Jesus av Montreal (1989)
Unge Daniel(Bluteau) er en ung skuespiller fra Montreal som blir bedt om å oppdatere at gammelt skuespill om Jesus og korsfestelsen. Han henter inn noen unge skuespillere og sammen lager de en mer provoserende og sterkt skuespill som blir en stor suksess. Men stykket faller ikke i smak hos kirken som gir ham jobben, samtdig som den gjør et stort intrykk i livene til dem som er involvert.
Vurdering
4.5 av 2 stemmer
Fakta
1t 59min
Jesus of Montreal, Jésus de Montréal
Medvirkende
Regissør
Denys Arcand
Forfattere
Denys Arcand
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Denys Arcand
Dommeren
Dommeren
Ron Lea
Person
Person
Pascal Rollin
Person
Person
Robert Lepage
Rene
Rene
Remy Girard
Martin
Martin
Johanne-Marie Tremblay
Constance
Constance
Catherine Wilkening
Mireille
Mireille
Lothaire Bluteau
Daniel
Daniel
Produsenter
Monique Letourneau
Produsent
Produsent
Pierre Gendron
Produsent
Produsent
Roger Frappier
Produsent
Produsent
Annet
Isabelle Dedieu
Redigering
Redigering
Guy Dufaux
Cinematografi
Cinematografi
Yves Laferriere
Komponist
Komponist
Francois Dompierre
Komponist
Komponist
Jean-Marie Benoit
Komponist
Komponist
Francois Seguin
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
En film om dobbeltmoral
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En noe merkelig og kanskje litt kunstnerisk fremstilling av Jesu lidelseshistorie som kan gi oss en del symbolske undertoner til en moderne verden i nød. Filmen er om en ung skuespiller som får i oppgave av en noe hyklersk katolsk prest om å regissere en mer moderne versjon av Jesu lidelseshistorie. Stykket blir kontroversielt og skuespillerne blir preget av rolletolkningene sine.
Filmens budskap kan sies å bli fremhevet på to måter. Den ene måten er handlingen og måten skuespillet i teaterstykket i filmen blir portrettert på gjennom Jesu tydelige tale bl.a. imot hykleri og store rikdommer som igjen er med å taler imot livet til denne katolske presten noe som virker å gå innpå ham.
En annen interessant side i filmen er innvirkningene Jesu lidelseshistorie får på hovedpersonen i filmen. Dette kan være med å tale mye om livet til skuespillere som har spilt i Jesu filmer og den innvirkningen rollen har hatt på dem. For eksempel så gjorde Jesusrollen i storfilmen ”Jesus av Nasaret” veldig følelsesmessig inntrykk på Robert Powell som spilte hovedrollen, selv om det ikke sies at han var eller ble kristen av den grunn. Det viser at slike roller legger spor i ens liv slik vi ser det i denne Canadiske filmen som stortsett er spilt inn i Quebec men der mesteparten av språket foregår på fransk.
Vi ser hvordan de mest verdslige skuespillere, fra forskjellige bransjer, blir valgt til de forskjellige rollene i teaterstykket som fremvises i filmen og hvordan alles liv i løpet av filmens gang blir preget av dette. Selve Jesusfiguren gir oss et stort nummer i slutten av filmen, for å ikke avsløre for mye så kan dette være et fint bilde på at Jesu død kan bli til liv og hjelp for mange trengende. Ellers i filmen så kan vi merke tendenser til Daniels (i rollen som Jesus) søken etter hellig rettferdighet ved å sette ned foten innimellom og si at ”nok er nok, dette tolerer vi ikke”.
Hovedskuespilleren vil heller ikke søke etter berømmelse og ære av rollen sin men fremhever seg selv som en ydmyk person, en som gjør seg kvalifisert og velegnet til Jesusrollen. Tross dette så viser filmen hyklerske sider av det å spille hellig og fristelsene og livet bak kulissene.
Selv om filmen kan bære et preg av allmenn åndelighet og økumenikk der alle religioner på en måte likestilles og man sår tvil i noe av evangeliets påstander bl.a. ved å hevde at man kan finne frelsen i seg selv noe som er typisk new age.
Budskapet blir for det meste fremstilt i skuespillet "i skuespillet" og ikke bak kulissene av stykket, men som samtidig er med å påvirker skuespillernes liv bak kulissene. Filmen henviser også til noen historiske kilder angående Jesus om at Han var en virkelig person og noen statistroller henviser også til dyrets merke i åpenbaringen, strekkoden på varer og lignende ting.
Lothaire Bluteau gjør en fremtredende rolletolkning i rollen som Daniel som igjen spiller Jesus i denne noe satiriske fremstillingen av Jesus som kan skape kontrovers blant noen. Bildekvaliteten er ikke av det skarpeste laget men passer bra i en film som dette selv om den svekkes noe til tider på det området, men skuespillet og historien er med å redder bildet og filmen blir en interessant bit film.
Filmen gav mersmak andre gangen jeg så den og viste noen sider som jeg ikke helt la merke til første gangen men som faktisk talte til meg. Noen ganger kan filmen vise tendenser til å gå litt over streken, men på en måte klarer den å holde seg noe innenfor og gi noen tegn til budskap som er verdt å ta med seg. Filmen ble bl.a. nominert til Oscar og Golden Globe for beste utenlandske film. Alt i alt en grei film om menneskers søken etter Jesus og hans visdom i en overkommersialisert og hyklersk verden.
Tankevekkende med sterkt skuespill
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
For min del skal det gjerne litt oppmuntring før jeg setter meg ned og ser en film der de snakker fransk eller andre fremmende språk. Det er noe med stilen som man ikke er vant til, men som regel så er de gode, og "Jesus of Montreal" er intet unntak. En litt spesiell film om en ung skuespiller som henter inn en liten gruppe skuespillere fra pornobransjen og reklamebransjen for å sette opp et skuespill om Jesus.
Vi får med oss store deler av skuespillet i filmen, som er veldig sterkt og spesielt, der settene er ute og tilskuerne vandrer fra sted til sted og ender da også opp som å bli en del av skuespillet der de vitner Jesu død og der de blir folkemassen Jesus snakker til. Men, det er et litt provoserende skuespill siden de ikke følger bibelen men litt mer suspekte tradisjoner i selve innholdet. Mye av det påståtte historiske for eksempel er hentet fra Talmud og senere tradisjoner og det holder selvsagt ikke helt mål, mens det meste Jesus sier og gjør er hentet fra evangeliene. Det som er litt typisk og dumt i filmer som ikke er laget av kristne for å tydelig fremme et kristent budskap er at de fremmer et "økumenisk" budskap som ikke skal støte andre religioner, og som regel her kommer til utrykk i at Jesus sier "Dere må se etter frelse i dere selv" – og dermed blir Jesus som frelser borte. Det er sikkert dette som gjorde at filmen vant "Prize of the Ecumenical Jury" i Cannes i 1989, men det er heller ikke grunnløst at filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Siste spennende aspektet filmen gir er hvordan dette stykket påvirker de som er med og de som ser på. Det er noe ved historien som engasjerer, inspirerer og provoserer. Når det kommer til ham som spiller Jesus merkes det tydeligst, for han blir en slags Jesus i det 20 århundre med flere allegorier til evangeliene. Slik får filmen ut en god del fra det budskapet Jesus kom med, selv om det ikke er det samme på alle punkter, noe som er viktig være klar over. Filmen kan være et fint utgangspunkt til diskusjon eller debatt, men uansett en film verdt å se.