Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • A Thief in the Night

    Les hele anmeldelsen
    A Thief in the Night
    av Jarmo

    En endetidsklassiker som svikter noe

    Enden er nær og gudstjenestene rundt om er preget av en forventning, og endetidsforkynnelse som fører noen til omvendelse, andre til å latterliggjøre det hele, mens noen blir mer skremt til tro. Hva skjer når timen har kommet og bortrykkelsen skjer? Patty er en av dem som har vokst opp i en liberal kirke og blitt regnet som en troende og gjort sitt beste, men var aldri født på ny, selv med formaning fra andre troende. Hva går gjennom hodet hennes når hun oppdager at mannen hennes Jim er forsvunnet?

    Dette er en av de tidlige kristne filmene, kanskje regnet som starten på en æra med endetidsfilmer. Filmen har snart 50års jubileum (2022) og anses som en kultklassiker, med sine undertoner og bismak av grøsser samtidig som den er fulladet med overdreven evangelisering og kristne klisjér. Selv om dette er en klassiker i kristen forstand og er blitt sett av opptil 300millioner mennesker til dags dato i følge noen kilder, så fortjener den kanskje ikke helt den statusen, men forståelig nok har den gått inn i historien som akkurat det med tanke på temaet den tar opp og måten den tar det opp på.
    Filmen starter med den kjente sangen til Larry Norman, ”I Wish We’d All Been Ready”, og før det en svovelpreken om endetiden. Filmen har også vært en av inspirasjonskildene til Peter og Paul Lalonde og deres ”Left Behind” serie basert på de kjente romanene til Tim LaHaye og Jerry Jenkins. Selve budskapet er greit nok, men den klisjéfylte innpakningen, overdrevne evangeliseringen, blandet med dårlig skuespill, til tider elendig skuespill, gjør budskapet lite effektivt og troverdig. I tillegg mangler det et budskap om å omvende seg når man tar imot Jesus. Frelsesinnbydelsene går ut på det å akseptere Jesus og invitere ham i hjertet sitt osv.

    Skuespillet er som sagt ikke noe å skryte av og endetidhistorien er ganske tynn men med et overraskelseselement som hinter om en oppfølger, noe det også ble tre stykker av. Den grøsseraktige musikken gjør at man allikevel til en viss grad klarer å holde seg fenget av historien. Man har også fått inn noen helikopter og biljaktscener for å få filmen litt mer drivende. Noe av kvaliteten velger jeg å se mellom fingrene på og det kan unnskyldes til en viss grad siden filmen er så gammel som den er, i tillegg til at den er en ambisiøs kristen produksjon. Filmen ble en suksess i sin tid og kanskje man kan ane litt hvorfor hvis man er litt nostalgisk av seg og lever seg tilbake i tiden den ble laget. Kanskje man kan kalle denne for endetidfilmenes mor. Filmen er også den første i en serie på fire filmer. Oppfølgerne er ”A Distant Thunder”(1978), ”Image of the Beast”(1980) og ”The Prodigal Planet”(1983). Filmen var interessant sjangermessig, tross sine klare svakheter.
  • 2025 - The World enslaved by a Virus

    Les hele anmeldelsen
    2025 - The World enslaved by a Virus
    av John

    Kristne på tæggetokt

    Denne filmen er en av de som rir på Covid bølgen, og i denne så ser de fem år fram i tid til en tid hvor rettigheter ikke finnes lenger og kristne er jaktet på, alt som et påskudd etter at viruset kom i 2020. Vår helt, Roy, sverger til bibelen og den gamle tyske loven som to gode rettesnorer for moral og rettigheter. Sammen med sin søster lurer de på hvor mange kristne som gjemmer seg rundt om og bestemmer seg for å finne dem, med en plan å gjøre slik de første kristne i sin tid gjorde - spraye fisker.

    Kvaliteten er ganske laber. Mye sakte scener, selv om det forsøkes på noe action helt fra start. Vi blir fortalt i lange samtaler hva som har skjedd, og hva som planlegges, samt det er lange transportetapper med vandring, svakt skrevet kontinuitet i historien hvor karakterer og hendelser blir dårlig introdusert etc. som tyder på filmskapere med ganske lite erfaring på hvordan lage en god film. Moderne teknologi gjør det mulig å få noe filmatisk pent ut av det, men det hjelper ikke stort med å gjøre filmen mindre kjedelig.

    Det er likevel gøy at det prøves å lage film når man har noe som på mange måter er en god ide.
  • Will Faith Do Us Part?

    Les hele anmeldelsen
    Will Faith Do Us Part?
    av John

    Enhet til tross for forskjellig tro

    Denne dokumentaren tar oss nærmere tre ekteskap som alle er mellom to personer som har vidt forskjellige syn på kirke, og hvordan de klarer å leve sammen og dele sin tro. Deretter går dokumentaren og ser på det større bildet, om enkeltmennesker klarer å forene seg, kanskje kirken i sin helhet også kan?

    Jeg synes det er en helt grei dokumentar som tar for seg viktige diskusjoner, men blir litt for bred i sitt format. Det tas tid til å gå inn i ganske nære detaljer til familiene, slik som hvordan deres hverdag i kirken er, men det berøres ikke så mye på enkelte utfordringer. Den utfordringen som berøres mest er nattverden, dåp nevnes, og det er det - som om det ikke et ekteskap bar med seg større utfordringer i det å forene to vidt forskjellige teologier.

    Når det går over til det større bildet, så synes jeg det er et veldig stort hopp fra det nære til det universelle, og selv om det er greit å ta med noe om økumenikk i en dokumentar som dette så synes jeg det ikke passer inn i det omfanget representert her. Kathi og David Peters har laget en egen dokumentar om økumenikk, så det er et tema som er deres hjerte nært, men skal man lage en dokumentar om ekteskap så kunne man fokusert med på nettopp det.

    Det er fint at de har greid å få med seg en rekke kirkeledere for å dele litt om deres syn og vinkling på både “interfaith” ekteskap, samt også enhet mellom kirker.
  • In the Name of God

    Les hele anmeldelsen
    In the Name of God
    av Jarmo

    Noe tynnslitt om å føle seg hjemme i et fosterhjem

    Mason er ute etter et fosterhjem. Etter å ha prøvd flere hjem uten suksess så finner han til slutt et som ikke gir like lett, et hjem som gir det lille ekstra, men ikke uten at det koster litt svette og tårer. Sønnen i familien, Nate, har tidligere mistet broren sin og han føler på at familien prøver å erstatte ham med Mason, dette gjør at det blir en vanskelig og utfordrende tid for ham også. Kan Mason utvikle seg, og bli fri fra et liv uten stabile forsørgere?

    Filmen starter med en preken på en Gudstjeneste og fortsetter som en historie som blir brukt som en illustrasjon i prekenen. Man hører noen ”amen” og folk nikker anerkjennende til pastoren før vi glir inn i historien om rebellen Mason som prøver å finne seg til rette i fosterfamilien sin der fosterforeldrene er troende og har opplevd dette som et kall for deres videre liv. De møter selvfølgelig på utfordringer og tviler på kallet sitt, men etter hvert som historien utarter seg så får Mason hjelp i en terapigruppe som ikke aksepterer ham helt uten videre, men han får i hvert fall noe kristent innputt med fokus på de ti bud og ikke minst det fjerde budet om å ikke misbruke Guds navn. Mason blir hevdet å være en skikkelig vanskelig ungdom, og kanskje han også er det, men jeg synes filmen ikke presenterer ham godt nok som det. Det vi møter av hans umoralskheter er at han ikke holder avtalene sine helt, at han gjør småhærverk utenfor veggene på en butikk ved å tagge ”Blame God”, han ypper litt i samtalegruppene osv. Videre synes jeg de kristne rollehaverne viser mer dårlige holdninger, enn holdninger der åndens frukt kommer frem uten at dette viser seg å bære med seg et forklarende budskap. Dette skjer ikke bare et par ganger gjennom filmens gang, men er dessverre ganske gjennomgående. Når det er sagt så prøver filmen sikkert sitt beste på å formidle et kristent budskap om å ta vare på de foreldreløse osv, noe som kan tenkes om Mason og det er jo gull i seg selv.

    Selv om budskapet er midt på tre, så sliter kvaliteten ytterligere. Skuespillet hangler og presentasjonene til de fleste er matte og et ganske urealistisk preg over seg. Oppbygningen til Mason og Nates forhold går alt for fort og plutselig fra intet har de til og med øvd inn et hilserituale. Manuset kunne med andre ord vært jobbet mer med og flere lokasjoner kunne vært tatt med. Vi hører de går på skolen og om problemer som oppstår der, men vi får aldri innblikk i skolehverdagen. Lokasjonene er med andre ord svært begrenset. Bildekvaliteten fungerer allikevel greit, men lyden hangler litt, manuset og noe av klippingen blandet med timing og dårlig skuespill gjør at denne ikke bærer det kvalitetspreget som jeg hadde håpet på. Den allsidige og kjente B-film skuespilleren Eric Roberts prøver sitt for å redde filmen, men det med et noe vaklende forsøk. Er du derimot ikke så kresen på området så kan du lene deg til det budskapsmessige og kanskje nyte filmen.
  • Finding Love in Quarantine

    Les hele anmeldelsen
    Finding Love in Quarantine
    av Jarmo

    Jakten på kjærligheten under lockdown

    Covid-19 sprer seg med rekordfart rundt om i verden og flere steder innfører ”lockdown”. Rick Baldwin skal ta flyet i forbindelse med en jobbreise da han i siste liten før avreise får vite at store deler av landet er blitt stengt ned inkludert byen der han bor. Dermed må han bli hjemme, med sin datter Gracie, som også er skuespiller David A.R. Whites virkelige datter. Tiden før har vært en kamp mot klokken, stadige arbeidsreiser og et liv der Gracie ikke er blitt prioritert. Det går mye i skjerm hos datteren, mens faren ikke har så mye peiling på det tekniske. Dette snur seg rundt når coronaen inntreffer og de blir nødt til å prioritere annerledes. Dette fører til at de ser verdien av tiden med hverandre og Rick må bruke noe av tiden på å lage markedsføringspodcaster for firmaet han jobber for, men det er ikke lett når man ikke er datanerd, men da kommer Gracies ekspertise til nytte. Spørsmålet som etter hvert dukker opp er hvordan man håndterer en situasjon der ei dame i den andre enden tilfeldigvis viser interesse på det mer private plan?

    Når det er sagt, så vil jeg begynne med å konstatere at dette ikke er en kristen film handlingsmessig, selv om David A.R. White, kjent fra utallige kristne filmer, spiller hovedrollen, og det kristne produksjonsselskapet og distributøren PureFlix står bak. I tillegg til dette så er dette en film som det kristne streamingnettestedet NewFaithNetwork har gjort tilgjengelig på sin side. Med dette i tankene så ser jeg det aktuelt å anmelde filmen her. Selv om filmen ikke er en direkte kristen film så kan man allikevel se på moralen i filmen at det er en kristenproduksjon. Handlingen er ikke ment til å speile et kristent ståsted, men ta for seg et eksempel på hva en pandemi kan føre med seg, og i dette tilfelle Covid-19. Når det er sagt så er det ingen personer som bekjenner seg som troende i filmen, det eneste hintet man kan få er at Rick forteller datteren Gracie at hans avdøde kone, hennes mor, nå er i himmelen. I tillegg så er de moralske retningslinjene greie. De overgår det man ser i mange andre sekulære Hollywood produksjoner. Jeg synes allikevel at det er skuffende at PureFlix har begynt å bruke penger på å produsere ikke kristne filmer, selv om de allikevel holder en viss moralsk standard. Når jeg så filmen hadde jeg forventet et visst kristent innhold, men der skuffet den. Budskapet i filmen kan selvfølgelig relateres til kristne med tanke på det å prioritere tiden riktig og kanskje få brukt mer tid sammen med familien sin i tider som dette. Tross det, så kan kristne også lære dette fra sekulære filmer. Etter min mening bør et kristent produksjonsselskap produsere kristne filmer med et mer eller mindre kristent innhold og budskap.

    Når det er sagt så er jo dette en slags romantisk komedie som tar for seg coronatiden og konsekvensene av den med tanke på lockdown, sosial distansering, håndspriting, hanskebruk, hjemmekontor, hjemmeskole osv. Det er fint at man prøver å gjøre noe humoristisk ut av noe alvorsbetyngetdet, men i de fleste tilfeller der filmen prøver å være morsom så synes jeg den mislykkes, det blir rett og slett for overdrevet og tåpelig, og politimennene som er satt for å patruljere i nabolaget passer ikke helt inn, verken med tanke på handling eller sett med et humoristisk blikk. Men man kan jo håpe at humoren faller inn hos noen, den holder seg tross alt innenfor gode moralske rammer, selv om kanskje den ene politimannen er litt for glad i donuts.

    På den positive siden så fungerer skuespillet stort sett fint og fotograferingen utmerker seg, samt klipping. Manuset kunne det ha vært jobbet litt mere med, med tanke på dybde og innhold, for filmen blir litt flat, langdrøy og forutsigbar, uten de store høydepunktene. Filmen er allikevel ut fra det jeg vet en av de første filmene som tar for seg coronasituasjonen og kanskje den første kristne produksjonen som gjør det. Hvis du ønsker å få coronasituasjonen på avstand så hold deg unna denne, men hvis du ønsker å lære noen få poenger å ta med deg videre fra den tiden vi befinner oss i, så skader det heller ikke å ta en titt på denne. Et greit, men allikevel litt vagt alternativ til den gjennomsnittelige komedien på Netflix. Filmen er satt sammen av en serie som er blitt sendt på PureFlix egne strømme sider.
  • A Path in Time

    Les hele anmeldelsen
    A Path in Time
    av Jarmo

    Tre vers som kan redde kristenheten

    Den unge Tom har akkurat flyttet til et nytt sted sammen med familien. Etter at faren dør etter en hjertefeil mottar Tom en mystisk gave med en mystisk brikke som kan ta ham tilbake i tid. Før dette får han en generasjonsbibel av faren sin som innholder tre viktige bibelvers som har betydd mye for både faren, bestefaren og oldefaren, vers som skal være livsnødvendige for å kunne redde kristenheten og de kristne som lever i nåtiden. For å få gjort det må Tom ta en tur til fortiden, så langt som til år 1917. Tom, som selv ikke vet hva han tror på, får kanskje øynene opp for det viktigste i livet?

    Faren til Tom er en troende og bærer på en hemmelighet som Tom får oppdage etter hans død, en hemmelighet om å ta vare på tre viktige vers, noe som bringer ham tilbake i tid. Et av versene er hentet fra Rom 8,38-39: ”For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.” Vi følger kampen midt i en affære av spesialeffekter, og budskapet drukner kanskje litt i dem, men klarer på en viss måte å holde seg på beina. Selv om man får noen gode budskapsmessige gullkorn så er det ikke like lett å skjønne alt i den noe kompliserte handlingen i filmen.

    Filmen er preget av spesialeffekter, og til å være en kristen film fra 2005 så kan effektene fungere til en viss grad, men historien blir noe merkelig og uforståelig til tider. Det er ikke så lett å lage Science fiction i kristen regi, i tillegg til at skuespillet sliter noe midt i det hele og svekker noe av den troverdigheten en kristen film med mye spesialeffekter og tidsreiser kan by på. Filmen har allikevel god klipping, kameraføring og bilde, og av og til noe stabilt skuespill også. Filmen får også en litt plutselig slutt, som kanskje skulle tilsi en oppfølger, noe vi ikke har sett noe til. Denne er ikke like bra som ”Time Changer”, men allikevel et interessant tidsreise drama i samme sjanger. Selv om dette ikke er en storslått kristenfilm, så skal den ha for sitt gode forsøk til å briljere med spesialeffekter.
  • When Calls The Heart

    Les hele anmeldelsen
    When Calls The Heart
    av Jarmo

    Litt forhistorie til TV-serien

    I denne filmversjonen av ”When Calls the Heart” får vi forhistorien til TV-serien med samme tittel. Vi følger Elizabeth som ferdig utdannet lærer og valgets kvaler som møter henne med tanke på de forskjellige lærertilbud hun får. Hun mottar et tilbud fra Coal Valley, som ikke er særlig fristende i øynene til de andre i familien, men som hun stadig blir mer og mer tiltrukket av når hun leser i dagboken til sin tante, med samme navn som henne.

    Filmversjonen av ”When Calls the Heart”, distribuert av Hallmark, gir en grei forhistorie til TV-serien, men den gir ikke så veldig mye åndelig input. Man nevner Gud i ny og ne, noen ganger litt mer i dybden enn andre, mens Elizabeth kan tas i å misbruke Guds navn på sett og vis et par ganger. Hun sier ”Oh Lord”, og da får man velge selv om man tolker det som misbruk eller som en kulturell uttrykksform. Den norske underteksten oversetter det i hvert fall med: ”Herregud”.

    Kvaliteten er så som så, skuespillet halter til tider og handlingen blir noe kjedelig i lengden, i hvert fall når man forventet å se litt mer enn forhistorien til TV-serien. Slutten av filmen hinter til en oppfølger, noe vi ikke her sett noe av. Da bør man kanskje ty til TV-serien med andre skuespillere, bortsett fra Lori Loughlin som Abigail Stanton, som vi får et lite bekjentskap til mot slutten av filmen. Ellers har filmen noen spenningspunkter, men det blir litt slitsomt å ha to handlingsganger samtidig i filmen, den ene med tilbakeblikk til Elizabeths tante og hennes lærervirksomhet i en liten landsby i vesten og den andre om Elizabeth og hennes løsrivelseskamp.
  • Marrying Father Christmas

    Les hele anmeldelsen
    Marrying Father Christmas
    av Jarmo

    Bryllup med forviklinger i siste liten

    Vi møter Erin Krakow, kjent fra TV-serien ”When the Heart Calls”, som Miranda Chester i denne julefilmen om Miranda og Ian som møttes i julen, forlovet seg i julen og nå skal de til å gifte seg første juledag. I tilegg til alle forberedelser en slik begivenhet trenger, så oppsøker en fremmed person Miranda og hevder å være en nær del av familien. Miranda klarer ikke helt tro dette og mens hun leter etter sannheten så nærmer bryllupet seg med stormskritt.

    Budskapet i denne er i ren Hallmark stil, der de fleste filmer ikke er direkte kristne, men med en høyere moralsk standard enn mange andre filmer. De nærmeste kristne hintene vi ser i filmen er de to pastorene vi møter, men de nevner verken Gud eller Jesus. Den ene påpeker bare at han var altfor svart-hvit i sine unge år som pastor når det kom til et skilsmissespørsmål. Ellers hører vi ”Gud velsigne deg” i et teaterstykke presentert i filmen. Stort sett mer kristent finner vi ikke bortsett fra at Pastoren prøver å veilede parene litt, men da uten å inkludere Gud i det. I tillegg får vi høre en kristen julesang. Filmen holder seg moralsk i høysetet ved at Miranda og Ian ikke bor sammen før de gifter seg, men venter til etter bryllupet. Jeg synes det er flott å se i moderne filmer og gir dermed bryllup og ekteskap mer mening.

    Vi kjenner kanskje Erin Krakow best fra ”When Calls the Heart”, derfor var det artig å se henne i en vanlig spillefilm og i dette tilfellet en julefilm. Tross det så imponerer ikke filmen stort, men holder seg på middelmådig nivå. Et par steder lurer man på om man har lest manuset godt nok, når Miranda sier at hun første gang traff den mystiske mannen i Boston, men i filmen kommer det klart fram at det var på arbeidsplassen hennes i der hun var fra. Det kan hende jeg har oversett noe. Filmen har tendenser til å være kjedelig og den eneste lille biten av interesse er denne mystiske mannen, ellers virker dette som en bryllupsklisjé.

    Dette er den tredje filmen i en serie på tre filmer, med andre ord oppfølger til ”Finding Father Christmas” og ”Engaging Father Christmas”. Filmen hadde kanskje gitt mer ”feel good” hvis man hadde blitt kjent med rollehaverne gjennom de to første filmene først. Moralsk sett en grei film, men ingen film jeg vil rope høyt hurra for.
  • Angelas juleønske

    Les hele anmeldelsen
    Angelas juleønske
    av Jarmo

    Så lenge man kan ønske seg, ønske seg og ønske seg...

    Historien fortsetter der den forrige slapp, men nå er det blitt julaften, og mange husker at Angela ”stjal” Jesusbarnet fra krybben i kirken. Denne oppfølgeren tar for seg juleønsker, og Angela og broren hennes gjør det de kan for å få pappa hjem til jul, selv om han befinner seg i Australia. Kan ønsket enda gå i oppfyllelse når tiltakene til Angela virker håpløse?

    En fin oppfølger til ”Angelas jul”, denne gangen uten fortellerstemme, hvor vi følger Angela som først ønsker seg en vakker dukke til jul, en dukke som hun til stadig har gått forbi når hun har passert leketøysbutikken. Men det oppstår et sterkt ønske i familien om at pappa skal komme hjem, og når man ikke har hørt så mye fra ham, så er utsiktene for det noe labre. Jesusdukken er fortsatt med i historien, selv om den ikke får like stor oppmerksomhet som i den første filmen. Denne legger allikevel vekt på overraskelser og noe av det som teller i julen og fjerner noe av det som lett kan oppstå i julen, nemlig egoisme rundt det å få mest mulig gaver.
    En negativ side igjen i denne er at man setter inn en slags ”katolsk banning”, selvfølgelig er den litt mildere enn misbruk av Jesu navn, men her er det misbruk av Marias mor og Maria, i form av ”Hellige Marias mor” og ”Hellige Guds mor”, dette blir gjentatt 2-3 ganger i filmen. Det er det moren til Angela og nabokonen som står bak, de som skal være de gode forbildene for barna. Bortsett fra dette så virker det som en grei film i julen.

    Kvaliteten er fin og innholder noen fine julesanger og en vakker sang sunget av Angela og broren hennes for å samle nok penger til å få hentet faren hjem fra Australia. Filmen har et barnslig preg, og vi blir kjent med hvordan barn tenker og hvor enkelt de ofte tenker. For dem er ikke Australia så veldig langt borte, kun fire sider i et atlas. Litt humor blir det også i denne julefilmen som kan være med å løfte julestemningen noe.
  • Angelas Jul

    Les hele anmeldelsen
    Angelas Jul
    av Jarmo

    Om et mirakel som ikke er et mirakel, men som er det allikevel

    Fortelleren i filmen forteller historien om når hans mor var seks år gammel og familien skulle på julegudstjeneste i St. Josephs kirken i Irland rundt år 1913. Der oppdager Angela en dukke av Jesusbarnet i en krybbe sammen med Josef og Maria, men Jesusdukken har ikke noe pledd på. Etter Gudstjenesten bestemmer Angela å ta med dukken hjem for å varme den. I kjølevannet av dette oppstår mirakler som kanskje ikke er mirakler, men som kanskje er et mirakel allikevel.

    Netflix er distributør til denne kortfilmen om julen. Den omhandler en katolsk familie som har som tradisjon å gå i kirken, ihvertfall i julen. Vi hører en prest fortelle om julens budskap og midt i dette oppdager Angela at Jesusbarnet i krybben fryser. Det fine i filmens budskap er Angelas fascinasjon av Jesusbarnet og at det fryser og trenger noen å varme det. Hvorfor har alle andre godt varmt tøy på og ikke han. Dette må Angela gjøre på uskyldig barnslig vis og setter i gang en varmende redningsaksjon. Når hun oppdager at hun kanskje har vært skyldig i å stjele, med gode intensjoner, så gjør hun alt for å levere Jesusbarnet tilbake god og varm slik hun synes han burde være. Budskapet fra filmen til oss i julen er å ta Jesus inn i varmen og ikke la ham stå ute i kulden. Vi bør minnes Ham, at Han ble født til oss i julen for å frelse oss fra våre synder. Filmen er en god påminnelse på det. Filmen har også et godt budskap om å hjelpe og vi får en liten kjedereaksjon på fruktene av det å hjelpe andre, og gi det lille man har, som kan være til velsignelse til den som ingenting har.
    En negativ side med filmen er at moren misbruker Jesunavnet når hun ser Jesusdukken og oppdager hva Angela har gjort. Vi kan også merke oss et katolsk preg over filmen hvordan et tilsynelatende nys, som kommer fra Angela, men som de i kirken ikke noterer seg men krediterer det til Jesusdukken i krybben. De hører også et takk, og mener de har blitt vitne til et mirakel. Slike under setter nok katolikkene temmelig høyt, noe vi kan merke oss i her.

    Filmen har fin animasjonskvalitet og er en grei kortfilm å se i julen. Oppfølger er ”Angelas juleønske” som også er tilgjengelig på Netflix.
  • Teenage Christmas

    Les hele anmeldelsen
    Teenage Christmas
    av John

    Enkel og rett på sak

    Filmer fra 60 tallet er ofte mer forseggjorte enn dagens amatørfilmer, selv om de er med relativt lavt budsjett. Handlingen er enkel og scenen oppsettene ikke mye å rope hurra for, men på den andre siden så er manus bedre skrevet, skuespillet godt og budskapet godt skrevet inn i handlingen på en mer direkte og kanskje på bedre måte enn de moderne filmene. Kirke ungdommen er veldig typisk fra den tiden, men har også noe av utålmodigheten som dagens ungdom har, og dermed kommer det i veien for enkel jule evangelisering.

    Det er lagt vekt på å få fortalt juleevangeliet på en enkel måte til barna som kommer for å se på, men det er også lagt vekt på gledesbudskapet i juleevangeliet. I stedet for mye musikk, så er det lagt inn ungdommen som synger julesalmer. Jeg synes det er en fin og kort film å se i jula av god gammeldags type, som kanskje skremmer bort dagens ungdom, men som viser typisk kristen ungdom fra en annen tid.
  • Least of these: A Christmas Story, The

    Les hele anmeldelsen
    The Least of these: A Christmas Story
    av Jarmo

    Hjemløshet, ganske ekte julenisse og tro på Gud

    Rosie er alenemor med datteren Katie. De bor i en etterlatt bil, men hun er heldig som har jobb på en restaurant, der eieren tar godt vare på henne og datteren. Det er ikke lett å være hjemløs, men når Rose og Katie blir kjent med julenissen så begynner ting og skje, men troen på Jesus er et hovedanker i situasjonen de befinner seg i, midt i juletiden.

    Filmen har et tydelig kristent preg, med tydelig vekt på bønn og stole på Gud i vanskelige tider. Nissen har også en rolle, og datteren til Rosie, Katie, har noen gode formanende ord å si til nissen som får ham til å tenke seg om noen ganger, og nissen legger ikke skjul på at Katie er en spesiell jente og stor for alderen. Filmen handler også om å hjelpe de fattige, de som ofte er blitt utstøtt av samfunnet. Hovedrollehaveren Rosie kommer med noen små løgner, som kan virke bagatellmessig i det store og hele, men som allikevel kan få en til å stusse når hun ser ut til å ha et liv med Gud i filmen. Rosie har allikevel oppdratt Katie godt i troen, noe vi bl.a. merker ved hennes frimodighet til å bøye hodet og be for maten når hun skal spise i restauranten og nissen sitter på motsatt side av bordet. En enkel og forbilledlig barnetro og kjærlighet til Gud kommer fram i denne jentas liv. Hun har allikevel en tro til nissen, men hun tviler litt og stiller mange spørsmål rundt nissens ekthet, men klarer allikevel ikke helt å forkaste ham. Nissen er en jordnær og hjelpsom kar, men kanskje lit psykotisk i tanken om at han virkelig tror han er nissen. Men det kan hende at filmen har en annen formening om hans rolle. Filmen bærer også et viktig budskap og oppfordring om å tilgi hverandre når nissen viser seg å ha en fortid som kan trenger tilgivelse og forsoning.

    Filmen har ikke den aller beste kvaliteten. Fotograferingen fungerer fint, lyden sliter noe, med bl.a. at bakgrunnslyden plutselig blir borte for så å komme tilbake, litt amatørmessig med andre ord. Skuespillet er stort sett bra, men blir noe overspilt og dynamikken mangler en del. Emma Faith, som spiller lille Katie, gjør allikevel en god rolletolkning og skal ha ros for det. Det er alltid fascinerende å se barn som leverer på skuespillfronten. Historien mangler også litt dynamikk og flyt, plutselig ser man at ”her har det skjedd ting som vi ikke visste”, for eksempel når den ene kunstinteresserte mannen som kommer inn på restauranten og viser seg betatt av Rosie og Rosie av ham, og når de plutselig er på samme julefest og i slutten av den ser ut til å ha kjent hverandre lenge uten at man har fått innblikk av dem sammen på festen. Filmen kunne også vært kortet ned med tanke på flere lange filmsekvenser som blir fylt på med utallige julesanger, og så virker det som om det skjer litt lite i filmen, den blir noe flat i historien. Med andre ord kunne filmen vært løftet en god del hakk ved å bruke de samme elementene bare man hadde laget den med enda mer spenning, litt mer innhold og en mer flytende historie. Litt komedie får vi også med på kjøpet.
  • Christmas Comes Home to Canaan

    Les hele anmeldelsen
    Christmas Comes Home to Canaan
    av Jarmo

    Om å finne håp ved å hjelpe

    I denne oppfølgeren til den noe mer suksessrike fjernsynsfilmen ”Christmas in Canaan” følger vi Bobber Burton, som helst liker å bli kalt Bob, som ble skadet i en ulykke i forrige film, og klarer ikke å gå uten krykker. Håpet virker ute for at han kan få lært seg det inntil nye muligheter dukker opp ved en klinikk i California. Faren, Daniel Burton tar kontakt og reiser dit med sin sønn og møter også ortopeden Briony. Ikke bare hjelper Briony Bobber, men det blir søt musikk mellom Daniel og Briony. Hvordan skal dette klaffe med alle problemer som møter og er barna til Daniel, som er enkemann, klar for å ta imot Briony. Alt blir langt fra lett, men når det å hjelpe hverandre blir et gjennomgående tema som får betydning for Daniel og hans families fremtid så er det kanskje håp?

    Jeg har ikke sett den første filmen, og man trenger nødvendigvis ikke det for å komme seg inn i filmens handling på en grei måte. Når det er sagt så virker det kristne budskapet noe skjult i denne oppfølgeren. Vi ser barna i familien bøye hode til bordbønn før scenen byttes og mot slutten får vi en ganske solid bønn av Rodney, som familien inviterte til å bo hos dem i ung alder når ingen andre ønsket ham. Når det er sagt så har filmen et godt budskap om det å hjelpe og ta vare på hverandre, og et budskap om det å ikke gi opp. Filmen sies også å være basert på en sann historie, noe som kan gi mersmak.

    Dessverre så vakler skuespillet til den kristne musikeren Billy Ray Cyrus, som spiller hovedrollen som Daniel, og senker noe av kvaliteten. Ellers er skuespillet også noe labert av de andre rolleinnehaverne, der Emily Tennant som Sarah Burton gjør den beste fremføringen slik jeg kan se det. Vi får også høre musikkinslaget ”Home” av Cyrus som også har bidratt som musikk konsulent i filmen.

    Dette er ikke den mest fengende filmen, men allikevel en film der man klarer å henge med fra begynnelse til slutt, og med noen øyeblikk som varmer noe. Bilde og foto er med på å redde denne fra å dale helt ned. Filmen kan lære oss visse poenger om det viktige med julen, og ikke bare julen, men resten av året også.

Populære filmer nå

0.21 sekunder