Mennesker i solen (2011)
Det er sankthansaften. Ferien har begynt, og på en campingplass i Sverige foreslår den sosialt inkompetente Svein(Gimle) at han og kona(Holmen) skal slå seg sammen med Stig(Øigarden) og Ingrid(Torp), som de overhodet ikke kjenner og feire med brask og bram. Noen drinker senere brytes isen, og selskapet legger villig ut om sine hverdagstragedier. De ignorerer fullstendig det ekstremt varme været, det mystiske lyset, gresshoppene og den døende fisken - for det passer svært dårlig med dommedag akkurat nå.
Vurdering
3 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Per-Olav Sørensen
Forfattere
Jonas Gardell
Forfatter
Forfatter
Jonas Gardell
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Dennis Storhøi
Voiceover
Voiceover
Ingar Helge Gimle
Svein
Svein
Ghita Nørby
Fru Sørensen
Fru Sørensen
Kjersti Holmen
Siv
Siv
Ane Dahl Torp
Ingrid
Ingrid
Jon Øigarden
Stig
Stig
Oscar Lunde
Simon
Simon
Produsenter
Thomas Heinesen
Medprodusent
Medprodusent
Synnøve Hørsdal
Produsent
Produsent
Tomas Eskilsson
Medprodusent
Medprodusent
Henrik J. Henriksen
Medprodusent
Medprodusent
Cornelia Boysen
Produsent
Produsent
Annet
John Christian Rosenlund
Cinematografi
Cinematografi
Kristian Eidnes Andersen
Komponist
Komponist
Kristine Wilhelmsen
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Wibecke Rønseth
Redigering
Redigering
Sophie Hesselberg
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Dommedag i sommersolen
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Det er sankthansaften og Svein, Siv, Ingrid og Stig bestemmer seg for å feire den langs havet i Sverige. Noe som var ment til å bli en vanlig sankthansaften med fest og moro ser ut til å bli en dommedag uten like. De lever livet på hytta inntil den danske jødekristne fru Sørensen kommer med dommedagsord fra oven, men er det tid å vende om når dommedag allerede har begynt?
Dette er en svart dommedagskomedie som åpner med noen vers fra Johannes åpenbaring noe som gjentas igjen mot slutten av filmen. Folkene fester, banner og drikker og lever livet som om Gud ikke fantes inntil fru Sørensen dukker opp. Hyttegjestene får noe å tenke på men forstår de noe i det hele tatt av det som er i ferd med å skje? Vi får se dommedagstegn blandet med noen av de ti landeplagene. Jordskjelv, varme, tegn på himmelen, blod i vannet, døde fisker, irriterende gresshopper med mer. Alt dette midt i noe som skulle være en hyggelig sankthans.
Filmen gir oss et innblikk i menneskets syndighet og likegyldighet til livet noe som vil straffe seg på dommens dag, mens de rettferdiggjorte og uskyldige får det gode liv til gave.
Filmen inneholder et par gode bilder som har en slags bibelsk verdi, men i det store å hele holder nok ikke budskapet helt mål.
Filmen er et norsk gjennombrudd når det kommer til spesialeffekter, selv om de etter min mening ikke var all verdens men gode til å være på norsk film. Humoren er noe usammenhengende og svart og gir ikke filmen så mye mer mening enn at det livet hovedpersonene ser ut til å leve virker å være håpløst og av den tomme sorten.
For å se på historiens sannsynlighet, at ting ville utartet seg slik filmen forteller i et dommedagstilfelle er kanskje å trekke det litt langt, men at dommedag er nær det er Bibelen ganske klar på og noe av det filmen viser frem kan være aktuelt å få med seg.
Det er nok noen småting som er så teite at de er verdt å le av men stort sett mer, enn noen poenger, leverer ikke denne norske dommedagskomedien som er basert på et skuespill av Jonas Gardell. Filmen fikk en temmelig lunken mottakelse av landets kritikere og min mottakelse er nok en del lavere enn det.