Silence (2016)
Historien om to Jesuitt missionærer (Andrew Garfield og Adam Driver) som møter den ultimate testen på deres tro når de reiser til Japan for å finne dere forsfunne mentor (Liam Neeson), på en tid hvor kristentroen var forbudt og deres tilstedeværelse uønsket.
Vurdering
6 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Skuespillere
Andrew Garfield
Rodrigues
Rodrigues
Ferreira
Ciaran Hinds
Father Valignano
Father Valignano
Adam Driver
Garupe
Garupe
Sabu
Samurai
Samurai
Tadanobu Asano
Tolk
Tolk
Shin'ya Tsukamoto
Mokichi
Mokichi
Yoshi Oida
Ichizo
Ichizo
Yôsuke Kubozuka
Kichijiro
Kichijiro
Produsenter
Martin Scorsese
Produsent
Produsent
Brent Ryan Green
Produsent
Produsent
David Lee
Produsent
Produsent
Len Blavatnik
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Dale A. Brown
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Barbara De Fina
Produsent
Produsent
Randall Emmett
Produsent
Produsent
Stuart Ford
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
George Furla
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Lawrence Bender
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Annet
Thelma Schoonmaker
Redigering
Redigering
Dante Ferretti
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Kathryn Kluge
Komponist
Komponist
Kim Allen Kluge
Komponist
Komponist
Rodrigo Prieto
Cinematografi
Cinematografi
Lignende filmer
Anmeldelser
En film om en reise til skuffelse
To uerfarne Jesuittprester(Driver og Garfield) drar til Japan for å finne deres pater, Ferreria(Neeson), som ryktes om at har forlatt troen sin. Japan er et farlig sted for kristne, der de blir forfulgt og torturert, og når prestene ankommer så blir de tatt inn av en liten kristen landsby der de får lov å bygge kirken mens de planlegger veien videre for å finne Ferreria.
Uerfarenhet er et viktig stikkord, for det virker ikke som om Jesuittene i det hele tatt er forberedt når de ankommer Japan som grønnskollinger. Det gjør at jeg blir litt oppgitt over filmen, men samtidig er det kanskje noe som gjør den litt mer ektefølt? På den annen side viser den hvor naiv misjonærene var og ikke minst hvor naive de Japanske bøndene var.
Narrativt er filmen fortalt med delvis med voiceover i form av brev som leses opp av prestene på hva de opplevde. De beskriver møtet med nød, men også desperasjonen etter noe håndfast tegn. Ikke bare fordi de hadde tro, men fordi de hadde noe som heller kan tolkes som overtro. Likevel, det viser seg at selv om det er stor forfølgelse i Japan, så fantes det mange kristne der. Man kan undres hvor mye de visste om hva de trodde, men kan noen vite hva som skjer i et menneskes sjel?
“Silence” er en saktegående og rå film, men mesterfullt regissert. Vi ser personer bli torturert, brent på bål, korsfestet og halshugget. Prestene er vitne til dette og vet at de har delvis skyld når deres troende gir sitt liv for dem og Gud, som igjen skaper tvil og mismot hos prestene. De undres over hvordan folket kan gjennomgå dette mens Gud er stille, derav tittelen, og det er deres tankeprosess som er filmens underliggende historie sammen med møtet av en realitet de ikke forventet.
Det er helt klart ikke en film for alle. Den er en film som må fordøyes.
Uerfarenhet er et viktig stikkord, for det virker ikke som om Jesuittene i det hele tatt er forberedt når de ankommer Japan som grønnskollinger. Det gjør at jeg blir litt oppgitt over filmen, men samtidig er det kanskje noe som gjør den litt mer ektefølt? På den annen side viser den hvor naiv misjonærene var og ikke minst hvor naive de Japanske bøndene var.
Narrativt er filmen fortalt med delvis med voiceover i form av brev som leses opp av prestene på hva de opplevde. De beskriver møtet med nød, men også desperasjonen etter noe håndfast tegn. Ikke bare fordi de hadde tro, men fordi de hadde noe som heller kan tolkes som overtro. Likevel, det viser seg at selv om det er stor forfølgelse i Japan, så fantes det mange kristne der. Man kan undres hvor mye de visste om hva de trodde, men kan noen vite hva som skjer i et menneskes sjel?
“Silence” er en saktegående og rå film, men mesterfullt regissert. Vi ser personer bli torturert, brent på bål, korsfestet og halshugget. Prestene er vitne til dette og vet at de har delvis skyld når deres troende gir sitt liv for dem og Gud, som igjen skaper tvil og mismot hos prestene. De undres over hvordan folket kan gjennomgå dette mens Gud er stille, derav tittelen, og det er deres tankeprosess som er filmens underliggende historie sammen med møtet av en realitet de ikke forventet.
Det er helt klart ikke en film for alle. Den er en film som må fordøyes.