Asfaltevangeliet (2006)
Hva ville ha skjedd om Jesus ble født i Oslo i vår egen tid, i stedet for i Palestina omtrent 2000 år tidligere?
Lavbudsjettsfilmen ASFALTEVANGELIET er en moderne lignelse basert på fortellingen om Jesus og hans første tilhengere, hvor ”Helbrederen”(Karlsen) går rundt i Oslos gater og gjør godt mot mennesker. Gatas folk elsker ham, men mange religiøse ledere reagerer sterkt på måten han gjør ting på, noe som fører til konfrontasjoner. Etter hvert får også politiet ham i vrangstrupen, ikke minst takket være falske opplysninger fra en av Helbrederens aller nærmeste venner.
Lavbudsjettsfilmen ASFALTEVANGELIET er en moderne lignelse basert på fortellingen om Jesus og hans første tilhengere, hvor ”Helbrederen”(Karlsen) går rundt i Oslos gater og gjør godt mot mennesker. Gatas folk elsker ham, men mange religiøse ledere reagerer sterkt på måten han gjør ting på, noe som fører til konfrontasjoner. Etter hvert får også politiet ham i vrangstrupen, ikke minst takket være falske opplysninger fra en av Helbrederens aller nærmeste venner.
Vurdering
3.17 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
David Åleskjær
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
David Åleskjær
Petter
Petter
Bjørn Sundquist
Politioffiser
Politioffiser
Svein-Erik Bjørnstad
SEB
SEB
Sverre Anker Ousdal
Far til fortapt sønn
Far til fortapt sønn
Havard Bakke
Bror til fortapt sønn
Bror til fortapt sønn
Klaus Sandvik
Mann som mister øre
Mann som mister øre
Kari Simonsen
Eirik Stillingen
Produsenter
David Åleskjær
Produsent
Produsent
Annet
Svein-Erik Bjørnstad
Cinematografi
Cinematografi
Åsmund Ruud
Komponist
Komponist
Lignende filmer
Anmeldelser
Modernisering av et gammelt budskap
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Basert på romanen ”Asfaltevangeliet” av David Åleskjær setter forfatteren boka til live i en filmproduksjon som har tatt flere år å lage, men etter litt frem og tilbake var alt i boks og ”Asfaltevangeliet” er resultatet.
Vi får en moderne versjon av Jesu liv, hovedsakelig inspirert fra Johannes evangeliet slik jeg har forstått det, lagt til Oslo anno 2000.
Det er vanskelig å gjenskape en 2000 år gammel historie, men Åleskjær gir alt og satser stort og resultatet blir så som så.
Det er ikke den letteste oppgave å modernisere den bibelske historien om Jesus og man må ty til alternative metoder for å få ting til å tilsvare moderne tid. Noe er kreativt bra mens andre ting svikter noe.
Hva skulle Jesus hete hvis evangeliet hadde fått sin spede start i dag? I filmen går Han blant annet under tittelen Sjefen og Helbrederen, og navnet Jesus hører vi dessverre ikke noen hentydning til.
Disiplene er også ganske så løsslupne slabbedasker for å bruke det uttrykket, mens i Bibelsk forstand var de jøder som kanskje ikke var av de aller frommeste men de fleste holdt allikevel fast til tradisjonene på mer eller mindre måte og hadde respekt overfor de skriftlærde og fariseerne. De ble jo mer løsrevet fra dette når Jesus kom, men i filmen blir de mer henstilt som kompiser istedenfor disipler. Jesus kaller dem venner i Bibelen, men de var Hans disipler også!
Jesusskikkelsen som er dugbart spilt av Tommy Karlsen viser oss en veldig menneskelig Jesus og vi ser meget lite til Hans Guddommelige og hellige side. Vi merker jo at han konfronterer de såkalte loviske fariseerne med at hellighet er ikke noe uten barmhjertighet, men så føler jeg på en måte at denne filmen går i en litt klisjé barmhjertighetsgrøft og mister hellighetspreget. Jesu forkynnelse var tross alt sterkt preget av hellighet samtidig som det ikke var mangel på kjærlighet, barmhjertighet og et radikalt oppgjør mot fariseeisme!
Noen andre småting er at filmen gir et litt annerledes bilde av den bortkomne sønnen bl.a. ved at sønnen skal ha stjålet en del av farens penger noe den Bibelske versjonen ikke sier noe om.
Noen andre klipp som tydelig kan skape kontrovers blant kristne er nærbilde av strippere som den bortkomne sønnen oppsøker, noe jeg ikke skjønner helt poenget med å vise i en film som skal portrettere evangeliet. Et annet klipp er et nærklipp av en halvnaken dame som politibetjenten ser i et ”Vi menn” blad. Jeg mener slike klipp er totalt unødvendige og er bare med og skaper uro blant tilskuerne.
Jesusfiguren bruker også en del sleng i språket sitt og ”Fattern” blir hyppig brukt og for å bli med i ”Gjengen” så må man dø fra seg selv. Filmen mangler seriøsitet og man får på en måte presentert en ganske hipp Jesus, samtidig som den positivt tar oppgjør med feilaktige bilder som mange troende har i dag når det bl.a. kommer til overreligiøsitet og tradisjoner.
Som sagt så er det vanskelig å finne på et modernisert plot og det er prøvd så godt det lar seg gjøre og resultatet blir ikke det aller beste budskapsmessig heller sammenlignet med evangeliene i Bibelen.
Filmen lider til tider dessverre under dårlig lyd og bildeklipping. Dårlig bilde og noe slurvete kameraføring finner også sted.
Man kan klart se at filmen er bærer av et amatørpreg men med et budsjett på rundt 2millioner kroner så kunne man fått dette bedre til. Mange steder kan det virke som om det kun er blitt brukt ett kamera, noen steder passer det, andre steder blir det rett og slett ødeleggende for filmen.
Første gang jeg så filmen var på premieren i Oslo og jeg ble jo ikke så veldig begeistret og vil jo si at DVD versjonen er noe bedre. Filmen har jo en amatørmessig sjarm og kan gi et lite preg av realitet, men noen elementer er tatt litt billig på og da mister man noe av feelingen som en slik film bør gi. Filmen kan allikevel skimte en mengde kjente skuespillere som Tommy Karlsen, Bjørn Sundquist, Sverre Anker Ousdal, Håvard Bakke mf.
Er du interessert i lignende filmer så finnes det en Amerikansk film kalt ”The Judas Project” fra 1990 i samme sjanger.
Bedre enn på kino
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Når jeg kom ut av kinosalen etter å ha sett ”Asfaltevangeliet” for første gang var jeg veldig skuffet. Det sier seg selv at når man har ventet på og fulgt med på utviklingen av en film i mange år, og så komme å se en film som er under middels i kvalitet og som ikke holder mål til det man håpet, at det skuffer. Men det må sies, at når jeg har sett filmen etterpå så har den vært hakket bedre enn førsteinntrykket i kinosalen.
”Asfaltevangeliet” bærer preg av litt mye fram og tilbake klipping, små episoder kombinert med mye unødvendig close-ups og ikke minst dårlig lyd(og lydoverganger). Overgangene mellom klippene er altfor lik det man finner på det man lager i ”Windows Movie Maker” og samtidig dårlig sammensatt, og lyssettingen er helt feil særlig når det er blitt rettet på i etterkant og det lyse gjort mørkere eller omvendt. Føler heller ikke at handlingen har en helhetlig rød tråd som er så lett å følge alltid når den til stadighet blir avbutt av alt for mange digresjoner. Skuespillerne har faktisk gjort en grei jobb i det hele, selv om der er det også litt skiftende kvalitet. Det er lett å kjenne seg igjen i mange av feilene når man selv har laget amatørfilm.
Men der kvaliteten skuffer så skuffer ikke alltid budskapet. David Åleskjær får fram en god del av det han vil gjennom filmen, men det kommer ikke så veldig godt fram alltid når man irriterer seg over andre ting. Hva Jesus ville si med mye av det han sa og gjorde har blitt tilpasset vår morderne samfunn veldig godt, og med flere litt små provoserende elementer(som at Jesus drikker). Dessuten er blir det litt for mye på en gang, og kanskje litt for langtekkelig andre ganger. Humoren er der midt i det hele og får fram smilet innimellom, noe som er helt nødvendig i en film som denne.
Jeg vil si at tross kvaliteten så blir ”Asfaltevangeliet” en film man bær få med seg, ganske enkelt fordi det er tross alt ”Asfaltevangeliet” vi snakker om – den nye kristne kult klassikeren.