Om Guder og Mennesker (2010)
Åtte kristne munker fra Frankrike lever sine stille liv i et gammelt kloster dypt inne i de algeriske fjellene. Mesteparten av dagen går med til bønn og sang for å komme nærmere Gud. Men munkene er også nyttige personer for lokalbefolkningen, med viktig kunnskap om medisin og nyttevekster, og annen livsvisdom. Filmen er basert på en sann historie og handlingen er lagt til midten av 90-tallet.
Vurdering
5.67 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Xavier Beauvois
Forfattere
Xavier Beauvois
Manusforfatter
Manusforfatter
Etienne Comar
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Lambert Wilson
Christian
Christian
Jacques Herlin
Amédée
Amédée
Abdellah Moundy
Omar
Omar
Olivier Perrier
Bruno
Bruno
Farid Larbi
Ali Fayattia
Ali Fayattia
Adel Bencherif
Le terroriste
Le terroriste
Sabrina Ouazani
Rabbia
Rabbia
Abdelhafid Metalsi
Nouredine
Nouredine
Jean-Marie Frin
Paul
Paul
Produsenter
Etienne Comar
Produsent
Produsent
Pascal Caucheteux
Produsent
Produsent
Frantz Richard
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Annet
Lignende filmer
Anmeldelser
Åtte munkers særegne klosterliv
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Dette er en film basert på en sann historie om åtte munker som viet sine liv til veldedighet og Jesu etterfølgelse i et klosterområde i de algeriske fjellene. Lokalsamfunnet i området nyter godt av den hjelpen de får av disse munkene, men når ekstremister innenfor Islam får greie på hva som skjer i og rundt klosterveggene fatter de tak og munkene og befolkningen setter seg selv i alarmberedskap. Munkene blir tilbudt om å få reise hjem til Frankrike, men de velger å bli igjen komme hva som komme vil.
Dette er en inspirerende og drivende film om åtte munker, mest sannsynlig innenfor Fransiskanerordenen, som har forlatt alt for å følge Kristus. De bruker tid i bønn og sang på ritualistisk vis og hjelper enhver som trenger det. Tross litt stive former innenfor klosterveggene så klarer munkene å leve blant den muslimske befolkningen, men innimellom virker det som om noen av dem går litt på kompromiss med sin kristne tro og prøver å folde ”snill” islam under sine vinger ved at det blir referert til på en måte som om de også kanskje kan få arve paradiset. Dette kommer allikevel ikke veldig klart fram, men en viss anelse kan man få. Tross slike anelser så inneholder filmen fin visdom fra Bibelen og spørsmål og undring på meningen med de prøvelser munkene må igjennom. De søker Herrens hjelp og bruker tid i bønn, men ofte blir dette som sagt sett i ritualisert form.
Det virker heller ikke at det blir vitnet for disse muslimene og fokuset på nødhjelp får større plass enn selve evangeliet som i fri form ikke blir nevnt, slik jeg har fått det med meg.
Vi får allikevel noen fine ord når Christian snakker med sin medmunk som er i en slags livskrise om vanskelighetene når det kommer til liv og død: ”Men husk – at du allerede har gitt ditt liv. Du ga det ved å følge Kristus. Da du bestemte deg for å forlate alt.”
I siste del av filmen blir det også et fint nattverdssamvær utenom det som er vanlig, spesielt når de drikker vinen som representerer Jesu blod. Da er det glede og tårer, noe som man sjelden ses under nattverder i dag. Et annet fint element er at de velger å vise godhet mot sine fiender (terroristene) ved å være vennlige mot dem og hjelpe de syke og skadede hos dem, selv om det mest fristende for dem hadde vært og nektet dem hjelp. Dette får kritikk fra hærens side som ville tydd til øye for øye og tann for tann.
Filmen kan starte litt tregt men etter hvert som man kommer inn i handlingen så blir man revet med og man sitter spent og venter hva som vil skje rundt neste sving. Filmen har tid til en del stillhet og undring og gir oss et lite kunststykke av en sann historie som absolutt vil røre hjertet til en viss grad.
I Norge ble denne nominert til en Amanda pris for beste utenlandske film. Skuespillet, noen fine musikksnutter og evnen filmen har for innlevelse gir filmen mersmak, men den mangler allikevel det lille ekstra.
Et ærverdig bekjentskap
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
I filmen ”Om Guder og Mennesker” møter vi 8 munker som er grunnsteinene i en muslimsk landsby som viser deres nestekjærlighet til menneskene der. De har medisinsk ekspertise, de er noen man kan snakke med og de bidrar med sin hjelp der det er behov. Så begynner ekstreme islamister å aksjonere i landet, og de nærmer seg landsbyen og etterlater seg blodspor. Munkene blir nødt til å velge – skal de dra tilbake til frankrike, eller skal de bli. Å bli betyr antageligvis døden, men å dra betyr å vende ryggen til sitt kall. Det er ikke noe enkelt dilemma de står over, og vi får ta del i deres beslutning.
Vi kommer ganske godt under huden til disse munkene, når de alle blir prøvet når de må avgjøre sin skjebne i denne filmen som er basert på en sann historie. Filmen er meget aktuell i dag, både med tanke på islamisme men også med tanke på hvordan vi ser på og tilnærmer oss muslimene. De vi møter i denne filmen forandrer samfunn ved dialog, barmhjertighet og kjærlighet, ikke ved å kreve noen å forlate sin tro, men ved å bli en del av samfunnet og bli kjent med skikkene og ikke minst troen inklusive koranen.
Jeg er likevel litt redd for at dette er en film som ikke er for hvem som helst, med et krevende tema. Det er en langsom og ganske dyp film, med mange innslag av lovsang og tid til ettertanke, men frykt ikke – for dette er en film man må nyte. Vi får ta del i munkenes hverdag, og slik får vi del i deres liv og dermed berører også deres valg oss. Skuespillerne gjør en utmerket prestasjon, og filmen er meget realistisk og vakker. Man kan savne litt mer bakgrunnsstoff, litt mer om hvordan den politiske situasjonen var og kanskje litt mer om frankrikes posisjon i landet, slik at man letter kunne plassert hendelsene inn i en historisk kontekst. Sett bort fra slike småting så er dette filmkunst.