En mann med en utrolig lang historie

Kvalitet

Budskap

Personlig syn

John Oldman skal flytte etter ti år på samme sted, og han inviterer til seg noen av sine nærmeste venner. Han bestemmer seg etter hvert litt motvillig for å fortelle dem sin største hemmelighet, at han har levd på jorden i 14000 år. Vennene, som er velutdannede folk, får da muligheten til å teste ham og spørre ham ut om hans historie, som de selvsagt ikke tror på.

Etterhvert kommer det fra flere og flere fascinerende og uvirkelige detaljer om historien som John har vært med om. Hva skal man tro? Hva med historiens spesialtilfeller? Han sier han kjente Buddha, men, kjente han… Jesus? Og tro meg, det vies mye tid til denne.

Du vet det kommer dit når filmen starter, og det er det som gjør denne filmen interessant, det at man vil vite hvor samtalen fører hen selv om alt bare er en samtale. Og for en samtale! Filmskaperne greier å holde det dynamisk og spennede med personligheter og følelser som utvikles. Det er noe varierende filmkvalitet, på grunn av lavt budsjett, men det har ikke så mye å si på filmens kvalitet som helhet.

Det er stort antall tema som diskuteres og det er alltid spennede å lytte og la seg rive med. Det er annerledes. Den får deg til å undre.

Det er likevel vanskelig å lage en slik film og det er helt klart en del hull. Det er også en del store feil basert på filmskapernes overbisingner og ønsketenkninger om en slik situasjon når man inkomponerer kristusmyte teoriene som virkelig historie eller god vitenskap. Når man skal fortelle hvordan historien “egentlig” var og simulere de forskjellige reaksjonene til det som kommer fram så er man nødt til å forsøke å sjokkere litt med samtalen. Det gjør likevel ikke et tankeeksperiment som dette mindre intimiderende.