Arn - Riket ved veiens ende (2008)
ARN - Riket ved veiens ende er den andre og siste filmen i Jan Guillous berømte saga om den svenske tempelridderen Arn Magnusson. Denne gangen sendes Arn på et siste oppdrag i ørkenen mot saraseneren og hærføreren Saladin. Han er nødt til å vinne denne kampen før han kan vende hjem til sitt eget land, og endelig gifte seg med sin Cecilia og stifte familie. Sammen vil de gjøre hva som helst for å sikre en stabil fremtid sammen - og hjemme må Arn kjempe en tøff kamp mot den truende danske hæren, for å skape fred i sitt eget land.
Vurdering
4.67 av 2 stemmer
Fakta
2t 3min
Arn - Riket vid vägens slut, Arn 2, Arn: The Kingdom at Road's End
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Jan Guillou
Forfatter
Forfatter
Hans Gunnarsson
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Birger Brosa
Bibi Andersson
Moder Rikkissa
Moder Rikkissa
Zakaria Atifi
Ibrahim
Ibrahim
Milind Soman
Saladin
Saladin
Chems-Eddine Zinoune
Saladins tjener
Saladins tjener
Morgan Alling
Eskil Magnusson
Eskil Magnusson
Gustaf Skarsgard
Kong Knut Eriksson
Kong Knut Eriksson
Frank Sieckel
Sigfried De Turenne
Sigfried De Turenne
Driss Roukhe
Fakhir
Fakhir
Joakim Natterqvist
Arn Magnusson
Arn Magnusson
Produsenter
Laura Julian
Produsent
Produsent
Leif Mohlin
Produsent
Produsent
Waldemar Bergendahl
Produsent
Produsent
Karoline Leth
Medprodusent
Medprodusent
Nina Lyng
Medprodusent
Medprodusent
Alistair MacLean-Clark
Produsent
Produsent
Jan Marnell
Produsent
Produsent
Annet
Anna Asp
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Tuomas Kantelinen
Komponist
Komponist
Eric Kress
Cinematografi
Cinematografi
Soren B. Ebbe
Redigering
Redigering
Morten Hojbjerg
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Imponerer på sitt felt
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Denne andre delen om tempelridderen Arn fortsetter å ta oss med i Arns spektakulære eventyr i utland og innland. Han har troen som skal til for å treffe sin kjære Cecilia igjen etter flere års botsgjøring i tempelridderordningen. Oppfølgeren, eller fortsettelsen som man egentlig kan kalle denne, fortsetter å imponere med storslagne kampsekvenser og skandinavisk filmkvalitet i toppklasse. Filmen får en til å følge med den selvsikre Arn helt til siste slutt!
Filmkvaliteten følger etter eneren og lydeffektene får stolen til å riste hvis man ser filmen under rette lydomstendigheter. Den norske skuespilleren Harald Baasmo Christiansen har også en artig rolle i filmen og er med å gjør filmen til en skandinavisk film med en liten dose humor som man ikke kan ta skade av midt i det krigerske alvoret!
Når det kommer til den kristne troen så følger denne mer eller mindre etter den første, og det første vi ser i denne er Cecilie som ber forran Maria statuen, mens senere i filmen kan vi også se henne forran et kors! Krig er fortsatt hovedtemaet i filmen selvom troen om å nå målet spiller en sentral rolle gjennom hele filmen. Kristne strides sikkert innbyrdes om det er riktig for en kristen å gå ut i krig eller ikke, og vi kan da sette et spørsmålstegn på problemstillingen angående disse korstogene og blodige kampene. Men sett fra den en annen side så blir Arn Magnusson en iherdig kjemper for fred og ønsker å unngå krig hvis mulig, men når krigen dukker opp så kan han ikke annet enn å forsvare seg mot de som ønsker å føre krigen! Dette emnet har sikkert teologene også diskutert og ikke kommet så langt med, men de fleste kristne idag er nok enige i at krig er ikke Guds vilje, og at den som griper til sverd også vil falle til sverd, og det ser vi gode eksempler på i filmen!
Mor Rikkissa i filmen tror hun får en kortere tid i skjærsilden hvis hun får tilgivelse av Cecilie for det hun satt istand i livet hennes! Her vises det bare hvor lite kjennskap man hadde til Guds Ord og sann frelse i Jesus Kristus. Dette viser også hvilke avveier den kristne troen hadde lagt ut på i denne tidsperioden, men Arn kommer med et fint sitat mot slutten av filmen: «Gud er med den som er fast i troen, derfor skal vi vinne freden!» Ja, man kan ta det ut ifra filmens sammenheng og ta det til seg i sitt eget åndelige liv og la troen bli fast på den måten at vi kan vinne fred i vårt indre!
Alt i alt synes jeg denne imponerer i filmkvalitet og historiemessig, mens den budskapsmessig ikke har så veldig mye å komme med, bortsett fra det å tvilholde på den store kjærligheten og ikke vike fra den, og filmen tar frem troen, hvor viktig det er å holde på den, selvom troen i filmen ikke helt kan sies å være av den bibelske sorten, så er det snakk om en tro som er viktig i slike situasjoner som filmen portretterer for oss. Filmen skaper også en takknemlighet fra min side at jeg ikke levde på denne tiden når slike kriger herjet og man omtrent var nødt til å bli med i krigen for å kjempe på de kristnes side hvis man var vokst opp i det. Heldigvis har den klassiske troen kommet tilbake gjennom reformasjonen og i mer moderne tid, selvom mye av den har blitt uklar og forvirrende der også!
Mer av tempelridderen, mer å like
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Oppfølgeren til ”Arn - Tempelridderen” tar opp tråden der foreløperen slapp med Arn i Jerusalem og Cecilia i Sverige. På en måte er handlingen litt motsatt enn i eneren, for nå begynner de adskilt med Arn som tempelridder og endes opp sammen med Arn i Sverige. En fin fullføring av historien synes nå jeg. Jeg vil kanskje si at oppfølgeren er hakket bedre på mange områder, men likevel ganske lik på de fleste. Der vi i første filmen følger Arn på veien til å bli tempelridderen, så får vi nå se mer av hvordan han var som tempelridder både i Jerusalem og hjemme.
Troen spiller litt mindre rolle i oppfølgeren, og er dempet litt ned til fordel for større kampscener og historiefokus, men den spiller fortsatt en rolle hos både Cecilia og Arn, der de stadig går i bønn for hverandre. Det er noen gode tros sitater som Arn kommer med, mens andre som er vrangtolkninger av det kristendommen er. Alt i alt synes jeg likevel at Arn blir en litt større forbilde her, fordi han har blitt visere og er en trofast og sterk mann som kjemper for fred og rettferdighet.
Inspirasjon fra storfilmer som ”Kingdom of Heaven” merkes fortsatt, særlig det med at tempelridderne går ut i ørkenen uten vann til tross for advarslene. Vi får også mer nordisk sammensetning når Danskene og Nordmenn kommer inn i bildet og livner opp litt. En verdig oppfølger som gir mer av den gode kvaliteten vi har sett og som setter et punktum for et par virkelig gode filmer som er en nytelse å se på.