Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Homeless for the Holidays

    Les hele anmeldelsen
    Homeless for the Holidays
    av John

    Dårlig skuespill til jul

    Filmskaperne skryter av at manus ble skrevet på bare tre uker og filmen ble ferdig på kun 9 måneder, og det merkes. Manus er veldig svakt og det ville vært til fordel for filmen om det ble jobbet mer med skuespillerene samt å få redigert ned filmen i hvert fall 15 minutter. Filmen er lang og bruker mye tid på meningsløse komedie sekvenser hvor de prøver å imitere Adam Sandler, som hovedpersonen minner litt om. Det fungerer ikke veldig godt, og sakte men sikkert så går det framover til en ganske forutsigbar endestasjon. Dette er en veldig svak produksjon med noen få lyspunkt underveis, og så et godt budskap til slutt, uten at det redder filmen så veldig mye. Det mikses inn julenisse inn i et budskap som kunne stått fint på egne ben basert på scenene i kirken. Finnes mange bedre julefilmer enn denne, men om du velger å se den så ta med deg budskapet om giverglede og barmhjertighet som en motvekt til kjøpepress og materialisme.
  • Christmas Oranges

    Les hele anmeldelsen
    Christmas Oranges
    av John

    Hjertevarm Julefilm

    Det starter ganske sorgfullt i denne filmen med ei jente, Rose, som blir forlatt til et barnehjem som nyfødt. Selv om oppholdet der er veldig godt for henne, tar det en vond vending når eieren dør av influensa og hun blir sendt til et nytt sted hvor nye utfordringer møter.

    Filmen handler om å være glad selv når det ser mørkt ut, ikke å gjengjelde vondt med vondt, og det å se det beste i andre. Altså gode verdier i jula, i en film som ikke er prekende men snarere laget ved å ikke legge veldig skjul på troen til de gode, samt fokusere på et budskap som kan komme alle til det gode i jula. Det er en film som er hjertevarmende og sjarmerende. Barna gjør stort sett alle gode roller som barn i alle aldre vil finne gjenkjennelig.

    Det lånes kanskje litt fra filmer som “Den Lille Prinsessen”, men det hører med å si at denne er basert på en egen bok og fortelling og er slik en unik historie.
  • Christmas for a Dollar

    Les hele anmeldelsen
    Christmas for a Dollar
    av John

    Varm julefilm for familien

    Med en familie på seks som lever på fattigdomsgrensen i et relativt stort hus minner denne filmen en god del om min barndom, hvor vi måtte dele på hva vi hadde, leke ute og spare der vi kunne. Det er en sjarm i det og den familiedynamikken det bringer. Her skal det deles på en dollar slik at alle får julegaver i et kristent hjem hvor barna har lært seg ærlighet og å ta vare på hverandre. På skolen får de også i oppgave å gjøre gode ting for andre som bygger opp om det gode moralen som er til alle og enhver. At det er en kristen film synes godt ved at det best i Jesu navn og at det leses fra bibelen.

    Manus er kanskje det største problemet her siden det er en del ting som kunne vært bearbeidet bedre slik at det ble mer naturlig. Hvorfor er faren i mot at eldstesønnen får seg jobb, når familien sliter og det er langt mellom jobber under depresjonen? Hvorfor overlates det til barna å finne hesten som rømmer? Det er også noe stivhet i dialogen, noe skrantende skuespill, og forutsigbarhet i plottet, men det er likevel godt nok i at det kan oversees for det budskapet og moralen som filmen bringer til familien. Dette er en flott familiefilm fra ende til annen som passer for de små og for de noe eldre.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 6

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 6
    av Jarmo

    Serien går i feil retning, men fenger av og til

    Vi følger Elizabeth & Co videre i det som skjer i Hope Valley. Elizabeth har fått tid til å sørge over Jacks død og føder en sønn som blir oppkalt, ikke overraskende, etter hennes kjære avdøde mountie. Sesongen starter med en gruppe foreldreløse som kommer til bygda. De to som skal ta dem med videre på et nytt og bedre barnehjem blir mistenkliggjort, spesielt av sheriffen Bill. Hope Valley får også en etterlengtet telefon til både glede og besvær. Salongen i bygda blir satt til salg og den mystiske Lucas dukker opp i kjølevannet av salongsalget. Det blir også en kamp mellom Bill og Henry over hvem som skal få kjøpt salongen. Ikke overraskende kommer det en ny mountie til byen, Nathan, sammen med sin niese Allie som er vant til å flytte på seg fra by til by og fra skole til skole. Det tar ikke lenge før kampen om Elizabeths hjerte begynner og det er ikke bare en som kappes om den. Abigail forlater også Hope Valley for ta vare på moren sin som er syk et stykke unna. I kjølevannet av dette finner Jesse ut at det finnes olje i bygda, noe som vekker stor oppmerksomhet, samtidig som vi følger videre på den hemmelige romansen mellom Carson og Faith.

    Budskapet i denne sesongen rakner en del og det er ikke rart når det mest kristne i serien har hengt på Abigalis og Pastor Franks skuldre. Og når de forlater serien så tar de dessverre med seg det lille åndelige serien har hatt å by på. Noen moralske smuler ligger igjen, men selv på det området skjer det en svekkelse. Sesongen har noen innslag, spesielt i begynnelsen om å ta vare på foreldreløse, som er en viktig moralsk gjerning ut fra Bibelen. Kanskje det mest åndelige vi får innblikk i er når Elizabeth bestemmer seg for å døpe lille Jack. Under dåpen får vi noen henvisninger til Jesus, i form av Kristus, men når dette tulles inn i barnedåp, noe jeg ikke selv står innenfor, så gir det ikke så mye mersmak på budskapsfronten. I juleepisoden får vi med oss en julesang på repeat der det synges om Jesus (Kristus). Ellers kan jeg ikke si at Gud overhodet blir nevnt i løpet av sesongen, med forbehold om at jeg kan ha oversett noe.

    Kvalitetsmessig rakner det noe her i forhold til de foregående sesongene. Ting forbedres ikke, det blir heller noe verre. Det virker som man har gått tom for idér og at de samme handlingene spilles om og om igjen i den samme lille bygda der man verken ser til jernbane eller tømmerhogst. Selv om handlingen ikke skjer om og om igjen i bokstavelig forstand så føles det sånn. Det at Jack og Abigail blir fraværende i serien merkes, Daniel Lissing som spilte Jack, av personlige årsaker, og Lori Loughlin som spiller Abigail, fikk sparken pga. en høyskoleskandale, men forhåpninger om å innta scenen ved en senere anledning. Man føler at alt må begynne på nytt, i hvert fall en del av serien.
    Er man villig til å ta det som det kommer så kan man sikkert trives i serien og for noen kan det være greit å se videre, bare for se hva som skjer. Det gir jo serien en interessant grunn til også, en grunn som har skapt stor debatt bland fanklubben som går under kallenavnet ”Hearties”. Men dessverre er dette den dårligste sesongen så langt og det er nok ikke mye håp fra min side når det kommer til neste sesong. La oss håpe at Hope Valley fortsatt holder håpets fane oppe.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 5

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 5
    av Jarmo

    Mer håp, omsorg og godhet fra Hope Valley

    Sesong 5 bringer oss videre i denne serien som har varmet mange hjerter, og som står bak en hel bevegelse kalt ”Hearties”. Denne sesongen starter med rettegangen til en angrende Henry og Abigails tro på forandring av et hjerte til det bedre. Vi får med oss at Jack vender tilbake fra Nordvestterritoriene, til Elisabeths store glede. Vi får også et gjensyn med Elisabeths søster Julie og vi blir bedre kjent med legen Carson og selvfølgelig hans medhjelper Faith. Banken i Hope Valley sliter og lønninger blir forsinket til byfolkets store frustrasjon, og som ordfører står Abigail i bresjen for å finne en ny investor til banken samt en løsning på de problemer som dukker opp. Bryllupsforberedelsene er også i gang og det blir også klart for et heindundrende bryllup. Alt blir allikevel ikke like enkelt når sesongen etter hvert når sitt klimaks.

    Sesongen starter med julen, slik forrige sesong, men denne gangen får vi dessverre ikke høre noe om julas hovedperson, Jesus. Vi får allikevel et innblikk i det som står i ringene til Elisabeth og Jack, et utdrag fra 1.Kor.13 om at ”Kjærligheten er tålmodig”, noe også undertegnede til sin store glede også har i sin giftering. Et artig sammentreff.
    Vi følger en skjerpet Henry Gowen som har gått fra å være av den kriminelle typen til å bli en eksemplarisk mann. Av og til blir han fristet til det kriminelle, noe som stort sett vendes til noe godt. I Gowens forvandling er det allikevel ikke noe evangelium involvert, men man kan jo få tro at mennesker kan forbedre seg uten evangeliet også, men det har lite å si i et evighets perspektiv.
    Flere av episodene har mangel på Gud og kristen tro, men hver episode prøver å ha noen fode moralske poenger, som f.eks. tilgivelse og ta vare på foreldreløse og holde sammen i godhet mot hverandre. Vi ser lite til pastor Frank som plutselig blir fraværende, men dukker opp en sjelden gang, heldigvis til Jack og Elisabeths bryllup. Bryllupet blir allikevel ikke så åndelig fokusert som man kunne benyttet anledningen til i en serie med kristen moral og undertoner. Innimellom glimter sesongen allikevel til med et par bibelvers, men det blekner også like fort.
    Serien mangler ikke på overraskelser og denne gangen kommer en av de største overraskelsene til manges sorg og forargelse, men i Hope Valley mister man ikke håpet, man holder motet oppe og fortsetter å vise hverandre omsorg og godhet.

    Kvaliteten blir dessverre ikke bedre ettersom serien går sin gang og vi får aldri noe innblikk i jernbanen som det snakkes så mye om og som blir bygd, og ikke ser vi noe tog ankomme på noe som helst skinner. Serien har mye prat om store ting, men vi får lite innblikk og handlingen foregår som regel på de vanlige plassene i Hope Valley. Regner med at budsjettet er en begrensning her, noe som igjen er en liten demper på serieopplevelsen for min del. En annen ting er at ting ordner seg litt for enkelt i denne serien, der denne sesongen ikke er noe unntak. At ting ordner seg så enkelt er ikke det vanlige i verden utenfor serien. Så her kunne manuset vært jobbet noe mer intenst med.

    Mulig SPOILER: Overraskelsen forstår jeg forarger noen og gjør at noen kanskje ikke ønsker å følge med videre, men det kan være verdt å følge med allikevel, kanskje skjer det noe man kan lære av slike situasjoner. Kanskje kan man lære noe om det å ta vare på hverandre i slike perioder som KAN inntreffe ens eget liv. Da er det bare å fortsette å se hva som skjer over i sesong 6 av denne serien som ikke mangler på hjertevarmende øyeblikk.
  • Case for Christ, The

    Les hele anmeldelsen
    The Case for Christ
    av Jarmo

    Fra ateist til troende ved å følge bevisene dit de leder ann

    Dette er den sanne historien om den prisbelønnede journalisten for avisen Chicago Tribune, Lee Strobel. Han er ateist og kona er nylig blitt kristen etter at datteren ble reddet fra kveling av en kristen dame på en restaurant. Dette passer svært dårlig for herr Strobel og han prøver alt for å få henne på andre tanker igjen. Til syvende og sist går han inn som journalistisk etterforsker, på søken etter sannheten i den kristne tro, med håp om å motbevise hele denne kristen greia som usannn. Men etter hvert som han graver i bevismaterialet, intervjuer nøytrale kilder, ja til og med mer agnostiske kilder, så ser han at bevisene peker i én eneste retning; at oppstandelsen er et historisk faktum. Så er spørsmålet, hva skal han gjøre med det?

    Det jeg har fått med meg av Lee Strobels hitsorie er lesingen av boken ”Saken gjelder tro”, det er noen år siden jeg leste den nå, men der tar han nok fram noen av de tingene som filmen også presenterer. ”The Case for Christ” finnes også i bokform, der jeg regner med at bevisene gåes mye mer i detaljer enn i filmen.
    Filmen baserer seg som sagt på en sann historie om en ateists vandring fra ateisme til tro ved å følge veien dit faktaene førte ham. I filmen ser vi ham ærlig og oppriktig lete etter sannheten i evangeliene og den kristne tro, og fokuset er mye på Jesu død og oppstandelse, altså kjernen i evangeliet. Filmen er veldig intelligent ladet og passer til fornuften, og det trenger ikke være galt med det, men det åndelige aspektet med filmen blekner litt. Prekensnuttene vi får fra ”Willow Creek” menigheten er av det tynne slaget, og vi hører ikke noe om omvendelse, eller at Jesus sonet straffen for våre synder (så langt jeg kan huske). Det vi får høre er at alt man må gjøre er å akseptere, eller ta imot Jesus. Nå kan jo film fordreie virkeligheten, men fremstillingen filmen gir på dette området er noe vag. Jeg håper virkeligheten var noe mer solid. Fokuset i filmen er på det apologetiske og et tungt bevismateriale som sikter til at evangeliet og Jesu oppstandelse er sann. Når man får se det så regner jeg også med at alvoret i evangeliene også vil synke ned i en. Sykepleieren som leder Leslie til troen virker som en brennende og ivrig kristen fra hun redder datteren til Leslie og Lee, helt til vi blir vitne til slutten av Lees søken.

    Kvalitetsmessig er filmen nok noe av det bedre ”PureFlix enterteinment” har gitt ut, temmelig godt skuespill, klipping og når det kommer til resten av det tekniske. Det jeg savner i filmen er noe mer dybde, den har en litt for flat struktur hvis man kan kalle det for det, og kunne hatt litt mer overraskelser og ikke vært så forutsigbar, men det er kanskje sånn den sanne historien var. Filmen ble nominert til MovieGuideAward for bl.a. beste film og DoveAward for den mest inspirerende kristne filmen. Er du opptatt av apologetikk så er denne filmen et greit utgangspunkt for så i etterkant å dykke litt mer i dybden av materialet som blir presentert.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 4

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 4
    av Jarmo

    Samhold, jernbaneintriger og håpets kvaler

    Serien fortsetter og fokuset denne sesongen er jernbaneutbyggingen gjennom Hope Valley. Det er en slags rød tråd som vi følger med på hele veien. Flere blandes inn i et drama uten like, med makt, intriger og slemme folk rundt hjørnene og ikke minst folk som har et mystisk preg over seg, men som allikevel ikke er så slemme. Samtidig så fortsetter serien i noenlunde samme tempo, med noen små overraskelser her og der.

    Det kristne budskapet og moralen holder seg sånn noenlunde på samme nivå som før. De to første juleepisodene får vi høre Jesu navnet for aller første gang hvis jeg husker riktig, men det skulle bare mangle når handlingen er lagt inn i juletiden. Videre er det episoder der tilgivelse blir viktig. Bønnens kraft får vi også være vitne til og Fader vår blir bedt. Vi får også kjennskap til Frans av Assisis bønn. Spesielt en av episodene legger vekt på det å tale sannhet og ikke løgn. Vi får også sitert bibelvers som 1.Kor.13:4 om kjærligheten som er tålmodig, noe Elisabeth får erfare. I en av episodene er Rosemary spåkone, men dette ser ut til å bare være på lat, men allikevel så skal man ikke ta lett på sånt. Episodene er gode på å vise det gode samholdet i bygda, tross slemme folk som dukker opp, så må de til syvende og sist innrømme at måten bygda står sammen på i tykt og i tynt er unikt for bygda. Ellers er noen av episodene så å si fraværende med et kristent budskap, selv om moralen til stadighet er på plass.

    Kvaliteten fortsetter der den slapp og vi holder oss stort sett i Hope Valley. Jernbanebyggingen er sentral, men dessverre så hører vi hele tiden om det, men observerer det så å si ikke. Ikke et spor å se. Elisabeth får stadig noen nye utfordrende barn å hanskes med på skolen, og dermed også foreldre, eller fedre i disse tilfellene. Det går noe i det samme, men av og til så skjer det noen overraskelser og episoder med ekstra spenning som den siste episoden i denne sesongen. Sesong 4 kunne vært litt mer eksklusiv i produksjonen enn de foregående sesongene og gitt oss noe mer enn det den har bydd på så langt i serien, men den holder seg stadig på et noenlunde likt nivå, men det er lov å holde håpet oppe mot neste sesong, så lenge handlingen foregår i ”Hope Valley” (Håpets dal).
  • Away - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    Away - Sesong 1
    av John

    Mangfoldig mannskap til Mars

    Noe uventet så var denne nye passe realistiske Sci-Fi serien fullt av religiøse tema når mannskapet har med seg en Jøde og en Hindu på veien til Mars. På hjemmefronten så er kjærlighetsobjektet til datteren til hovedpersonen en gutt som tar henne med til en katolsk messe på først date. Dermed er det ganske åpenbart satt opp til en serie der det utforskes skjæringspunktet mellom tro og vitenskap, og troens plass i en ellers rasjonell omgivelse. Det viser seg at det for det meste er positivt her, og passe nøytralt, fordi det er håp og trygghet i troen, spesielt i reisen til det ukjente eller når man er redd for å miste sine kjære. Det er også, slik som i mange nyere serier, lagt inn tematikk rundt feminisme(siden kapteinen er kvinne), rase (siden vi har en fra Afrika med, samt Kina og India) og seksualitet (når det viser seg at en av kvinnene i mannskapet har et forhold med ei annen kvinne på jorden). De er passe godt behandlet, men synes det lett kunne vært noe foruten.

    Selve serien har noen typiske episodiske klisjeer som må møtes, men serien fokuserer meste på det psykologiske og mellommenneskelige i en slik reise, det å møte tvilen, kanskje døden, i håp om utvide våre grenser. Noen har bagasje fra sine familie, andre fra sin historie - og det bearbeides når det nærmer seg Mars og skjebnen til mannskapet blir mindre og mindre sikker. Noen ganger skulle jeg ønske litt mindre drama og litt mer vitenskap og sci-fi i en slik reise, men alt i alt så var det en fornøyelig opplevelse som gjør at jeg gleder meg til neste sesong.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 7

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 7
    av John

    Hvem Vinner Elisabeths Hjerte?

    Det er et par historier som følges gjennom denne sesongen. Det ene er hvordan Dr. Carson takler at Faith vil studere i en annen by. Så har vi Jesse og Clara som gifter seg, hvor det er litt fram og tilbake med nerver, og så hvordan de første ukene arter seg. Vi har videre Henry Gowen som ikke gjør det så bra med oljebedriften sin, noe som sakte avdekkes. Det er ikke så mye fokus på lille Jack, mens Rosemary og Lee har sine episoder med mye drama. Hovedhistorien er likevel Elisabeth som sakte men sikkert åpner øynene for kjærligheten igjen, men greier ikke velge mellom de to mennene i livet hennes. Serieskaperne prøver å få oss til å like begge, samtidig som begge viser noen svakheter som gjør at fansen enkelt fordeles i team Nathan eller team Lucas. Jeg synes det blir litt langdrygt, når det ofte oppstår flaue situasjoner mellom de tre. Nesten hver gang Elisabeth får alenetid med den ene, dukker den andre opp. Lucas er den mer sjarmerende og tar fortere initiativ, men det gjør også at Nathan tar steget ut av skallet sitt. Utenom dette trekantdramaet som utfolder seg i hver eneste episode, så er en del tematikk gjenbrukt fra tidligere sesonger virker det som framfor å skape nye unike vinklinger - så jeg synes helt klart serien trenger mer frisk luft.
  • Run
    av Jarmo

    Greit men noe tynt om menneskehandel

    Den unge foretningsmannen Levi møter nyhetsankeret Natalie Winters og det oppstår søt musikk, de to finner hverandre, blir forlovet og gifter seg. Natalie er veldig engasjert i hjertesaken sin, nemlig menneskehandel, der hun prøver det som står i hennes makt å avsløre denne virksomheten. Levi beundrer hennes pågangsmot, men under bryllupsreisen blir Natalie kidnappet av noen menneskesmuglere som vil ha en stopper for hennes stadige tv-reportasjer om menneskehandel. Levi føler han ikke får nok hjelp fra politiet og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Både Levi og Natalie holder fast ved troen om at Gud vil hjelpe dem gjennom dette.

    Filmen tar for seg en aktuell problemstilling der dystre tall er realiteten. Både Levi og nyhetsreporteren Natalie er kristne noe som kommer tydelig fram i handlingen. Under etterforskningen og kidnappingen så nøler de ikke med å vitne til sine fiender, og ved møte med andre prostituerte nøler de ikke med å fortelle dem at ”Jesus elsker deg”. Natalie formaner også en av bakmennene til å omvende seg for å bli tilgitt, og sier ham rett i ansiktet at ”Gud ser alt, ingenting er skjult for Ham.”. Filmen viser litt av innsiden av denne industrien og hvordan mange av dem bærer en maske som de så inderlig ønsker å komme seg ut av. Selv om filmen tar for seg et viktig budskap så blir den kristne formidlingen dessverre ikke formidlet på den mest originale måten, men man tyr til klisjér blandet med dårlig skuespill.
    Det er også mye bønn i filmen, og selvfølgelig så ordner ting seg på film, og da på en kanskje litt for lettvint måte. Det er også merkelig at man plutselig merker seg menneskehandel rundt hvert gatehjørne, for å sette det litt på spissen, og at Levi også tilfeldigvis har dultet borti ei annen som er blitt offer for dette på omtrent samme tid som hans kone. Guds navn blir også vagt misbrukt av en av de troende rollehaverne, mens filmens undertekster feilaktiv oversetter noe som ikke er direkte misbruk av Guds navn til å være det. Levi er også temmelig sint mot en av de ledende bakmennene og setter ham til veggs i desperat sinne. Da er det bakmannen som klarer å holde seg behersket og rolig. Budskapet i seg selv er ikke så verst, men måten det blir presentert på virker noe uekte. Her kunne manuset og skuespillet vært jobbet litt mer med.

    Som sagt, klisjéne mangler ikke, og det blir ikke noe bedre når skuespillet hangler, og det hjelper heller ikke mye, men kanskje litt for kvalitetens del at Stephen Baldwin gir den beste rolleprestasjonen som skurken Jeff. Bilde- og kamerakvalitet veksler veldig fra helt OK, til dålrlig og slurvete. Lyden er også noe vekslende. Historien er noe tynn, men allikevel noenlunde spennende og grei å henge seg med på. Regissert av Josiah David Warren, som også spiller Levi.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 3

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 3
    av Jarmo

    Hope Valley fortsetter å holde sammen

    Sesong 3 fortsetter der sesong 2 slapp med den flaue og ganske usannsynlige situasjonen Jack havnet oppi da han hadde planlagt å fri, men der Charles kom i forkjøpet. En spennende slutt på sesong to. Sesong tre fører handlingen videre og vi får flere episoder med litt usikkerhet mellom Jack og Elizabeth, men der de vokser såpass godt sammen at de kan begynne å vise hverandre mer tillitt når de omgås andre mann/kvinnfolk uten at det vekker sjalusi eller harme. Videre blir vi bl.a. kjent med to foreldreløse, Cody og Becky som må bli tatt hånd om, og Pastor Frank Hogan blir innhentet av fortiden og Rosemary må prioritere og tenke over hva som er viktig her i livet.

    Selv om noen av episodene er mer åndelig ladet enn andre så blir det ikke den veldig store forskjellen fra den foregående sesongen. Gud og troen blir ofte nevnt noe overfladisk, men av og til får det noe dypere og alvorligere preg men merkelig nok skjer det som regel når noe tragisk skjer eller store utfordringer står for døren. En av episodene har et fint budskap om tilgivelse, der Abigail blir oppfordret av Pastor Frank Hogan å tilgi Bill for ting som har gjort forholdet deres meget anstrengt. Teologisk så blir ikke alle replikker helt bibelske heller når man bl.a. blir oppfordret til å stole på hjertet sitt, og forandre livet til det bedre uten å hinte til en ny fødsel. En annen god ting som løfter sesong 3 litt på budskapsfronten er fokuset på å ta vare på de foreldreløse, og den kjærlighet og varme den setter preg av på sesongen.
    Moralsk og verdimessig så går sesongen sin vante gang og bygda holder sammen i tykt og tynt, med noen skurker her og der. Det drøyer allikevel før vi får vite noe banebrytende i forholdet mellom Jack og Elizabeth, men kanskje det er greit innimellom å gå litt sakte fram, spesielt med de turbulensene som har vært mellom dem gjennom serien til nå.

    Skuespillet fungerer greit synes jeg, men holder seg på ganske likt nivå som de foregående sesongene. Noen av episodene blir fort litt tidsfyll føler jeg og ting henger ikke helt sammen som en flytende kontinuitet. Det blir litt oppstykket og historien henger litt tynnere enn den har gjort før. På en måte så hales det ut, og man setter inn ting som man blir overrasket over at plutselig eksisterer, som for eksempel en gruve i full drift ganske i nærheten. Det dukker også stadig opp nye fjes og noen fjes fordufter. Selv om sesong tre innholder noen spennende historier og hjerterørende episoder så blir den overordnede ventingen fylt med kanskje litt unødvendige episoder. Spenning skal man ha, men ting blir litt klisjé og tynt til tider, men vi får satse på at neste sesong bringer noe nytt inn i varmen i Hope Valley.
  • Father Brown - Sesong 2

    Les hele anmeldelsen
    Father Brown - Sesong 2
    av John

    Samme mennesker, nye mysterier

    Sesong 2 er veldig lik i følelsen som sesong 1 var med nye myster som kanskje har litt bedre variasjon enn i sesong 1. Vi får en ny episode med Flambeau, som jeg synes personlig er seriens høydepunkter fordi det faktisk er noe kontinuitet der. Utover det så er det ikke mye mer å si enn det som er sagt om første sesong.

    Det skal sies at jeg synes at Father Browns spirituelle veiledning ofte er veldig enkel - så her vil jeg fortsatt ha noe mer dypere samtaler og temaer. Det kan gjøres ved å ansette noen som er god til å skrive teologisk manus inn i historien. Synes også serien mangler følelsesladde øyeblikk noe som gjør at hele serien virker noe kald der det burde bygges mer varme.
  • Father Brown - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    Father Brown - Sesong 1
    av John

    Episodisk mysterieløsning med sjarm

    Father Brown er en kjent figur i krimverden og er karakteren skapt av C. K. Chesterton. Han er på mange måter en personifisering av de beste trekkene som Chesterton mente å finne i den katolske troen kombinert med hvordan disse kan brukes universelt, blant annet til å løse mysterier. Hos Father Brown står nemlig rasjonalitet og logikk i høysetet og derfor har Father Brown gode deduktive evner samtidig som han har barmhjertighet og toleranse for de utsatte, annerledes troende og ikke minst, og kanskje litt kontroversielt, med de som gjør udåden.

    Siden historiene til Chesterton er veldig episodiske så er også disse fortellingene gjort slik at hver og en episode står på sine egne ben, og det er derfor lite kontinuasjon. Jeg savner det, og heldigvis gir siste episode håp når vår erkerival Flambeau blir introdusert. Denne historien er den som er tettest basert på noen av historiene til Chesterton som jeg har lest og er den første i samlingen som jeg har. Det er tatt friheter, og jeg regner med at det meste av de andre episodene er veldig løst basert på selve historiene og enda mer basert på selve karakteren og sjarmen til Father Brown.

    Det er også styrken til serien. Noen ganger dobler den, slik som historiene, til en slags apologetikk for den kristne troen. Det er inspirerende. Andre ganger er det helt og holdent fokus på mysteriet. Hadde håpet enda mer fokus på de spirituelle samtalene til Brown, samt at mysteriene var litt mer normale framfor å forsøke til tider å gjøre de alt for komplekse.

Populære filmer nå

0.23 sekunder