Exorsisten II: Kjetteren (1977)
Selv fire år etter hun ble besatt og fikk demonen utdrevet er Regan MacNeil(Blair) fortsatt plaget av bisarre mareritt. Har demonen kommet tilbake? Og hvis det er tilfellet, kan den kombinerte tro og kunnskap fra henholdsvis Vatikanets etterforsker(Burton) og en hypnosespesialist (Fletcher) befri henne fra demonens grep?
Vurdering
2.67 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
John Boorman
Forfattere
John Boorman
Manusforfatter
Manusforfatter
Rospo Pallenberg
Manusforfatter
Manusforfatter
William Goodhart
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Fader Merrin
Louise Fletcher
Dr. Gene Tuskin
Dr. Gene Tuskin
James Earl Jones
Eldre Kokumo
Eldre Kokumo
Linda Blair
Regan MacNeil
Regan MacNeil
Richard Burton
Fader Philip Lamont
Fader Philip Lamont
Kitty Winn
Sharon Spencer
Sharon Spencer
Ned Beatty
Edwards
Edwards
Hank Garrett
Konduktør
Konduktør
Paul Henreid
Kardinalen
Kardinalen
Tiffany Kinney
Den døve jenta
Den døve jenta
Produsenter
Annet
Ennio Morricone
Komponist
Komponist
Tom Priestley
Redigering
Redigering
Richard Macdonald
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
William A. Fraker
Cinematografi
Cinematografi
Lignende filmer
Anmeldelser
Poengløst tidsfordriv
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
I denne noe mislykkede oppfølgeren til grøssersuksessen ”Exorsisten” møter vi fortsatt Regan. Det blir satt i gang en noe anonym etterforskning på demonbesettelsen hun hadde for fire år siden. Med i forskningen har vi Reagan, Fader Philip Lamont og Dr. Gene Tuskin. På forskerferden dykker de inn i noe de aldri burde satt sin fot inn i, de åpner seg får et demonisk spill i en hypnotisk verden.
I denne oppfølgeren så beveger filmen seg dessverre på et område der man tydelig som kristen kan se at Gud ikke er med i det Fader Philip legger ut på. Han vet det delvis selv men når demonene har fanget ham i et spill som ikke bare kan avbrytes sånn uten videre så bestemmer han seg for å fullføre det med, eller uten Guds hjelp. Reagan blir også mer eller mindre besatt igjen og tanker fra fortiden dukker opp.
P.S. Her kommer det noe som kan avsløre litt fra den første: *Den første var ærlig på det området at Fader Merrin ikke klarte å drive ut demonen men at Fader Karras bad demonen om å fare inn i ham istedenfor, og det godtok den og drog ham med i døden. Slik forsvant demonen fra Regan i den første.*
Denne filmen presenterer demonbesettelsene på en mer tåpelig og teit måte og gir filmen ingen troverdighet fra meg. Man prøver i all desperasjon å fjerne demonene og løse gåten ved hjelp av en nyoppfunnet hypnosemaskin som kan føre en inn i en transe og tilbake i tid i tankene. Jeg vet ikke om slikt engang eksisterer men dette er med og åpner dem for demoner og mest av alt burde Fader Philip skjønt dette. Men det virker ikke slik. Det hele går inn i en mer New Age aktig sfære og utvikler seg til å bli et demonisk spill uten like!
Noe av det Fader Merrin sto for i den første kommer også frem her, at ”ondskapens makt truer med å beseire selveste Gud”. Dette er vranglære, siden ondskapens makt allerede ble beseiret på korset av Jesus Kristus for 2000 år siden.
Som i den første så prøves det med stenking av helligvann på den besatte og demonen reagerer jo og hvis den gjør det i virkeligheten også så tror jeg det bare er et djevelsk løgnaktig spill der de later som, siden helligvannprinsippet ikke har noe holdbarhet i Bibelen som et våpen mot demoner. Filmen er mørk og dyster og gir meg ikke noen godfølelse i etterkant.
Skuespillet er mye dårligere i denne enn den første og drar denne ned en del samtidig som handlingen ikke helt henger på greip. Bildet er helt greit mens lyden sliter litt mer selv om vi får musikk av ”Bibelen”filmserie komponisten Ennio Morricone.
Tross en del kjente skuespillere så reddes ikke denne. Det blir et stort sprang mellom den første og denne. Denne har ikke så ille språkbruk som den første og er noe renere på den måten, men handlingen er tam og litt forvirrende og holder ikke helt mål. Hvis du skal se ”Exorsisten” så hold deg til den første selv om den er noe mer grotesk enn denne.