Love Exposure (2008)
Yu er vokst opp i en kristen familie. Moren hans døde når han var ung, noe som gjorde at faren bestemte seg for å bli prest. På grunn av sin oppvekst har ikke Yu gjort noe galt, men når faren ikke greier motstå ei fristerinne som så forlater ham - mister han grepet - og tvinger Yu til å bekjenne sine synder daglig. Yu greier det ikke, siden han ikke helt vet om noen synder, og blir nødt til å finne opp dem, men siden det ikke er nokk for å få faren til å reagere begynner han å synde. Først når Yu blir en ekspert i kunsten å snikfotografere jentetruser, reagerer faren. Han får endelig den oppmerksomheten av faren som han lengtet etter.
Yu blir likevel ikke opphisset av syndene sine, for han lovet moren sin å finne sin "Maria", og en dag, forkledd som "Miss Scorpion" etter å ha tapt et veddemål, så treffer han på Yoko i et slagsmål noe som ender med et kyss. Men det er to problemer. Hun tror at han er ei kvinne, og ei hensynsløs sektleder, Aya, har holdt øye med dem alle mens hun sakte men sikkert maipulerer deres liv.
Yu blir likevel ikke opphisset av syndene sine, for han lovet moren sin å finne sin "Maria", og en dag, forkledd som "Miss Scorpion" etter å ha tapt et veddemål, så treffer han på Yoko i et slagsmål noe som ender med et kyss. Men det er to problemer. Hun tror at han er ei kvinne, og ei hensynsløs sektleder, Aya, har holdt øye med dem alle mens hun sakte men sikkert maipulerer deres liv.
Vurdering
3.67 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Shion Sono
Forfattere
Shion Sono
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Yûko Genkaku
Keiko
Keiko
Sô Hirosawa
Kumi
Kumi
Tasuku Nagaoka
Senpai
Senpai
Hiroyuki Onoue
Takahiro
Takahiro
Yutaka Shimizu
Yuji
Yuji
Sakura Andô
Koike
Koike
Hikari Mitsushima
Yoko
Yoko
Takahiro Nishijima
Yu
Yu
Produsenter
Yutaka Morohashi
Medprodusent
Medprodusent
Haruo Umekawa
Produsent
Produsent
Toyoyuki Yokohama
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Shin'ya Kawai
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Annet
Jun'ichi Itô
Redigering
Redigering
Sôhei Tanikawa
Cinematografi
Cinematografi
Tomohide Harada
Komponist
Komponist
Takashi Matsuzuka
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Fortjener sin aldersgrense
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Man merker at den Japanske filmindustrien ikke er styrt etter samme regler som den amerikanske – for dette er en film der noen deler av filmen kunne vært som den perfekte romantiske komedie, andre som tatt fra et kristent drama, og så for det tredje er grotesk og blodig som som den værste grøsser. Det gjør ”Love Exposure”(og andre japanske filmer) veldig vanskelig og anmelde fordi man ikke helt vet om man kan anbefale dem på grunn av slik variert innhold. ”Love Exposure” er kanskje i en særegen situasjon siden den er hele 237 minutter lang og innholder en ganske omfattende historie som blir grundig fortalt. Det rare er at det aldri blir kjedelig selv om man noen ganger føler for å se en annen vei. Har du aldri sett en Japansk film, så er ikke dette en film du bør starte med.
Historien er meget spesiell. Det starter ganske greit med en far og en sønn(Yu) som har mistet sin mor/kone, og som reagerer på dette. Når faren så mister sin nye flamme(Keiko), faller hans verden i grus – noe som går utover sønnen. Sønnen prøver etter all evne å få farens oppmerksomhet og presses til å begå synder, og finner til slutt den synden faren, som er prest, ikke tåler – nemlig pornografi(eller, snikfotografere jentetruser). Dette er første del av filmen. I andre og tredje del møter vi to andre skjebner som også er blitt farget av deres fedres misbruk. Den ene jenta(Yuji) er blitt avdelingsleder i en ny fremadstormende kristen sekt etter å ha blant annet endt opp med å klippe av sin fars edle deler. Den andre jenta(Yoko) finner ei venninne i Keiko, som nå er på vei tilbake for å vinne ham over igjen. Yoko er dessuten blitt misbrukt av sin far, men greid å motstå hans tilnærminger – og slik har hun endt opp med å hate alle mannfolk bortsett fra Kurt Cobain. Keiko, som fant troen hos presten, introduserer Yoko for Jesus, og Yoko finner en annen mannsfigur hun ikke kunne hate.
Dermed fortsetter filmen i med gutten Yu som har sin barnetro etter mor og far, Yoko som fant sin tro etter å ha lest i bibelen og hørt fra en løsaktig kristen dame, og Yuji som fant veien i en sekt slik at hun kunne manipulere menneskers sinn. Dette blir et drama der Yu elsker Yoko, som hater Yu men elsker den mystiske kvinnen som Yu forkledde seg som, og en Yuji som prøver å føre de sammen bare for å ødelegge forholdet og bryte ned deres liv for å kunne introdusere dem for sin sekt. Følger du med? Du forstår hvorfor dette er vanskelig å holde styr på og anmelde?
Kristendommen spiller en veldig stor rolle i filmen – og jeg tør påstå at det er denne som gjør den interessant – det er krydderet i plottet. Høydepunktet er når Yoko siterer hele korinterbrevets 13. kapittel, og man skjønner at filmen har et seriøst budskap å komme med opp i det hele. Men, dessverre har ”Love Exposure” en tendens til å komplisere budskapet til de grader så det blir aldri veldig tydelig hva filmen prøver å formidle. Det er ikke til å bli klok av.
Og ja, en ting til slutt, filmen er visstnok basert på virkelige hendelser…
Et syndig sammensurium uten like
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En merkverdig og voldsom japansk film, som sikkert bare japanere kunne finne på å lage, om en far som mister sin kone og bestemmer seg dermed å bli prest i den katolske kirken. Det bærer med seg at han ikke kan forelske seg eller gifte seg med noen. Problemet er at det dukker opp ei dame, og ikke bare det, sønnen hans er en temmelig anstendig gutt som ikke gjør noe galt og kan ikke komme på noen synder han skal bekjenne for faren sin i bekjennelsesboksen. Faren blir irritert over dette og som følge av dette blir sønnen også irritert og bestemmer seg for virkelig å la synden florere i livet hans. Dette fører ham inn på en voldelig sti med alt det som det fører med seg av lyst og lidenskaper!
Filmen siterer noen Bibelvers og legger ikke skjul på Jesus, Gud, Maria eller hvem det skulle være. Men jeg synes det hele blir allikevel et syndig sammensurium uten like. Det som kunne vært budskap blir vevd inn i en katolsk mørje som får synden til å florere hos hovedpersonene. Alt fra voldeligheter til seksuelt relaterte perversiteter i kjærlighetens navn. Hvis det hadde vært Bibelens Jesus som var fokus og bibelsk tilgivelse så ville ikke det syndige komme frem slik det gjør i disse hovedpersoners liv. Dette er et uapetitlig stykke japansk film, selv om den har et visst kunstnerisk preg over seg.
Kvalitetsmessig klarer denne seg gjennom de fire timer denne varer og handlingen kan bli temmelig intens til tider. Det at denne baserer seg på en sann historie kan gjøre filmen noe sterkere og få litt mer troverdighet enn den ellers hadde fått av meg. Skuespillet er vanskelig å tyde siden alt er på japansk, der de har sin egen filmatiske uttrykksmåte enn det vi i vesten er vant til.
Som film så blir dette litt for voldsomt for meg og dette er nok langt fra min type film og den tyr til metoder som andre filmer ikke like lett hadde tørt. Sannhistorie preget løfter denne litt fra min side men ellers er denne nok bare for spesielt interesserte men slettes ikke til å anbefale for noen.