Vi har en pave (2011)
Vi har en Pave! er regissert den anerkjente filmskaperen Nanni Moretti som i denne filmen kaster sitt sarkastiske og komiske blikk mot det hemmelighetsfulle Vatikanet. Filmen har vunnet en rekke priser. Alltid fantastiske Michel Piccoli byr på en av sine fineste rolletolkninger i denne filmen.
I det den nyvalgte Paven skal ut å hilse på folkemassene fra balkongen på St. Peters katedralen får han et panikkanfall. Hans rådgivere klarer ikke å overbevise ham om at han er rett mann til oppgaven, og søker derfor hjelp fra en anerkjent psyko-analytiker (og ateist). Frykten for ansvaret som plutselig hviler på Pavens skuldre er imidlertid noe han må takle på egenhånd.
I det den nyvalgte Paven skal ut å hilse på folkemassene fra balkongen på St. Peters katedralen får han et panikkanfall. Hans rådgivere klarer ikke å overbevise ham om at han er rett mann til oppgaven, og søker derfor hjelp fra en anerkjent psyko-analytiker (og ateist). Frykten for ansvaret som plutselig hviler på Pavens skuldre er imidlertid noe han må takle på egenhånd.
Vurdering
4.17 av 2 stemmer
Fakta
1t 42min
Habemus Papam, We Have a Pope
Medvirkende
Regissør
Nanni Moretti
Forfattere
Nanni Moretti
Manusforfatter
Manusforfatter
Federica Pontremoli
Manusforfatter
Manusforfatter
Francesco Piccolo
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Renato Scarpa
Cardinal Gregori
Cardinal Gregori
Cecilia Dazzi
Mamma
Mamma
Nanni Moretti
Psykoanalytiker
Psykoanalytiker
Roberto Nobile
Cardinal Cevasco
Cardinal Cevasco
Margherita Buy
Psykoanalytiker
Psykoanalytiker
Michel Piccoli
Paven
Paven
Produsenter
Nanni Moretti
Produsent
Produsent
Domenico Procacci
Produsent
Produsent
Jean Labadie
Produsent
Produsent
Annet
Esmeralda Calabria
Redigering
Redigering
Alessandro Pesci
Cinematografi
Cinematografi
Franco Piersanti
Komponist
Komponist
Paola Bizzarri
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Paven – et menneske
Når en kardinal overraskende blir valgt til den nye Paven får han panikk og greier ikke å gå ut for å møte folket og gjøre sitt verv offentlig. Alle de andre kardinalene, som valgte ham, må bli værende fram til stunden han våger seg til terrassen. De henter inn en psykoanalytiker for å finne ut hva som har forårsaket frykten til den nye Paven gjennom samtaler.
Problemet er at psykoanalytikeren ikke er troende. Han får heller ikke jobbet skikkelig med en flokk kardinaler stående rundt. Klokken tikker, og det blir mer og mer vanskelig for å holde pavens identitet hemmelig.
"Vi har en pave!" er en annerledes film om paven, som viser en menneskelig og skrøpelig side av den katolske kirkens mektigste person. Vi møter en pave med problemer og drømmer i denne religiøse, humoristiske og satiriske filmen om en pave som forsøker å akseptere sitt kall og skjebne. Hele verden har sine øyne mot Vatikanet, mens Paven selv er på rømmen.
Egentlig er dette en veldig rar film, som har ikke den store handlingen – man en godt laget er den likevel. Det er ikke ofte man sitter og ser på en italiensk film der en flokk kardinaler kjeder seg og spiller volleyball mens paven heller vil se på teater. Merkelig nokk er det grei underholding, og kanskje ekstra tilfredsstillende siden filmen handler om katolske kirken uten at den fokuserer på tvil, sex eller exorsisme.
Problemet er at psykoanalytikeren ikke er troende. Han får heller ikke jobbet skikkelig med en flokk kardinaler stående rundt. Klokken tikker, og det blir mer og mer vanskelig for å holde pavens identitet hemmelig.
"Vi har en pave!" er en annerledes film om paven, som viser en menneskelig og skrøpelig side av den katolske kirkens mektigste person. Vi møter en pave med problemer og drømmer i denne religiøse, humoristiske og satiriske filmen om en pave som forsøker å akseptere sitt kall og skjebne. Hele verden har sine øyne mot Vatikanet, mens Paven selv er på rømmen.
Egentlig er dette en veldig rar film, som har ikke den store handlingen – man en godt laget er den likevel. Det er ikke ofte man sitter og ser på en italiensk film der en flokk kardinaler kjeder seg og spiller volleyball mens paven heller vil se på teater. Merkelig nokk er det grei underholding, og kanskje ekstra tilfredsstillende siden filmen handler om katolske kirken uten at den fokuserer på tvil, sex eller exorsisme.
Pave i krise
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Denne prisvinnende filmen tar for seg pavevalgets uheldige vinner. Nervene er i høyspenn blant det ventende folket utenfor St. Peters plassen og den nyvalgte paven har nervene i høyspenn før talen. Paven frykter at det er blitt en stor feil når han blir valgt til pave og nekter dermed å gå ut på balkongen å tale til folket. Det oppstår krise i Vatikanet og det blir ikke noe mindre hemmelighetsfullt nå enn det har vært før. Det går dager uten at folket for hære noe om paven, hva kan ha skjedd?
Dette er kanskje et av de mer komiske innblikk i Vatikanet og gir oss et lite innblikk i hvordan det kan se ut før, under og etter et pavevalg. Historien her spinner seg rundt en pave som nekter å være pave etter å ha blitt valgt og all styret som følger i kjølevannet av det.
Filmen har ikke noe direkte større budskap enn at vi får se at paven bare er et menneske og følelsene er i høysete under et pavevalg og nervene i høyspenn. Vi følger den valgte pave på rømmen fra Vatikanets øyne, medias rampelys og inn blant hverdagsmenneskene og hans store drøms verden, nemlig teateret, uten at noen vet at han faktisk er den store paven som nylig er blitt valgt.
Det er nok ikke noe tegn på Mariatilbedelse, men en del pomp og prakt blir det med alle kardinal- og presteskjorter og slikt. Unødvendig fornekter en kardinal, som er i samtale med pavens ikke troende psykoanalytiker, at helvete nok ikke finnes og at psykologen nok vil gjøre det ganske bra på den siste dag. Her prøver man allikevel, om ikke i vesentlige deler av handlingen, å putte inn ubibelske elementer i små deler av filmen som allikevel sikkert vil merke seerne.
Pavetemaet i seg selv er også en helt ubibelsk skikk og bør tas med en klype salt gjennom filmen.
Et interessant og artig hendelse er når denne ikke troende psykoanalytikeren leser, mest sannsynlig i Salmenes bok, og kan se alle tegn til depresjon i det salmeforfatteren skriver.
Kvaliteten er grei og det italienske skuespillet morsomt. Som en dramakomedie fungerer dette ganske greit, selv om filmen blir noe tam i løpet av handlingsgangen. Liker du noe annet en det typisk Hollywood pregede og ikke er ute etter noe mer enn en film med en litt artig historie, så kan denne passe, sånn passe fint.