Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Ufattelig kjærlighet

    Les hele anmeldelsen
    Ufattelig kjærlighet
    av Jarmo

    En sterk film som allikevel er litt for åpen rundt det intime

    ”Redeeming Love”, baserer seg på Francine Rivers populære bok ”Ufattelig kjærlighet”, som den heter på norsk. Den handler om den prostituerte Angel som tjener til livets opphold ved å være byens mest populære hore. Fortiden hennes er tragisk med de følgene som har fulgt henne siden barndommen, og livet hennes er ikke lett. Kontrastene er store når Michael Hosea på den andre siden får et kall fra Gud om å gifte seg med denne horen. Han lurer på hvordan han skal klare å komme seg inn til henne og bli kjent med henne uten å måtte delta i syndige beskjeftigelser.
    Som man nok skjønner ganske godt så baserer denne historien seg i tillegg på Hoseas bok i Bibelen, der Hosea får beskjed av Gud å gifte seg med en hore som et kall for Israel å vende tilbake til Ham. Dette er i beste fall en liten lignelse av den historien, bare fra et mer kristent ståsted.

    Hva skal man si? Uten tvil vil denne bli/være kontroversiell blant kristne, mest pga. det seksuelle og sensuelle innholdet i filmen. Selv om scenene som presenteres rundt dette skjuler en del nakenhet så er det ikke langt fra det mange sekulære filmer viser til når de velger å ikke blotte så mye. Jeg forstår at det var på tide med en etterlengtet film basert denne romanen, men jeg synes også at mye mer kunne vært kamuflert av det overnevnte og allikevel fått den til å bli like bra, hvis ikke enda bedre. For en kristen samvittighet så blir det forstyrrende med de nevnte scener som kommer fram, samtidig som også det kristne budskapet kunne vært litt mer fremhevet, spesielt med tanke på evangeliet. Selv om handlingen til en viss grad kan kreve noen elementer av dette, burde filmskaperne mestret kunsten av å få dette til på en måte som ikke har et stort potensiale til å vekke opp hor i tankelivet (Matt.5:28). Spesielt synes jeg scenene man etter hvert ser mellom Michael og Angel også kunne vært dempet en god del. Slike scener skal jo være skjult for offentligheten i det ekteskapelige livet, og burde også være mest mulig skjult på filmlerretet. Dette klarer boken til Rivers fint, og derfor er det også litt urovekkende at Francine Rivers til og med har vært med på manusskrivingen av denne. Det vil nok være til stor skuffelse for mange konservative kristne som har sett opp til henne. Den kjente kristne skuespilleren og produsenten David A.R. White er også med i produsersetet, sammen med forfatteren, i denne filmen.
    Mangelen på et klart og tydelig kristen budskap kan jo til dels unnskyldes ved at dette mer er en lignelse av en gammeltestamentlig hendelse med opphav i Hoses bok som allikevel på en skjult måte kan relateres til evangeliet. Dette kommer noenlunde til syne når Angel griper fatt i korshalsbåndet under vann når hun søker troen. Gud blir nevnt flere ganger og vi ser at Michael også kjemper noe i bønn og har et nært forhold til Gud. Jesunavnet blir kun nevnt en gang i filmen. Evangeliet blir aldri presentert for Angel, selv om hun kanskje forstår noe når det kommer til symbolbruken av korset.
    På den mer positive siden innholder filmen et sterkt budskap om tilgivelse og det å i sannhet elske de som egentlig ikke fortjener det, selv om man feiler gang på gang. Vi får også senere se hvordan denne kjærligheten fører til en fantastisk gjenopprettelse i Angels liv, en kjærlighet som er eksemplarisk for de som sliter med ekteskapsproblemer eller er oppi skilsmisser og lignende. Selv om det kan være tøft, så vil den ekte kjærligheten utholde, være tålmodig, ja det meste i kjærlighetens lovsang i 1.Kor.13:4-7 presenterer i dette tilfellet.

    Filmkvaliteten er grei, men ikke helt i øverste sjiktet. Jeg synes Tom Lewis ikke er helt overbevisende eller passende til rollen som Michael Hosea og jeg synes vi også godt kunne fått et litt dypere innblikk i troslivet hans og det kallet han fikk. Jeg synes også ting løste seg litt for enkelt for ham når han skulle hente Angel, spesielt når det kun var noen heldige som hver dag slapp inn til henne ved en slags loddtrekning. Noen slike sprekker ser vi i historien, men i det store og hele fungerer historien ganske greit. Abigail Cowen gjør en grei jobb i sin rolle som Angel. Jeg selv leste boken for mange år siden, men husker ikke helt hvordan boken er i forhold til filmen, men noen gjenkjennelser ble det. Jeg vil nok ikke direkte anbefale å se denne for en kristen, men hvis den kommer i en litt mer kamuflert versjon en dag så kunne det vært mer aktuelt å anbefale den. I tillegg til det overnevnte så innholder filmen en del andre forstyrrende scener for den sarte sjel. Når dette er sagt så synes jeg å huske at boken var god, så les den først, og gjerne bibelversjonen i Hoseas bok.
  • Ufattelig kjærlighet

    Les hele anmeldelsen
    Ufattelig kjærlighet
    av John

    Kontroversiell i kristen forstand

    Det er ingen tvil om at dette er sterk kost, spesielt siden det er en kristen film. Her er det mer nakenhet og sex enn det man er vant med fra en del av bransjen som er ofte veldig ren og holder tilbake på disse områdene. Det holdes nok noe tilbake om man sammenligner med hollywood ellers, men det er tydelig at man forsøker å vise en rå virkelighet - slik også bibelhistorien om Hosea handler om som romanen til Francine Rivers baserer seg på. Historien her inneholder også menneskehandel, hor, drap og bedrageri.

    I filmen heter han Michael Hosea, og han hører fra Gud at han skal gifte seg med ingen annen enn den mest ettertraktede horen i den lille byen Pair of Dice, nemlig Angela. Om man har i tankene historien om Hosea og hva den var et bilde på så kan filmen gi mer av en dybde til seg, men det hintes ikke om betydningen så mye her - men snarere har man tatt historien inn i en Kristen kontekst hvor man kan legge inn budskap om kjærlighet på tross, tilgivelse på tross, tolmodighet, nåde, og hvordan imøtegå traumer etc. Selv om filmen er veldig grafisk og ønsker å strekke litt på snora for å gjøre det effektivt, så greier de ikke helt å møte dybden og behandle det utmerket, men kanskje godt nok(det er veldig vanskelig i filmformat når man prøver seg på slike temaer).

    Man merker fort at kvaliteten ikke alltid er på topp, spesielt der det kreves mest av det filmatiske (slik som koreagrafi i slåss scener), men stort sett så er det god film med både det visuelle og skuespillet på et noe over middels nivå. Det er veldig bra fordi det er en vanseklig produksjon og da bør ikke ting komme i veien for at man blir berørt når man skal bli berørt. Og bli berørt, det blir man. Det er spesielt når Tolmodigheten til Michael prøves, når Angela sakte men sikkert endrer sin destuktive adferd, og når man tar oppgjør med fortiden som gjør intrykk. Det er også romatikk, men ikke av typen man ofte ser i en romatisk film - så vær forberedt.
  • Prey for the Devil

    Les hele anmeldelsen
    Prey for the Devil
    av John

    Litt for mye skremmeri men kunne vært god

    En av de tingene som jeg tenker på når jeg vurderer en sekulær film av denne typen der demoner og besettelse spiller en stor rolle, er hvor stor makt har demonene og hvor stor makt har Jesus over dem. I denne filmen så har korset makt, men ikke altfor sterk, og demonen har evnen til å lure - det vil si gå dyper inn i personen og gjemme seg. Det vil si at filmen gir intrykk av at veldig få personer får demonene sine drevet ut. På den andre siden, så er det hellig vievann som til slutt faktisk greier å drive ut demonen, samt det at demonen inviteres inn fra en annen person.

    Det har veldig lite å gjøre med realiteten, men her prøver man å legge inn et slags samarbeid med psykologien og teologien, der de jobber side om side med å bekjempe påståtte besettelser. Ovverraskende nok gis det en bok, nemlig "The body keeps the score" en prominent plassering, som for å hinte at den har en slags svar - men skuffende nok så utforskes det ikke videre. Hovedpersonen får aldri tid til å sette seg ned og lest den, og historien hinter ikke så mye til annet enn at demoner fra fortiden spiller en rolle i hovedpersonens nåtid og at de må konfronteres. Utenom det leser man alfor mye inn i det.

    Kvaliteten er ellers ganske god, rent filmatisk, men det prøves alt for hrdt med jump scares og besettelses scener hvor man kan vise hvor skremmende det er. Synes filmen hadde et stort potensial til å gå dypere inn i psykologien, og nedtonet litt den ekstreme makten demonene har over kroppen og istedet fokusert på makten de har over sinnet.

    Selv om jeg sjelden ser slik film, så var det likevel noe spenning og mat for tankene i denne, overraskende nok.
  • A Matter of Faith

    Les hele anmeldelsen
    A Matter of Faith
    av Deborah Ljung

    En fantastisk film som jeg aldri blir lei av

    En fantastisk film som jeg aldri blir lei av å se. Jeg har sett den åtte ganger og gleder meg til nest gang.

    Filmen har referanser til skriftsteder som Johannes 3:16-17, 1. Mosebok 1:1 og Salme 100:3, som gir Gud æren for skapelsen.

    Den røde tråden i filmen er den åndelige kampen mellom Gud og Satan, der Satan prøver å overbevise verden at Gud ikke finnes.

    Jeg liker hvordan filmen tar opp viktige poenger som f.eks: Hvis Gud ikke skapte universet, hvem skapte det da? Evolusjon er et angrep på Guds autoritet. Hvis man tar utgangspunkt i at Gud er den første årsaken, gir alt annet mening. Uten Gud finnes det ingen regler og ingen å stå til ansvar overfor.

    Filmen viser også hvordan verden forsøker å bruke intellektualisme til å bortforklare vår Skaper, og hvordan skolesystemet er fylt av ateistiske lærere som forsøker å skremme eller ignorere kristne lærere og elever som står ved sin tro.

    A Matter of Faith oppmuntret virkelig troen min. Den hadde kristne forbilder som foreldrene, Rachel, pastoren i Whitaker-familiens lokale kirke, Even (en student med en sterk kristen tro) og professor Portland (en kristen lærer).

    Filmen oppmuntret kristne til å stå fast på sin tro, som må være basert på Guds ord og Jesu Kristi offer.

    Filmens fokus var kjærligheten til Jesus, Gud Fader og Ordet som vår autoritet. Den viste falske evolusjonsteorien som undervises på skolene som et faktum.

    Professor Portlands tale på slutten av debatten gjorde et varig inntrykk.

    Ville jeg endret noe ved filmen? Referansen til livet etter døden i debatten burde ikke ha vært der. Selv om den kom fra Professor Kaman, som trodde på evolusjon, ble den ikke nevnt som feilaktig, og Jesu gjenkomst ble ikke nevnt.

    Min forståelse fra Bibelen om hva som skjer når vi dør, gjør at jeg kan se denne filmen med en solid forståelse av at vi forblir i graven når vi dør, og at livet etter døden starter når Jesus Kristus kommer tilbake - ikke før.

    I Titus 2:13 står det: "I påvente av det salige håp og den store Gud og vår frelser Jesu Kristi herlige tilsynekomst" - Jesu gjenkomst for å hente alle dem som har trodd og tror på ham, er et vakkert løfte vi kan se frem til - Det Salige Håp.
  • Bartholomew's Gift

    Les hele anmeldelsen
    Bartholomew's Gift cover
    av Deborah Ljung

    Inspirerende!

    Flott film om hvordan Gud har en plan for hvert menneske Han lager og hvordan vi kan gi Gud ære uansett hvordan vi ble født.
  • Småen
    av John

    Eselet som trengte nytt hjem

    Denne lille historien er, som en julefortelling, ikke så veldig mye om jula, men mer om det å finne et esel et nytt hjem. Dette hjemmet blir, ikke som en overraskelse, hos Maria og Josef, der han får bære Maria til Betlehem.

    Jeg søkte opp "Jesus" på Disney+ og denne filmen var den eneste som handler om Jesus. Det er en fin liten julefilm som både er litt morsom, litt alvorlig, og også gir et nikk til den bibelske historien.
  • Angelas juleønske

    Les hele anmeldelsen
    Angelas juleønske
    av John

    Jul, ønsker og jesusbarn

    Oppfølgeren til Angelas jul er en virkelig god en som tar oss med på gamledagers jul i Irland fra synsvinkelen til jenta Angela og familien som ønsker seg pappa hjem til Jul, og der Angela og broren bestemmer seg for å reise til Australia for å hente ham hjem. Det er gøy for barna for vi ser verden fra barnas ståsted, selv om det noen ganger grenser til det man bare får til i tegneserier. Det blir likevel en veldig god julefilm som beveger hjertet og samtidig ikke glemmer bort Jesusbarnets rolle i jula.

    Det som er litt dumt her er at budskapet fomles bort til å bare ønske det man vil sterkt nok så får man det - og ja, slelv om det for Angela innebær å ta en prat med Jesusbarnet om saken, så er det likevel ikke et kristent hovedbudskap. Jeg synes likevel at det greies på sett og vis å ikke gjøre det å øsnke seg til noe magisk, men snarere så er det noe moren har en baktanke med og noe Angela også må jobbe med for å oppfylle.

    Filmene om Angela er nok filmer som kommer til å få plass i juler fremover for min del.
  • Father Stu
    av John

    Mark Wahlberg med en trosbasert film

    Jeg hadde ikke hørt om Father Stu før denne filmen, og det er ikke så veldig rart siden han var en katolsk prest, og også siden han ikke gjorde så mye ut av seg. Mark Wahlberg fanget opp historien og fikk den laget til film, og med seg på laget fikk han ingen ringere enn Mel Gibson. Selv om det er snakk om en ukjent person, så er det likevel en sterk historie vi får se, om en tidligere bokser som velger å bli prest mens han er på vei til en sikker død med en uhelbredelig sykdom.

    Det er ikke så mye teologi i filmen, og jeg forventer egentlig ikke det heller - for man får ganske fort vite det at det er anknerldesheten med Stuart som er poenget og ikke tankekraften hans. Han er en utradisjonell prest, som legger sin energi til troen etter en nær fatal ulykke, og slik blir den inspirerende også selv om veien dit for Stuart ikke var så lett. Samtidig er faren og moren hans også på en reise, og en del bikarakterer også.

    Absolutt en fin film å se, med et godt budkskap, en god dose humor og produksjonskvalitet over middelse.
  • Journey to Bethlehem

    Les hele anmeldelsen
    Journey to Bethlehem
    av John

    Julefortellingen med glede, musikk, dans og sang

    Vi kjenner alle til historien, men ikke helt slik den er fortalt her. Det er tatt noen friheter i forhold til orignalmaterialet, men dypere enn det så er dette en julefortelling som er tro mot budskapet i historien. Det er noe som jeg verdsetter mer enn å gjøre en kjent fortelling til en hollywood variant som blekner når det kommer til det som historien betyr.

    Maria, og en noe yngre Josef enn det vi er vant med, er de som bærer alvoret i filmen. Spesielt Maria vises som en dame med integritet verdig til å føde Guds sønn. Herodes er ganske så karikert, noe som også gjelder det tre vise menn som alle er forsøkt å gi en personlighet som det legges vekt i. De tre vise menn er filmens comic relief, og det skranter litt når filmen går fra alvorlig og koselig til mer slapstick og ren komedie som prøver litt for hardt. Antipas rolle her, som ikke er fra bibelen, er lagt inn for en alvorlig motvekt på siden til Herodes. Han prøver filmskaperne til å komme litt inn under huden på siden de kan være fri til å dikte.

    Utenom det vanlige, så er det mye musikk og glede, men også mye alvor i sangtekstene - og musikalnumrene passer ofte fint inn og gir både framdrift i historien men også understreker formatet og gjør filmen det den er. Det er i musikalnumrene vi møter motsetningen mellom Herodes som jordisk konge og Jesus som den himmelske, der herodes bruker de samme ordene om seg selv som blir brukt om Jesus. Det er også veldig kreativt vist gjenom et musikalnummer i drømmen til Josef hvordan han kjemper med to sider av seg selv.

    Filmen bærer et tydelig polert preg, noe som gir følelsen av at alt er filmet i studio og ikke ute hvor støv og vær preger settet. Realismen er derfor ikke helt der den kanskje burde vært, men med det spreke fargebildet og en stil som popper så er ikke det så viktig når filmen får oss til å føle oss vel og underholdt. Det treffes også ofte noen hjertestrenger som gav meg følelsen av at her gjør de noe riktig, svakheter til tross.

    Journey to Bethlehem er en overraskelse for året, en gledelig film som er verd å få med seg i julen.
  • Journey to Bethlehem

    Les hele anmeldelsen
    Journey to Bethlehem
    av Jarmo

    Musikalsk mektig, men litt mye kreativ frihet

    I denne musikalske gjenfortellingen av juleevangeliet møter vi Maria og Josef på vei inn i forlovelse og ekteskap, og alle problemene som følger med når Maria får vite at hun er gravid i påvente av å bli mor til selveste Guds sønn. Herodes ser ikke med blide øyne på situasjonen om at en potensiell ny konge truer hans trone og han setter inn alt i sin makt for å bli kvitt den nye kongen. Kongens sønn, Antipater er Herodes trofaste, men samtidig skeptiske medarbeider som etter hvert sår tvil i farens kontroversielle metoder. De tre vise menn har også en helt sentral plass i fortellingen.
    Dette er blant de første musikalske filmatiseringer av juleevangeliet og vi møter noen gamle og kjente julesanger i mektig drakt, sammen med noe mer moderne låter som også synges av rolleinnehaverne selv. Dette gir filmen en frisk og litt annerledes pust sammenlignet med andre julefilmer som omhandler juleevangeliet, og det er kanskje også det beste med filmen.
    Når det er sagt så tar filmen seg ganske store kreative friheter, der noen av disse også går direkte imot historien slik den blir beskrevet. Et av disse er måten de tre vise menn går fram på, selv om det er mye humor i bildet så blir det til tider litt for overdrevet og kanskje ikke så morsomt likevel.
    Vi kan bl.a. undres hvorfor gjeterne på marken er blitt byttet ut med de vise mennene da englehærskaren åpenbares, og at de vise menn ankommer stallen, og ikke gjeterne? Noe som heller ikke stemmer helt er når sønnen til Herodes melder sin ankomst i stallen på ærend fra kongen, og med sine soldater, for å skape noe ekstra spenning og dramatikk rundt Jesu fødsel. Så kan man som kristen spørre seg om man kan tåle dette, eller om det er å gå litt for langt? Hva med at engelen Gabriel er nervøs og må øve på replikkene sine og sin entré før møte med Maria? Her har kreativiteten og humoren fått stor plass og ingen andre enn den kristne rapperen Lecrae har fått tildelt rollen som Guds budbringer. Kanskje nervøsiteten og den kreative friheten kan unnskyldes med tanke på det store budskapet som han fikk æren av å bringe denne enkle jomfruen som slet med tankene om giftemål, et potensielt læreryrke og meningen med det faren hadde lært henne opp i når det kom til Skriftene.

    Videre så møter vi også en Josef som er noe småflørtete overfor Maria, før han visste at det var henne som han var blitt arrangert til å gifte seg med gjennom datidens arrangerte ekteskapsformer. Maria derimot virket mer uinteressert. Selv om sangene var mektige og fengende så kan det også stilles noen spørsmålstegn på noe av tekstinnholdet. Var ikke Maria av kongelig slekt? Bøyer ikke Maria seg for noen? Selv om hun helt klart bøyde seg for Gud og Hans vilje, så kommer det ikke helt tydelig fram i akkurat den sangen. Kanskje teksten kunne vært utdypet at hun ikke bøyer seg for noen andre enn Gud?

    Filmen går mer i dybden av datidens arrangerte ekteskapsskikk som Maria og Josef godt mulig kan ha vært en del av og kan gi et innblikk i at det ikke var en selvfølge at det var kjærlighet ved første blikk, men at kjærligheten måtte modnes, og kanskje begge parter gruet seg litt til en eventuell ekteskapsinngåelse, slik det kan se ut at spesielt er tilfellet med Maria her. Jeg likte hvordan historien var lagt til rette med tanke på kjærlighetsbåndet mellom Maria og Josef gjennom filmens handlingsgang, hvor de stadig fikk mer og mer tillit til hverandre i det de måtte gjennom på veien mot Betlehem, og hvordan forelskelsen og kjærligheten mellom de to ser ut til å blomstre mer og mer desto lenger inn i historien man kommer. I det store og hele så er den røde tråden noenlunde tro med tanke på budskapet, at en frelser er oss født, men jeg synes de kreative frihetene tar litt for mye plass i en historie som kunne gjort seg minst like bra på skjerm selv i en mer bibelfokusert og ortodoks setting.

    Hvis man sammenligner Bibelen med denne filmens fremstilling av julens budskap så kan man pirke på litt både her og der, og ingen filmatisering er fullkommen på området, og selv om denne skiller seg noe mer ut enn tidligere produksjoner så har den noen mektige musikalske innslag, bl.a. med juleklassikeren ”Stille natt, hellige natt”. Den kjente skuespilleren Antonio Banderas vil nok kanskje trekke mer på det sekulære publikummet til kinoene, i rollen sin som den tegneseriefiguraktige Herodes, mens rapperen Lecrae, i rollen som Gabriel, kanskje vil være et lite trekkplaster med tanke på det yngre kristne publikummet. Cinematografien er god, men scenografien er litt for glattpolert, og jeg savner de mer støvete og slitte kulissene man kan se i mange eldre bibelfilmer. Dette er kanskje årets julefilm, men jeg vil allikevel at foreldre forklarer barna sine det originale budskapet før de eventuelt tar dem med seg for å se denne.
  • Motti Wolkenbruchs oppvåkning

    Les hele anmeldelsen
    Motti Wolkenbruchs oppvåkning
    av John

    Som oftest i moderne oppvåkning

    Det er en helt vanlig strategi av filmer som prøver seg på strenge samfunn, enten det er jødiske eller kristne, at oppvåkningen handler om frihet på alle områder inkludert det seksuelle - det handler om å falle tilbake til det verdslige. Sjelden ser vi god oppvåkning der det realiseres moralske verdier og gjennomtenkte handlinger som fører til et bedre liv, og dette er intet unntak.

    Likevel så er det en ganske morsom film, om ikke noe laber kvalitet, som har en viss annerledeshet over seg og som lar oss le av særjødiske ting uten å være antisemittisk. Det er en lettfattelig komedie, og da skal man ikke legge så altfor stor dybde i det moralske forfallet som den fremmer.

    Det er såklart ikke bare moralsk forfall, det er også personer som forstår, og personer som lærer at det å være for streng og snever ikke alltid er det beste.
  • Jesus Revolution

    Les hele anmeldelsen
    Jesus Revolution
    av Jarmo

    Solid om hippitidens store vekkelsesbølge

    Dette er historien om den store og gjennomgripende vekkelsen i de mange hippiemiljøene som var å se over store deler av USA tidlig på 70-tallet. ”Jesus Revolution” fokuserer hovedsakelig på begynnelsen av denne vekkelsen som fant sted i California med den frelste og ivrige hippien Lonnie Frisbee og pastor Chuck Smith, der sistnevnte var pastor for en ganske så død menighet i byen. Vi får gode innblikk i hippiemiljøet og hippienes intense søken etter sannhet og noe meningsfylt å fylle livet med. Når flere etter hvert finner ut av at det ikke var så mye sannhet å finne i narkotika og lignende fører det mange inn i et livsforvandlende møte Jesus.

    Filmen har et tydelig budskap til å være en film som fikk kommet på minst 80 kinoer i Norge. Jon Irwin som har gjort dette før med filmer som ”I Can Only Imagine” og ”I Still Believe”, samt ”Woodlawn” lager her nok en kvalitetsfilm, sammen med Brent McCorkle, denne gangen enda mer tydelig og klar, med en sann historie og et sterkt frelsende budskap. Filmen legger fokus på historien om vekkelsen, men viktigheten av frelse, omvendelse og dåp kommer også fram og evangeliet nevnes også ved et par anledninger. Selv om teologien framstilles ikke alltid er 100% i mine øyne så er livene som blir forvandlet og de innebygde og fastlåse tradisjonene som slår sprekker, og måten det blir gjort på, både gjennomgripende og tåredryppende. Man får et nytt pust av liv fra himmelen inn i en menighet på randen til død, selv om det koster for pastor Chuck Smith å ta de valg han tar. Filmen bryter klart med inngrodde tradisjoner i en stil som kan ligne på måten Jesus også brøyt med datidens tradisjoner. Filmen legger vekt på de frelste hippiers fokus på ”Jesus only”, ved å peke med pekefingeren mot himmelen, et ytterst klart tegn på hvem som skal hylles, et tegn vi sjelden ser i dagens menigheter. Vi får også innblikk i hungeren disse nyfrelste hippiene hadde på Guds Ord og hvordan de ivrig slo opp i Bibelen når det skulle leses og utlegges derfra. Vi møter som sagt den nå avdøde(2013) Chuck Smith som hippienes nye pastor, og selv om Smith ser mye eldre ut enn han egentlig var i virkeligheten på denne tiden så er det med på å gi litt farge og motvekt til en ivrig og nyfrelst gruppe med hippier. Lonnie får også en sterk formaning om å legge bak seg sin stolthet og bryte med den som så lett kan vise seg å bruse frem når den åndelige velstanden i stadig økende mengder mennesker dukker opp på Gudstjenestene. Vi får også bli kjent med Greg Laurie, også en kjent foregangsfigur som kom frem i kjølevannet av denne vidt strekkende vekkelsen.

    Filmen har gode kvaliteter, fremragende skuespill til å være en kristen film og flott gjenopplivelse av 70-tallet. Filmen er gripende, samtidig som den forteller en sann historie om en litt tabubelagt vekkelsestid, der alt kanskje ikke var helt perfekt, men der mennesker søkte Jesus og var sultne etter sannheten i Guds Ord. Når det er sagt så er det helt sikkert også negative ting å si og peke på rundt denne vekkelsen, men det budskapet filmen bringer er fokusert på håpet, at Jesus setter fri og at det er håp for alle, samtidig som at vi ikke trenger å sitte inne i en menighet og gro fast i forskjellige tradisjoner som kan være med å tørke opp et menighetsliv. Det kan se ut som om filmen mister noe av drivet sitt litt ut i filmen, men stort sett holder filmen seg på et engasjerende nivå.

    Når det er sagt så er det store kontroverser bak Lonnies liv og lære i ettertid som sier sitt og dessverre ikke setter den kristne troen i altfor godt lys, og det er kanskje derfor Lonnie også forlater filmscenen mot siste del av filmen. Vi må ta til oss det gode og lære av det som ikke har vært så godt i alle slags bevegelser og vekkelser, også i denne, som hovedsakelig presenterer de positive sidene ved denne vekkelsen. Prøv alt, og da vare på det som er godt!
  • Disco
    av Jarmo

    Oppsiktsvekkende om usunn karismatikk

    Dette er historien om Mirjam, verdensmester i discodans, men samtidig en bekjennende kristen og lovsangsleder i Friheten, menigheten der stefaren er pastor. Moren er skilt, og gift med pastoren, og pastoren roser kona si høyt i sky fra scenen, men på hjemmebane holder ekteskapet på slites i stykker og psykopatiske tendenser oppstår. Mirjam sliter med fortiden og får ikke helt klarhet i hvorfor hun ikke får vite noe om den biologiske faren og hva han har påført henne. Hun gir allikevel alt i menighetslivet, selv om hun ikke får alt helt til å stemme, selv om dette fører til kollaps og nesten koster henne livet.

    Hvis du har lest boken ”Jesussoldaten” skrevet av Anders Torp, sønn av den kjente pastoren Jan Aage Torp, så kan du se mange likhetstrekk mellom boken og filmen, og det er liten tvil i at de to har en sammenheng, for vi møter Anders Torp i en siderolle som pastor Aage (kanskje man for assosiasjoner til faren hans). Vi ser også at moren er gift på nytt, det samme var faren til Anders. Hovedpersonen i filmen er allikevel ei jente, Mirjam, i motsetning til Anders i ”Jesussoldaten”. Vi får innblikk i en hjernevaskingskultur innenfor det jeg vil kalle usunn karismatikk og hvordan man blir sugd inn i det, og selv om man velger å stille spørsmålstegn så må man heller tvile på sin tvil enn å tvile på sin tro. Siden avhopperen Anders Torp og historien hans ser ut til å være inspirasjonskilden til denne filmen så blir det et mer subjektivt bilde av kristendommen og de skadelige elementer denne typen ”kristendom” kan ha og påføre mennesker. Personlig så skjønner jeg at Anders etter hvert forlot forsamling og troen sin hvis det han opplevde var like ekstremt som filmen og boken portretterer det som. Det man som kristen kan stusse på er om man virkelig kan kombinere slik sensualiserende og lettkledd discodans med en kristen bekjennelse? Slik jeg ser det så er det ikke forenelig med den kristne troen, og da ville man uansett havnet i en ubalanse i troslivet slik vi ser at Mirjam befinner seg i, i tillegg til et usunt karismatisk miljø. Jeg stusset også over hvordan stefaren til Mirjam, og pastor i Friheten, roser Mirjam høyt i sky hver gang hun vinner VM i discodans, men når hun plutselig en dag går litt lettkledd hjemme så blir hun irettesatt av ham for det? Kanskje det er med en intensjon fra filmskapernes side for å vise hykleriet som befinner seg i så mangen plass i kristenheten i dag?
    Budskapet ellers i filmen kan gjøre en som er innblandet i slike eller lignende miljøer mer bevisst hva de kanskje må ut av. Samtidig kan dette også fort tolkes dit hen at man med filmen ønsker å høvle alle kristne over en kam. Hvis du er kristen og ser filmen så kan den i bestefall gjøre at en ransaker seg selv, og er du innblandet i lignende karismatikk, så får det deg kanskje til å tenke å forlate forsamlingen og forhåpentligvis finne en sunnere forsamling istedenfor å gi avkall på Jesus, og kanskje finne Jesus hvis du aldri har kjent Ham.

    Historien og kvaliteten i filmen er nok noe så som så. Historien mangler litt mer driv og har en litt flat struktur synes jeg. Klippingen er litt rar til tider, kanskje med vilje, og skuespillet virker litt falskt improvisert til tider selv om det også kan fungere til en viss grad. Alt i alt er dette ikke en film jeg generelt vil anbefale kristne, men er du interessert i sekterisme, apologetikk og kanskje vil ha et lite utenfrablikk på et såkalt usunt kristent miljø, og se om du kanskje kjenner deg igjen i det eller ikke så, kan denne gå. Som en film synes jeg denne allikevel gir et interessant innblikk i kristne miljøer slik de ikke bør være.

Populære filmer nå

0.25 sekunder