Søndagsengler (1996)
Året er 1959. Ut av kirkene siver det salmesang. Ut av jukeboksene spruter det rock. Prestedatteren Maria(Theisen) vil ikke ha nattverd og Jesu blod. Hun vil ha cola på "syndens bule", farens(Sundquist) navn på den lokale kaféen. Maria lengter etter livet. Hun vil treffe gutter, dra på hyttetur og bruke øredobber. Hun vil ha bryster som peker oppover. Marias fortrolige er kirketjeneren fru Tunheim(Riise). Maria og fru Tunheims tunge vei ut av kirkekjerringlivet skjer på to høyst forskjellige måter.
Vurdering
5 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Berit Nesheim
Forfattere
Berit Nesheim
Manusforfatter
Manusforfatter
Lasse Glomm
Manusforfatter
Manusforfatter
Reidun Nortvedt
Forfatter
Forfatter
Skuespillere
Bjørn Sundquist
Presten Johannes
Presten Johannes
Jørgen Langhelle
Den unge presten
Den unge presten
Marie Theisen
Maria
Maria
Kristian Aaby
Stian
Stian
Henriette Engsæth
Tulla
Tulla
Hildegun Riise
Fru Tunheim
Fru Tunheim
Sylvia Salvesen
Moren
Moren
Martin Dahl Garfalk
Olav
Olav
Ina Sofie Brodahl
Anna
Anna
Ann Kristin Rasmussen
Birgit
Birgit
Produsenter
Oddvar Bull Tuhus
Produsent
Produsent
Grete Rypdal
Produsent
Produsent
Annet
Grethe Heier
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Bent Åserud
Komponist
Komponist
Geir Bøhren
Komponist
Komponist
Arne Borsheim
Cinematografi
Cinematografi
Lillian Fjellvaer
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Et bilde på pliktkristendommens følger
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Marie Theisen spiller Maria, ei ung jente i konfirmasjonsalderen som møter på utfordringer i livet. Faren hennes er den strenge presten i bygda som ingen kan rokke ved og dette lider også familien under. Maria lærer å hate hykleri og innser at den kristendom som faren praktiserer ikke er av den sunne sorten. Filmen baserer seg på den selvbiografiske romanen ”Søndag” av Reidun Nortvedt og gir oss et innblikk i en tenkende jentes hverdag i tidlig ungdomsalder.
Filmen viser oss hvordan det kan være å vokse opp i en streng religiøs familie som for det meste går ut på pliktkristendom og det som følger med. Hovedpersonen kommer stadig med sitater som treffer hodet på spikeren og som er nødvendig for at det kanskje skal være håp for en fremtid løsrevet fra religiøs fangenskap. Filmen tar for seg mennesker som lider under menigheten og ikke helt klarer å få den hjelp de trenger. Den viser tvang og hykleri, og den viser hvordan den verdslige siden virker så mye mer lokkende enn kirkelivet som blir presentert.
Holdningene til presten og resten av menigheten i filmen er kanskje lagt litt på spissen, men kanskje det er nødvendig for at de menigheter det gjelder i dag kan få en noenlunde oppvekker og ransake sitt liv og driving av menighet.
Bjørn Sundquist ble amandaprisvinner for rollen sin som den strenge bygdepresten. Marie Theisen gjør også en fin debutrolle som prestens standhaftige datter med sine egne sterke meninger om farens religiøse presteliv. Bortsett fra en god norsk kvalitetsfilm så ble denne også Norges Oscar-kandidat og ble i 1997 nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Filmen er alvorlig og morsom og kan gi alle kristne læring på veien om å ikke falle i loviskhetens grøft. Filmen beskriver en virkelighet fra slutten av 50-tallet som samtidig også kan tilpasses vår tid og en del menigheter i dag. Dessverre gir filmen nok et litt feil bilde på hva levende kristentro er og holder seg mer i loviskhetens grøft og barnetroens sti, samtidig som den viser en annen grøft av ungdommens tiltrekning av umoral og synd. Alt i alt en god film som kan være en oppvekker for mange. Passer godt for foreldre i kristne familier. Utifra hva jeg skjønner så er filmen basert på delvis sanne hendelser.
Filmen er merkelig nok ikke utgitt på DVD i Norge, enn så langt, men finnes på det utenlandske markedet med tittelen ”The Other Side of Sunday”.