London River (2009)
Dette er historien om Ousmane (Kouyaté), en muslim, og fru Sommers (Blethyn), en kristen. Ousmane bor i Frankrike, fru Sommers på de britiske Kanaløyene. De lever begge ordinære liv, det vil si inntil deres respektive barn blir meldt savnet den dagen London rammes av et terroristangrep. Selv om de har forskjellig religiøs bakgrunn, skal Ousmane og fru Sommers dele det samme håpet om å finne sine barn i live.
Vurdering
4 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Rachid Bouchareb
Forfattere
Rachid Bouchareb
Manusforfatter
Manusforfatter
Zoé Galeron
Manusforfatter
Manusforfatter
Olivier Lorelle
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Francis Magee
Inspector
Inspector
Brenda Blethyn
Elisabeth
Elisabeth
Diveen Henry
Female inspector
Female inspector
Bernard Blancan
Ouvrier forestier
Ouvrier forestier
Marc Baylis
Edward
Edward
Sotigui Kouyaté
Ousmane
Ousmane
Sami Bouajila
Imam
Imam
Roschdy Zem
Butcher
Butcher
Produsenter
Rachid Bouchareb
Produsent
Produsent
Jean Bréhat
Produsent
Produsent
Matthieu de Braconier
Medprodusent
Medprodusent
Bertrand Faivre
Medprodusent
Medprodusent
Victoria Goodall
Produsent
Produsent
Annet
Armand Amar
Komponist
Komponist
Yannick Kergoat
Redigering
Redigering
Jérôme Alméras
Cinematografi
Cinematografi
Jean-Marc Tran
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Å finne uventet vennskap
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En mor er på leten etter sin datter etter at terrorbombene slo til på t-banen i London. En far er på leten etter sin sønn på samme grunnlag. Hun, Elisabeth, er protestant, han, Ousmane er muslim. Han er fransk-afrikaner, hun er engelsk. De finner ut at deres barn var venner og bodde sammen og gikk på samme moské for å lære seg arabisk. Begge frykter det verste. Kan det være at deres barn var selvmordsbombere? Hun har sine fordommer mot muslimen og i begynnelsen Ousmane, men i sin felles jakt etter sine barn blir hun nødt til å sette fordommene til side.
Dette er en vakker film om uventet vennskap. To skjebner på jakt etter det samme, finner sammen. Elisabeth er som mødre flest med kjærlighet til og bekymring over sin forsvunne datter. Ousmane har ikke møtt sin sønn siden han var 6 år, og frykter at det verste har skjedd. Hvordan skal de komme overens? Er håpet om at de forsvunne er i live stort nokk til å deles?
”London River” viser vanlige folks jakt etter hva som skjedde i London under bombingen. Det er skildret veldig virkelighetsnært, og gir en vinkling som vi ikke så ofte ser på film. Kvaliteten er utrolig vakker, og filmen formidler en stemning som er verd å anbefale. Jeg savner litt mer troens påvirkning på hovedpersonenes søken, men på den annen side så er det bra det ikke er blitt påtrengt handlingen i altfor stor grad. Det virker som at begge bærer sin tro i stillhet og kjemper den kampen i sitt sinn.
Et selvmordsangrep med mulige følger
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En litt saktegående film om ei protestantisk dame som frykter å ha mistet datteren sin i et selvmordsbombeangrep på en buss i London. Hun reiser for å lete etter sin datter. På den andre siden er en eldre muslimsk mann på leting etter sin sønn som han også frykter kan ha vært innblandet i bombeangrepet. Problemet er at sønnen nå er godt voksen og far har ikke sett sønnen siden han var seks år gammel. Både denne damens og mannens veier krysser hverandre og de deler savnet de bærer på med hverandre og det viser seg at sønn og datter kjenner hverandre.
Filmen starter med ordene fra Matteus evangeliet 5:43-44 om å elske sine fiender, og jeg tror ikke det er uten videre disse ordene blir introdusert i gudstjenesten i begynnelsen. Det er på en måte to ”fiender” som møtes og det bæres nok på noen fordommer til hverandre om at det verste kan ha skjedd.
Under filmen kan man få flere spørsmål om hva som egentlig pågår og hva som kan ha skjedd. Kan det være denne sønnen som har vært selvmordsbomberen? kan det ha vært noen andre? eller slapp de rett og slett unna angrepet? Kan man elske sin ”fiende” midt i dette?
Ellers så kommer det kristne budskapet ikke noe sterkt fram i filmen og det hele kan virke å være en standard statskirke kristendom uten noe spesielt levende sidestykke.
Bilde og lyd er greit og skuespillet er forunderlig bra og begge hovedrollene klarer å leve seg godt inn i rollene sine. Historien er noe tam men til tider interessant, men kanskje noe kjedelig i lengden uten den helt store slutten som kanskje setter på plass flere spørsmålstegn enn svar.
Selv om dette ikke er en rett på kristen film så kan den få tankene til å gå og man kan selv tenke seg hvordan det hadde vært å havne i en lignende situasjon, spesielt hvis man selv har eldre barn man kanskje ikke treffer så ofte. Alt i alt blir dette en grei film som ikke er skadelig å få med seg!