Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Når hjertet kaller - Sesong 9

    Les hele anmeldelsen
    Når hjertet kaller - Sesong 9
    av Jarmo

    Historien fortsetter stabilt, men med noe mere liv

    Sesong ni forstetter der forrige sesong slapp, en sesong som sluttet i skuffelse for mange, med spørsmålet: Hvorfor Lucas, og ikke Nathan? De som ble skuffet forventer nok at sesong 9 skal bote på dette og gjøre alt godt igjen, eventuelt at vi kan lære å leve med det. I denne sesongen følger vi Elizabeth og Lucas videre i deres kjærlighetsforhold og hva tiden fremover bringer. Lee og Rosemary er fortsatt med, og Rosemary øyner muligheten og starte ”Valley Voice”, Hope Valleys nye avis, en avis som vil prege sesongen. Elizabeth har også fått utgitt boken sin, til noens glede og andres frustrasjon. Videre er det en tøff kamp rundt olje og salongvirksomheten, samt mye snakk om gjenåpning av kullgruven som krevde mange liv i begynnelsen av første sesong. Vi blir også kjent med nye fjes som Mei Sou, ei dame på flukt fra sin nylige fortid. Hun blir til stor hjelp for Nathan og hesten hans, men er det nok til at det vil oppstå romantikk mellom dem? Det gjenstår å se. Noen flere skimter med sitt fravær, bl.a. doktor Carson som er på en lengre tids studietur. Vi får se hvordan Faith takler dette, og så skimter også Jesse og Clara med sitt fravær, uten at de andre virker å savne dem i noen spesiell grad. Hva kan ha skjedd? Hope Valley får også en kontroversiell ordfører, som prøver å gjøre sitt beste for å opprettholde ro og orden, og gi byen litt nytt liv. Dette og mye mer møter vi i denne sesongen av ”Når hjertet kaller”.

    Mange ble nok skuffet etter siste episode i sesong åtte, noe som vises på sesongoversikten for serien på ”Internet Movie Database”. Der får episoden klart lavest score sammenlignet med de andre episodene. En skikkelig nedtur for mange. Men kampen om kjærligheten var intens, ikke minst et vanskelig dilemma for Elizabeth. Sesong ni har fått en tøff oppgave å blidgjøre fansen, men klarte de det? Til en viss grad blir man vant til Elizabeths forhold til Lucas, men man blir kanskje litt mer opptatt av de andre rollefigurene med tanke på skuffelsen som fulgte i kjølevannet av forrige sesong. Sesongen prøver å kjøre seg inn i et litt annet spor og gir kanskje mer spenning på andre områder, men denne sesongen får allikevel ikke en opptur etter min mening. På det budskapsmessige området så fortsetter Hope Valley å være et ”paradis” på jord, der ”de slemme” blir ”jagd ut” for at freden og harmonien kan beholdes. Pastor Joseph har blitt byens tillitsfulle pastor, selv om vi ytterst sjelden ser ham på prekestolen. Det åndelige fokuset får heller ikke like mye plass her som i forrige sesong, men når det glimter til så er det noe i det, spesielt i siste episode av sesongen. Det blir kort og godt! En annen ting som plager meg er at ”My goodness” ofte blir oversatt til ”Herregud” på norsk. Det er en mulig oversettelse, men kunne likeså godt vært oversatt til ”kjære vene”. Da slipper man tolke ordet som banning / misbruk av Guds navn. Dette problemet har vart i flere sesonger. En annen ting er forholdet til Elizabeth og Lucas, som jeg synes er litt overdrevet og man blir litt lei av deres stadige litt overdrevne kysseepisoder når de møtes, men her er det hver sin smak. Jeg savner også mer av de åndelige sidene til de andre rolleinnehaverne. Er det bare Joseph som skal dra lasset eller finnes det andre som egentlig er sanne troende i denne byen? Man får ikke inntrykk av det. Hvis Elizabeth er ment til å være en kristen rollefigur så synes jeg hennes beundring av Gud burde kommet tydeligere frem. Man kan også spørre seg rundt det at hun finner seg en mann som da ikke ser ut til å ha noe som helst interesse for Guds sak. Kan dette gi troende der ute et feil bilde av forhold og ekteskap? Bibelen er klar på at en troende ikke skal slå følge med en ikke troende i slike forhold. Her må den som ser serien klare å sjeldne og prøve alt og ta vare på det gode.

    Kvaliteten fortsetter nok som før og man får jo et slags forhold til byen og dens innbyggere når man har kommet så langt som til sesong ni. Men sesongen gir ikke så veldig mye egentlig, og det skjer heller ikke så mye revolusjonerende, og for meg ble denne nok litt mer tidsfordriv enn de forrige. Jeg hadde forventet noe mer. Vi får igjen håpe at sesong 10 bringer med seg noen flere lyspunkter og svar på ubesvarte spørsmål, og at den ikke dveler altfor lenge på litt mer komplekse ting, slik som intrigene rundt oljeselskapet og en eventuell gruvegjenåpning. Tross dette så har sesongen en del høydepunkter og gode øyeblikk med humor og glimt i øyet som kan være verdt å få med seg. Dette redder sesongen fra å synke for lavt, men den holder seg allikevel på et middels nivå.
  • Godsend
    av Jarmo

    En film om hukommelsestap som kanskje bør bli glemt?

    En mann, som går under dekknavnet John Doe, fordi han etter et slag i hodet av noen kriminelle ikke husker hva han heter, eller hvem han er, våkner opp under en bro og ensom, forlatt og helt ute av seg. Han vandrer gatelangs på jakt etter noe å spise, noen som kan bry seg, og ikke minst, på jakt etter hva som har skjedd. Underveis møter han på misforståelser, folk som ikke liker ham og andre med fordommer. Gud har allikevel en plan, og sender uventet hjelp fra flere hold.

    Så klisjéfylt som filmen enn er på noen områder når den skal presentere det kristne budskapet så har den et viktig budskap om det å kunne tilgi, og det å kunne hjelpe andre i nød. Samtidig formidler filmen et budskap om å ikke gi opp, og selv om alt ser håpløst ut så finnes det håp, og det virkelige håpet er å finne i Gud. Denne jakten blir desperat for ”John Doe” som lider under hukommelsestap, og har smerter både her og der. Filmen prøver å formidle hvordan Guds veier er uransakelige og at Hans veier og måter ofte ikke er slik som våre, og på denne måten får John uventet hjelp.
    Klisjéne er nok flere, menighetsettingene er noe latterlige og dårlig laget, selv om filmskaperne sikkert har gjort sitt beste med ytterst gode hensikter. Ting skjer litt for lett i benkradene, når den som ser filmen ikke i nødvendigvis opplever budskapet like sterkt. Alt dette blandet inn med bl.a. dårlig skuespill, lyd og bilde i en amatørmessig sammenblanding. Tross dette, så siteres det en del fra Bibelen, noe man sjelden kan ta skade av.

    Kvaliteten er som sagt tydelig amatørmessig. Filmen har mye dårlig lyd, med en del bakgrunnsstøy og variert volum. Bildekvaliteten er god til tider, men så blir den altfor ofte uklar og det ser ut som man har brukt ”zoom” funksjonen på nærbilder og da mister bildet fort noe av sin skarphet og kvalitet. Skuespillet er også nok så dårlig og til tider overdrevet. Redigeringen kunne også vært gjort mye bedre. Med andre ord, klare kjennetegn på en amatørfilm, og på mange måter en dårlig laget en, men allikevel synes jeg det er interessant å se hvordan filmskapere i amatørklassen lager film og hva de faktisk får til. Det er også litt sjarmerende å se hvor feil ting kan gå, spesielt når undertegnede selv står bak et par amatørfilmer, som til en viss grad sliter med noen av de samme problemene. Med begrensede midler er det ikke alltid like lett.
    Historien filmen prøver å formidle er jo for så vidt interessant, men filmskaperne kunne jobbet litt bedre med både manus, kvalitet og troverdighet. Håper filmskaperne lærer noe til eventuelt kommende filmer. Totalt sett synes jeg ikke dette er godt nok, selv om det innimellom melder seg noen små lysglimt.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 8

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 8
    av Jarmo

    Et lite løft og litt mer kristent innhold

    I den åttende sesongen av ”When Calls the Heart” er Elizabeth midt oppi dilemmaet som Lucas og Nathan har ført inn i livet hennes, og hvordan hun skal håndtere begge to uten å måtte såre den som eventuelt ikke blir hennes utkårede. Samtidig er det en stille kamp mellom Lucas og Nathan om å vinne Elisabeths hjerte, men det blir ingen enkel oppgave. I kulissene av dette har vi selvfølgelig resten av Hope Valleys persongalleri, med Lee og Rosemary, de nygifte Jesse og Clara og vi får et innblikk i de utfordringer et ekteskap kan innebære. Faith og Carson følger vi også med et konsentrert blikk, samt Henry Gowen og han sønn som plutselig havner i Hope Valley. Florence og Ned får også øynene opp for hverandre. Hope Valley får også et par nye innflyttere og en av dem er en potensiell pastor.

    Sesong 8 er en spennende sesong på mange måter, samtidig som livet går videre i Hope Valley, forandringer skjer, overraskelser og vendepunkter. Det kristne budskapet tar seg litt opp i denne, mye takket være den potensielle pastor Joseph Canfield. Han er litt mer karismatisk en den forrige pastoren som forlot scenen for flere sesonger siden, og noe mer direkte rundt forholdet med Gud, og deler mye av sin visdom med bl.a. Lee og Jesse. Ellers er dalen en ”snill og god” dal som vanlig, men av og til dukker det opp mistenksomme personer som blir avslørt for den de er. Moralen holder seg fint utover i sesongen og sesongen får et lite løft sammenlignet med forrige sesong.

    Kvaliteten er noe greiere i denne sesongen selv om mye går sin vante gang fra de forrige sesongene. Sesongen klarer å holde på spenningen fra episode til episode, men samtidig føler jeg at vi trenger enda litt mer i neste sesong. Mye tyder på det, når slutten av sesong 8 peker mot en del forandringer i livet til flere av personene. Alt i alt går man inn i sesong 9 med litt blandede følelser selv om sesong 8 har gitt mye spenning og drama.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 7

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 7
    av Jarmo

    Dabber godt av, men tar seg litt opp etterhvert

    I denne sesongen fortsetter historien om Elizabeth og resten av folket i Hope Valley. Det skjer en god del gjennom sesongen, men det som seerne er mest spente på, er hvem som blir Elizabets utkårede av Lucas og Nathan, en rivalisering som blir mer og mer synlig ut over i sesongen og som tidvis munner ut i sjalusi.

    Dessverre så er dette nok en av de dårligste sesongene av denne serien. Den innholder flere, rett og slett kjedelige episoder, og noen som er mer fengende enn andre, og ja, det tar seg litt opp mot slutten. Serien er fortsatt ganske isolert og vi kommer ikke mye ut av Hope Valley der det meste skjer. Vi får med oss at Rosemary og Leeland drar til Los Angeles, men vi får ikke se noe av turen deres, Elizabeth får gleden av å høre høytlesning av den berømte forfatteren Virgina Wolf, men vi møter aldri denne forfatteren. Faith drar til Chicago for å studere, men vi ser ikke til henne i Chicago fordi fokuset er på Hope Valley. Det er flere slike ting vi går glipp av i å få mer innblikk i enn at det blir fortalt av rolleinnehaverne. I tillegg blir mye litt teater aktig, selvom skuespillet fungerer greit. F.eks. blir episoden med "den store stormen" overdrevet, dvs. at stormen som blir vist ikke ser så ille ut som den er ment til å være og dermed overspiller noen av skuespillerne litt i meste laget.

    Budskapsmessig så har det kristne budskapet som man kunn skimte i de første sesongene blitt helt borte. Det nærmeste vi kommer er letingen etter en pastor som kan vie Clara og Jesse, samt noen aktuelle bibelvers som pastoren foreslår dem å bruke under bryllupet. Selvom det kristne budskapet er labert, så er den moralske standarden i serien fortsatt langt høyere enn en gjennomsnitlig Hollywood tv-serie og budskapet blir dermed reflektert ut fra det. På den måten så kan dette være trygg underholdning for troende.

    Som sagt så fungerer skuespillet greit, og ja, man får mer lyst å følge med etterhvert inn i sesongen, selvom det er noe langdrøyt til tider. I tillegg er fotograferingen og bildekvaliteten god. Vi får også noen humoristiske øyeblikk som det kanskje ikke har vært så mye av tidligere. Dette er allikevel ikke noe storslått, og mangler bl.a. en del dybde i handlingen noe som etter min mening senker en del av kvaliteten. Etter Mounty Jacks bortgang så har serien dessverre sunket noen hakk. Serieskaperne har allikevel klart å bygge opp en noenlunde interessant fortsettelse som gjør det tross alt spennende å følge med inn i sesong 8 av serien.
  • Breakthrough

    Les hele anmeldelsen
    Breakthrough
    av Jarmo

    Inspirerende sann historie

    Denne hjertevarmende filmen baserer seg på den sanne historien om Joyce Smiths adopterte sønn John, som sammen med noen kamerater faller gjennom isen på et isbelagt vann i Missouri. De to kameratene blir reddet uten varige mén, mens John må kjempe en intens kamp for overlevelse. Moren er sterk i troen og når alt håp ser ut til å være ute ifølge det medisinske apparatet, så får troens bønn Johns puls tilbake, men det er da kampen for overlevelse egentlig begynner og Joyce møter motstand fra både familie og venner, mens hun samtidig oppdager viktige sider ved sin tro.

    Sanne historier er ofte inspirerende filmmateriale. Dette er intet unntak. Troen settes på prøve mens en intens kamp om overlevelse pågår fra Johns side. Budskapet handler om tro, men også om frimodighet og tørre å stå i sin overbevisning uten å gi opp når motstanden er som sterkest. Hovedpersonen er heller ikke noen helgen, men en enkel troende sjel, som har sine feil og mangler; hun er ikke særlig begeistret for den nye pastoren og liker ikke musikksmaken eller sveisen hans. Gudstjenestene blir fort en prøvelse for henne. Det er ikke bare Joyce som lærer å se nye sider i troen, men vi får også se at både pastor Jason og John selv virker å oppdage skjulte perler underveis.
    Filmen har litt uvant språkbruk til tider når det kommer til kristen filmproduksjon, men det er allikevel med på å vise en realitet i denne verden som ikke så mange andre kristne filmer helt tørr å begi seg ut på, men det er ikke snakk om en overdrevet masse. Filmen stiller også spørsmålet om hvorfor ikke andre som har dødd av grusomme sykdommer, overlever eller blir vekket opp slik som hovedpersonen.

    Bilde og skuespill fungerer bra og filmen er et godt verk til å være en kristen produksjon, og utrolig nok ble den også nominert til en Oscar for beste musikkinnslag med sangen ”I’m Standing With You”. Videre ble den også kåret til den mest inspirerende filmen under Dove Awards. Så dette er en god film med noen få svakheter som er verdt å overses med tanke på helhetsbudskapet filmen bringer fram. Vi får også møte med musikere som Phil Wickham og Lecrae.
  • Tulsa
    av Jarmo

    Fra fosterhjem, til fosterhjem, men filmen går ikke helt hjem

    Denne filmen som er inspirert av sanne hendelser tar for seg fosterhjemsjenta Tulsa, som har vært et meget ansvarsfullt barn i fosterhjemmet, og passet godt på fosterbroren, som har fått gjennomgå av fostermoren. En dag blir barna tatt vekk fra fostermoren og det blir jaktet etter nok et hjem til dem. Tulsa får hint om at faren hun aldri har møtt lever, og vil gjøre alt for å bo hos ham. Men han sliter med depresjoner og alkoholavhengighet, men overraskende nok får hjemmet hans være et midlertidig hjem for Tulsa. Tulsa er meget ansvarsbevisst og tar styringen i hjemmet, forteller om Jesus ved de fleste anledninger som byr seg, til farens forargelse, men også til en viss inspirasjon som sakte men sikkert vil komme til å forandre livet hans og livene til begge to.

    Filmen har et sterkt evangeliserende preg av jenta Tulsa på 9år. Hun har bibelen meget kjær og leser stadig vekk i den og bruker også tid i bønn. En meget veslevoksen jente er hun også, men det er slik ofte barn i fosterhjem er, de har måttet lære å ta vare på seg selv og eventuelle søsken i krisesituasjoner. Når Tulsa møter ham som hun tror er faren hennes så drøyer hun ikke å fortelle om Jesus, og ja, det kan bli litt drøyt til tider og klisjéfylt. Hun fjerner all alkohol og røykpakker og begynner å ”shine” opp huset, slik at hun kan få tillatelse av barnevernet å bo der lenger. Når det er sagt så er jenten veldig ivrig og ja, hun kan være et forbilde, men det er jo ytterst sjelden slike finnes, og så spørs det, når filmen nå er inspirert etter en sann historie, hva som er sant og hva som er diktet opp. Det er vanskelig å si. Når det er sagt så mangler filmen litt mer fokus på omvendelse, og et tydelig og klart evangelium, selv om man så vidt er innom noe.

    Kvaliteten, bortsett fra bilde, er ikke det aller beste. Manuset sliter og historien blir dratt ut i det lengste og man blir ikke klokere, selv om det kan komme noen overraskelsesmomenter underveis. Jeg synes heller ikke Scott Pryor, som spiller Tommy, faren, klarer å score så høyt på skuespillfronten, og rollen hans blir noe flat og noe tilgjort til tider. Jeg ble derimot ganske imponert over Livi Birch som spiller Tulsa og hvordan hun kanskje leverer den mest troverdige skuespillprestasjonen i filmen. Alltid gøy å se barn som kan spille. Filmen vant publikumsprisen for beste film under den internasjonale kristne filmfestivalen i 2020. Det er allikevel ikke en god film, selv om den har noen hjertevarmende øyeblikk. Noen av øyeblikkene blir dessverre ødelagt og får ikke levert helt etter potensialet som ligger der, men alt i alt allikevel en helt grei film.
  • Way of Peace, The

    Les hele anmeldelsen
    The Way of Peace
    av John

    Animert historiefortelling med Jesus som midtpunkt

    Laget i 1947 som en anti-krig “propaganda” med Jesu budskap som løsningen på historiens ende, så er dette en ganske spesiell produksjon. Nylig restaurert så er det gøy å få en titt inn på en film ellers glemt for historien, og jammen er det en liten perle. Stop motion animasjon er brukt på en meget stillferdig måte til å fortelle historien, og det passer budskapet her godt selv om slutten ikke er veldig overbevisende. Det er ingen “handling” i så måte, annet enn en fremstilling av historiens narrativ som både inkluderer skapelsen og Jesu fødsel og død. Veldig fin film på mange måter, men mangler litt på hvor mye den kan engasjere.
  • Karen Kingsbury's Maggie's Christmas Miracle

    Les hele anmeldelsen
    Karen Kingsbury's Maggie's Christmas Miracle
    av John

    Forutsigbar men fin julefilm

    Vi vet med en gang at dette er en litt mer kristen Hallmark produksjon når Gud nevnes helt i begynnelsen, og senere så går en viktig del av plottet ut på at gutten, Jordan, skriver ned sine ønsker rundt Julen til nettopp Gud(og ikke nissen). Samtale rundt Gud dukker opp noen ganger til, selv om Jesus og jesusbarnet er ganske så fraværende, ja helt, bortsett fra i noen av julesangene som man får med seg gjennom filmen der de fleste er av den kristne varianten(Joy to the world, The first Noel, etc.). Ellers er dette en veldig typisk og veldig forutsigbar Hallmark film med alt det innebærer. Vi vet nøyaktig hvor det går helt fra starten, og det blir mer om hvordan og ikke hvor det går. De fleste elementer er oppskriftsmessig fulgt, i en god innpakning. Enkel underholdning til Jul altså, som helt sikkert berører noen hjerter, og kanskje akkurat det man trenger?
  • Love, Lights, Hanukkah!

    Les hele anmeldelsen
    Love, Lights, Hanukkah!
    av John

    Hallmark med jødisk jul

    Som kjent er Hallmark hvert år ute med en drøss nye julefilmer som følger ganske lik oppskrift, og i 2020 så fant de ut at de manglet jødiske elementer, og da altså Hanukkah, i miksen, noe som førte til denne filmen. Hanukkah kommer rundt juletider så Hallmark kombinierte det med en julefilm der hovedpersonen oppdager at hun er halvt jøde. Med dette så må hun også lære seg noen nye skikker, og derav får vi også noen små innføringer i hva Hanukkah dreier seg om.

    Det er såklart også romase med i bildet. Det fungerer som vanlig på Hallmark vis, oppskriftsmessig, men det som kanskje man legger merke til er at det er fullstendig mangel på personer med onde hensikter. “Konflikten” i filmen kommer i det å takle det å miste sin adoptivmor, det å finne en ny familie, det å finne ny kjærlighet og det å finne nye tradisjoner, alt bare noen uker før Julen er der.

    Synes dette er en helt grei film å se i jula, for noen slike er det alltid plass til i romjula!
  • Miracle Maker

    Les hele anmeldelsen
    Miracle Maker
    av Jarmo

    Godhet og mirakler i juletiden

    Denne hjertevarmende filmen baserer seg på en novelle av Ann Acton om den øde lille landsbyen Woodhaven. Mange sliter økonomisk, og noen sosialt når den pengesterke eieren av stort sett alle boliger i bygda sliter ut lommebøkene til befolkningen ved å kreve dyre leieinntekter. Dette fører til at alle ønsker seg at mirakler skal begynne å skje, da plutselig en mystisk mann dukker opp og merkelige og gode ting begynner å skje. I handlingsgangens sentrum møter vi også byens pastor, Thomas Keating og hans store forelskelse Lily, men problemet er at hun holdes innestengt i huset sitt av den overbeskyttende og strenge faren. Det er mye som skal løses opp i, som bitterhet, ensomhet, vond fortid og mangelen på virkelige mirakler.

    En fin familiefilm med god smak av jul. Passer serier som ”When Calls the Heart” og den mer eldre sorten; ”Det lille huset på prærien” deg, så kan dette være en god mellomting av en film for deg. Filmen har ikke et direkte evangeliebudskap med det ligger noen gode evangeliske hint under overflaten som kommer opp innimellom, og vi ser stadige påpek til hvordan kristenlivet bør leves gjennom denne mystiske Matthew. Vi ser hvordan han kommer med gode åndelige poenger fra jordiske eksempler, som det å så for å kunne høste noe godt. Pastoren Thomas sier også at han følte at det var riktig av ham, etter farens bortgang, å følge i hans fotspor som pastor. Da påpeker Matthew spørrende om det er de riktige fotsporene å gå i. Videre er noe av filmens fokus det å vise godhet mot hverandre midt i en tung tid og leve med håpet om en bedre fremtid.
    Jesu navnet kommer også fram innimellom og vi får innblikk i både bønn, tro på Gud og barnlige gleder. Vi få også se hvordan bitterhet kan forherde et menneske, men hvordan godhet og det å sette ting i perspektiv kan løse det opp.

    Filmen har god bilde og lydkvalitet, med fengende musikk og greit skuespill, selv om det skrenter noe til tider. Filmen har et kreativt plot som holder en fengslet, men til syvende og sist går ting litt fort og det blir kanskje noen litt for lettvinte og enkle løsninger på problemene. Savner en litt dypere historie og manus, men det hindrer allikevel ikke historien fra å bli en liten tårepresse ved jevne mellomrom.
    Liker du filmer med litt mystikk og mystiske personer så kan denne passe for deg.
  • Christmas with the Chosen: The Messengers

    Les hele anmeldelsen
    Christmas with the Chosen: The Messengers
    av John

    Veien til Betlehem og fødselen i stallen

    Episoden i “Christmas with the Chosen” står for seg selv som en del av “The Chosen” men også som en fin episode å se i jula uten nødvendigvis sammen med serien. Sammen med fin julemusikk så skaper dette to timer med god julestemning - og episoden, den er gratis på YouTube.

    Selve hendelsene i episoden går langsomt fram, med unødvendig vekt på sakte en introduksjon om hvordan Maria Magdalena blir smuglet inn for en prat med Maria, Jesu Mor, som drømmer om reisen til Betlehem med Josef og fødselen. Hun minnes en lovsang hun gjemte i sitt hjerte, som hun den gang ikke en gang fortalte Josef men som hun endelig er klar for å dele med verden, og ønsker at Maria skal gi den videre til Lukas som holder på med sine nedtegnelser. Det er altså ingen veldig omfattende episode, men vi får fokus på Marias Lovsang som en del av julebudskapet, samt øyeblikket for Jesu fødsel og noe vekt på de forholdene som Han kom til verden i. Ikke ofte det vises at Josef skuffer vekk kubæsj fra gulvet der Maria senere føder.

    Innslagene før og etter, både musikalske og monologene er passende rundt temaet her, at vi er kristne for å fortelle hendelsene videre til verden. Her er det i form av Musikk og i forma av en TV-serie, men vi har også et personlig mandat til å spre evangeliet - og jula er et tidspunkt som passer fint til det.
  • Korsveien
    av Jarmo

    Dystert og sterkt om sekterismens mektige grep

    ”Korsveien” er en tysk film som baserer seg på 14 ”stasjoner” under Jesu vei til korset. Filmen tar ikke direkte for seg Jesu vei, men veien til Maria, en ung jente i moderne tid som snart skal stå til konfirmasjon. Hun er medlem av en streng katolsk sekt som ikke tolererer andre trosretninger enn den de selv står i. Maria kjemper harde kamper rundt det å være god nok for Gud og familien og ser at hun stadig kommer til kort. Hjemme så blir hvert minste feiltrinn påpekt av en streng og herskesyk mor. Marias lidelser fører oss på Marias korsvei, med sterke undertoner fra den katolske andaktsformen om de 14 ”stasjonene” Jesus måtte gjennom på sin vei til korset. Derfra tittelen Korsveien.

    Dette er en veldig sterk film om hvordan religion kan misbrukes. Filmen får tydelig fram sekterismens mørke og man kan ikke la være å føle empati med hovedpersonen. Filmens handling foregår i strenge katolske kretser og tar for seg en streng tradisjonell linje innenfor den katolske kirke. Hvis tradisjonene, læren, som på de fleste punkter ikke engang er bibelsk, og den svært dominerende morens overbevisning blir tråkket på eller brutt så får man høre det i klare ordelag i en klar autoritær og maktsyk stil.
    Slik jeg ser budskapet i denne filmen, så kan den være med på å la varsellampene lyse hvis man selv har havnet oppi noe lignende eller ser andre fanget i sekterismens garn. Den hjelper oss også til å ikke dømme personene som er innblandet i slike sekter, men kanskje gir oss en viss forståelse som igjen kan føre til at vi forsiktig kan hjelpe dem ut av det garnet som de har havnet opp i. Det beste er nok å henvise til profesjonell hjelp. Filmen bærer et sterkt katolsk preg og er ingen hyggelig film i så måte, men en mørk og dyster en som vil få følelsene til å dirre i ens indre. Hvis du skal se en film med et veldig godt og oppbyggende budskap så er kanskje ikke dette den rette filmen å se.

    Filmen har godt skuespill og den er bra laget med tanke på at hver scene/stasjon blir tatt i en tagning. Det å få alt til å gå så knirkefritt i en tagning er godt jobbet. Filmen har mottatt en del priser og nominasjoner og har en mørk og dyster stemning over seg. Filmen har vært svært kritikerrost i norske medier.
  • Woodlawn
    av Jarmo

    Vekkelsesluft fra fotballarenaen

    Dette er den utrolige sanne historien om den videregående skolen ”Woodlawn” på 1970-tallet. Skolen er preget av rasisme og konflikter, og skolens fotballag er spesielt utsatt med tanke på at den består av både hvite og svarte spillere. Dette fører til rabalder, utfordringer og konflikter mellom elevene, og lærerne føler at de ikke kan få gjort noe for å bedre situasjonen. Ut fra intet kommer den enkle mannen Hank og spør om å få snakke med hele fotballaget, og det er her vendepunktet skjer, et vendepunkt som får viddstrekkende ettervirkninger.

    Ingenting er som sanne historier. Hadde dette ikke vært en sann historie så hadde jeg ristet litt på hodet, for hvor lett kan det ikke være å dikte opp slike historier bare for å få en suksesshistorie å formidle. Men når en historie er sann og den blir formidlet på en mer eller mindre inspirerende måte, så rører det ved hjerteroten, noe denne filmen gjør. Filmen bringer vekkelsesluft inn i stua fra fotballarenaen, og man vil sitte ganske så fengslet til skjermen den tiden filmen varer, spesielt hvis man ikke har hørt historien før. Budskapsmessig så får vi klart fram at Jesus er den eneste veien; Han er Veien, Sannheten og Livet. Frimodighet er også et stikkord. Kraften i evangeliet er et sentralt tema, men jeg savner en klar forkynnelse av evangeliet, selv om det sikkert forekom i virkeligheten, så presenteres det omtrent ikke i filmen. Filmen har allikevel et sterkt budskap om kjærlighet og da spesielt til sine fiender, og det ser også ut som disippelskap i regi av Hank også er blitt iverksatt etter at ”frelsens under” har funnet sted. Vi får også et innblikk i at bønn spiller en rolle i det som skjer.

    Kvaliteten er god til å være en kristenfilmproduksjon. Skuespillet leverer også og vi møter bl.a. stjerner som Sean Astin, kjent som Sam fra ”Ringenes herre” filmene, samt veteranen Jon Voight som også er kjent i rollen som trener i andre sportsfilmer. Voight møter vi også i Bibelfilmen ”Noas ark” fra 1999. Hvis man skal pirke litt i filmen så haster nok handlingen litt fort fremover, man blir litt for sent i filmen godt nok kjent med karakterene og ting går litt fort i svingene. Historien kunne med andre ord vært noe mer pusset på, for den kan bli noe vag og uklar til tider. Uansett så blir dette en film som griper hjertet og er man av den følsomme typen, så kan man nok kjenne tårer presse på gjennom store deler av filmen. Filmen ble også nominert til noen priser, bl.a. ”MovieGuide Award” for presentasjonene til Jon Voight og Sean Astin, samt en ”Young Artist Award” til Jet Jurgensmeyer for rollen som trenerens sønn Todd. I tillegg til en sann historie, så baserer filmen seg på boken ”Woodlawn: One Hope. One Dream. One Way.” av Todd Gerelds og Mark Shlabach.

Populære filmer nå

0.15 sekunder