Dette fører til at han er overbevist over at Gud leder ham inn in en sti for å gjenvinne rettferdighet overfor hans sønn som ligger i koma.
Vurdering
2.7 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Peter Medak
Sarah Pia Anderson
Brad Anderson
Ernest R. Dickerson
Richard J. Lewis
Stephen Williams
Forfattere
Deborah Schoeneman
Manusforfatter
Manusforfatter
Mark Hudis
Manusforfatter
Manusforfatter
Ben Watkins
Manusforfatter
Manusforfatter
Sam Forman
Manusforfatter
Manusforfatter
Becky Hartman Edwards
Manusforfatter
Manusforfatter
Theresa Rebeck
Manusforfatter
Manusforfatter
Daniel Tuch
Manusforfatter
Manusforfatter
Ben Cory Jones
Manusforfatter
Manusforfatter
Ali Garfinkel
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Ron Perlman
Pernell Harris
Pernell Harris
Alona Tal
Jocelyn Harris
Jocelyn Harris
Dana Delany
Crystal Harris
Crystal Harris
Julian Morris
Pastor Paul Curtis
Pastor Paul Curtis
Jacob Vargas
Julio Farkas
Julio Farkas
Bill Cobbs
Papa Gene
Papa Gene
Wes Chatham
Officer Caldwell
Officer Caldwell
Robert Joy
Ira Goldstein
Ira Goldstein
Elizabeth McLaughlin
Alicia Hopkins
Alicia Hopkins
Produsenter
Marc Forster
Produsent
Produsent
Ron Perlman
Produsent
Produsent
Deborah Schoeneman
Produsent
Produsent
Sam Forman
Medprodusent
Medprodusent
Becky Hartman Edwards
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Mark Hudis
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Jillian Kugler
Produsent
Produsent
Ben Watkins
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Jeff King
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Shana Fischer Huber
Medprodusent
Medprodusent
Annet
Marc Streitenfeld
Komponist
Komponist
Rasmus Heise
Cinematografi
Cinematografi
Matthias Koenigswieser
Cinematografi
Cinematografi
Steven Lang
Redigering
Redigering
Martin Nicholson
Redigering
Redigering
Suzuki Ingerslev
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Jon Billington
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Når blinde leder blinde…
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Serien starter veldig overraskende ved at den høytstående og innflytelsesrike dommeren Pernell står naken i en fontene med hendene i været og snakker i tunger. Han er blitt frelst. Senere finner vi ut at han ikke har så godt rulleblad, for han er både utro mot kona samt korrupt i sin jobb. På en måte så viser serien at han prøver å fikse opp i ting i livet, noe som jo ikke er så lett, men på en annen måte så tviholder han godt om det gamle som er i hans person. Senere blir vi også bedre kjent med kirken han ble frelst i, en evangelikalsk kirke med en ung og fresh pastor som har en kvinnelig medhjelper. Til en viss grad virker det som at de virkelig også tror på det de preker, men bakenfor er en ikke så polert sannhet. De to har nemlig et seksuelt forhold på si, hun forfører banken slik at de kan få tak i pengene Pernell gav dem i en sjekk, han er tidligere bedrageridømt - og nå har de øye på en ting, nemlig å komme seg på tv og gi en boost til kirkens inntekter. Selv om disse tingene er mye av det serien handler om, så er det Pernell vi følger, for han hører nemlig sin sønn, som ligger i koma, snakke til ham slik at han kan hevne voldtekten av kona hans som til slutt endte i at han forsøkte ta selvmord. Pernell tar dette som instruks fra Gud, og velger å blindt stole på dette uansett konsekvenser, om så enn han må drepe.
Som du kanskje forstår så ser enhver kristen gjennom dette ganske fort - her er det ikke veldig troverdig kristen tro som virkelig bryr seg om sjeler og helliggjørelse - det er serieksapernes syn på hvordan de ser kirken som ligger til bunn og hvor lette den kan manipluere mennesker, samtidig som at de gir rom til at det faktisk er Gud som taler til Pernell, noe som for kristne etterhvert blir temmelig absurd å følge. Det er blinde som leder blinde, og det fører hele tiden mer og mer galt avsted i en grop som bare graves dypere og dypere virker det som - så det er ingen happy clappy serie å se. Jeg mener skaperne av serien bommer ganske godt med hvordan slike ting ville utartet seg i den virkelige verden - og det at man ikke kan identifisere seg med den mørke overklassen mange i persongalleriet er medlem av gjør at man mister noe av interessen selv om man gjerne vil se hvordan det ender. Alt etter sin smak, men noe oppløftende budskap er det ikke her selv om det forsøkes underveis med ting som at noen blir snakket ut av abort, det skapes engasjement i kirken for de som har det tungt, og det dras inn elementer av gode ting innimellom som tyder på et ørlite håp om forbedring hos karakterene.