Hacksaw Ridge (2016)
Desmond T. Doss(Garfield) er en Syvendedags Adventist som av samvittighetsgrunner nekter å bære våpen, men melder seg likevel opp til å gå i krig. Det skaper motstand, siden hvordan skal en person uten våpen ha en sjangs? Doss er likevel bestemt på å redde liv, ikke å ta dem, og blir dermed med til fronten for å bli en del av medic teamet ved Hacksaw Ridge. Basert på en sann historie.
Vurdering
6.1 av 3 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Andrew Knight
Manusforfatter
Manusforfatter
Robert Schenkkan
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Andrew Garfield
Desmond Doss
Desmond Doss
Ryan Corr
Lieutenant Manville
Lieutenant Manville
Ori Pfeffer
Irv Schecter
Irv Schecter
Hugo Weaving
Tom Doss
Tom Doss
Teresa Palmer
Dorothy Schutte
Dorothy Schutte
Sam Worthington
Captain Glover
Captain Glover
Desmond T. Doss
Seg selv
Seg selv
Harold Doss
Seg selv
Seg selv
Vince Vaughn
Sgt Howell
Sgt Howell
Richard Pyros
Teach
Teach
Produsenter
Michael Bassick
Produsent
Produsent
Bruce Davey
Produsent
Produsent
Tyler Thompson
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Lawrence Bender
Produsent
Produsent
Len Blavatnik
Produsent
Produsent
Stuart Ford
Produsent
Produsent
Gabe Videla
Produsent
Produsent
Lauren Selig
Produsent
Produsent
Terry Benedict
Produsent
Produsent
Tina Xiuli Chen
Medprodusent
Medprodusent
Annet
John Gilbert
Redigering
Redigering
Barry Robison
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Rupert Gregson-Williams
Komponist
Komponist
Simon Duggan
Cinematografi
Cinematografi
Lignende filmer
Anmeldelser
Tro og hjelp i kampens hete
Dette er den sanne historien om Desmond T. Doss som er hellig overbevist om å ikke bære våpen, selv om han er fast bestemt på å verve seg inn i en tropp som skal kjempe i andre verdenskrig mot de hensynsløse japanerne i kampen om Okinawa. Etter mye fram og tilbake får han lov å bli med som sanitetslege uten at noen har troen på ham. Men det bryr ikke Desmond seg noe særlig om, for han har troen på Gud, at Han kan bruke ham selv i den verste krigssonen uten våpen, og dette får han bevist til de grader. Som syvendedagsadventist, våpennekter, og lørdagssabbatholder, og med Bibel i hånd så lurer alle hvordan i all verden dette skal gå.
Filmen begynner med de kjente og mektige versene fra Jesaja 40,31: ”Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette.” Detter verset er en rød tråd gjennom filmen, spesielt gjennom de mest ekstreme krigssekvensene med sårede både her og der. Der bevises det med tilliten Desmond har til Gud!
Budet: ”Du skal ikke drepe” går også igjen som en overbevisning som Desmond har, også når det gjelder krig. Et annet vers som blir nevnt er bl.a. Joh 13,34 der Jesus sier: ”Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.” Vi får også et innblikk i et kor som synger at det er gjennom Jesus vi kommer til Faderen. Bibelen er sentral gjennom store deler av filmen og det er sjelden en film, spesielt blant sekulære produksjoner der Bibelen har en såpass fremtredende rolle som her. Budskapet topper seg når Desmond blir utfordret til å hjelpe sårede blant fienden.
Når Mel Gibson lager krigsfilm, så slår han som regel på stortrommen, og filmen blir nesten krigsfilmenes svar på ”The Passion of the Christ”. Den er voldelig når krigen er på sitt sterkeste, men midt i de voldelige sekvensene blir budskapet om ekstrem hjelpetrang fra Desmonds side en hjertevarmende og inspirerende avkobling. Det inntrykket jeg har av syvendedagsadventister er at de ligger i grenseland mellom sekt og evangelisk kristne, der begge deler eksisterer. Selv kjenner jeg noen gudfryktige blant dem, og det virker som Desmond T. Doss er blant disse som tar troen sin på alvor og går fram i en tro som er forbildelig for mange.
Filmen er storslått, og spesialeffektene er utmerkede. Ved innmarsjen ”inn i krigen” kan man få en anelse av at det er brukt green screen der man bl.a. ser et stort krigsskip i bakgrunnen. Men dette ødelegger allikevel ikke helhetsinntrykket. Filmen fikk også to Oscar statuetter, for beste redigering og lydmixing, samtidig som den ble nominert i fire andre kategorier, bl.a. beste film og beste mannlige skuespiller i Andrew Garfield som Desmond T. Doss.
Hadde filmen bare vært oppdiktet så hadde den nok ikke satt like dype spor, men denne er basert på den sanne historien om Desmond T. Doss som reddet over 75 liv under et av de blodigste kamper i historien, som foregikk oppå Hackshaw Ridge. Som en som nektet å bære våpen av samvittighetsgrunner var Desmond Doss også den første amerikaner til å motta en æresmedalje for sinn innsats i krigen. Og som vitnesbyrdet hans var, så gav han all ære til Gud. Alt i alt synes jeg filmen var god, kanskje litt for voldelig, men dog med et sterkt budskap. Den anbefales allikevel ikke for alle og enhver, og spesielt ikke for sarte sjeler.
Filmen begynner med de kjente og mektige versene fra Jesaja 40,31: ”Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette.” Detter verset er en rød tråd gjennom filmen, spesielt gjennom de mest ekstreme krigssekvensene med sårede både her og der. Der bevises det med tilliten Desmond har til Gud!
Budet: ”Du skal ikke drepe” går også igjen som en overbevisning som Desmond har, også når det gjelder krig. Et annet vers som blir nevnt er bl.a. Joh 13,34 der Jesus sier: ”Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.” Vi får også et innblikk i et kor som synger at det er gjennom Jesus vi kommer til Faderen. Bibelen er sentral gjennom store deler av filmen og det er sjelden en film, spesielt blant sekulære produksjoner der Bibelen har en såpass fremtredende rolle som her. Budskapet topper seg når Desmond blir utfordret til å hjelpe sårede blant fienden.
Når Mel Gibson lager krigsfilm, så slår han som regel på stortrommen, og filmen blir nesten krigsfilmenes svar på ”The Passion of the Christ”. Den er voldelig når krigen er på sitt sterkeste, men midt i de voldelige sekvensene blir budskapet om ekstrem hjelpetrang fra Desmonds side en hjertevarmende og inspirerende avkobling. Det inntrykket jeg har av syvendedagsadventister er at de ligger i grenseland mellom sekt og evangelisk kristne, der begge deler eksisterer. Selv kjenner jeg noen gudfryktige blant dem, og det virker som Desmond T. Doss er blant disse som tar troen sin på alvor og går fram i en tro som er forbildelig for mange.
Filmen er storslått, og spesialeffektene er utmerkede. Ved innmarsjen ”inn i krigen” kan man få en anelse av at det er brukt green screen der man bl.a. ser et stort krigsskip i bakgrunnen. Men dette ødelegger allikevel ikke helhetsinntrykket. Filmen fikk også to Oscar statuetter, for beste redigering og lydmixing, samtidig som den ble nominert i fire andre kategorier, bl.a. beste film og beste mannlige skuespiller i Andrew Garfield som Desmond T. Doss.
Hadde filmen bare vært oppdiktet så hadde den nok ikke satt like dype spor, men denne er basert på den sanne historien om Desmond T. Doss som reddet over 75 liv under et av de blodigste kamper i historien, som foregikk oppå Hackshaw Ridge. Som en som nektet å bære våpen av samvittighetsgrunner var Desmond Doss også den første amerikaner til å motta en æresmedalje for sinn innsats i krigen. Og som vitnesbyrdet hans var, så gav han all ære til Gud. Alt i alt synes jeg filmen var god, kanskje litt for voldelig, men dog med et sterkt budskap. Den anbefales allikevel ikke for alle og enhver, og spesielt ikke for sarte sjeler.
Med bibel ut i kampens hete
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Når man lager film om krig, der Gud er med på et av lagene, så kommer alltid spørsmålet opp hvorvidt Gud kan være på en av sidene i en krig - og hva om det var kristne på begge sider som ba? Vel, historien om Desmond Doss(Andrew Garfield) gir oss kanskje et lite glimt av en løsning på problemet, nemlig at Gud er med enkeltindividet som gir sitt alt for å redde flest mulig, inklusive fienden. Nå skal det sies at redningsaksjonen til Desmond Doss tas i filmen som en inspirasjon til at troppene vant kampen over Hacksaw Ridge, men kanskje nettopp det også førte med seg at færre liv ble tapt?
Uansett er krig en horribel greie, noe Mel Gibson ikke skyr unna å vise. Her er det lemmer som flyr og blod som spruter - noe som er i sterk kontrast til første del av filmen som gir oss historien til Doss før han meldte seg til tjeneste. Det har en viktig betydning for historien siden faren(Hugo Weaving) deltok i første verdenskrig noe som påvirket ham negativt, og som så gjenspeiler seg i de valgene og standpunktene som Doss så tok.
Når det kommer til trosspørsmål så tar ikke filmen standpunkt til Syvendedags adventisme(og gir oss heller ikke noe særlig til introduksjon til kristendom annet en noen få klassiske standpunkt adventistene tar), men stiller kristendom generelt i godt lys. Doss har med seg bibelen sin, som han fikk av sin forlovede, og den er til stor hjelp og styrke for ham, selv om filmen noen ganger lar det se ut til at det er bildet av Dorothy(Teresa Palmer) som er inspirasjonskilden. Det er blir likevel ikke lagt skjul på hvor inspirasjonskilden er, noe som er et friskt pust om ikke annet - kanskje nettopp fordi Gibson sitter ved roret.
På grunn av disse elementene, både trosspørsmålet og fokuset på å redde liv, så gir filmen et noe annet fokus i en krigsfilm - som gjør den godt. Det er ikke bare scener fra kampens hete der det er viktigst å vinne, og selv om det til tider går veldig uoversiktlig for seg så er det periodene med handling basert på troen som virkelig inspirerer. Det er en film i absolutt høy klasse med velfortjente oscar statuetter og nominasjoner.