Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • A Path in Time

    Les hele anmeldelsen
    A Path in Time
    av Jarmo

    Tre vers som kan redde kristenheten

    Den unge Tom har akkurat flyttet til et nytt sted sammen med familien. Etter at faren dør etter en hjertefeil mottar Tom en mystisk gave med en mystisk brikke som kan ta ham tilbake i tid. Før dette får han en generasjonsbibel av faren sin som innholder tre viktige bibelvers som har betydd mye for både faren, bestefaren og oldefaren, vers som skal være livsnødvendige for å kunne redde kristenheten og de kristne som lever i nåtiden. For å få gjort det må Tom ta en tur til fortiden, så langt som til år 1917. Tom, som selv ikke vet hva han tror på, får kanskje øynene opp for det viktigste i livet?

    Faren til Tom er en troende og bærer på en hemmelighet som Tom får oppdage etter hans død, en hemmelighet om å ta vare på tre viktige vers, noe som bringer ham tilbake i tid. Et av versene er hentet fra Rom 8,38-39: ”For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.” Vi følger kampen midt i en affære av spesialeffekter, og budskapet drukner kanskje litt i dem, men klarer på en viss måte å holde seg på beina. Selv om man får noen gode budskapsmessige gullkorn så er det ikke like lett å skjønne alt i den noe kompliserte handlingen i filmen.

    Filmen er preget av spesialeffekter, og til å være en kristen film fra 2005 så kan effektene fungere til en viss grad, men historien blir noe merkelig og uforståelig til tider. Det er ikke så lett å lage Science fiction i kristen regi, i tillegg til at skuespillet sliter noe midt i det hele og svekker noe av den troverdigheten en kristen film med mye spesialeffekter og tidsreiser kan by på. Filmen har allikevel god klipping, kameraføring og bilde, og av og til noe stabilt skuespill også. Filmen får også en litt plutselig slutt, som kanskje skulle tilsi en oppfølger, noe vi ikke har sett noe til. Denne er ikke like bra som ”Time Changer”, men allikevel et interessant tidsreise drama i samme sjanger. Selv om dette ikke er en storslått kristenfilm, så skal den ha for sitt gode forsøk til å briljere med spesialeffekter.
  • When Calls The Heart

    Les hele anmeldelsen
    When Calls The Heart
    av Jarmo

    Litt forhistorie til TV-serien

    I denne filmversjonen av ”When Calls the Heart” får vi forhistorien til TV-serien med samme tittel. Vi følger Elizabeth som ferdig utdannet lærer og valgets kvaler som møter henne med tanke på de forskjellige lærertilbud hun får. Hun mottar et tilbud fra Coal Valley, som ikke er særlig fristende i øynene til de andre i familien, men som hun stadig blir mer og mer tiltrukket av når hun leser i dagboken til sin tante, med samme navn som henne.

    Filmversjonen av ”When Calls the Heart”, distribuert av Hallmark, gir en grei forhistorie til TV-serien, men den gir ikke så veldig mye åndelig input. Man nevner Gud i ny og ne, noen ganger litt mer i dybden enn andre, mens Elizabeth kan tas i å misbruke Guds navn på sett og vis et par ganger. Hun sier ”Oh Lord”, og da får man velge selv om man tolker det som misbruk eller som en kulturell uttrykksform. Den norske underteksten oversetter det i hvert fall med: ”Herregud”.

    Kvaliteten er så som så, skuespillet halter til tider og handlingen blir noe kjedelig i lengden, i hvert fall når man forventet å se litt mer enn forhistorien til TV-serien. Slutten av filmen hinter til en oppfølger, noe vi ikke her sett noe av. Da bør man kanskje ty til TV-serien med andre skuespillere, bortsett fra Lori Loughlin som Abigail Stanton, som vi får et lite bekjentskap til mot slutten av filmen. Ellers har filmen noen spenningspunkter, men det blir litt slitsomt å ha to handlingsganger samtidig i filmen, den ene med tilbakeblikk til Elizabeths tante og hennes lærervirksomhet i en liten landsby i vesten og den andre om Elizabeth og hennes løsrivelseskamp.
  • Marrying Father Christmas

    Les hele anmeldelsen
    Marrying Father Christmas
    av Jarmo

    Bryllup med forviklinger i siste liten

    Vi møter Erin Krakow, kjent fra TV-serien ”When the Heart Calls”, som Miranda Chester i denne julefilmen om Miranda og Ian som møttes i julen, forlovet seg i julen og nå skal de til å gifte seg første juledag. I tilegg til alle forberedelser en slik begivenhet trenger, så oppsøker en fremmed person Miranda og hevder å være en nær del av familien. Miranda klarer ikke helt tro dette og mens hun leter etter sannheten så nærmer bryllupet seg med stormskritt.

    Budskapet i denne er i ren Hallmark stil, der de fleste filmer ikke er direkte kristne, men med en høyere moralsk standard enn mange andre filmer. De nærmeste kristne hintene vi ser i filmen er de to pastorene vi møter, men de nevner verken Gud eller Jesus. Den ene påpeker bare at han var altfor svart-hvit i sine unge år som pastor når det kom til et skilsmissespørsmål. Ellers hører vi ”Gud velsigne deg” i et teaterstykke presentert i filmen. Stort sett mer kristent finner vi ikke bortsett fra at Pastoren prøver å veilede parene litt, men da uten å inkludere Gud i det. I tillegg får vi høre en kristen julesang. Filmen holder seg moralsk i høysetet ved at Miranda og Ian ikke bor sammen før de gifter seg, men venter til etter bryllupet. Jeg synes det er flott å se i moderne filmer og gir dermed bryllup og ekteskap mer mening.

    Vi kjenner kanskje Erin Krakow best fra ”When Calls the Heart”, derfor var det artig å se henne i en vanlig spillefilm og i dette tilfellet en julefilm. Tross det så imponerer ikke filmen stort, men holder seg på middelmådig nivå. Et par steder lurer man på om man har lest manuset godt nok, når Miranda sier at hun første gang traff den mystiske mannen i Boston, men i filmen kommer det klart fram at det var på arbeidsplassen hennes i der hun var fra. Det kan hende jeg har oversett noe. Filmen har tendenser til å være kjedelig og den eneste lille biten av interesse er denne mystiske mannen, ellers virker dette som en bryllupsklisjé.

    Dette er den tredje filmen i en serie på tre filmer, med andre ord oppfølger til ”Finding Father Christmas” og ”Engaging Father Christmas”. Filmen hadde kanskje gitt mer ”feel good” hvis man hadde blitt kjent med rollehaverne gjennom de to første filmene først. Moralsk sett en grei film, men ingen film jeg vil rope høyt hurra for.
  • Angelas juleønske

    Les hele anmeldelsen
    Angelas juleønske
    av Jarmo

    Så lenge man kan ønske seg, ønske seg og ønske seg...

    Historien fortsetter der den forrige slapp, men nå er det blitt julaften, og mange husker at Angela ”stjal” Jesusbarnet fra krybben i kirken. Denne oppfølgeren tar for seg juleønsker, og Angela og broren hennes gjør det de kan for å få pappa hjem til jul, selv om han befinner seg i Australia. Kan ønsket enda gå i oppfyllelse når tiltakene til Angela virker håpløse?

    En fin oppfølger til ”Angelas jul”, denne gangen uten fortellerstemme, hvor vi følger Angela som først ønsker seg en vakker dukke til jul, en dukke som hun til stadig har gått forbi når hun har passert leketøysbutikken. Men det oppstår et sterkt ønske i familien om at pappa skal komme hjem, og når man ikke har hørt så mye fra ham, så er utsiktene for det noe labre. Jesusdukken er fortsatt med i historien, selv om den ikke får like stor oppmerksomhet som i den første filmen. Denne legger allikevel vekt på overraskelser og noe av det som teller i julen og fjerner noe av det som lett kan oppstå i julen, nemlig egoisme rundt det å få mest mulig gaver.
    En negativ side igjen i denne er at man setter inn en slags ”katolsk banning”, selvfølgelig er den litt mildere enn misbruk av Jesu navn, men her er det misbruk av Marias mor og Maria, i form av ”Hellige Marias mor” og ”Hellige Guds mor”, dette blir gjentatt 2-3 ganger i filmen. Det er det moren til Angela og nabokonen som står bak, de som skal være de gode forbildene for barna. Bortsett fra dette så virker det som en grei film i julen.

    Kvaliteten er fin og innholder noen fine julesanger og en vakker sang sunget av Angela og broren hennes for å samle nok penger til å få hentet faren hjem fra Australia. Filmen har et barnslig preg, og vi blir kjent med hvordan barn tenker og hvor enkelt de ofte tenker. For dem er ikke Australia så veldig langt borte, kun fire sider i et atlas. Litt humor blir det også i denne julefilmen som kan være med å løfte julestemningen noe.
  • Angelas Jul

    Les hele anmeldelsen
    Angelas Jul
    av Jarmo

    Om et mirakel som ikke er et mirakel, men som er det allikevel

    Fortelleren i filmen forteller historien om når hans mor var seks år gammel og familien skulle på julegudstjeneste i St. Josephs kirken i Irland rundt år 1913. Der oppdager Angela en dukke av Jesusbarnet i en krybbe sammen med Josef og Maria, men Jesusdukken har ikke noe pledd på. Etter Gudstjenesten bestemmer Angela å ta med dukken hjem for å varme den. I kjølevannet av dette oppstår mirakler som kanskje ikke er mirakler, men som kanskje er et mirakel allikevel.

    Netflix er distributør til denne kortfilmen om julen. Den omhandler en katolsk familie som har som tradisjon å gå i kirken, ihvertfall i julen. Vi hører en prest fortelle om julens budskap og midt i dette oppdager Angela at Jesusbarnet i krybben fryser. Det fine i filmens budskap er Angelas fascinasjon av Jesusbarnet og at det fryser og trenger noen å varme det. Hvorfor har alle andre godt varmt tøy på og ikke han. Dette må Angela gjøre på uskyldig barnslig vis og setter i gang en varmende redningsaksjon. Når hun oppdager at hun kanskje har vært skyldig i å stjele, med gode intensjoner, så gjør hun alt for å levere Jesusbarnet tilbake god og varm slik hun synes han burde være. Budskapet fra filmen til oss i julen er å ta Jesus inn i varmen og ikke la ham stå ute i kulden. Vi bør minnes Ham, at Han ble født til oss i julen for å frelse oss fra våre synder. Filmen er en god påminnelse på det. Filmen har også et godt budskap om å hjelpe og vi får en liten kjedereaksjon på fruktene av det å hjelpe andre, og gi det lille man har, som kan være til velsignelse til den som ingenting har.
    En negativ side med filmen er at moren misbruker Jesunavnet når hun ser Jesusdukken og oppdager hva Angela har gjort. Vi kan også merke oss et katolsk preg over filmen hvordan et tilsynelatende nys, som kommer fra Angela, men som de i kirken ikke noterer seg men krediterer det til Jesusdukken i krybben. De hører også et takk, og mener de har blitt vitne til et mirakel. Slike under setter nok katolikkene temmelig høyt, noe vi kan merke oss i her.

    Filmen har fin animasjonskvalitet og er en grei kortfilm å se i julen. Oppfølger er ”Angelas juleønske” som også er tilgjengelig på Netflix.
  • Teenage Christmas

    Les hele anmeldelsen
    Teenage Christmas
    av John

    Enkel og rett på sak

    Filmer fra 60 tallet er ofte mer forseggjorte enn dagens amatørfilmer, selv om de er med relativt lavt budsjett. Handlingen er enkel og scenen oppsettene ikke mye å rope hurra for, men på den andre siden så er manus bedre skrevet, skuespillet godt og budskapet godt skrevet inn i handlingen på en mer direkte og kanskje på bedre måte enn de moderne filmene. Kirke ungdommen er veldig typisk fra den tiden, men har også noe av utålmodigheten som dagens ungdom har, og dermed kommer det i veien for enkel jule evangelisering.

    Det er lagt vekt på å få fortalt juleevangeliet på en enkel måte til barna som kommer for å se på, men det er også lagt vekt på gledesbudskapet i juleevangeliet. I stedet for mye musikk, så er det lagt inn ungdommen som synger julesalmer. Jeg synes det er en fin og kort film å se i jula av god gammeldags type, som kanskje skremmer bort dagens ungdom, men som viser typisk kristen ungdom fra en annen tid.
  • Least of these: A Christmas Story, The

    Les hele anmeldelsen
    The Least of these: A Christmas Story
    av Jarmo

    Hjemløshet, ganske ekte julenisse og tro på Gud

    Rosie er alenemor med datteren Katie. De bor i en etterlatt bil, men hun er heldig som har jobb på en restaurant, der eieren tar godt vare på henne og datteren. Det er ikke lett å være hjemløs, men når Rose og Katie blir kjent med julenissen så begynner ting og skje, men troen på Jesus er et hovedanker i situasjonen de befinner seg i, midt i juletiden.

    Filmen har et tydelig kristent preg, med tydelig vekt på bønn og stole på Gud i vanskelige tider. Nissen har også en rolle, og datteren til Rosie, Katie, har noen gode formanende ord å si til nissen som får ham til å tenke seg om noen ganger, og nissen legger ikke skjul på at Katie er en spesiell jente og stor for alderen. Filmen handler også om å hjelpe de fattige, de som ofte er blitt utstøtt av samfunnet. Hovedrollehaveren Rosie kommer med noen små løgner, som kan virke bagatellmessig i det store og hele, men som allikevel kan få en til å stusse når hun ser ut til å ha et liv med Gud i filmen. Rosie har allikevel oppdratt Katie godt i troen, noe vi bl.a. merker ved hennes frimodighet til å bøye hodet og be for maten når hun skal spise i restauranten og nissen sitter på motsatt side av bordet. En enkel og forbilledlig barnetro og kjærlighet til Gud kommer fram i denne jentas liv. Hun har allikevel en tro til nissen, men hun tviler litt og stiller mange spørsmål rundt nissens ekthet, men klarer allikevel ikke helt å forkaste ham. Nissen er en jordnær og hjelpsom kar, men kanskje lit psykotisk i tanken om at han virkelig tror han er nissen. Men det kan hende at filmen har en annen formening om hans rolle. Filmen bærer også et viktig budskap og oppfordring om å tilgi hverandre når nissen viser seg å ha en fortid som kan trenger tilgivelse og forsoning.

    Filmen har ikke den aller beste kvaliteten. Fotograferingen fungerer fint, lyden sliter noe, med bl.a. at bakgrunnslyden plutselig blir borte for så å komme tilbake, litt amatørmessig med andre ord. Skuespillet er stort sett bra, men blir noe overspilt og dynamikken mangler en del. Emma Faith, som spiller lille Katie, gjør allikevel en god rolletolkning og skal ha ros for det. Det er alltid fascinerende å se barn som leverer på skuespillfronten. Historien mangler også litt dynamikk og flyt, plutselig ser man at ”her har det skjedd ting som vi ikke visste”, for eksempel når den ene kunstinteresserte mannen som kommer inn på restauranten og viser seg betatt av Rosie og Rosie av ham, og når de plutselig er på samme julefest og i slutten av den ser ut til å ha kjent hverandre lenge uten at man har fått innblikk av dem sammen på festen. Filmen kunne også vært kortet ned med tanke på flere lange filmsekvenser som blir fylt på med utallige julesanger, og så virker det som om det skjer litt lite i filmen, den blir noe flat i historien. Med andre ord kunne filmen vært løftet en god del hakk ved å bruke de samme elementene bare man hadde laget den med enda mer spenning, litt mer innhold og en mer flytende historie. Litt komedie får vi også med på kjøpet.
  • Christmas Comes Home to Canaan

    Les hele anmeldelsen
    Christmas Comes Home to Canaan
    av Jarmo

    Om å finne håp ved å hjelpe

    I denne oppfølgeren til den noe mer suksessrike fjernsynsfilmen ”Christmas in Canaan” følger vi Bobber Burton, som helst liker å bli kalt Bob, som ble skadet i en ulykke i forrige film, og klarer ikke å gå uten krykker. Håpet virker ute for at han kan få lært seg det inntil nye muligheter dukker opp ved en klinikk i California. Faren, Daniel Burton tar kontakt og reiser dit med sin sønn og møter også ortopeden Briony. Ikke bare hjelper Briony Bobber, men det blir søt musikk mellom Daniel og Briony. Hvordan skal dette klaffe med alle problemer som møter og er barna til Daniel, som er enkemann, klar for å ta imot Briony. Alt blir langt fra lett, men når det å hjelpe hverandre blir et gjennomgående tema som får betydning for Daniel og hans families fremtid så er det kanskje håp?

    Jeg har ikke sett den første filmen, og man trenger nødvendigvis ikke det for å komme seg inn i filmens handling på en grei måte. Når det er sagt så virker det kristne budskapet noe skjult i denne oppfølgeren. Vi ser barna i familien bøye hode til bordbønn før scenen byttes og mot slutten får vi en ganske solid bønn av Rodney, som familien inviterte til å bo hos dem i ung alder når ingen andre ønsket ham. Når det er sagt så har filmen et godt budskap om det å hjelpe og ta vare på hverandre, og et budskap om det å ikke gi opp. Filmen sies også å være basert på en sann historie, noe som kan gi mersmak.

    Dessverre så vakler skuespillet til den kristne musikeren Billy Ray Cyrus, som spiller hovedrollen som Daniel, og senker noe av kvaliteten. Ellers er skuespillet også noe labert av de andre rolleinnehaverne, der Emily Tennant som Sarah Burton gjør den beste fremføringen slik jeg kan se det. Vi får også høre musikkinslaget ”Home” av Cyrus som også har bidratt som musikk konsulent i filmen.

    Dette er ikke den mest fengende filmen, men allikevel en film der man klarer å henge med fra begynnelse til slutt, og med noen øyeblikk som varmer noe. Bilde og foto er med på å redde denne fra å dale helt ned. Filmen kan lære oss visse poenger om det viktige med julen, og ikke bare julen, men resten av året også.
  • First Noël, The

    Les hele anmeldelsen
    The First Noël
    av John

    Juleevangeliet i bilder

    Her blir juleevangeliet fortalt i bilder, med kamera som panorer en mengde malerier som forteller juleevangeliet sammen med en fortellerstemme. Det er helt og holdent historien fra bibelen, men mangelen på ordentlig animasjon gjør det til en ganske langsom film å se. Det forekommer en animasjon her og der, slik som stjernen, men ellers er det ganske stillestående - og selv om bildene er vakre så er det litt dumt de ikke er animert. Det hadde blitt en skikkelig fin animasjonsfilm dersom det var lagt inn flere animasjoner.
  • Portrait of a Santa

    Les hele anmeldelsen
    Portrait of a Santa
    av John

    Historien of St. Nicholas

    Denne korte filmen viser oss en artist som maler et bilde av julenissen mens han forteller historien om St. Nicholas og hvordan han endte opp som Santa Claus. Den har sin sjarm fra 60 tallet og passer fint som et innslag i et barne tv program. Det er en kristen produksjon, så derfor er ikke fokuset på Santa uten å ta med koblingen til kristen tro og Jesusbarnet. Veldig enkelt laget, litt humor og sjarm blandet inn, og for barn en veldig morsom slutt.
  • Christmas Wander

    Les hele anmeldelsen
    Christmas Wander
    av John

    Unngår å bli altfor dårlig

    “Christmas Wander” er en film fra 2017 som akkurat greier å komme seg opp av amatørfilm fella ved å være av god nok kvalitet til å unngå mange feilsteg men som fortsatt har mye igjen å gå. Det er skrevet som julefilm, men jul er egentlig mest bare tidspunktet på året som gjør at man kan snike inn litt julemusikk, men uten så mye jul ellers i sikte. Amy tar med seg faren sin som er på god vei til å få alzheimers med på en kjøretur for å finne pengene han gjemte unna lenge siden da han ranet en bank. Nå er han kristen og prøver å dele litt her og der med sin datter, men det er ikke enkelt.

    Slutten synes jeg blir litt banal i en film som ganske sakte men slitsomt bygges opp. Det er litt for tilfeldig hvordan det plutselig er en veldig kristen film og enda med et supersimplet, men tydelig, kristent budskap. Det kunne blitt gjort mange ganger bedre, men det gjøres en god del bra med det man har til rådighet synes jeg og det er derfor vanskelig å være altfor hard i bedømmelsen. Ingen film å anbefale, men om du kommer over den og synes en ok kristen julefilm ikke er så gæli, så kan det være en hyggelig film å se.
  • No Ordinary Shepherd

    Les hele anmeldelsen
    No Ordinary Shepherd
    av Jarmo

    Hyrden som ønsket å treffe Hyrden over alle hyrder

    Den unge gutten Saul har vokst opp med farens fortellinger om hvordan det var på marken når englene viste seg for hyrdene, der faren var den ene av dem. Etter farens død fører Saul tradisjonen videre som en gjetergutt, men med en sterk lengsel etter å få treffe Frelseren. Han føler seg mislykket, sliter med en skulderskade og føler seg ikke god til noe, kanskje det er et godt utgangspunkt for et møte med dette barnet som ble født i en krybbe julenatt.

    En fin liten kortfilm med et fint budskap om tro. Vi ser Saul som har tror på alle profetiene, tror på det faren forteller, men det er ikke mange andre som ønsker å tro. Dette preger Saul, og gir ham et inderlig ønske om å treffe Mesteren. Dette forteller også oss om at vi vil oppleve at folk ikke ønsker å tro selv om vi forteller dem om Jesus og det Han har gjort, og da er det viktig å bevare lengselen etter å stadig ha et møte med Jesus i vårt dagligliv. Jeg synes budskapet om tro kommer godt til syne med staven som gutten Saul bærer med seg. Et kort men godt poeng.

    Jeg synes skuespillet kunne vært noe bedre, selv om det til tider fungerer, så blir det noe fattigslig på de punktene der det gjelder. Kanskje filmen kunne blitt noen kvalitetshakk bedre hvis man hadde brukt mer enn tre dager på innspillingen. Men for all del, en koselig film med et godt budskap og noenlunde greit kvalitet tross svakhetene.
  • Lucy Shimmers and the Prince of Peace

    Les hele anmeldelsen
    Lucy Shimmers and the Prince of Peace
    av John

    Noe som vil gi deg tårer i jula

    Vi vet alle hvor denne filmen bærer helt fra starten av. Vi forstå har Lucy Shimmers vil bli syk, men vi får også vite at hun er en veldig spesiell liten jente. Utover filmen får vi svar på hvordan hun er spesiell. Mens Lucy teller ned dagene til jul blir hun sykere og sykere, så dette er åpenbart ingen gladfilm, men samtidig så er hennes humør nok til å varme hjerter og etterhvert vekke noen tåreganger.

    Filmen er hele veien tydelig med sitt enkle Jesusbudskap fra barnemunn, men mikser inn ting som ikke er helt kristent av seg alltid slik som at bestefaren er en engel og bare Lucy kan se ham. Det er også litt rart hvordan bestefaren leder henne inn til sin skjebne - noe er ikke helt riktig der, men som filmatisk virkemiddel så går det. Pastoren i filmen sier også noe om at det å lese bibelen er det Jesus ønsker av en, og det er også litt rart sagt. Småting til side, Julebudskapet leses delvis opp fra bibelen for å styrke julefilm følelsen.

    Rollen til Lucy er delvis sterk, delvis svak. Det er tydelig at hun sliter med å si sine linjer naturlig mange ganger, og det er tydelig at det er skrevet av voksne slik at det høres søtt ut. Det er kanskje filmens svakeste punkt uten at man bryr seg så veldig når sjarmen kommer fram likevel. Et par av de andre rollene er også litt uinspirerte, men alt i alt så holder filmen grei standard fra start til slutt.

    Er du glad i filmer som er laget for å presse fram tårer, og ønsker å se en slik i jula, så er denne for deg.

Populære filmer nå

0.27 sekunder