Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Korsveien
    av Jarmo

    Dystert og sterkt om sekterismens mektige grep

    ”Korsveien” er en tysk film som baserer seg på 14 ”stasjoner” under Jesu vei til korset. Filmen tar ikke direkte for seg Jesu vei, men veien til Maria, en ung jente i moderne tid som snart skal stå til konfirmasjon. Hun er medlem av en streng katolsk sekt som ikke tolererer andre trosretninger enn den de selv står i. Maria kjemper harde kamper rundt det å være god nok for Gud og familien og ser at hun stadig kommer til kort. Hjemme så blir hvert minste feiltrinn påpekt av en streng og herskesyk mor. Marias lidelser fører oss på Marias korsvei, med sterke undertoner fra den katolske andaktsformen om de 14 ”stasjonene” Jesus måtte gjennom på sin vei til korset. Derfra tittelen Korsveien.

    Dette er en veldig sterk film om hvordan religion kan misbrukes. Filmen får tydelig fram sekterismens mørke og man kan ikke la være å føle empati med hovedpersonen. Filmens handling foregår i strenge katolske kretser og tar for seg en streng tradisjonell linje innenfor den katolske kirke. Hvis tradisjonene, læren, som på de fleste punkter ikke engang er bibelsk, og den svært dominerende morens overbevisning blir tråkket på eller brutt så får man høre det i klare ordelag i en klar autoritær og maktsyk stil.
    Slik jeg ser budskapet i denne filmen, så kan den være med på å la varsellampene lyse hvis man selv har havnet oppi noe lignende eller ser andre fanget i sekterismens garn. Den hjelper oss også til å ikke dømme personene som er innblandet i slike sekter, men kanskje gir oss en viss forståelse som igjen kan føre til at vi forsiktig kan hjelpe dem ut av det garnet som de har havnet opp i. Det beste er nok å henvise til profesjonell hjelp. Filmen bærer et sterkt katolsk preg og er ingen hyggelig film i så måte, men en mørk og dyster en som vil få følelsene til å dirre i ens indre. Hvis du skal se en film med et veldig godt og oppbyggende budskap så er kanskje ikke dette den rette filmen å se.

    Filmen har godt skuespill og den er bra laget med tanke på at hver scene/stasjon blir tatt i en tagning. Det å få alt til å gå så knirkefritt i en tagning er godt jobbet. Filmen har mottatt en del priser og nominasjoner og har en mørk og dyster stemning over seg. Filmen har vært svært kritikerrost i norske medier.
  • Woodlawn
    av Jarmo

    Vekkelsesluft fra fotballarenaen

    Dette er den utrolige sanne historien om den videregående skolen ”Woodlawn” på 1970-tallet. Skolen er preget av rasisme og konflikter, og skolens fotballag er spesielt utsatt med tanke på at den består av både hvite og svarte spillere. Dette fører til rabalder, utfordringer og konflikter mellom elevene, og lærerne føler at de ikke kan få gjort noe for å bedre situasjonen. Ut fra intet kommer den enkle mannen Hank og spør om å få snakke med hele fotballaget, og det er her vendepunktet skjer, et vendepunkt som får viddstrekkende ettervirkninger.

    Ingenting er som sanne historier. Hadde dette ikke vært en sann historie så hadde jeg ristet litt på hodet, for hvor lett kan det ikke være å dikte opp slike historier bare for å få en suksesshistorie å formidle. Men når en historie er sann og den blir formidlet på en mer eller mindre inspirerende måte, så rører det ved hjerteroten, noe denne filmen gjør. Filmen bringer vekkelsesluft inn i stua fra fotballarenaen, og man vil sitte ganske så fengslet til skjermen den tiden filmen varer, spesielt hvis man ikke har hørt historien før. Budskapsmessig så får vi klart fram at Jesus er den eneste veien; Han er Veien, Sannheten og Livet. Frimodighet er også et stikkord. Kraften i evangeliet er et sentralt tema, men jeg savner en klar forkynnelse av evangeliet, selv om det sikkert forekom i virkeligheten, så presenteres det omtrent ikke i filmen. Filmen har allikevel et sterkt budskap om kjærlighet og da spesielt til sine fiender, og det ser også ut som disippelskap i regi av Hank også er blitt iverksatt etter at ”frelsens under” har funnet sted. Vi får også et innblikk i at bønn spiller en rolle i det som skjer.

    Kvaliteten er god til å være en kristenfilmproduksjon. Skuespillet leverer også og vi møter bl.a. stjerner som Sean Astin, kjent som Sam fra ”Ringenes herre” filmene, samt veteranen Jon Voight som også er kjent i rollen som trener i andre sportsfilmer. Voight møter vi også i Bibelfilmen ”Noas ark” fra 1999. Hvis man skal pirke litt i filmen så haster nok handlingen litt fort fremover, man blir litt for sent i filmen godt nok kjent med karakterene og ting går litt fort i svingene. Historien kunne med andre ord vært noe mer pusset på, for den kan bli noe vag og uklar til tider. Uansett så blir dette en film som griper hjertet og er man av den følsomme typen, så kan man nok kjenne tårer presse på gjennom store deler av filmen. Filmen ble også nominert til noen priser, bl.a. ”MovieGuide Award” for presentasjonene til Jon Voight og Sean Astin, samt en ”Young Artist Award” til Jet Jurgensmeyer for rollen som trenerens sønn Todd. I tillegg til en sann historie, så baserer filmen seg på boken ”Woodlawn: One Hope. One Dream. One Way.” av Todd Gerelds og Mark Shlabach.
  • 90 Minutes in Heaven

    Les hele anmeldelsen
    90 Minutes in Heaven
    av Jarmo

    Inspirerende om litt himmel og mye lidelse

    Dette er den sanne historien om Don Piper, en baptistpastor, som krasjer med en lastebil som kommer i motsatt kjørefelt. Bilen blir knust og Piper blir erklært død på stedet, og det er ikke noe vakkert syn som venter en forbikjørende pastor som stopper opp og føler seg kallet til å be for Don som ligger fastklemt og død i vraket. På mirakuløst vis, etter 90 minutter vekkes han til livet igjen uten noe som helst hjerneskader eller skader på andre vesentlige indre organer. Men etter himmelopplevelsen starter en sterk og intens kamp mot smerter, lengsel og fortvilelse.

    Filmen baserer seg som sagt på en sann historie og er ganske lik boken, selv om noen litt vesentlige ting er utelatt. F.eks. så får vi et litt for vagt og kort innblikk i depresjonene hans i forhold til boken, og vi får ikke sett hvordan han ble fri fra det, samt noen andre hendelser som hadde vært fint å hatt med. I tillegg skriver boken om at pastoren som var kalt til å be for ham i bilvraket ber om at ingen indre organer skal være skadet, mens filmen utelater det. Himmelscenene ligner nok litt mer på drømmeaktige scener selv om Piper hevder at himmelen var mer virkelig en det jordiske livet, men jeg skjønner at filmskapere har begrenset med midler, kreativitet og fantasi til å kunne gjenskape et troverdig bilde av himmelen. Filmen og historien har sine kritikere og det kan være greit å lytte til dem også, og noen mener også at han opp igjennom årene har forandret noe på historien sin. Ulik boken, så mangler filmen også drypp av evangeliet og den kan jeg heller ikke huske nevner at det finnes et helvete, med forbehold at jeg husker feil. Ellers er filmen en sterk historie om kamp og lidelse, og himmelen i seg selv får en litt sekundær rolle.

    Skuespillet kan virke litt flatt til tider og Hayden Christensen, kjent fra noen av ”Star Wars” filmene, kunne ha portrettert lidelsene til Piper på en litt mer troverdig måte. Men til tider så fungerer det greit. Jeg synes at Kate Bosworth, kjent fra bl.a. ”Superman vender tilbake”, gjør den beste rolletolkningen i filmen. Vi får også en liten birolle av den kristne artisten Michael W. Smith. En inspirerende film, men jeg vil allikevel holde en liten skeptisk dør på gløtt.
  • Hva står i Bibelen? - I begynnelsen

    Les hele anmeldelsen
    Hva står i Bibelen? - I begynnelsen
    av Jarmo

    Litt overfladisk, men kan være morro for barn

    I de to første episodene av barneprogrammet ”Hva står i Bibelen?” får vi i første del litt bakgrunnsinformasjon om Bibelen, hvordan den ble til og noen vanlige spørsmål rundt den. I andre del får vi innblikk i de 11 første kapitlene i 1.Mosebok, nemlig begynnelsen og den såkalte urtiden. Bak hele konseptet står skaperen av VeggieTales, Phil Vischer.

    Liker du eller barnet ditt humor blandet med noen drypp alvor så kan dette på sett og vis fungere greit, men jeg synes disse to episodene allikevel blir noe overdrevne og slitsomme, med en del avsporinger og forstyrrelser. Utenom dette så får vi en del variasjon for det meste i form av dukkefigurer, bl.a. enkel søndagsskoleundervisning av en eldre dukkedame, sang og kanskje litt mer avansert undervisning fra dukkefigurer, på en måte der barn, i hvert fall de yngre må å holde tungen litt rett i munnen. Midt i alt dette får vi alltids en hjelpende hånd av selveste Phil Vischer.
    Episodene viser seg å være noe støyete og til tider overfladiske, men de klarer til en viss grad å formidle budskapet, selv om jeg synes det er feil å blande inn Big Bang og en Noas ark som ser ut til å være tatt ut av en eventyrbok og ligner ikke dimensjonene Bibelen gir. Serien viser ikke til å ta noen direkte stilling i skapelsesspørsmålet om hvordan Gud skapte, men påpeker to vanlige syn i korthet; ung jord og gammel jord. Man får allikevel en anelse om at skaperne sikter mot en gammel jord, men jeg skal ikke hevde det med skråsikkerhet. De sier i hvert fall at det kan vi ikke vite med sikkerhet, selv om jeg personlig synes Bibelen er temmelig klar rundt den saken. Episodene tar for seg syndens konsekvenser, men fokuserer litt mye på det og tar ikke fram noen frelsesplan i disse to episodene, men de nevner at det vil komme fram i neste episode, og da må du fram med DVD nr.2.

    Den norske utgivelsen finnes på DVD og er dubbet på norsk, noe som kan være forstyrrende for en voksen person, men barna biter seg nok ikke merke til det like godt. Sangene burde man kunne valgt på begge språk, men her er de bare på norsk, men det fungerer greit, men de kan bli litt slitsomme de også. Alt i alt ikke det helt store, men bedre enn mye av det barna får servert fra den verdslige TV-fronten. Se også ikke bort ifra at du som voksen kan lære noe av denne.
  • Tree of Life, The

    Les hele anmeldelsen
    The Tree of Life
    av Jarmo

    Abstrakt og kunsterisk, men også virkelighetsnært

    I denne filmen, der det ikke skjer så veldig mye, følger vi Jack fra fødsel til tolvåring, og med noen små glimt av hans voksenliv med jobb på høyt nivå, men fortsatt er livet hans preget av fortiden. Han har to brødre, en kjærlig mor og en far som er streng, disiplinert og noe over kanten når det kommer til oppdragelse. To forskjellige verdener møtes, to forskjellige oppdragelsesmønstre og tre forskjellige barn som blir preget av sin barndom, som fugler i bur, som ønsker å slippes fri, men sitter i det og klarer ikke å finne veien ut. Lidelse må til, og kanskje litt håp, og de koselige minnene må tas vare på.

    Dette er en litt annerledes film, kunstnerisk frembrakt og fotografert, med en dybde inn i menneskers liv, hvordan oppdragelse påvirker barn og hvordan bitterhet kan vokse opp, og at man samtidig ikke helt klarer å gi slipp. Jack prøver å be til Gud og stiller Gud vesentlige spørsmål som ”Hvor er du?” og ”Hvor var du?”, vi får også noen sitater tatt ut fra Jobs bok, kap.38 v.4 og 7, og så får vi et annet kjent sitat fra Jobs bok 1:21 om ”Herren som gav og Herren som tok” samt innblikk i en preken ut fra Jobs bok som blir holdt i kirken der familien går. Ellers så utspiller det seg en slags dyptpløyende kunstnerisk og psykologisk drama, på en måte som kanskje ikke er så lett å forstå uten å gå i dybden og tolke det som kommer fram.
    Filmen har et lite budskap om håp, og å kunne komme seg ut av fangenskapet. Den kan også ha et budskap for fedre om å ikke gjøre deres barn bitre slik Efeserbrevet 6:4 formaner til og for så vidt Kolosserbrevet 3:21. Kanskje noen også kan gjenkjenne sin egen barndom i løpet av filmens gang. Filmen portretterer morens vei som nådens vei og farens vei som naturens vei, der man skal tenke på seg selv, sin egen overlevelse og det å kunne tåle noen tøffe tak her i livet. Vi ser at barna får en oppvekst i en kristen familie, de går i en menighet, men vi får også innblikk i at barna klarer å gjennomskue noe av hykleriet og dobbeltmoralen i familien. Vi ser også etter hvert at faren prøver å løsrive seg fra sitt mønster, for han er jo glad i barna sine, men det er vanskeligere enn han tror.

    Filmen har vært kritikerrost både her i Norge og i utlandet, og det bevitner jo det sterke skuespillet om. Filmen har mottatt mangfoldige priser på forskjellige områder. Jeg synes spesielt den unge Jack spilt av Huner McCracken gjør en innlevelsesrikk og prisbelønnet rolletolkning som den eldste sønnen i huset som også får gjennomgå mest. Ellers møter vi på mange gode prestasjoner, Brad Pitt i en rolle som ikke er så vanlig for ham, og Sean Penn som Jack som godt voksen. Skuespillet virker ekte og troverdig. Filmen ble også nominert til tre Oscar statuetter, bl.a. beste film. Musikken kan være mektig og sterk, fotograferingen noe annerledes og av og til kan filmen gå litt for langt i det kunstneriske og abstrakte. Men alt i alt er dette ingen vanlig film, men allikevel et dyptgripende drama som også kan få presset ut noen salte tårer underveis.
  • Prodigal Planet, The

    Les hele anmeldelsen
    The Prodigal Planet
    av Jarmo

    Et godt forsøk, men ikke godt nok

    I denne fjerde og siste filmen i ”A Thief in the Night”-serien følger vi David Michaels, som overlever giljotinen og blir i etterkant også reddet av ei mystisk kvinnelig agent. De to begir seg ut på en kjøretur i en av UNITES skuddsikre biler, som de har klart å stjele til seg. Disse bilene innholder diverse avansert satellittutstyr og en datamaskin som David må bruke for å klare å knekke en hemmelig kode som vil få den sataniske regjeringen til å dukke under. Underveis møter de på litt forskjellige mennesker, slike som ufrelste Linda, hennes datter Jodie og Jimmy. Men fienden er hakk i hæl og de må passe seg for å overleve endens tid.

    Vi er i den tøffeste perioden av endetiden og planeten spiller på siste vers, med atombomber, ild, varme, byller med mer som Bibelen snakker om rundt vredesskålene som skal komme til syne i endens tid over de ugudelige. Vi får oppleve noen uventede tvister og noen forventede, men det merkeligste er at omtrent ingen av de som David Michaels omgås viser seg å være frelst i filmen. Så her er det flere som ikke har tatt dyrets merke som er ikke-troende. Samtidig som David prøver å knekke denne hemmelige koden som skal kunne felle den ondes regjering så forkynner han evangeliet til sine ufrelste bekjentskaper, og nødvendigheten av å blir frelst før det er for sent. Ja, det blir kanskje litt for mye preking, men også litt for mye av det andre, spesialeffekter, langtekkelige scener osv.
    Jeg synes filmen også har alt for stor fokus på David og de han har med seg, og vi merker ingenting til den verdensvide forfølgelsen som skal finne sted i endens tid. Det hele fortsetter å virke lokalt, men samtidig påpekes det til globale fenomener hele tiden gjennom bl.a. media. Antikrist blir også ganske fraværende i denne, men skulle ikke han være ganske fremtredende i den siste tid? Videre så kan jeg fortsatt ikke godta endetidssynet som filmen presenterer som den bibelske varianten. Det feller noe av troverdigheten av filmen og serien som sådan.

    Spesialeffekter, skuespill og bilde er et par hakk bedre i denne siste filmen i serien enn de foregående, men handlingen og historien synes jeg blir litt for absurd. Den blir langtekkelig og man bare venter på at filmen skal bevege seg videre. Det er også litt merkelig med eldgamle datamaskiner sett fra øynene til en moderne tid (2021). Samtidig er det litt for mange tilfeldigheter som spiller inn. I tillegg til at David er dataeksperten, så blir Linda strålingseksperten som virker å kunne alt når det kommer til strålingen atombomben og andre kjernefysiske våpen etterlater seg. Hacke-prosessen blir også litt for simpel og svevende, og jeg tviler på at noen skjønner seg helt på hva som foregår når de prøver å løse denne koden med kristne undertoner. Samtalene i filmen blir ofte ganske langdrøye, og gjør dermed filmen også så lang som den er.

    Filmen er noe bedre enn den forrige og kanskje den minst kjente av dem alle, samtidig som denne ser ut til å være jobbet hardest med når det kommer til det filmatiske. Den har definitivt mest effekter av alle filmene, men om effektene holder mål er en annen sak. Biler, helikoptere med mer eksploderer i hytt og pine av den minste dytt for å sette det litt på spissen. Alt i alt er ikke dette noen bra film, men hvis du nå har blitt kjent med David fra den forrige filmen, så ønsker du kanskje følge ham litt videre i denne, men du går ikke glipp av noe stort hvis du lar være.
  • Image of the Beast

    Les hele anmeldelsen
    Image of the Beast
    av Jarmo

    Labert om den store trengsel

    I denne tredje filmen i ”Thief in the Night”-serien, som har fått en slags kristen kultstatus når det kommer til endetidsfilmer, avsluttes Pattys liv på en intens, brutal og dessverre overraskende måte, men vi følger med i livet til tre nye hovedpersoner, Kathy, David og Leslie, samt lille gutten til Kathy, Billy. Disse må gjøre alt for å unnslippe grusomhetene som kommer i kjølevannet av dyrets merke. Her må man være enfoldige som duer og listige som slanger. Midt i dette befinner vi oss i den store trengsel og vi ser verden bruse som aldri før og de bibelske profetier, ifølge denne endetidstolkningen, gå i oppfyllelse rett foran hovedpersonenes øyne.

    Denne tredjefilmen i ”Thief in the Night”-serien, som baserer seg på et dispansasjonalistisk endetidssyn, som jeg selv ikke direkte er enig i, prøver å formidle dette synet så godt de kan, men det blir litt latterlig synes jeg. Filmkvaliteten gjør det heller ikke mindre latterlig, og det jeg reagerte ekstra på var hvordan en av hovedpersonene visst viser seg å være litt datakyndig og klarer etter litt fram og tilbake, ved hjelp av enslags trådløs kalkulator lage seg et falskt ”dyrets merke” og etter det må de bruke kalkulatoren for å knekke en slags kode som muligens skal kunne kamuflere dem litt bedre fra fiendens hånd. Ikke bare det at et slikt falskt merke setter opp visse moralske spørsmål, så fører dette til at hovedpersonene må unnskylde seg og ljuge til fienden. Ble løgn fra kristne plutselig lov i en hard tid som den disse personene lever i?
    Noe annet jeg synes er rart at Kathy synes det er helt greit å sende ungen sin ut alene for å leke når fienden stadig er hakk i hæl på både Kathy og David, og som vi ser senere inn i filmen, så er ikke Billy bare en helt ubetydelig brikke i spillet. Pastoren i filmen har fått seg en slags endetidsoversikt på en plansje der tidene blir forklart og tolket ut fra et pre-trib og dispansasjonalistisk endetidssyn, og ut ifra det synet siterer man noen få bibelvers, men ellers ikke så tydelig og klart støttet av Guds Ord. Filmen har også et merkelig syn på de 144000, som om det skulle vært de evangelistene som er ekstra godt salvet for å forkynne evangeliet i endetiden for de som er igjen. Man kan spørre seg om hva man skal med så mange evangelister når mesteparten av befolkningen har tatt imot merket? og de som ikke har gjort det bør jo for det meste bestå av troende mennesker skal vi tro nevnte endetidssyn.
    Det positive i filmens budskap er at den får fram omvendelse og tro på Jesus Kristus som eneste veien til frelse, men det hele blir også litt klisjéfylt, men kanskje det ikke var like klisjéfylt på den tiden filmen ble laget da kristen filmproduksjon var i startfasen sammenlignet med i dag.

    Filmen preges av dårlig og uklar bildekvalitet, samt filmkvaliteten generelt lider. Noe av skuespillet er helt ok, men blandes inn med en god dose dårlig skuespill. Hele den globale settingen filmen skal omhandle virker, som med de to foregående filmene i serien, mer som en liten lokal happening uten de helt store globale, helhetlige og spektakulære scenene som man kunne fått til hvis budsjettet, muligheten for effekter, skuespill og kvalitet kunne vært hevet noen hakk. Filmen er videre ganske usammenhengene, og det kan virke som om de ikke hadde nok med godt filmmateriale og dermed måtte klippe og lime etter sitt forgodtbefinnende. Slik kan det virke, men hva som er gjort vet jeg ikke, det hele blir et lite sammensurium av katastrofer som man ikke helt klarer å få til å bli noe utenom det vanlige. Man prøver å få til noen digre skorpioner, kanskje gresshopper(?) som angriper noe diskret, samt noe som kan ligne på arkivfoto av rakett og missil oppskytinger, krig og muligens vi skimter et par atombomber også. Mye krig, uten at man helt får den krigerske følelsen av en endetid, men dyrets merke og jakten på dem som ikke har tatt den er tydelig som solen, der det ikke skal mye til for å bli mistenkeliggjort.

    Dette er kanskje den dårligste filmen så langt i serien, med en spennende start, men så blir det både forvirring, kjedsomhet og dårlig kvalitet som preger det hele. Vi får se om ”The Prodigal Planet”, den siste filmen i serien, kan redde seriens totale undergang.
  • Chosen, The - Sesong 2

    Les hele anmeldelsen
    The Chosen - Sesong 2
    av John

    Noen risker, men fortsatt god

    Dallas Jenkins prøver å ta noen store risker i denne andre sesongen av The Chosen, blant annet med at Maria Magdalena får et tilbakefall og søker gamle trakter. En av episodene er også eksperimentell i den forstand at det består av et veldig langt one-take av livet i leiren. I alt går det ganske tregt framover, men det er like så godt for vi blir bedre kjent med historiene og spesielt de øyeblikkene fra Bibelen det legges vekt på. En stor del av historien går for eksempel til helbredelsen av den lamme ved Siloa dammen, mens vi blir også introdusert for en romersk spion som jakter seloter, spesielt en som senere blir Jesu disippel. Mot slutten jobber Jesus lenge med sin store preken, der sesongen også avlsutter og setter føringen for begynnelsen av neste sesong.

    Jeg er glad for at serien holder koken og at hver episode ser ut til å kunne bidra noen nytt.
  • Gospel of John, The

    Les hele anmeldelsen
    The Gospel of John
    av John

    Seriøs og barsk Jesus

    Denne ord for ord Jesus filmen som tar for seg Johannesevangeliet, slik som også filmen med samme tittel fra 2003 gjorde, er av ganske annen karakter enn filmen ti år tidligere. Her sitter smilet til Jesus langt inne og han er generelt sett mindre åpen. Minene hans er mer seriøse. Det er valgt å spille inn filmen på Arameisk, slik som The Passion of Christ, men her er alltid fortellerstemmen som leser opp bibelteksten i fokus. Selv om filmen innimellom fungerer godt og kanskje til og med gir et mer realistisk bilde av Jesus, så er det som helhet en mer langdryg film der det blant annet er noe gjenbruk av materiale for å dekke de delene hvor det er lite handling og mye tale fra Jesus sin side. Filmen er mer bakgrunn mens teksten er forgrunn.

    Ved å “lese” johannesevangeliet slik så får man som alltid en del nye innblikk i teksten, slik som hvor mye av den er Jesus som snakker, hvor ofte han sier “sannelig, sannelig” og generelt sett et nytt innsyn i materialet. Slik er det ikke feil selv om man kan være uenig med hvor god oppleseren er og hvor mye filmen som havner som illustrasjon i bakgrunnen legger til av både godt og vondt. Jeg setter alltid pris på noe annerledes, men det mest oppmuntrende er ikke dette å se på, spesielt sammen med noen som ikke kjenner materialet så godt. Det er ikke laget for underholdning. Johannesevangeliet fra 2003 blir fort en annen og mer positiv opplevelse som passer bedre til skjermen. Kanskje det bare er bibeloversettelsen som er valgt, eller at i den eldre versjonen så lar man Jesus tale framfor at fortellerstemmen taler over Jesus. Noen ganger, selv om filmen følger teksten, så er det ikke alltid det samme på filmen som det blir lest opp mens andre ganger er detaljer beholdt. For eksempel, leses det at prestene slo til Jesus når han ble forhørt, men det ble ikke vist. Når det leses at Peter satte på seg sin kappe i båten, så er det tatt med.

    Kankjse denne faller i god jord hos noen som savner en mer seriøs Jesus som er mindre amerikanisert og mer realistisk. Jeg lurer litt på om Markus, Matteus og Lukas versjonene av samme regissør og skuespillere gir oss et annet bilde av Jesus eller mer av det samme, og om de også deler klipp - det gjenstår å se. Det er likevel et spennede prosjekt, “Lumo Project” å brukes samme Jesus gjennom alle fire evangeliene.
  • Blue Miracle

    Les hele anmeldelsen
    Blue Miracle
    av John

    En historie fra virkeligheten

    Fortellingen her er enkel. Et barnehjem sliter med økonomien og som siste utvei så melder de seg på en prestisjetung fiskekonkurranse med en gretten sjøkaptein. Hvor mye som stemmer med hvordan ting virkelig skjedde vet jeg ikke, men det er en ganske rett fram handling med en del sentimentale øyeblikk. En god del av handlingen er ute på havet og det fungerer greit, til tider bra til tider litt lite dynamikk i den gamle sjarken.

    Synes det er fint at det lages film om slike hendelser som kommer fra virkeligheten og som betyr noe for en mengde mennesker og som kan inspirere til å støtte barnehjemsarbeid. Ambisjonsnivået har også vært godt over normalen, noe som har gitt dem distribusjon via netflix - og som en kristen film så er det bra jobbet. Det trengs flere slike familiefilmer som fremmer et flott budskap og ikke holder bønn og tro borte fra skjermen.
  • Når Hjertet Kaller - Sesong 8

    Les hele anmeldelsen
    Når Hjertet Kaller - Sesong 8
    av John

    Hvem ender Elizabeth opp med?

    Etter Jacks død så er det flere som har forsøkt seg på Elizabeths hånd, og i de siste sesongene så har det stått mellom Nathan og Lucas, og fansen har heiet på sin favoritt. I Sesong 8 så får vi kanskje sett det endelige valget, men før det skjer så er det mye fram og tilbake. Jeg synes serieskaperne melket denne triangelen til sitt ytterste. Heldigvis så handler sesongen om mer enn bare Elisabeths kjærlighetsliv og vi får følge mange nye handlingsforløp, noen mer interessante enn andre.

    Et av disse er en ny familie som flytter inn, der faren er tidligere pastor og der de har en blind datter. Deres historie blir koblet opp mot mange i denne sesongen og lager en slags egen liten kjerne, kanskje som en måte i blåse inn litt tydeligere kristentro inn i seriens handling. Utover det så er det mennesker som kommer og mennesker som går, men det skjer også ting mellom de menneskene som består.

    Alt i alt en god miks som følger i samme ånd som tidligere, men uten alt for store risikoer og uten alt for sjokkerende endringer. Jeg føler at på dette punktet så må det tenkes noe nytt og tas større valg som er mer dramatiske enn hverdagslige konflikter som episodene fylles mest med.
  • Fiery Priest - Sesong 1, The

    Les hele anmeldelsen
    The Fiery Priest - Sesong 1
    av John

    Koreansk morro med en god del alvor

    “The Fiery Priest” er noe så sjeldent som en Koreansk serier som handler om en tidligere hemmelig agent som nå er katolsk prest med en veldig kort lunte. Han har ikke noe til overs for folk som motarbeider kirken og han bruker med glede sine evner innen kampsport for å sette en stopper for det. Så lettbeint er denne serien ikke, for alle karakterer han sin bakgrunnshistorie som tynger dem, inkludert vår hovedperson. Det er en grunn til at han sluttet som agent, og det er en grunn til at han søkte Gud.

    Vi møter Father Kim når han blir sendt til Gudam for å tjenestegjøre hos sin tidligere mentor Father Lee som er en eksemplarisk prest som praktiserer det å elske sine fiender. Han var den som plukket Kim Hae-il fra grøften og gav ham en ny retning i livet. Det viser seg at det er en konspirasjon av gruppe korrupte høytstående personer som ønsker hans kjøpe hans hjemløs tjeneste slik at de kan bruke det for å hvitvaske penger ulovlig tjent via andre midler de siste årene. Det ene fører til det andre og Father Lee ender opp død, et mord dekket opp av myndighetene og med falske vitner. Father Kim bestemmer seg for å finne ut av saken, og er nødt til å samarbeide med en gruppe mennesker han ikke har særlig tiltro til i starten.

    Denne gruppedynamikken er noe som driver fram historien og er bærebjelken i historien. Det er ikke alle på feil side som ønsker å være der, og det er ikke alle på feil side som enda vet helt hvor de ønsker å være. Som prest er Father Kims rolle å se personer og gi dem retning, noe Kim ikke er så god på men som likevel på noe vis greier å tvinge fram i sin rettferdige vrede. Serien har slik mange lag, god humor, mye action, dype karakterer og mange dramatiske øyeblikk.

    Kristendommen, eller den katolske kirke, er som regel satt i meget godt lys. Bibelen blir sitert fra tid til annen, men det er kanskje først og fremst skyggen av Father Lee som treffer dypest.
  • Hillbilly Elegy

    Les hele anmeldelsen
    Hillbilly Elegy
    av John

    Andres strev som karakterstudie

    Basert på den mestselgende memoiren av J.D. Vance forteller filmen historien om hans oppvekst i rurale USA, som mange anser som stedet hvor kjernevelgerne til Trump holder til. Livet er ikke lett, men filmen fremstiller et sympatisk lys over deres streben om å overleve og samtidig holde fast på en enkel men sterk tro på Gud. Troen kommer glimtvis til syne i filmen på en måte som ikke samsvarer med livsvalgene til menneskene men som likevel er den eneste trøsten de har noe som gjør at vi ikke kan klandre dem. Det er denne typen fundamentalisme som man fort peker på som grobunnen for republikanske velgere.

    Filmen i seg selv er ikke veldig politisk av seg, det er bare at boken kom i en turbulent tid som gjorde historien aktuell. Selv synes jeg det er ganske kjedelig å bruke to timer på å se andres strev men som en karakterstudie så gir det likevel en slags mening. Man får en viss empati med hovedpersonene samtidig som man opplever noe av den samme frustrasjonen som Vance må ha opplevd i sin oppvekst - hvorfor personers natur noen ganger er så forutsigbare og hvor vanskelig det er å bryte løs fra en vond sirkel eller sin families turbulente oppvekst vilkår. I filmen får vi servert tre generasjoner med dårlig oppvekst og så tilsvarende forsøk på å bryte seg løs fra sin ulykke.

Populære filmer nå

0.25 sekunder