Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Blue Miracle

    Les hele anmeldelsen
    Blue Miracle
    av John

    En historie fra virkeligheten

    Fortellingen her er enkel. Et barnehjem sliter med økonomien og som siste utvei så melder de seg på en prestisjetung fiskekonkurranse med en gretten sjøkaptein. Hvor mye som stemmer med hvordan ting virkelig skjedde vet jeg ikke, men det er en ganske rett fram handling med en del sentimentale øyeblikk. En god del av handlingen er ute på havet og det fungerer greit, til tider bra til tider litt lite dynamikk i den gamle sjarken.

    Synes det er fint at det lages film om slike hendelser som kommer fra virkeligheten og som betyr noe for en mengde mennesker og som kan inspirere til å støtte barnehjemsarbeid. Ambisjonsnivået har også vært godt over normalen, noe som har gitt dem distribusjon via netflix - og som en kristen film så er det bra jobbet. Det trengs flere slike familiefilmer som fremmer et flott budskap og ikke holder bønn og tro borte fra skjermen.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 8

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 8
    av John

    Hvem ender Elizabeth opp med?

    Etter Jacks død så er det flere som har forsøkt seg på Elizabeths hånd, og i de siste sesongene så har det stått mellom Nathan og Lucas, og fansen har heiet på sin favoritt. I Sesong 8 så får vi kanskje sett det endelige valget, men før det skjer så er det mye fram og tilbake. Jeg synes serieskaperne melket denne triangelen til sitt ytterste. Heldigvis så handler sesongen om mer enn bare Elisabeths kjærlighetsliv og vi får følge mange nye handlingsforløp, noen mer interessante enn andre.

    Et av disse er en ny familie som flytter inn, der faren er tidligere pastor og der de har en blind datter. Deres historie blir koblet opp mot mange i denne sesongen og lager en slags egen liten kjerne, kanskje som en måte i blåse inn litt tydeligere kristentro inn i seriens handling. Utover det så er det mennesker som kommer og mennesker som går, men det skjer også ting mellom de menneskene som består.

    Alt i alt en god miks som følger i samme ånd som tidligere, men uten alt for store risikoer og uten alt for sjokkerende endringer. Jeg føler at på dette punktet så må det tenkes noe nytt og tas større valg som er mer dramatiske enn hverdagslige konflikter som episodene fylles mest med.
  • Fiery Priest - Sesong 1, The

    Les hele anmeldelsen
    The Fiery Priest - Sesong 1
    av John

    Koreansk morro med en god del alvor

    “The Fiery Priest” er noe så sjeldent som en Koreansk serier som handler om en tidligere hemmelig agent som nå er katolsk prest med en veldig kort lunte. Han har ikke noe til overs for folk som motarbeider kirken og han bruker med glede sine evner innen kampsport for å sette en stopper for det. Så lettbeint er denne serien ikke, for alle karakterer han sin bakgrunnshistorie som tynger dem, inkludert vår hovedperson. Det er en grunn til at han sluttet som agent, og det er en grunn til at han søkte Gud.

    Vi møter Father Kim når han blir sendt til Gudam for å tjenestegjøre hos sin tidligere mentor Father Lee som er en eksemplarisk prest som praktiserer det å elske sine fiender. Han var den som plukket Kim Hae-il fra grøften og gav ham en ny retning i livet. Det viser seg at det er en konspirasjon av gruppe korrupte høytstående personer som ønsker hans kjøpe hans hjemløs tjeneste slik at de kan bruke det for å hvitvaske penger ulovlig tjent via andre midler de siste årene. Det ene fører til det andre og Father Lee ender opp død, et mord dekket opp av myndighetene og med falske vitner. Father Kim bestemmer seg for å finne ut av saken, og er nødt til å samarbeide med en gruppe mennesker han ikke har særlig tiltro til i starten.

    Denne gruppedynamikken er noe som driver fram historien og er bærebjelken i historien. Det er ikke alle på feil side som ønsker å være der, og det er ikke alle på feil side som enda vet helt hvor de ønsker å være. Som prest er Father Kims rolle å se personer og gi dem retning, noe Kim ikke er så god på men som likevel på noe vis greier å tvinge fram i sin rettferdige vrede. Serien har slik mange lag, god humor, mye action, dype karakterer og mange dramatiske øyeblikk.

    Kristendommen, eller den katolske kirke, er som regel satt i meget godt lys. Bibelen blir sitert fra tid til annen, men det er kanskje først og fremst skyggen av Father Lee som treffer dypest.
  • Hillbilly Elegy

    Les hele anmeldelsen
    Hillbilly Elegy
    av John

    Andres strev som karakterstudie

    Basert på den mestselgende memoiren av J.D. Vance forteller filmen historien om hans oppvekst i rurale USA, som mange anser som stedet hvor kjernevelgerne til Trump holder til. Livet er ikke lett, men filmen fremstiller et sympatisk lys over deres streben om å overleve og samtidig holde fast på en enkel men sterk tro på Gud. Troen kommer glimtvis til syne i filmen på en måte som ikke samsvarer med livsvalgene til menneskene men som likevel er den eneste trøsten de har noe som gjør at vi ikke kan klandre dem. Det er denne typen fundamentalisme som man fort peker på som grobunnen for republikanske velgere.

    Filmen i seg selv er ikke veldig politisk av seg, det er bare at boken kom i en turbulent tid som gjorde historien aktuell. Selv synes jeg det er ganske kjedelig å bruke to timer på å se andres strev men som en karakterstudie så gir det likevel en slags mening. Man får en viss empati med hovedpersonene samtidig som man opplever noe av den samme frustrasjonen som Vance må ha opplevd i sin oppvekst - hvorfor personers natur noen ganger er så forutsigbare og hvor vanskelig det er å bryte løs fra en vond sirkel eller sin families turbulente oppvekst vilkår. I filmen får vi servert tre generasjoner med dårlig oppvekst og så tilsvarende forsøk på å bryte seg løs fra sin ulykke.
  • Upproret
    av Jarmo

    Korstog i eco-filosofisk ånd

    Denne enkle dokumentarfilmen er spesiell for min del, siden det er min fetter Lars Larsen som den portretterer. Den handler og hans kamp mot rikdommen i samfunnet og spesielt i mange av de kristne og religiøse forsamlingene rundt om i Sverige. Vi følger hans pilegrimsferd, hans sorg, hans offentlige profetrøst, hans sammenstøt med politi og vektere og den motstand han ellers møter der han velger å fremme sin sak. Hans dom over den rikdommen han ser rundt seg mener han går direkte i mot Bibelens ord om å leve i det lave og leve i det fattigslige slik som Jesus og disiplene Hans gjorde.

    Antonie Frank Grahamsdaughter portretterer Lars på en interessant men enkel måte, og tross det klarer hun å få med seg en god del i løpet av de årene filmatiseringen pågikk, nemlig fra 2008 og flere år fram i tid. Filmen vant også prisen for beste regi på den noe ukjente, alternative filmfestivalen i Toronto.

    Budskapet i filmen er klart. Et budskap mot samfunnets rikdomsidealer i menigheter og samfunnet generelt. Et budskap som kristne til en viss grad kan ta til seg men likevel synes jeg at Lars Larsen går for langt i sin vandring, selv om han sikkert har ønsket om å sette ting også litt på spissen med virksomheten sin. I begynnelsen av filmen har han en periode som ateist men etter en stund så preker han ut fra Bibelen. De som ikke kjenner Lars kan jo bli litt forvirret, men mye har skjedd i Lars sitt liv i løpet av filmatiseringsperioden, mye fram og tilbake, noe som ikke kommer tydelig nok fram i filmen. Jeg vil allikevel ikke gå utover det filmen formidler i denne anmeldelsen. Filmen har definitivt noe å fortelle og kanskje kan få noen til å tenke over sitt forhold til penger og rikdom.

    Filmen har ingen musikk og er av lav produksjonskvalitet, men det er kanskje slik man lager i en film i Lars Larsens ånd, uten det spektakulære og storartede innenfor filmproduksjon. Det kler filmen og man sitter ikke igjen med en følelse av at musikken manglet. Filmen har også litt humor og man kan ikke la være å trekke litt på smilebåndet.
  • Upproret
    av John

    Dokumentarfilm om en eco-munk

    Upproret er dokumentarfilmen om munken Lars Larsen som herjet i Stockholm noen år tilbake med sine hærverk, endetidsprofetier, eco-filosofi or raljeringer mot den moderne konsumerismen. Lars er også min fetter, så jeg kommer ham litt nærmere ved å se ham på film der han oppholdt seg på den tiden og de tanker han hadde i hodet. Dette er såklart bare et lite utdrag fra hans reise, og forteller ikke hele historien, men gir likevel et innblikk i en mann som har valgt en slags lidelsesvei for å oppnå forandring.

    Dokumentaren er langt fra av god moderne kvalitet filmatisk, filmet i 4:3 og med en gammel båndopptaker, men noen ganger er det nok for å vise det man ønsker å få fram. Filmen vant dermed også beste regi i den lite kjente alternativfilmfetivalen i Toronto hvor den ble vist. Det er heller ingen film som overbeviser noen, annet enn å prikke litt på vår nysgjerrighet på hva slags rare og smale filosofiske og religiøse retninger det finnes der ute.

    Dette er langt fra en nødvendig dokumentar men kan ha interesse for noen få.
  • A Distant Thunder

    Les hele anmeldelsen
    A Distant Thunder
    av Jarmo

    Bortrykkelsen har skjedd, hva skjer nå?

    I denne oppfølgeren til ”A Thief in the Night” følger vi Patty, etter at mannen hennes er blitt rykket opp, videre i hennes søken etter sannheten. Hun klarer ikke helt forstå det som har skjedd, og kan ikke skjønne seg på Gud i den situasjonen hun og andre har havnet oppi. Hun holder seg til vennegjengen sin, men etter hvert innser hun at hun ikke kan stole på noen. Kirkene har blitt til lokaler der dyrets merke blir gitt til dem som vil ta imot, og avvise Kristus istedenfor å ta imot Ham, eller å gå en forferdelig død i møte.

    Filmskaperne sparer ikke på grøss og gru i kjølevannet av bortrykkelsen, og selv om man kan stille store spørsmålstegn bak teologien så sparer den ikke på forkynnelsen av evangeliet og troen på Jesus for å unnfly en evig fortapelse, i typisk 70-talls stil kan man si. Ganske så "preachy". Filmen mangler dessverre et omvendelses budskap, og når det skulle vært på plass, mangler den også et helliggjørelsesbudskap. Filmen presenterer de 144000 som misjonærer som har inntatt jorden for å forkynne for de som ikke har hørt evangeliet og dermed føre mange til frelse. Hvis det er noe jeg ikke tror disse representerer så er det det.
    Hovedpersonene øver seg på leve på små rasjoner mat til man ikke lenger kan kjøpe eller selge uten merke. Filmen presenterer dette allikevel noe forvirrende.

    Skuespillet er skjerpet litt på fra den første filmen, men kommer allikevel ikke så langt i denne. Klippingen er også skjerpet noe. Scenografien sliter litt og handlingen er veldig lokal og man får ikke noe universalt inntrykk av det som har skjedd, slik man kanskje får litt mer inntrykk av i ”Left Behind” filmene. Filmen er laget på 70-tallet, så i dagens standard så er også teknologien som fremvises i filmen ikke helt moden for dyrets merke og det som følger. I dag derimot ser vi at en forfølgelse og kontroll av folkemengden i store proporsjoner er mulig. Filmen starter noe labert, men spenningen øker stadig utover i filmen og avsluttes med et klarsignal for enda en oppfølger. Oppfølgere er ”Image of the Beast”(1980) og ”The Prodigal Planet”(1983). Alt i alt er denne et lite hakk bedre enn forgjengeren, men kanskje ikke med en like stor kultklassiker status som forgjengeren.
  • Risen
    av Jarmo

    Interessant men ikke et helt sannsynlig plot

    Clavius er en erfaren soldat, med mye blod på hendene, og har opplevd det meste man kan oppleve som en fremtreden tribun og soldat i krig. Etter at Barabbas slapp fri og Jesus ble dømt til å korsfestes er Barabbas på tokt igjen med gjengen sin og Clavius får æren av å ta livet av den beryktede morderen. Jesus blir hengt på korset og når krigstokten til Clavius er over så får han ordre fra Pilatus om å avlive de som henger på korset pga. jødenes Sabbat. Det er han som gir befaling om at Jesus skal stikkes i siden med et spyd. Dette fører til at han blir viklet inn i en etterforskning rundt den mystiske tomme graven til Jesus. Det haster å finne svaret før keiser Tiberius ankommer Jerusalem. Spørsmålet blir da hvor Clavius jakt etter sannheten kommer til å bringe ham? Uansett hvor dette leder ham er det noe som han aldri før har vært med på i sin karriere som soldat eller tribun.

    Dette er en til dels spennende og interessant filmatisering, spesielt første halvdel. Handlingen er et sideplot til Bibelens hendelser og sideplottet blir nok dratt noe i lengste laget synes jeg, og noe usannsynlig blir det også. Spesielt det at Clavius dukker opp etter Jesu oppstandelse der hvor tvileren Thomas får stikke fingrene i sårene til Jesus og tro. Det finnes ikke noe hint i Bibelen at en romersk soldat eller tribun var til stede da. Dette var nok forbehold for Jesu nære krets. Det som er enda merkeligere er at ikke disiplene reagerer mer enn de gjør at en hedning og ikke minst en romersk soldat viser interesse for Jesus. Hadde det vært tilfellet hadde ikke Peter hatt noen problemer med å forkynne i Kornelius hus etter pinsefestens dag. Evangeliet ble med andre ord noe senere i klartekst tilgjengelig for hedningene. I filmen blir Clavius på en måte en flue på veggen samt en reddende engel når disiplene trenger hjelp til å bli befridd fra sine forfølgere som vil bli kvitt ryktet om Jesu oppstandelse.
    En annen ting som Bibelen ikke sier noe om, og som jeg synes var litt merkelig å legge inn her, er da disiplene møter Jesus på stranden og skal spise frokost med Ham, at han like etter går og helbreder en spedalsk mann, for at kanskje Clavius skal tro litt mer. Jeg synes denne hendelsen blir noe merkelig og ikke helt på bane med Jesu virke etter oppstandelsen, siden Bibelen så langt jeg kan se ikke viser til noen helbredelser fra Jesu side etter at Han sto opp igjen fra de døde. Da synes jeg det også er unødvendig av filmskaperne å legge det inn i historien. En slik film burde holdt seg så godt det lar seg til Bibelens ånd og historie, spesielt når man skal vise fram til en mulig sidehistorie som ikke blir proklamert i Bibelen. Man bør med andre ord trå varsomt.
    Når Jesus mot slutten gir disiplene misjonsbefalingen så blir det på en veldig flåsete måte, der det utelates både dåp, ”lære dem å holde alt det Jeg har befalt dere”, og det å gjøre dem til disipler. Man kan unnskylde dette med å ha valgt deler av Markus versjonen som ikke er like fyldig, men når man får se dette på film så bør man få en så fyldig som mulig versjon av Jesu Ord, for begge versjonene av misjonsbefalingen er sanne fordi de utfyller hverandre. Filmen har heller ikke et budskap om omvendelse fra synd, og som jeg kan se så blir verken omvendelse eller synd nevnt i det hele tatt, eller hvorfor Jesus i det hele tatt døde. Det siste skal jeg ikke være skråsikker på, men i så fall kom det veldig uklart fram.

    Filmen starter på en interessant og håpefull måte, med god bilde kvalitet, samt godt skuespill av Joseph Fiennes, også kjent som Luther fra filmen med samme navn. Starten gir en mulig og interessant vinkling på hva som førte til at Jesu bein ikke ble brukket, hva fariseernes falske rykte om den tomme graven kan ha ført til, i dette tilfellet en etterforskning for å unngå oppstyr i byen før keiser Tiberius ankommer for å treffe Pilatus, som i tillegg viser seg å være opptatt med å gjøre folket til lags. Historien blir allikevel etter hvert noe tam, puslete og usannsynlig. Man får følelsen at man fyller på etter å ha gått tom for gode ideer. Jesus figuren er også litt tam og matt og mangler både karisma og en gjenkjennelse av Bibelens Jesus. Vi hører nesten ikke noen rene sitater fra Bibelen, og Jesus er for det meste taus og det er satt liten vekt på grunnen, årsaken og kallet Jesus hadde etter sin oppstandelse og før Hans himmelfart. Jesusfiguren her ligner dessverre mer på en New Age guru fra hinduismen enn ett portrett av den Bibelske Jesus. New Age guruen kan ha mye fint å si og de kan utstråle gode kvaliteter og de kan også snakke om kjærlighet, men jeg savnet noe mer, noe mer lik Jesus av Cliff Curtis rolletolkning om Jesus. Når det er sagt så løfter musikken filmen et par hakk og gir god draghjelp for at den ikke skal bli en helt under middels film. Sminken er også noe som skiller seg godt ut her og gir noen av karakterene en viss troverdighet over det gjennomsnittelige.
  • Ave Maryam
    av John

    Underspilt men også velspilt

    “Ave Maryam” er den første filmen fra Indonesia som jeg har sett, og det i formen av en underspilt film om en nonne, Maryam, som faller for den noe mer karismatiske pastoren, Yousef, som bringer musikk i form av bedehus salmer inn til klosteret. Det dveles mye på hverdagsøyeblikk for å fremme den sakte og stille hverdagen til Maryam i klosteret, og det er lite dialog noe som fremmer de øyeblikkene ekstra, spesielt når der er innslag av musikk(for å vise kontrasten mellom dem). Kamera er også ofte plassert slik at det fanger det perfekte bildet for scenen, ofte veldig kunstnerisk, noe som gjør det til en visuelt vakker film.

    Det er kanskje lagt inn litt for mye vekt på det visuelle, slik at potensialet for en god historie med dybde faller litt til sidelinjen. Det er nok til å få fram poenget med filmen. En nonne, som har lite erfaring på området, finner seg i å være forelsket og vet ikke helt hva hun skal gjøre med det. Hun lar det nye forholdet gå foran sine hverdagslige gjøremål i å passe på de eldre nonnene i klosteret. Det fører til forsømmelse av sine plikter, noe som får henne til å revurdere sitt løfte og lojalitet, spesielt når hun valgte å feire bursdagen alene med Yousef på stranda, når nonnene i klosteret hadde forberedt en fest for henne som et tegn på deres takknemlighet.

    Som en pastor, så faller Yousef til kort, og det vises visuelt med at han både røyker og drikker, men best i regnvær scenen når de kommer hjem fra stranden hvor han stiller seg skamfullt i skyggen med en røyk, uten å si et ord. Han kan synes karismatisk og god med første øyeblikk men hans liberale tendenser tar med seg Maryam i synden. Filmen er slik en fin film for analyse av et par øyeblikk om hvor enkelt man kan miste noe man har sverget hele sitt liv til. Den indre kampen, og angeren, til Maryam er godt synlig i hennes ansikt.
  • A Week Away

    Les hele anmeldelsen
    A Week Away
    av John

    Litt nostalgi i en polert innpakning

    Tematikken i Netflix sin nye kristne film “A Week Away” er ikke ny, og vi har sett det før i både “Sunday School Musical” og “Holy Camp!”, men nytt er at dette er en kristen satsing av veldig god kvalitet med mange erfarne produsenter og artister bak. I tillegg til en del nyskrevne musikalnumre hører vi blant annet klassikere fra Steven Curtis Chapman, Amy Grant og Rich Mullins. Det trekker i noen nostalgi tråder hos meg.

    Vi møter Will(Kevin Quinn), som en blåkopi av Zac Efron i “High School Musical”, som hovedpersonen. Han drar ufrivillig med på sommerleir for å unngå fengsel, og finner fort ut at det er en kristen leir han har havnet i. Selv om han prøver å skjule sin identitet og mangel på tro, velger han å bli etter å ha fått øyne på Avery(Bailee Madison), en jente som er “over hans liga” og er bildet på den perfekte kristne jenta. Herfra er det ganske forutsigbart siden løgn er aldri skjult i lengden.

    Troen blir ikke presentert veldig direkte. Det blir sitert fra bibelen en gang, og Jesus blir nevnt et par ganger, mens Gud langt flere. Det er lite i den kristne ungdommen som roper ut at de er troende eller annerledes annet enn at de har det gøy sammen og stort sett blir vist fra gode sider. Via sangen så kommer likevel det ganske tydelig fram at dette er en kristen produksjon, men det er ikke alltid helt tydelig om det er laget for en kristen eller ikke-kristen målgruppe. For det er dette en litt for “glatt” film, men det er gledelig å se at det ikke er en av de filmene der det er lagt inn en obligatorisk klein omvendelse. Jeg savnet at når Avery påpeker at hun er langt fra perfekt, hva det innebærer, siden hun blir vist fra et veldig idealt ståsted noe Will også påpeker. Filmen kunne enkelt lagt inn at hun fortalte, kanskje via en personlig sang, om ting hun sliter med som gjør at Will kan se at selv om hun på overflaten var et forbilde, at hun ikke var eller alltid hadde vært det.

    Jeg synes det var en helt greit film å se som kommer til å treffe bredt grunnet sin distribusjon via Netflix og dermed også må møte et visst kvalitetsstempel. Det er en koselig film å se som ikke gjør så altfor mange feil, men trør på allerede pløyd mark ganske trygt.
  • Small Group

    Les hele anmeldelsen
    Small Group
    av John

    Noe forutsigbar, men god

    Ideén til denne filmen er veldig god, nemlig at en dokumentarfilmskaper går undercover for å avsløre kirken og medlemmenes hykleri, men finner istedenfor mennesker som har sine mangler, ja, men som sårbare står sammen i sin tro og finner styrke i Gud og hverandre. Der forandrer jo såklart perspektivet til filmskaperen, og selv om vi ser det ganske fort, så er det likevel en veldig god film om denne reisen. Ikke alle kristne er like typiske som vi tror, og kanskje hykleri er mer mangelfullt enn det man antar når man først kommer nær?

    Produsentene er gamle travere i kristen film bransjen mens for regissøren, Matt Chastain, er dette hans første større film. Jobben takler han veldig bra, for her er det alt fra komiske scener, godt karakterskuespill, dramatiske sekvenser og ikke minst et barn som må gjøres troverdig. Tro det eller ei, men det flyter godt i filmen. Til å være en omtrent to timer lang film så dveles det kanskje noen ganger litt mye på feil øyeblikk og jeg synes at det kunne vært gjort en noe bedre jobb med filmen slutt, selv om den ikke heller skuffer.

    “Small Group” er en film med en god del overraskelse på lager sammen med smil og egenart.
  • Loving Leah

    Les hele anmeldelsen
    Loving Leah
    av John

    Nytt håp for en barnløs enke

    Denne historien tar for seg en ung kardiolog, Jake, som har en rabbi som bror. Broren dør og etterlater seg en enke, den 26 år gamle Leah, og etter tradisjon fra bibelen blir det standard prosedyre at Jake må gifte seg med Leah for å føre videre brorens navn og ætt. I respekt for broren går Jake, i utgangspunktet motvillig, med på “gifte” seg med den hensikt at Leah lever hos ham som en venn og ikke kone mens hun får livet sitt i orden med studier. Det oppstår såklart gnister etterhvert, men hvordan skal det gå med Jake som allerede har en kjæreste, og Leah som kommer fra et veldig religiøst hjem?

    Dette er faktisk noe av det bedre jeg har sett fra Hallmark med tanke på filmer med et religiøst tema. Religion blir behandlet godt samt mange av de jødiske tradisjonene og særegenhetene blir presentert. Den ekstremt jødiske Leah blir dratt mot en mer moderat jødisk tro, mens den passe sekulære Jake får åpnet sine øyne og kommer nærmere den troen han en gang ser ut til å ha lagt fra seg. På en god del måter så ville denne tematikken også fungert på kristen eller muslimsk tro, men særegenheten her som ikke vill fungert like godt på de to andre er tradisjonen fra det gamle testamentet.

    Kvaliteten er veldig Hallmark’ish og det er tydelig at de vet sitt publikum og det å skape romantisk stemning i filmer, så det er ganske forutsigbart - men denne filmen overrasket litt med tanke på hvordan de taklet tematikken og at den på mange måter skiller seg ut av den hundrevis av filmene Hallmark produserer. Dette er bedre enn samlebåndsproduksjon, selv om en god del av filmen er nok gjort på autopilot. Jeg er likevel positivt overrasket, og den falt i smak.
  • Mayflower II

    Les hele anmeldelsen
    Mayflower II
    av John

    Annerledes, men sjarmerende dårlig

    Det er sjelden vare å se en så lavbudsjett film at så “stor” skala. Her er det ikke bare forfølgelse av kristne, men også romskip og koloni på mars. Plottet er ganske tynt når lederen av den ikke lenger frie verden tar interesse for en enda ikke helt kristen person slik at han kan forfølge alle kristne. Han møter via sin bror en kristen cellegruppe som har den virkelige bibelen som de leser fra og ikke bare den offisielle statlige versjonen. Han greier å flykte, av alle ting til Mars, som så ikke helt helt viser seg til å være helt det de trodde det kunne - men så visste de ikke helt heller hva de gjorde. På veien blir han guidet av noen bibelord og sin bror.

    Det er ganske fascinerende hvordan spesialeffektene og grafikken er som tatt fra dataspill på tidlig 2000-tall, og romskipet er en ombygd escape room. Plottet er banalt og overdrevent, hvor verdensomspennende organisasjon tar seg bryet å fokusere all sin aktivitet på noen tilfeldig utvalgte kristne i en liten tilfeldig utvalg by som tilfeldigvis har et romskip til rådighet. Samtidig så er det noe som er veldig sjarmerende med hvordan alt er satt sammen. Det er satset stort med lite, og samlet så er det både litt morsomt og litt underholdende. Kanskje fordi det er så farfetched, men samtidig seriøst ment.

    Det kristne budskapet er greit presentert med tanke på den ganske sære settingen, men også samtidig tett knyttet til tidens politiske turbulens, noe som er typisk amerikansk kristendom som er tett knyttet til politiske meninger og prøver å være samfunnskritisk. Når det ikke er noen som er der som kan skrive manus, så blir det fort en del kringe. Her er det likevel noe av sjarmen.

Populære filmer nå

0.24 sekunder