The Apostate (2015)
En eksistensiell komedie om en spansk mann som prøver å forlate den katolske kirken og sine egne demoner, noe som ikke er en dans på roser.
Vurdering
2.7 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Federico Veiroj
Forfattere
Federico Veiroj
Manusforfatter
Manusforfatter
Federico Veiroj
Manusforfatter
Manusforfatter
Álvaro Ogalla
Manusforfatter
Manusforfatter
Álvaro Ogalla
Manusforfatter
Manusforfatter
Gonzalo Delgado
Manusforfatter
Manusforfatter
Nicolás Saad
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Álvaro Ogalla
Gonzalo Tamayo
Gonzalo Tamayo
Kaiet Rodríguez
Antonio
Antonio
Juan Calot
Obispo Jorge
Obispo Jorge
Vicky Peña
Madre
Madre
Bárbara Lennie
Maite
Maite
Marta Larralde
Pilar
Pilar
Andrés Gertrúdix
Carlos
Carlos
Joaquín Climent
Padre
Padre
Álvaro Roig
Tío
Tío
Produsenter
Álvaro Ogalla
Medprodusent
Medprodusent
Federico Veiroj
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Fernando Franco
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Carlos Hamparzoumian
Medprodusent
Medprodusent
Maria Martin Stanley
Medprodusent
Medprodusent
Alejandro Crasny
Medprodusent
Medprodusent
Céline Maugis
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Carmen Serano
Medprodusent
Medprodusent
Nicolas Brevière
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Guadalupe Balaguer Trelles
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Annet
Gonzalo Delgado
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Fernando Franco
Redigering
Redigering
Arauco Hernández Holz
Cinematografi
Cinematografi
Lignende filmer
Anmeldelser
Saktegående prosess
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
“The apostate” skal være en komedie, men føles ikke helt slik. Det komiske kommer kanskje mest av de innsatte drømmene eller fantasiene til hovedpersonen Gonzalo Tamayo, men mest er det en slags dvelende fortelling om en manns ønske om å forlate den katolske kirken som på noen måte har krenket hans frihet. Vi vet ikke helt hvordan, men det er tett knyttet opp mot hans barndom noe som er subtilt fremstilt ved hans relasjon til gutten i etasjen under. Ellers virker det som at Gonzalo ikke er veldig dypttenkende person, han har flere udefinerte forhold og det er ikke helt tydelig hva filmen prøver å formidle annet enn en slags oppgjør med kirken.
Det skal sies at det er en del nakenhet i filmen som kanskje er der mest for å provosere og for å skape symbolikk, uten at den gjør det heller. Filmen prøver, lykkes i noen sekvenser, men faller kort i sin utydelighet og langsomme progresjon.