The Two Popes (2019)
Et nært portrett av en av de mest dramatiske maktendringene i den katolske kirkens historie. Kardinal Bergoglio (Jonathan Pryce) ønsker å pensjonere seg fra sin stilling etter å ha frustrert seg over retningen til kirken og sender forespørselen til Pave Benedict (Anthony Hopkins). Istenfor å akseptere avskjeden tar Paven en uventet stilling og inviterer sin største kritiker mens han selv er midt inne i en krise av tvil og skandale. Hemmeligheten han holder på vil berøre de mest grunleggende fundamente i den katolske kirken. Bakenfor Vatikanets murer er foregår det en kamp mellom tradisjoner, skyld og tilgivelse, når disse to veldig forskjellige menn blir konfrontert med deres fortid i den hensikt å finne felles grunn og en ny framtid for en milliard av følgere verden rundt. Inspirert av sanne hendelser.
Vurdering
5 av 1 stemme
Fakta
2t 5min
Medvirkende
Regissør
Fernando Meirelles
Forfattere
Anthony McCarten
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Jonathan Pryce
Kardinal Jorge Bergoglio / Pave Francis
Kardinal Jorge Bergoglio / Pave Francis
Anthony Hopkins
Kardinal Ratzinger / Pave Benedict
Kardinal Ratzinger / Pave Benedict
Renato Scarpa
Camerlengo
Camerlengo
Cecilia Dazzi
Nonne
Nonne
Vincent Riotta
Sjåfør
Sjåfør
Federico Torre
Protodeacon Estevez
Protodeacon Estevez
Achille Brugnini
Kardinal Martini
Kardinal Martini
Sidney Cole
Kardinal Turkson
Kardinal Turkson
María Ucedo
Esther Ballestrino
Esther Ballestrino
Cristina Banegas
Lisabetta
Lisabetta
Produsenter
Enzo Sisti
line producer: italy
line producer: italy
Tracey Seaward
producer
producer
Mark Bauch
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Mark Bauch
Produsent
Produsent
James Joseph McDonald
Produsent
Produsent
Dan Lin
Produsent
Produsent
Marcelo La Torre
Produsent
Produsent
Jonathan Eirich
Produsent
Produsent
Annet
Mark Tildesley
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Fernando Stutz
Redigering
Redigering
César Charlone
Cinematografi
Cinematografi
Bryce Dessner
Komponist
Komponist
Lignende filmer
Anmeldelser
Humørfylte og alvorlige toner
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Handlingen i denne filmen er satt noe før Pave Benedicts avgang i et i overkant oppdiktet møte mellom Benedict og den kommende paven Kardinal Jorge Bergoglio, hvorav Bergoglio ønsker å gå av mens Benedict ønsker ham som Pave. Selv om møtet var oppdiktet betyr det ikke at sentimentet er det, eller at de var i samtale med hverandre rundt dette - det må nesten noen som er mer inn i katolsk maktkamp avgjøre. Jeg synes det er kanskje litt for tidlig med en slik film, spesielt om det skal diktes opp ting om hendelser så nært vår tid. Det filmen likevel bekreftet på mange måter min oppfatning av disse to personlighetene. Benedicts som en boken og tradisjonens mann mens Bergoglio som utfordreren som er en handlingens og barmhjertighetens mann. De utveksler disse ideene seg imellom og gir uttrykk for deres ulikheter og uenigheter. Det skjer på en fin måte med noe subtil humor og noe mer tydelige forsøk på å gi samtalen sjel og deg som ser på til å dra på smilebåndet. Dette er en film som eksemplifiserer den århundrelange forskjelle mellom dominikanerne og fransiskanerne, der begge har sine gode sider og der begge også har sine noe uggne sider.
Vi får også en litt dypere portrett av Bergoglios fortid, da spesifikt hans kallelse historie men også hans opplevelse under krigen i Argentina hvor han valgte som Jesuitt å gå i dialog med juntaen framfor å tale dem i mot. Som jeg ser det er det her noe av det uggne ved Frans kommer fram, og det er ikke grunnet hans posisjon i krigen. Det er snarere det at juntaen var en reaksjon på det Marxistisk klimaet i Argentina på den tiden, slik at brenning av Marx bøker blir nevnt i hvert fall to ganger mens grusomhetene til juntaen blir såklart(med rette) fordømt. Filmen feiler i å kritisere begge deler og faller heller noe sympatisk på den Marxistiske posisjonen som Bergoglio åpenbart har innflytelse fra - hvorav det tydelig vises i hans personlige standpunkt men også når det går over til det politiske. Her snikes det da også inn et stikk mot Trump og hans mur, hvorav kritikken kommer fra Bergoglios uttalelse. I sitt personlige liv og leven så er Bergoglio den som er mest sympatisk her og jeg liker ham også veldig godt selv om jeg skulle ønske at han holdt seg unna politikkens arena.
Ellers så er dette en koselig og humørfylt synsing inn i Pavens egne kamper i tro og kall, hvor de snakker med hverandre om dypere temaer enn det er vanlig å finne på film. Vi får et innblikk inn i to lærdes konversasjon som har hver sin tilnærming til sin tro uten at det blir alt for kjedelig.