Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

IMDb (6.0)
Stream på

Noah (2014)

Hollywood prøver seg på ny med storbudsjett bibelfilm, og lager dermed Noah med ingen andre en Darren Aronofsky som regissør. Skuespillerene som medvirker er heller ingen små navn, men stjerner som Russel Crowe, Jennifer Connelly, Emma Watson, Anthony Hopkins og Nick Nolte.

Det er bare en ren linje i Adams slekt, og det er Noa og hans familie. Noa får i en drøm se Gud drukne hele den onde verden, og bestemmer seg for å dra til sine røtter for å bygge arken som Gud ber om. Herskeren i landet for å høre om dette og bestemmer seg for å utrydde Noa og bygger sin arme samtidig som Noa bygger arken og venter på at regnet skal begynne.

Vurdering

3.5 av 2 stemmer

Fakta

2t 18min
Land: USA
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Darren Aronofsky
Forfattere
Darren Aronofsky
Manusforfatter
Ari Handel
Manusforfatter
Skuespillere
Produsenter
Darren Aronofsky
Produsent
Arnon Milchan
Produsent
Mary Parent
Produsent
Ari Handel
Sjefsprodusent
Scott Franklin
Produsent
Chris Brigham
Sjefsprodusent
Amy Herman
Medprodusent
Annet
Matthew Libatique
Cinematografi
Clint Mansell
Komponist
Andrew Weisblum
Redigering
Mark Friedberg
Produksjonsdesign

Lignende filmer

Anmeldelser

En storfilm i flere lag

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Dersom du ikke har sett "Noah" så bør du se den før du leser videre hvis du ikke vil få avslørt så alt for mye. "Noah" er nemlig ingen normal bibelfilm som følger bibelen til punkt og prikke, men som prøver heller å tolke inn en del i de tomrommene som bibelhistorien ikke sier så mye om. Mange kritiserer Peter Jackson for å male ut den lille boken Hobbiten i tre lange filmer, mens Darren Aronofsky har en enda større oppgave å fylle noen få kapitler i bibelen inn i en lang film. Som kjent er første mosebok en ganske knapp bok, og det gir rom for tolkning.

Det skal sies at regissøren ikke er den mest religiøse, og inspirasjonen til Noah kommer ikke bare fra bibelen men også fra andre spekulative kilder som grafiske noveller. Det betyr at disse har lagt noe av grunnlaget og tankearbeidet bak manuset, uten at det betyr at Aronofsky har gjort en dårlig jobb.

Fordi dette er en film med mange lag, så liker jeg den veldig godt. Du finner gjenklang av en del tvilsomme ting(som kan tolkes ganske mye) i bibelen og jeg synes det er kult at det tas tak i disse tingene. Det gjør filmen mer kreativ og unik enn dersom alt var til punk å prikke som det sto. Noahs kvaler om ikke helt å vite hva Gud sier til ham når hele verden skal ødelegges gir filmen et moralsk bakteppe – som ikke bare hinter til større diskusjoner som Guds suverenitet men også spørsmål om det ondes problem.

Det gjør absolutt ingenting at "Gud" ikke blir nevnt. Derimot blir "Skaperen" brukt om Gud og det fungerer kjempebra. Guds navn ble ikke åpenbart før til Moses uansett. Andre ting som man finner i bibelen er navn som Tubal-kain og Nameeh som er blitt tolket inn i historien som henholdsvis den onde verdenshersker og kona til Noah. Ellers kommer det tydelig fram til at Adams slekt(hinter til at disse ikke var berørt av ondskapen som rådet ellers i verden) ikke spiste dyr, noe bibelen hinter til etter storflommen da Gud gir menneskene også til å spise av markens dyr. Liker også hvordan filmen knytter Noahs drukkenhet i etterkant til hans vanskelige valg underveis, og hvordan Kam er den som kjemper mest i forhold til sin plass – siden han i Bibelen blir forbannet og slekter til Kaanan, folket som etter hvert blir Israels fiender. Så langt, ikke så mye veldig kontroversielt.

Det mest kontroversielle er nok at filmen tar i bruk de falne, forsteinede, englene som hjelper Noah med arken. Det er en ekstra ting som ikke finnes i bibelen og som mytologiserer og ødelegger noe av filmen – og som er veldig unødvendig. Ting kunne gjort mye bedre ved blant annet å holde seg til den høyere levealderen på den tiden, slik som Bibelen forteller. Det som derimot er verdt å merke seg er at filmen selv her hinter til kjempene "Nephilim" som bibelen nevner. Stoffet som brukes til ild og ymse annet, Zohar (gnist fra Gud), er også en greie man finner i Bibelen ved et tilfelle – men som spiller større rolle i Kabbala, jødisk mystikk, der det er knyttet til akkurat Nephilim. I filmen så virker det som at dette er noe som kom til jorden i begrenset mengde når englene falt til jorden, og som slik får inn temaet om naturressurser som tar slutt i verden.

For ikke å utbrodere alt for mye detaljer, så er det veldig mye mer å henge seg opp i som er ganske spennende. Mye rart til tross, synes jeg at budskapet i filmen kommer gjennom som godt og positivt i henhold til Skaperen. Verden som var før floden får filmen til å virke virkelig ond – og utryddelsen av dem nødvendig for det godes overlevelse selv om det blir vanskelig for Noah. Guds suverenitet og virke er der, og det er Gud som holder i snorene på en subtil men god måte. Jeg anbefaler filmen, kontroversene til tross. Uansett er den god om ikke bare for diskusjonen sin del og at den får folk til å åpne bibelen(300 ganger så mange som vanlig leste historien på premieredagen) for å lese historien selv.
5 av 7 - -

En uspiselig og forvrengt historie om Noah

I denne fremstillingen av Noah møter vi på en forvirret Noahfigur som får en drøm om hvordan verden som menneskene har ødelagt kommer til å forsvinne i vann. Jorden kan så vidt dyrkes og mye av plante og dyreriket er på utryddelsens rand. Gud, som blir omtalt som Skaperen gjennom filmen, ønsker noen drastiske miljøtiltak og ber Noah bygge en ark og sender dermed to og to av hvert dyr inn i arken. Menneskene er det ikke like nøye med.

Selv om vi har tidligere Oscarvinner Russell Crowe i rollen som Noah så er det ikke mye å bli imponert over i denne. Ikke bare sklir den langt fra Bibelens fortelling, men er erstattet med en dårlig og dyster historie i en postapokalyptisk stil, noe ala ”The Road” fra 2009, der øde og forlatte landskaper er å se og mat, frukt, bær og grønnsaker er mangelvare. Men la meg først få frem noen av de få tingene som holder seg til Bibelens linjer. Den skal ha ros for at den klarer å portrettere en verdensvid flom, og ikke en lokal flom slik mange kristne i dag er tilhengere av. Videre viser den oss hvordan noen av kildene fra det store dypet ble brutt opp (1.Mos.7:11) og vannet strømmet og steg samtidig som vannet regnet ned og store flommer dekket over det levende. Filmen beskriver også ondskapen og den moralsk fordervede menneskeheten på en storslått og tydelig måte, men stort sett så stopper det bibelske der.
Når det kommer til de klare antibibelske fremstillingene i filmen så virker det som om man bare har brukt Bibelens rammeverk for å fylle det med så antibibelske elementer som mulig, ja selv djevelske. Vi får en titt i ”beynnelsen” av verden der de falne englene blir kastet ned til jorden og forvandlet til demoner i steinform, også relatert til kjempene i det gamle testamentet. De kjeder seg veldig og holder på å bli utryddet av menneskene, men de bestemmer seg for å bli snille og hjelpe Noah noe som vil gi dem tilgivelse og adgang til himmelrike igjen. Ja, de fremstilles til og med som snillere vesener enn Noah selv. Dette gir filmen i hvert fall et sterkt inntrykk av. Inne på arken forteller Noah også sin familie om skapelsen og vi hører den i riktig rekkefølge fra Bibelen mens rekkefølgen i illustrasjonene som går over skjermen bærer det evolusjonære aspektet av universets og jordens tilblivelse.
Selve hovedpersonen Noah virker å lide av diverse psykiske plager og kan av og til virke som ondskapen selv. Selv om han kan innrømme at det er synden og det egoistiske i mennesket som er årsaken til all ondskap, så blir han i tillegg til sine psykoser, usikkerhet og sin psykiske ustabilitet et hatobjekt for alle, selv hans egen familie. Dyrene og miljøet blir hevet over menneskets verdighet og det er med nød og neppe at noen til syvende og sist får bli med på båten. Den nyfunnede kjæresten til Sem, som han klarer å finne i siste liten får ikke lov å bli med, samtidig som Kam ikke har klart å finne seg en kone før flommen. Ila, som blir beskrevet som Sems kone/kjæreste viser seg å være ufruktbar til Noahs store glede, men senere til Noahs store forferdelse når mirakelet skjer og det viser seg å være barn på ferde.
Klimaet og miljøet før syndefloden anses av forskere innenfor feltet å ha vært mye mer frodig og mangfoldig enn vi ser i dag, og slettes ikke slik vi ser det portrettert i filmen som øde landskaper omtrent uten noe som helst av frodighet, planter, trær og mat. Dette kan man finne bevis for i fossilarkivet. Vi ser spesielt hvordan bær er en mangelvare og vi ser hvordan bestefaren til Noah hadde prist seg lykkelig bare han kunne funnet små tegn til bær.
Selve arken blir greit portrettert i størrelse, mens dyrene blir omtrent slengt inn i en haug og bedøvet med et middel som får dem til å sovne. Med på reisen får de med seg en blindpassasjer, Tubalkain, herskeren over ondskapen som han blir presentert som i filmen. Hans mål er å ta livet av Noah og bli hersker over den nye verden. Han gjemmer seg på arken en god stund før han da blir oppdaget. Det er mange andre ting som kunne blitt sagt om Noah filmen, som ikke holder seg til den Bibelske historien, og det er nok med vilje gjort slik fra regissør og manusforfatter Darren Aronofsky. I en verden der Hollywood har nådd toppen av begeret når det kommer til antibibel og umoral så er det ikke overraskende at de bibelske historier forvrenges for så å håve inn penger i bøtter og spann.

Filmkvaliteten holder seg godt og effektene er greie, men det storslagne blir overdrevet, mørkt og dystert og filmen blir i det store og hele en ubehagelig affære. Selv om Russell Crowe, Jennifer Connelly og Anthony Hopkins er å finne på rollelisten så gir det absolutt ikke mersmak. Det gjenstår å se om det vil bli laget en Noah film som mer eller mindre er bibelen troverdig. Tidligere er det blitt laget en noe bedre, men også ganske ubibelsk versjon til TV under tittelen ”Noas ark” (1999). I ”Bibelen” serien får vi også et lite men vagt innblikk i historien om Noa med filmen ”Bibelen: Genesis” (1994). Til syvende og sist: Unngå denne her i hvert fall!
2 av 7 - -
0.38 sekunder