Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Father Brown - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    Father Brown - Sesong 1
    av John

    Episodisk mysterieløsning med sjarm

    Father Brown er en kjent figur i krimverden og er karakteren skapt av C. K. Chesterton. Han er på mange måter en personifisering av de beste trekkene som Chesterton mente å finne i den katolske troen kombinert med hvordan disse kan brukes universelt, blant annet til å løse mysterier. Hos Father Brown står nemlig rasjonalitet og logikk i høysetet og derfor har Father Brown gode deduktive evner samtidig som han har barmhjertighet og toleranse for de utsatte, annerledes troende og ikke minst, og kanskje litt kontroversielt, med de som gjør udåden.

    Siden historiene til Chesterton er veldig episodiske så er også disse fortellingene gjort slik at hver og en episode står på sine egne ben, og det er derfor lite kontinuasjon. Jeg savner det, og heldigvis gir siste episode håp når vår erkerival Flambeau blir introdusert. Denne historien er den som er tettest basert på noen av historiene til Chesterton som jeg har lest og er den første i samlingen som jeg har. Det er tatt friheter, og jeg regner med at det meste av de andre episodene er veldig løst basert på selve historiene og enda mer basert på selve karakteren og sjarmen til Father Brown.

    Det er også styrken til serien. Noen ganger dobler den, slik som historiene, til en slags apologetikk for den kristne troen. Det er inspirerende. Andre ganger er det helt og holdent fokus på mysteriet. Hadde håpet enda mer fokus på de spirituelle samtalene til Brown, samt at mysteriene var litt mer normale framfor å forsøke til tider å gjøre de alt for komplekse.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 2

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 2
    av Jarmo

    Hjertevarmende, men ikke mye mer enn forrige sesong

    Sesong 2 fortsetter der sesong 1 sluttet. Elizabeth må forlate Coal Valley og dra hjem til Hamilton og se til moren sin som har blitt syk, der møter hun bl.a. bestevennen Charles. Elizabeth blir revet mellom to verdener, og spørsmålet er om Hamilton vil holde henne tilbake fra Coal Valley, eller Hope Valley som det blir å hete etter at kullgruven var blitt nedlagt. Det oppstår intriger, misforståelser, sjalusi og andre elementer som setter forholdet mellom Elizabeth og Jack på prøve, ikke minst når Jacks tidligere forlovede Rosemary ankommer Hope Valley i håp om en ny sjanse hos Jack. Vi møter også på den nye pastoren i bygda, en jordnær og hjelpsom type, men han har også med bagasje som han har vanskeligheter med å være åpen om. Videre så blir vi vitne til falskmyntere og Jack og Bill er på saken. Midt i alt dette beveger historien seg stadig mellom Hamilton og Hope Valley.

    Budskapet synker noe, selv om den nye pastoren i Hope Valley er et noenlunde friskt pust. Bakgrunnen hans kommer fram også og hvordan han avla et løfte til Gud om å tjene Ham. Men vi får ikke noe direkte og frimodig vitnesbyrd rundt dette, noe som hadde vært på sitt rette. Jeg har på følelsen at serien er veldig forsiktig med å fremme det kristne budskapet altfor tydelig og den nøyer seg med noen moralske salver gjennom sesongen bl.a. der Abigail blir utfordret å tilgi noen som har såret henne. Ord om bønn og tro er vi også innom og byggingen av en ny kirke i bygda. Vi får også en episode der Abigail får bruk for bibelkunnskapen sin og får frem viktigheten av å ikke dømme. Den nye pastoren hører dette og blir imponert og litt på tull sier han at hun eventuelt kunne vikariert for ham en søndag han ikke kan preke. Romanse preger sesongen også til de grader og det som følger med når alt ikke går som det skal. Sesongen har også en rekke med tilfeldigheter og klisjeer. Hvorfor viser det seg at stadig flere har visse kontakter i storbyen Hamilton som får ringvirkninger i Hope Valley? Her kan man jo begynne med sannsynlighetsregning. Men man gjør vel alt for å få en serie til å bli noenlunde underholdende.

    Bilde og lydkvaliteten forstetter fra sesong 1, skuespillet kan være noe overspilt og dårlig til tider, noe som trekker kvaliteten noe ned i forhold til sesong 1. Man burde jo se en viss forbedring, noe jeg ikke synes er tilfellet. Jeg synes også at sesong to er noe kjedeligere en forgjengeren, men allikevel spennende nok til å holde en engasjert i sofaen. Sesongen avsluttes noe usannsynlig og overraskende og dermed er det klart for sesong 3.
  • Collapse of The Soviet Union, The

    Les hele anmeldelsen
    The Collapse of The Soviet Union
    av John

    Estlands rolle i Sovjets fall

    Det er en del nytt for meg i denne dokumentarfilmen om Estlands rolle i sovjetunionens fall og den går dypere enn det vi lærte på skolen. Vi får vite viktigheten i historiens gang, og at alt ble gjort slik det ble gjort for at det skulle bli en relativt fredelig slutt på unionen. Det startet i Polen tidlig på 80 tallet, men så tok Estland over når de jaktet etter en hemmelig avtale gjort mellom tyskland og sovjet i 1939. Først når denne avtalen var ugyldig, så var det ingen lovlig grunn for sovjet å okkupere landene som ønsket sin egen styre.

    Pavens rolle blir understreket for å få folket til å våkne opp. Vi møter ellers alle de viktige personlighetene fra denne tiden slik som Lech Walesa, Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og mange andre. Jeg hadde av en eller annen grunn trodd at Russland var den drivende kraften bak Sovjetunionen, men her lærte jeg noe som kanskje var noe alle som var voksne på den tiden visste, at Russland også frigjorde seg.

    Verd å se for litt mer informasjon rundt detaljene av hendelsene som førte til Sovjetunionens endelige kollaps.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    When Calls the Heart - Sesong 1
    av Jarmo

    En serie med hjertevarme og budksap om håp

    ”Når hjertet kaller” baserer seg på en romanserie av den kristne forfatteren Janette Oke, som også står bak ”Love Comes Softly” bøkene, som også er blitt filmatisert. I sesong 1 som er på 12 episoder møter vi Elizabeth Thatcher, en rikmannsdatter som bestemmer seg for å følge sine drømmer og bli lærer i en liten landsby ved navn Coal Valley, som er kjent for kullgruvevirksomheten. Elizabeth ankommer bygda for å ta over lærerjobben der. Det er ikke bare en hvilken som helst klasse hun overtar, men en klasse der de fleste har mistet fedrene sine i en grusom kullgruveulykke som vi blir introdusert for allerede i første episode. Omtrent samtidig som Elizabeth flytter inn, får bygda også ansatt den ridende politimannen Jack Thornton. Forholdet mellom Elizabeth og Jack er ikke det aller beste når serien begynner, men dette utvikler seg og gnister tennes og forelskelse kan skimtes. Midt i alt dette begynner en etterforskning av bl.a. gruveulykken, en kirkebrann og noen banditter som lurer rundt. Kjærligheten blir også satt på prøve ved flere anledninger.

    Budskapsmessig så er nok ikke det kristne budskapet direkte fremtredende, vi er vitne til en begravelsestale, slutten av noen andakter, oppfordring til bønn og litt spontant nevning av Gud og det å stole på Ham i den vanskelige tiden som er. Serien har også et fokus på enker, og kan vekke opp den bibelske vektleggingen av å ta vare på enker i sin nød (Jak.1:27). Den tar også for seg en prest i konflikt, men der konflikten løses og forsoning finner sted. Et annet godt moralsk aspekt som sesong 1 i tar fram er temaet om å finne den rette, det å ikke forhaste seg eller alltid ty til den første som ”banker på døren”, selv om det kunne være fristende for enker i nød. Her går Elizabeth fram som et godt forbilde. Sesong 1 viser hvor viktig det er å være varsom i slike situasjoner. Den viser også at kjærligheten er tålmodig, og en rød tråd som går gjennom hele sesong 1 er å ha HÅP for fremtiden.
    Ellers innholder denne sesongen mange gode øyeblikk som kan røre ved hjerteroten.

    Når det er sagt så nevnes ikke Jesus en eneste gang og evangeliet kommer heller ikke fram. Den kristne troen virker å være noe man stort sett tyr til i nødens stund og det kristne livet filmen presenterer kan sammenlignes med en slags kulturell kristendom der alle går i kirken og har en tro på Gud, nevner Ham av og til, men det er vanskelig å påpeke hvor dypt denne troen stikker, hos noen selvfølgelig dypere enn hos andre. Jeg har ikke lest romanserien så jeg kan ikke si hvor fremtredende budskapet er der, men noe tydeligere kunne det kristne budskapet vært i denne filmatiseringen. Mot slutten av sesong 1 nevnes det også hvordan alle de omkomne fedrene titter ned fra himmelen på samme måte som Gud gjør det. Kanskje det er billedlig ment, men uansett ikke helt bibelsk. Det man om budskapet i sesong 1 er at moralen og intensjonen er god i serien, mens kjernen er noe mangelfull. Med andre ord kan dette være en god motvekt til mange andre serier der ute.

    Sesong 1 har ellers en helt grei kvalitet over seg, selv om skuespillet av og til skrenter, men tar seg som regel fort opp igjen. Serien har god foto og bilde og man kommer i litt gammeldags western stemning av å følge med episode etter episode. Serien gir god stemning i en kanskje ellers stressende hverdag og kan gi et fint koselig avbrekk på kveldstid. Sesongen avsluttes greit med forventninger til neste sesong, så da er det bare å åpne opp for sesong 2.
  • Left Behind

    Les hele anmeldelsen
    Left Behind
    av Jarmo

    En litt forkortet vri av Left Behind

    I denne nyinnspillingen av Left Behind møter vi piloten Rayford Steel og datteren Chloe, samt journalisten Buck Williams i full sving for å finne ut av hva som har skjedd når plutselig millioner av mennesker over hele jorden forsvinner på mystisk hvis, og det bemerkelsesverdige er at alle barn er blant de forsvunnede. Vi følger Buck og Ray i lufta sammen med desperate passasjerer som har mistet noen av sine kjære og deres desperate kamp om å finne dem og et landingssted før drivstofftanken går tom. På bakken har vi Chloe som desperat prøver å finne lillebroren og moren sin. Etter hvert går det opp for dem hva som egentlig har funnet sted.

    Filmen baserer seg på en vri av den originale historien etter at filmskaperne vant en rettsak over en av skaperne bak Left Behind konseptet, Tim LaHaye. Først skjønner jeg ikke hvorfor kristne skal gå til rettsak mot hverandre, Paulus kaller dette allerede for et stort nederlag (1.Kor.6:7), og for det andre så merkes det også i filmen at budskapet er litt mer utvannet enn i original filmen fra 2000. De kristne blir i begynnelsen sett på som uhyggeligge mennesker som påtvinger andre sin tro, og selv om det sikkert ikke er ment slik, og at verden vil se på troende slik, så vil jeg si meg enig i at det kristne budskapet faktisk blir presentert på en måte som gir den kristne troen et uverdig stempel. Vi får noen hint om tilgivelse og bibel, men ikke så mye som originalfilmen gav og den forventningen den gav til en oppfølger. Her foregår store deler av handlingen på flyet og dets desperate kamp for å få landet trygt, og hele denne intense kampen er med på å drukne det kristne budskapet, der fokuset blir mer på det å få til kule actionsekvenser, og et trekkplaster med på dette har de fått den verdenskjente skuespilleren Nicolas Cage. Dette er med andre ord ikke det store på budskapsfronten i tillegg til at pre-trib teologien ikke henger helt på greip ut fra Bibelen og det synet jeg personlig har. Les mer om dette i anmeldelsen av originalfilmen fra år 2000, selv om denne versjonen ikke kommer med noen forklaring fra bibelen på en ny sjanse for de gjenværende.

    Budsjettet er noe høyere enn vanlige kristne produksjoner og det merkes på de effekter og skuespillere som er brukt. Bilde og lyd synes jeg til tider lider og actionsekvensene og spenningen kan holde en sittende litt, men det hele blir allikevel dratt litt for langt ut. Skuespillet fungerer sånn noenlunde greit selv om Nicolas Cage ble nominert til Razzie Award for verste skuespiller for rollen sin som den fryktløse piloten Ray, samtidig som filmen også fikk en nominasjon som årets verste film.

    Selv om filmen hadde et delvis spennende driv så ble den som sagt litt langdrøyd og man kom aldri så langt som originalfilmen kom. Denne slutter også på en måte som kan gi klarsignal for en oppfølger, men samtidig fungerer den veldig greit uten at det skjer, og det ser ut som konseptet er blitt satt på hylla, kanskje fordi endetidsteologien som filmen presenterer er blitt noe utdatert. Hvis du skal se Left Behind, så se heller filmene som kom i begynnelsen av 2000-tallet.
  • Warrior Nun - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    Warrior Nun
    av John

    Nonneaction og lite realisme

    En hemmelig sekt med nonner som slåss mot demoner der nonnen med haloen til en engel som landet på jorden mange hundre år siden kan se demonene og står i bresjen for å slåss mot dem. Den unge og naive Ada, som ikke har satt sin fot ut av sykehuset i over 10 år, får tilfeldigvis denne haloen implantert i seg og må ta valget om hun vil ta steget å bli en del av denne kampen mellom himmel og helvete eller om hun heller skal følge sitt hjerte og leve livet sammen med den kjekke JC? Ungdommens valg nåtildags altså. Hun er naiv, men etterhvert forstår hun mer og mer av alvoret, ikke uten at ting virkelig begynner å gå galt. Kan hun redde verden?

    Hva skal man si, en fantasyserie som spiller på religiøse sekterisme og blander det med en god dose fantasi - kan det bli noe bra? Er det noe å lære? Vel, det forsøkes etterhvert å gi svar på noen dilemmaer som møtes, men stort sett er det ganske så hjernedødt selv om det er til tider veldig underholdende. Ada er ikke troende, og selv om hun ser demoner så nøler hun. Nonnene banner så det monner, men så er de ikke noen vanlige nonner heller. Det eneste fra bibelen her er tittelen på hver av episodene som henviser til hver sitt bibelvers tatt ut av sammenhengen. Ja, plottet innebærer også paven, vatikanet, korstog, kirkelige hemmeligheter og engler og demoner med superkrefter sammen med en god dose kritikk av kirkepolitikk. Det gjøres også som de fleste serier nå til dags med varierende representasjon i rollebesetningen, samtaler om homofili samt klassiske referansen til patriarki siden det tross alt er demon drepende kvinner i hovedrollen.
  • My Name is Sarah

    Les hele anmeldelsen
    My Name is Sarah
    av John

    Lite tro, men samme verdier?

    “My Name is Sarah” er en dramakomedie der Sarah, en ensom dame med OCD søker fellesskap i det hun tror er en bibelgruppe i nabo kirken men viser seg å være et AA møte. Hun blir nysgjerrig etter at hun ser Charlie, en mann hun er blir tiltrukket av, være en del av fellesskapet der. Alle antar hun også er alkoholist så hun spiller med og blir en del av miljøet, men hvordan skal hun avsløre sannheten til alle alkoholikere? Kan det bli noe av forholdet til Charlie?

    Av en grunn annet enn tro har Sarah valgt å ikke ha sex før ekteskapet. Det faller ikke helt i smak hos Charlie og det fører også med seg noen flaue øyeblikk og tematikk som filmen ikke helt takler uten strev. Hennes valg er basert på tidligere feilede forhold hvor menn har vist seg å være dårlige, og i denne filmen går hun villig etter en mann som både er alkoholiker og som har et rykte(slik sønnen sier) og fort droppe damene i sitt liv. Sånn sett så er ikke filmen veldig god når den foreslår at det er en god ide. Det hjelper at Sarah viser tegn til å holde på sin overbevisning.

    Altså er det kanskje fire hovedtemaer i filmen, nemlig vennskap, ensomhet, kyskhet og alkoholisme, hvor ingen er virkelig godt fremlagt men det er gode ting å hente fra alle. Troen finnes i AA hvor det best og Gud nevnes slik at bakgrunnen er ivaretatt men rollene viser ikke mye tegn til tro så det er ikke det store temaet. For meg skuffer det litt siden de godt kunne hintet til tro hos noen hovedpersoner men en tv film fra Lifetime prøver å fange bredt. Som en TV film så er det heller ikke jobbet alt for mye med å virkelig gå dypt inn i temaene selv om de belyses noe.

    Helt grei film som skuffer der den burde lyse klarest.
  • Overcomer
    av John

    Tro som endrer perspektiv

    "Overcomer" starter veldig typisk med et basketball lag som går bra og en trener som er entusiastisk i jobben sin, men så skjer det utenkelige - byens største arbeidsplass stenges og folk begynner å flytte bort noe som gjør at det ikke blir så mye igjen av vinnerlaget i året som var. I stedet bes John Harrison å trene løpelaget som viser seg å ha kun en løper, og hun har astma. I typisk Kendrick Brothers stil så går alt sakte med sikkert nedover både i relasjoner og prestasjoner og problemer, mens det sakte introduseres håp og tro. Settingen er relativt original, og løsningen på det hele er i god kristen ånd, men hvordan omvendelsen løses er ganske klassisk presentert og kanskje litt i overmåte siden det er snakk om en sekstenåring. Det er likevel en god film selv om jeg heller vil se at det utforsker andre måter å berøre oss som ser på med budskapet. Her er det brukt også som et virkemiddel for å endre perspektiv på livet, der man ser tydelig endring i Hannah fra å gå fra en sjenert og stille jente til en som gledelig deler sin historie i slutten.

    Hannahs astma var interessant å se hvordan ble taklet siden jeg selv sliter med det samme, og alt i alt ble det løst relativt greit men ikke helt korrekt. På film vises det typisk at hun får pusteproblemer og bruker sin inhalator, men i virkeligheten så kan man bruke inhalatoren før f.eks. et løp og den vil ha virkning i flere timer. Det merkes også at det er jobbet med detaljer men kvalitets hoppene fra Sherwood Pictures første filmer er ikke lenger der fra deres forrige film. Kanskje de bør utforske andre sjangere enn drama? Humorelementene synes jeg også er tonet ned litt fra forrige filmer og de har funnet lite plass til “comic relief” øyeblikk - eller mindre tydelig, som passer bra men som også gjør at man mer sjelden drar på smilebåndet.
  • I Survived I Kissed Dating Goodbye

    Les hele anmeldelsen
    I Survived I Kissed Dating Goodbye
    av John

    Verdifullt innsyn med viktige erkjennelser

    Jeg har lest begge bøkene til Joshua Harris som er sentrale i denne dokumentaren og jeg har være del av en bevegelse på denne tiden hvor disse ideene hadde fotfeste i kirkekulturen og forment hvordan kristne tenker om sex og ekteskap. Jeg har også gått videre og lest et par av de andre bøkene som nevnes her, samt flere titalls andre, som en motvekt til Joshua Harris “I Kissed Dating Goodbye”. For mer var det en veldig god nyhet når Joshua Harris endelig gikk sin gamle og innflytelsesrike bok inn i sømmene og møtte kritikken og revurderte budskapet. I etterkant av denne dokumentaren gikk han helt ut og trakk tilbake disse to bøkene fra markedet. Det er også noe annet denne dokumentaren hinter begynnelsen til, noe som skjedde halvt år etter, nemlig at Joshua og kona informerte at de har tatt ut separasjon, og så en måned etter det fortalte Joshua Harris på instagram at han ikke lenger kunne kalle seg kristen. Det betyr ikke at verdien av denne dokumentar går bort, snarere tvert imot mener jeg at den er ekstremt viktig.

    Det er viktig å gjøre et grundig oppgjør med sine tidligere feilsteg, og det er veldig modig av Joshua Harris å møte kritikken og gå argumentene i sømmene. Han er veldig forsiktig på sin vei men medgir at han har tatt feil på en god del områder for tjue år siden som han har holdt på siden da. Han går ikke helt langt nok eller dypt nok i filmen, men den viser en god og viktig start uten å tråkke på det kristne budskapet. Harris hører også med ikke kristne mennesker om saken samt flere eksperter og maler et ganske bredt bilde, men jeg skulle ønske han var enda mer personlig og ikke minst, at han var mer konkret på noen av historiene hvordan det ødela eller hjalp folk.

    Stilen på dokumentaren er veldig bra med mange gode vinklinger. Synes at det kanskje er en overvekt av Harris prater til kamera på utvalgte steder, men ellers en god miks som gjøre dokumentaren fornøyelig å følge, spesielt om man har lest bøkene. Det er kanskje et forbeholdt at du har lest bøkene eller kjenner til problemstillingene for å få mest mulig ut av alt det snakkes om, men det er uten tvil interessant for en mye større krets. Det er ikke ofte man får et slikt innblikk i kristne datingkultur.
  • Chosen, The - Sesong 1

    Les hele anmeldelsen
    The Chosen
    av Jarmo

    Mye kunstnerisk frihet, og det fungerer til en viss grad tross det

    ”The Chosen” er en publikumsfinansiert og publikumsrost flersesongs tv seriesatsing, og det første i det slaget, om Jesu liv, fra et litt annerledes perspektiv enn Jesusfilmer generelt. Serien legger veldig fokus på de personene vi vet lite om ut ifra Bibelen, som f.eks. Nikodemus, Peters kone, Maria Magdalena, Peters svigermor og andre personer som så vidt blir omtalt i Bibelen. Vi får også karakterisert disiplene der Peter er den tidligere gambleren og i begynnelsen av serien, fiskeren som sliter å få fisk nok til å betale det han skylder i skatt. Matteus som er skatteoppkreveren er en meget intelligent mann men som samtidig lider av asperger syndrom. Vi blir allerede i første episode introdusert for Maria Magdalena som er besatt av demoner, som Nikodemus sliter med å drive ut, og seriens første episode bærer preg av mørket som befant seg før Jesu inntreden i frelsestjenesten. Fellesnevneren for alle blir at de var syndere som ble kalt og utvalgt av Messias, Frelseren.

    Første sesong av serien gir oss litt dypere innblikk rundt helbredelsen av Maria Magdalena, Jesus og barna, Sabbaten, Den store fangsten, Bryllupet i Kana, Den lamme mannen og mye mer. Serien gir disse hendelsene en noe dypere og videre handlingsgang enn det Bibelen gjør og man får også et noe utenombibelsk perspektiv på det, uten at det som regel går direkte utover Bibelens handling og lære. Det vil si at man har tatt seg mange friheter med tanke på bakgrunnshistorie til personene nevnt over. De første episodene inneholder lite Jesus og personer som ikke får så stor fokus i Bibelen får desto mer fokus her. I episoden om Jesus og barna har man også lagt til mye for å få til en historie som fokuserer spesielt på Jesu forhold til barna, med at en gruppe med barn har jevnlige møter med Jesus på et hemmelig sted i skogen der Jesus har slått leir før han beveger seg videre i kallet sitt. Der får barna de en god del undervisning, om bl.a. å hedre sine foreldre, og ikke bare det, Jesus er leken, til og med så langt som å late som han er et slags skummelt dyr som brøler etter barna, men dette er på lek vel og merke, men allikevel en side ved Jesus som vi ikke helt kjenner igjen fra Bibelen, men en frihet skaperne av serien har valgt å ta med.

    Serien blir rost til det ytterste av publikum og publikum ser ut til å elske den. Jeg hadde dermed ganske store forventninger, men var forberedt på at de kanskje ikke ble helt innfridd, noe den heller ikke gjorde til det fulle, med tanke på 9,8 stjerner som den i skrivende stund har landet på på imdb.com. Skuespillet og bildekvalitet er helt greit, men allikevel ikke helt av ypperste klasse. Vi møter allerede tidlig i serien en klar filmtabbe som man enkelt kan avsløre, der man i skiftet av to forskjellige vinkler kan merke at Matteus rollen holder hånden ut til hunden sin i det ene klippet og så er den dratt inn i andre klippet og dette gjentar seg noen ganger ettersom det skiftes mellom klippene. Samtidig er det lett å merke seg at det ikke er en stor budsjetts serie, men at man allikevel har gjort det beste ut av den og fått det ganske bra til ut fra de ressursene man har hatt tilgjengelig. Jeg synes serien også mangler den piffen som kunne gitt den en mer storslagenhetsfølelse og et høyere troverdighetspreg med tanke på de forventningene jeg hadde i forkant. I en episode starter man med episoden med Moses i ørkenen i forbindelse med kobberslangen som Moses hadde fått beskjed om å henge opp slik at folket kunne bli helbredet fra slangebittene. Her krangler Josva med Moses om det virkelig er nødvendig og at det mer minnet ham om avguderi enn helbredelse og Guds vilje. Denne krangelen skjer isolert i et telt og man får ikke noe bibelfølelse nesten overhodet og det virker som Moses og Josva rollen er tatt fra løse lufta.

    Jeg synes at serien blir bedre etter hvert som den tar til, da Jesu inntreden får mer relevans og fokus, og når Jesu undre og møte med menneskene begynner å få det lille ekstra over seg. Jesu møte med kvinnen ved brønnen synes jeg blir en liten nedtur der Jesus og kvinnen argumenterer på en måte som jeg mer kan se umodne kristne argumentere på og ikke Jesus. Kvinnen ved brønnen blir ifølge Bibelen mye fortere overbevist av Jesu profetiske innsikt, enn det hun gjør i møte med Jesus i denne serien.

    Videre så er noen av episodene langtekkelige til å begynne med, men det pleier som regel å løsne litt utover i episodene. Det virker også som Jesus er i full gang med sin tjeneste før han har utvalgt alle disiplene sine. Etter det jeg har fått ut fra Bibelen så utvelger Jesus dem ganske så tidlig i tjenesten sin. Jeg er klar over at innholdet i evangeliene nødvendigvis ikke er strengt tatt kronologiske, men serien ilegger også Jesus mirakler allerede før Jesu inntreden i den offentlig tjeneste. Bibelen nevner ikke noe om mirakler før etter Jesu dåp, og det tror jeg er en god Gudgitt grunn til, så her synes jeg den går litt over streken.

    Serien ser stort sett ut til å fokusere på budskapet fra disiplenes synsvinkel istedenfor Jesu øyne, noe som kan være med å forklare de kunstneriske frihetene som er tatt. Vi møter Jesus som mer humoristisk enn vi kanskje har sett ham før, og kanskje han til og med slår Jesusrollen til Bruce Marchiano fra ”Matteusevangeliet” når det kommer til humor. På en måte klarer Jonathan Roumies Jesusrolle allikevel å være balansert og varm og samtidig budskapsmessig klar, med tanke på omvendelse og at Jesus kom for å frelse mennesker fra deres synder. Man kan allikevel gå i en grøft og mene at det er godt med et friskt pust med litt mindre Bibel og en dypere, og i dette tilfellet oppdiktet, kjennskap til de andre personene. Det kan være greit å se det fra dette perspektivet, men den ekte kunsten er å kunne lage en like spennende serie som ikke tar seg så store kunstneriske friheter men holder seg enda striktere til Bibelens budskap og det Bibelen forteller. Alt i alt var dette en fin første sesong med flere gode øyeblikk, men også øyeblikk der jeg rynket på øyebrynene med litt skepsis. Man må prøve alt og ta vare på det sanne og gode som serien tilbyr, og så får vi vente på neste sesong og håpe på at den blir enda noen hakk bedre.
  • When Calls The Heart

    Les hele anmeldelsen
    When Calls The Heart
    av John

    Filmen som startet serien

    Før tv serien som ikke var basert på allerede skrevne bøker av Jeanette Oke så er filmen som startet serien det i større grad. Her følger vi nemlig den unge Elisabet Thatcher som får en drøm om å reise vestover til ingenstedsland for å bli lærer, spesielt etter at hun oppdager dagboken til sin tante som også het Elisabeth Thatcher. Denne Elisabeth, fra dagboken, er Elisabeth Thatcher fra bøkene, og vi følger begge i deres reise, den ene på veien til å rive seg løs fra familien og ta steget ut i verden(en reise som serien siden fortsetter) - den andre om hvordan hun taklet livet som lærer i vanskelige kår og fant kjærligheten. Filmen tar en noe annen form enn serien i at den gir inntrykk av en Elisabeth som kommer fra høye kår i byen, i form av 1800talls kostymedrama, og på den måten blir stilen noe annerledes enn den typisk polerte Hallmark stilen som serien minner mer om. Litt uvant å se etter å ha sett serien siden skuespillerne ikke er de samme, men man blir vant med det og slik gir filmen et godt inntrykk selv om det er veldig tydelig at Elisabeth er utenfor sitt element. Jeg vet ikke om det kan skyldes på dårlig casting eller god casting. Kristne budskapet her er ikke altfor tydelig men det dukker opp noen gode poenger etterhvert som ikke legger skjul på troen som bærer karakterene. Fin film som absolutt står på egne ben.
  • Brené Brown: The Call to Courage

    Les hele anmeldelsen
    Brené Brown: The Call to Courage
    av John

    Sårbarhet og mot, to sider av samme sak

    Jeg er blant de som har lest de fleste bøkene til Brené Brown og liker dem veldig godt, spesielt hvordan hun trekker fram det å være sårbar overfor andre som noe positivt og knytter det også opp mot det å være modig. Det er veldig oppløftende og gjør at du endre holdning til hvordan du møter mennesker og situasjoner, men ikke på en amerikansk predikant måte. Brené Brown er er forsker og har slik intervjuet og samtalt med mange mennesker, samlet data, og så sortert dem og kommet fram til veldig interessante data om hvordan vi fungerer. Noe er ganske åpenbart, men jeg synes Brown er flinkt til å gå i dybden og belyse ting fra flere vinkler på en inkluderende måte. Denne “talken” er basert på materiale du finner i en del av bøkene hennes, og selv om jeg kjenner igjen mye, så er det veldig bra å bli gitt budskapet igjen i en mer kondensert måte. Hun er innom politikk så vidt(for det å stå opp for sitt syn er krever også mot og sårbarhet) og også littegranne knytter hun det opp til tro - men det er ikke en spesielt kristent budskap annet enn at jeg synes det faller godt sammen med hvordan Gud skapte oss. Jeg kan være uenig med henne i politisk ståsted(om en hun nevner det veldig kort), men kan fortsatt sette pris på det hun har på hjertet.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 6

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 6
    av John

    Nesten en ny begynnelse

    Sesong 6 er nesten en ny start for serien når både Jack er borte og Abigail forsvinner etterhvert, samt to nye menn kommer inn til Hope Valley og får et godt øye for Elisabeth. Elisabeth selv går noe motvillig inn i å forestille seg ny romanse for hun har nok med lille Jack. Romansen mellom Jesse og Clara utvikler seg også, og Henry satser på nyfunnen olje. Det er altså en god del nytt å ta tak i, men serien i seg selv virker som å ha haltet litt på grunn av endringene. Kanskje det er normalt i serier som varer såpass lenge, men føler også det må røskes litt mer for å skape en mer interessant historie. Ja, vi kjenner igjen mye fra før, persongalleriet er stort sett den samme og det er stadige moralske leksjoner på lur. Synes likevel denne sesongen mangler høydepunkter, selv om den fortsatt er severdig.

Populære filmer nå

0.34 sekunder