When Do We Eat? (2005)
Ira, faren i huset, er stolt av å føre den raskeste Sederen(Påskemåltidet) i vesten. Denne påsken imidlertid, putter sønnen en pille med extacy i drinken hans, og det er begynnelsen til en kveld som vil gi ham noen nye perspektiver i livet. Det viser seg at det ikke er lett å ta kontrollen over en familie så stae og fargerike som Iras, når Ira etter hvert tar på seg rollen som Moses som sammen fra familien skal innta det lovede landet.
Vurdering
4.33 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Salvador Litvak
Forfattere
Salvador Litvak
Manusforfatter
Manusforfatter
Nina Davidovich
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Mark Ivanir
Rafi
Rafi
Jeremy Glazer
Unge Artur
Unge Artur
Michael Lerner
Ira Stuckman
Ira Stuckman
Lesley Ann Warren
Peggy Stuckman
Peggy Stuckman
Shiri Appleby
Nikki
Nikki
Mili Avital
Vanessa
Vanessa
Victoria Justice
Unge Nikki
Unge Nikki
Cynda Williams
Grace
Grace
Max Greenfield
Ethan
Ethan
Jack Klugman
Artur
Artur
Produsenter
Salvador Litvak
Produsent
Produsent
Horatio C. Kemeny
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Steven J. Wolfe
Produsent
Produsent
Annet
Mark Adler
Komponist
Komponist
M. David Mullen
Cinematografi
Cinematografi
Richard Halsey
Redigering
Redigering
Ryan Kushner
Redigering
Redigering
Bernt Amadeus Capra
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Tidenes måltid
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Jeg var veldig skeptisk til hvordan det kunne komme noe godt ut av en film der handlingen var et måltid, og der dop og jødedom var mikset. Må være en slags helsprø komedie var min første tanke, og delvis hadde jeg rett. Det er en liten kaos film der man fort blir kjent med de mange personene og etter hvert kommer man litt mer i dybden på hva det er som gjør familien slik den er i takt med at påskehistorien blir lest i vekslende hell og fart. For det å presentere en Jødisk høytid og tradisjon greier filmen veldig greit sammen med en klype salt og humor.
Likevel så blir filmen en film om familierelasjoner og hvordan tradisjonen tross alt kan bringe dem sammen selv om de har gjort aldri så upopulære karrierevalg. Forsoning seg i mellom og respektere hverandre tross alt. Hadde jeg vært jøde så hadde dette vært nokk til å gi budskapet en boost i riktig retning, men som kristen så legger jeg mer vekt på det som kommer fram av Gud – og det gode vi kan få fra den jødiske tradisjonen. Filmen gir meg noe, men jeg kan forstå de som synes den er altfor tåpelig til det.
Samtalen går i rykende fart og det kan være vanskelig å henge med hele tiden, men det gjør også at det sjelden blir veldig kjedelig å følge med. En vellykket og spesiell film som får meg til å trekke på smilebåndet flere ganger, og som ikke bare er tåpelig underholdning men har noe dypere mening også.