Lintu ja kala (2005)
Vi møter på Saara(Harmanen) og vennene hennes i starten av sommerferien. Saara sier hun ihvertfall må lufte hodet når hun nå endelig har kommet ut fra dette "oppdragelsessentret". Planene blir allikevel nye når Saara blir kjent med den ferieankomne Aku(Hannuksela). Aku er med og påvirker Saaras hverdag med hvor annerledes han er fra de andre vennene hennes. Saara undres over hvordan Aku kan være så forskjellig men allikevel normal.
Vurdering
4.34 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Anna Peräaho
Forfattere
Anna Peräaho
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Suvi-Marja Harmanen
Saara
Saara
Jaakko Ovaska
Ungdomsarbeider
Ungdomsarbeider
Hanna Halmesmäki
Milla
Milla
Hanna Sariola
Marianna
Marianna
Jouni Hirsimäki
Matti
Matti
Manu Heikkilä
Ville
Ville
Jaakko Hautaniemi
Ari
Ari
Essi Jaskari
Janita
Janita
Jaakko Hannuksela
Aku
Aku
Produsenter
Heikki Peräaho
Produsent
Produsent
Annet
Heikki Peräaho
Redigering
Redigering
Heikki Peräaho
Cinematografi
Cinematografi
Terhi Hirsimäki
Komponist
Komponist
Esa-Pekka Silvola
Komponist
Komponist
Lignende filmer
Anmeldelser
Kristen amatørfilm fra Finland
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Denne finske amatørfilmen tar for seg Saara, som lever ungdomslivet som ungdom flest, og Aku som er en kristen på hyttebesøk i bygda der Saara bor. Disse møter hverandre tilfeldigvis og et spesielt vennskap oppstår mellom dem to. Saara legger merke til Akus liv og hvordan det skiller seg ut fra de andre vennene hennes på en positiv måte, men allikevel ikke på en slik måte som Saara alltid kan forstå. Etter hvert finner hun ut at hun må dypere for å finne svar på hemmeligheten bak dette.
Filmen tar for seg en ikke troende og en troende, en jente og en gutt og tar for seg situasjoner som kan oppstå når vennskap skjer mellom disse partene, og kanskje noen vil kjenne seg igjen.
Vi ser at Saara som den ikke troende blir tatt med på en kristen ungdomskveld av Aku, og hvordan hun opplever noe av det som hyklersk. Andre sider er hvordan det kan oppstå følelser som går lengre enn bare vennskap, og hvordan man bør takle det på den bibelske måten, i mer eller mindre grad. Samtidig tar den frem hvordan man kan være et lys for den ikke troende i en verden der umoralen og synden herjer. Filmen understreker også viktigheten av å tilgi sine fiender og vise dem den barmhjertighet man selv er blitt vist.
Filmen har klare amatørmessige trekk, og er jo også ment til å være en amatørfilm på et veldig lavbudsjettsnivå. Som en som selv står bak to amatørfilmer så vet jeg hvordan det er. Skaperne av filmen, Anna og Heikki Peräaho, gjør en fin innsats. Skuespillet varierer veldig. Noen ganger virker det som om skuespillerne gis mer fritt spillerom og spesielt i disse situasjonene tar skuespillet seg noe opp, mens til tider virker skuespillet ganske stivt og ikke så innlevelsesrikt. Tross dette så får historien en grei flyt og filmen tar seg betraktelig opp i den siste delen.
Som en amatørfilm for ungdom fungerer dette fint og jeg blir alltid glad når jeg hører om kristne som ønsker å lage filmer med et godt budskap, med det utstyret de har tilgjengelig. Selv om det finnes en del man kan pirke på i denne så er dette alt i alt et sjarmerende stykke film. Språket er jo finsk, og det er en fordel å kunne det når man ser filmen, siden den ikke er tekstet på verken norsk, svensk eller engelsk.