Den store barnedåpen (1931)
Fabrikkjenta Alvilde(Bye) får et barn utenfor ekteskap, og vil gjerne få det døpt i kirken. Den strenge kapellanen(Lange) nekter å døpe et "uekte barn", men kirketjener Evensen(Aabel) sier "kom til vårs!".
Den vakre fabrikkjenta Alvilde og den nervøse Harald(Sissener) klarer brasene - så det blir både barnedåp og bryllup til slutt!
Den vakre fabrikkjenta Alvilde og den nervøse Harald(Sissener) klarer brasene - så det blir både barnedåp og bryllup til slutt!
Vurdering
4 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Tancred Ibsen
Forfattere
Tancred Ibsen
Manusforfatter
Manusforfatter
Oskar Braaten
Forfatter
Forfatter
Skuespillere
Einar Sissener
Harald
Harald
Signe Ramberg
Toralfa
Toralfa
Julie Lampe
Jomfru Jahr
Jomfru Jahr
Unni Torkildsen
Georgine
Georgine
Johs Jensen
Legpredikant
Legpredikant
Aase Bye
Alvilde
Alvilde
Agnethe Schibsted Hansson
Dobbelt-Petra
Dobbelt-Petra
Hjalmar Fries
Hans
Hans
Hauk Aabel
Kirketjener Evensen
Kirketjener Evensen
Theodor Berge
Sognepresten
Sognepresten
Produsenter
Tancred Ibsen
Produsent
Produsent
Annet
Tancred Ibsen
Redigering
Redigering
Gunnar Nilsen-Vig
Cinematografi
Cinematografi
Willy Johansen
Komponist
Komponist
Lignende filmer
Anmeldelser
Barnedåp i krise
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En humoristisk film om barnedåp, kirkeutmeldelse, kirketukt, konflikter og intriger! Basert på et skuespill av Oskar Braaten fører denne oss inn i historien om Alvilde som får et barn utenfor ekteskap. Hun skammer seg over dette men ønsker å få barnet døpt. Men den strenge kappelanen nekter å døpe barnet pga. synden som er begått og fordi hun ikke er gift.
Filmen bringer frem medlemskapet i statskirken og tar for seg barnedåp i samme slengen. Vi møter på en streng kappelan som ikke kan tåle synden og må på liv og død også gå fra dør til dør å dømme mennesker nedenom og hjem uten å se sin egen svakhet. Ikke rart at mennesker blir syke og melder seg ut når hor eller sex før ekteskapet er en utilgivelig synd i hans øyne. Ja, det er nok en grøft denne kappelanen har gått i, men det virker som om dette er satt ganske så på spissen med et humoristisk preg over filmen generelt. Men artig er det å se hvordan det statskirkelige samfunnet har forandret seg og falt ned i en annen grøft i dag, selv om medlemmene i filmen ikke kan vises å være mennesker som er Gudfryktige eller født på ny. Her er det medlemskap i statskirken som gjelder! Det komiske hoper seg opp når en haug med mennesker velger å melde seg ut og de andre menighetene øyner seg nye medlemmer, ja, det være seg metodister, adventister, tungetalere eller mormonere. Da er konkurransen i gang og man blir bare nødt til å trekke på smilebåndet.
Denne nyrestaurerte(2007) norske klassikeren fra 1931 er den første lange norske lydfilmen med tale. Den er mer fengende enn man skulle tro og har med elementer som gjør historien interessant. I begynnelsen ser vi hvordan filmen har stor fokus på ting som gir lyd fra seg, kanskje det har noe å gjøre med at dette er den første norske lydfilmen? Filmen har, som flere andre eldre norske filmer, et tydelig teatralsk skuespill. Ingen snakker slik i virkeligheten som det blir gjort i filmen, men teatralsk sett kan man kanskje ikke klage på skuespillet, men filmmessig i moderne sammenheng så lever ikke denne lenge på det området! Men skuespillet gir filmen allikevel en sjarm man ikke kan være foruten.
Selv om jeg er motstander av barnedåp så synes jeg filmen som film er interessant og artig, også med tanke på hvor gammel denne er. Kirken blir også sett på som en slags konkurrerende bedrift med alle andre menighetene rundt om i området, og er også på randen til å gå konkurs. Selv om presteskapet og historien til tider blir satt litt på spissen så er dette norsk filmhistorie verdt å få med seg. Filmen er blitt bl.a. stemplet som et historisk bildedokument innenfor norsk film i dag.