Stigmata (1999)
Det sorgløse livet til Frankie Page(Arquette) får en brå slutt da hun en dag plutselig får blødende sår på hender og føtter - de samme sårene som den korsfestede Jesus.
Vatikanets spesialetterforsker fader Kiernan(Byrne) er på sporet, men det er også en korrupt kardinal. Kardinalen(Pryce) vil bringe Frankie til taushet. Sårene hennes innevarsler et budskap som kan ødelegge kirken. Men fader Kiernan vil gjøre alt for å formidle budskapet, og dermed redde Frankies liv.
Vatikanets spesialetterforsker fader Kiernan(Byrne) er på sporet, men det er også en korrupt kardinal. Kardinalen(Pryce) vil bringe Frankie til taushet. Sårene hennes innevarsler et budskap som kan ødelegge kirken. Men fader Kiernan vil gjøre alt for å formidle budskapet, og dermed redde Frankies liv.
Vurdering
3.84 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Rupert Wainwright
Forfattere
Tom Lazarus
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Jonathan Pryce
Kardinal Daniel Houseman
Kardinal Daniel Houseman
Thomas Kopache
Fader Durning
Fader Durning
Shaun Toub
Doktor
Doktor
Gabriel Byrne
Fader Andrew Kiernan
Fader Andrew Kiernan
Mark Adair-Rios
Diakon
Diakon
Jack Donner
Fader Lansing
Fader Lansing
Nia Long
Donna Chadway
Donna Chadway
Tom Fahn
MTA Mann
MTA Mann
Patricia Arquette
Frankie Paige
Frankie Paige
Dick Latessa
Fader Gianni Delmonico
Fader Gianni Delmonico
Produsenter
Frank Mancuso Jr.
Produsent
Produsent
Vikki Williams
Produsent
Produsent
Annet
Elia Cmiral
Komponist
Komponist
Michael J. Duthie
Redigering
Redigering
Waldemar Kalinowski
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Billy Corgan
Komponist
Komponist
Jeffrey L. Kimball
Cinematografi
Cinematografi
Michael R. Miller
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Voldsomt om stigamtisering
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
"Stigmata" er en sterk film om Stigmata og hva det innebærer. Patricia Arquette spiller rollen som den stigmatiserte Frankie Paige som opplever stigamtiseringen, som en overraskelse for presten Andrew Kiernan, siden han aldri har sett en ateist oppleve dette. Da er etterforskningen i gang.
Med demonbesettelse, andre evangelier, skrift på veggen og den katolske kirke i bakkant kan man ikke annet enn å lukte noe som ikke er så veldig bra. For det første kan man sette store spørsmålstegn på dette med stigmata, for det andre ser vi ikke noe tegn til stigmata blandt de første kristne slik det er beskrevet i Bibelen.
Andre ting jeg stusset på var når de siterte at desto nærmere man kommer Gud jo mer åpen blir man for å bli plaget av demoner og at dette er en gave fra Gud. Dette er nonsens! Demoner må flykte når man kommer nærmere Gud! Hvorfor måtte demonene fly når Jesus nærmet seg? Jo Han var nærme Gud! Ellers hadde Jesus vært det mest demonplagede mennesket som har levd på denne jord! Så det filmen prøver å si her er total vranglære.
For å nevne noe positivt så prøver filmen ta et lite oppgjør med den katolske kirke som en institusjon ved å stadig henvise til at Jesus sa at "Guds rike er inni dere og rundt dere, ikke i bygninger bygget med menneskehender."
Allikevel synes jeg filmen har en noe unødvendig og misvisende historie og jeg regner jo med at denne ikke er basert på noen sann historie.
Kvalitetsmessig er effektene helt greie og stigmatiseringesekvensene er godt nok laget for å grøsse seerne. Skuespillet fungerer også greit og jeg skjønner ikke helt at Gabriel Byrne ble nominert for en Razzie pris for dårligste skuespiller, men det finnes vel mennesker som har bedre vurderingssans på det området enn meg!
Som en grøsser fungerer dette helt greit som en spillefilm og holder en fanget med i historien, samtidig som den kan bli noe dårlig til tider, men dette er allikevel ingen film for dem som er lett skremte eller ikke tåler litt råe historier med sterke religiøse scenariorer av blod og demonbesettelse! Se denne hvis du er nysgjerrig på hva "stigmata" er for noe men ikke sluk budskapet rått! Dette er allikevel ingen film jeg ville sett to ganger.
Sjangerperle men overdreven
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Stigmata er en storbudsjetts film om katolisme, stigmata, demoner, prester, Maria statuer som gråter tårer og alt som hører med. Kanskje den som representerer sjangeren best, nemlig er prest fra Vatikanet som undersøker mirakler. Vi får et litt alternativt syn på historien der Thomasevangeliet ikke er blitt offentliggjort men holdes skjult av Vatikanet fordi den kan ødelegge kirken. Filmen framstiller evangeliet som det mest autentiske og korrekte, ikke bare via Vatikanets holdning(i virkeligheten anerkjenner de ikke evangeliet i likhet med de fleste andre kristne trossamfunn) om å ville kvitte seg med det og holde det skjult men også via de overnaturlige hendelsene som vil ha fram dette evangeliet. Noe er det jo i det, at kirken ikke er et bygg men at det er i oss, at Gud er i oss – de linjene fra evangeliet som tas fram, men det er også et mer panteistisk syn der det påstås at Gud er overalt, i naturen.
Budskapet er derfor lite kristent fordi kirken stilles i et dårlig lys som vanlig, mens det alternative, her hentet fra et alternativt evangelium legges fram som det riktige framfor å vise til en sunn kristen tro. Det er ellers fullspekket av overnaturlige effekter der både det gode og onde tar bolig i kroppen til Frankie og kjemper om den i den grad at de er vanskelig å skille. På den annen side så er det noe viktig i historien om troen, om eksistensen av både det gode og onde, og ikke minst viktigheten av å være kritisk, men åpen til det sanne.
Det merkes at ”Stigmata” er en storproduksjon. Fabelaktige skuespillerpresentasjoner sammen med vakker musikk gjør det til en god opplevelse.