The Passion of the Christ (2004)
The Passion of the Christ" tar for seg de tolv siste timene i Jesus' (James Caviezel) liv.
Jesus fra Nasaret sitter i bønn i Getsemane etter "det siste måltid". Her blir han forrådt av Judas Iskariot (Luca Lionello), arrestert og bragt til Jerusalem by hvor fariseernes ledere anklager ham for blasfemi. Jesus dømmes til døden. Jesus bringes så inn for Pontius Pilatus (Hristo Naumov Shopov), den romerske guvernøren i Palestina. Pilatus innser at han står foran en politisk konflikt, og henviser til Kong Herodes. Herodes delegerer saken tilbake til Pilatus, som gir den jødiske folkemengden valget mellom Jesus og forbryteren Barrabas. Folket velger å sette Barrabas fri og la Jesus dø. Jesus overlates til de romerske soldatene som pisker ham til blods. Igjen stiller Pilatus Jesus foran folket og spør; "er ikke dette nok?". Det er det ikke for jødene, og derved må Pilatus beordre soldatene til å følge folkets ønsker.
"The Passion of the Christ" tar for seg en velkjent historie som har fått prege verdensanskuelsen i Europa og store deler av verden i snart to tusenår. Dette er Mel Gibsons (regissør/produsent/manus) store prosjekt som fokuserer på Jesu siste timer, ikke hele hans liv. Filmen gir et sterkt inntrykk av Jesu lidelse, og de mentale påkjenninger han gjennomgår under rettssaken, og på korset der han gjør bot for alle menneskers synder. De sentrale karakterene i filmen er foruten Jesus selv hans anklagere ved fariseernes yppersteprest (Mattia Sbragia), den romerske guvernøren Pontius Pilatus, og ved korsfestelsen Maria (Maia Morgenstern) og Maria Magdalena (Monica Bellucci).
Jesus fra Nasaret sitter i bønn i Getsemane etter "det siste måltid". Her blir han forrådt av Judas Iskariot (Luca Lionello), arrestert og bragt til Jerusalem by hvor fariseernes ledere anklager ham for blasfemi. Jesus dømmes til døden. Jesus bringes så inn for Pontius Pilatus (Hristo Naumov Shopov), den romerske guvernøren i Palestina. Pilatus innser at han står foran en politisk konflikt, og henviser til Kong Herodes. Herodes delegerer saken tilbake til Pilatus, som gir den jødiske folkemengden valget mellom Jesus og forbryteren Barrabas. Folket velger å sette Barrabas fri og la Jesus dø. Jesus overlates til de romerske soldatene som pisker ham til blods. Igjen stiller Pilatus Jesus foran folket og spør; "er ikke dette nok?". Det er det ikke for jødene, og derved må Pilatus beordre soldatene til å følge folkets ønsker.
"The Passion of the Christ" tar for seg en velkjent historie som har fått prege verdensanskuelsen i Europa og store deler av verden i snart to tusenår. Dette er Mel Gibsons (regissør/produsent/manus) store prosjekt som fokuserer på Jesu siste timer, ikke hele hans liv. Filmen gir et sterkt inntrykk av Jesu lidelse, og de mentale påkjenninger han gjennomgår under rettssaken, og på korset der han gjør bot for alle menneskers synder. De sentrale karakterene i filmen er foruten Jesus selv hans anklagere ved fariseernes yppersteprest (Mattia Sbragia), den romerske guvernøren Pontius Pilatus, og ved korsfestelsen Maria (Maia Morgenstern) og Maria Magdalena (Monica Bellucci).
Vurdering
6.34 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Mel Gibson
Manusforfatter
Manusforfatter
Benedict Fitzgerald
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Matt Patresi
Janus
Janus
Ted Rusoff
Eldste
Eldste
Mattia Sbragia
Kaifas
Kaifas
Paco Reconti
Pisker
Pisker
Federico Pacifici
Eldste
Eldste
Rosalinda Celentano
Satan
Satan
Evelina Meghani
Herodes tjenerinne
Herodes tjenerinne
James Caviezel
Jesus
Jesus
Christo Jivkov
Johannes
Johannes
Francesco De Vito
Peter
Peter
Produsenter
Mel Gibson
Produsent
Produsent
Bruce Davey
Produsent
Produsent
Stephen McEveety
Produsent
Produsent
Enzo Sisti
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Mark Joseph
Produsent
Produsent
Annet
John Debney
Komponist
Komponist
John Wright
Redigering
Redigering
Steve Mirkovich
Redigering
Redigering
Caleb Deschanel
Cinematografi
Cinematografi
Francesco Frigeri
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
En realitet i Jesu siste timer
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
«The Passion of the Christ», en av tidenes mest kontroversielle filmer, viser Jesu siste lidelser på en smertefull og realistisk måte. Den har bl.a. blitt beskyldt for å være antisemitistisk, men man kan påstå det helt til man kan innse at man selv er skyld i Jesu død. En slik film kan ikke unngå å bli kontroversiell, elsket og hatet, likt og mislikt, tåreløs og tårefull.
Filmen ble en overraskende kassasuksess verden over og ingen film i historien har solgt mer under åpningsdagene enn denne. Ja, dette er en film de fleste har hatt en mening om før de har sett den.
Mel Gibson som sies å være en hengiven katolikk, og da ikke nødvendigvis enig med alle andre katolikker i teologien, har sittet i registolen og til og med produsert filmen utifra sin egen lomme. Vi møter også Jim Caviezel med en troverdig Jesustolkning.
Jeg har fått sett filmen noen ganger nå og føler meg klar til å anmelde den. Filmen har både sine positive og noen negative sider, samt nøytrale sider. For å ta de litt mer negative sidene først så blir det fort litt mye fokus på torturen og piningen. Man kan få tanken underveis at denne filmen er laget for å få frem det ekstreme i Jesu fysiske lidelser. Desverre så tror jeg ikke Jesu fysiske lidelser var det største av alt, det var selvfølgelig nødvendig og en vei å gå, men det tyngste var når Jesus tok på seg våre synder og forholdet mellom Faderen ble brutt da Han ropte «Min Gud Min Gud hvorfor har du forlatt meg!». Det åndelige eller psykiske Han opplevde på korset var de hardeste timene. Men det er viktig å få frem begge deler, selvom jeg her føler at det fort ble lagt altfor mye vekt på det fysiske. Det finnes to grøfter man kan gå i, det å legge altfor mye vekt på det fysiske, slik f.eks. katolikkene gjør det og som jeg får inntrykket av at Mel Gibson gjør her, og så finnes det grøften der man kun legger vekt på den åndelige biten. Begge to var nødvendige for at frelsesverket skulle kunne blitt fullbrakt. Den åndelige biten er jo da litt mer vanskelig å få portrettert på film.
Man får et visst inntrykk av at filmen har noen katolske preg, spesielt to ganger da Maria får et par blikk, den ene gangen når Peter føler seg uverdig å røre Maria pga. å ha forrådt Jesus, og ene gangen da den ene soldaten snur seg mot henne og spør sin kollega hvem den damen er. Sikkert flere Maria preg i filmen som kan stamme fra katolismen. Vi ser også at Jesus stadig faller mens Han bærer korset, men i Bibelen så sies det ikke at Han falt en eneste gang, dette kan også bli en litt langdrøyd sekvens i filmen, hele den lange veien til korset med alle fallene, kunne ha blitt kortet ned, men det har vel også noe med det katolske å gjøre.
Filmen har også noen veldig mørke og nær djevelske undertoner, og det kan fort bli litt mye av det, men da er det godt å se kontrastene i Jesus og bl.a. de gode tilbakeblikkene på livet Hans, samt Hans ydmyke holdning der Han holder ut helt til korset.
Det er også blitt lagt på litt for mye slow motion effekter synes jeg som kan være med å gjøre filmen litt langdrøyd, men noen av sekvensene passer godt inn og løfter filmen opp. Filmen har god lyd og kan anbefales å se på et godt lerret med Surround-lyd muligheter. Midt i filmens brutaliteter så får vi fine og hertevarmende innslag fra Jesu liv og virke, i Ord og gjerning. Positivt er det også at innstiftelsen av nattverden flettes inn med korsfestelsen, som også gir oss en god forklaring på hvorfor Jesus egentlig døde. Filmen gir også et fint bilde av kampen i Getsemane, men den viser oss ikke at Jesus blir styrket av engler slik det står i Bibelen, men heller at djevelen er der og frister og prøver å legge ut feller for Jesus. Men vi ser at Jesus seirer og knuser slangens hode, og da sikkert et bilde på det som skulle skje. Filmen tar frem bl.a. det at vi skal elske våre fiender og tilgi hverandre, det at Jesus er Veien, Sannheten og Livet og ingen kommer til Fadere uten ved Ham.
Filmen blir ihvertfall en kontrast til andre Jesusfilmer når det kommer til de siste timene Hans. Det er nesten for ille at andre Jesusfilmer ikke har gjort dette mer realistisk enn det har blitt til. Men dette blir sikkert et lite push for eventuelt fremtidige Jesusfilmer. Filmen inneholder ganske nøyaktige historiske detaljer og den følger Bibelen ganske greit når det kommer til overflaten. Filmen er virkelighetsnær og vil sikker bli en tankevekker for noen, mens andre vil gå ut som de var, og andre igjen med dype tanker og en trang til kanskje å bli frelst.
Sterke virkemidler for sterkt budskap
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
I grunnen er det meste sagt om Mel Gibsons film, alt fra sterk kritikk til lovprising. Begge sider er egentlig veldig forståelige, for det tas i bruk veldig sterke virkemidler. For min del vil jeg ikke fokusere på alt blodet, de påståtte jødefiendtlige i filmen eller at filmen viser hva Jesus virkelig gikk gjennom. Jeg vil heller vise til det utrolig sterke skuespillet, der alle snakker originalspråket og at mange momenter blir mer virkelighetsnære slik. Jeg vil også påpeke at filmen har et utsøkt bruk av tilbakeblikk i Jesu liv de gangene det brukes og er ellers en filmatisk perle selv om kanskje bruken av saktefilm innimellom kan være litt overdrevet.
Tempoet er kanskje litt for tregt for min smak og er et av de momentene som gjorde meg litt skeptisk i utgangspunktet. En dag presset inn i to timer film blir fort litt tregt, men det går stort sett bra. Blant annet åpningsscenen i genesaret utrolig sterk og troverdig selv om vi aldri har sett noen Jesusfilm vektlegge den så mye. Jeg liker ellers ikke noen litt for karikerte personer, slik som Barrabas, hoffet til Herodes, og til og med yppersteprestene. Det ødelegger for troverdigheten og styrker de fordommer vi har fått gjort oss. Bruken av demoner er også litt upassende slik det er gjort her, men fungerer som et visuelt virkemiddel på noe usynlig.
Til tross for overdreven pisking så blir fokuset satt over på Maria, Maria Magdalena og Johannes innimellom, roller spilt utrolig sterkt med utrykk som sier mye selv om de er ganske stille. Så selv om mye av fokuset ligger i Jesu lidelse, så er det en stor del av filmen som fokuserer på reaksjonene, smerten, vissheten og troen til de rundt, noe som balanserer filmen godt. Jesus historie er også deres historie, og de tar del i Jesu lidelser.
Mel Gibson har greid å lage en av de aller sterkeste filmer om Jesus, men som er litt variabel troverdighet. Noen ganger er den utrolig troverdig, mens andre ganger overdrevet med uro momenter som gjør at det blir litt for mye filmvirkemidler. "The Passion of Christ" er bibeltro på de punkter der filmen ikke forteller noe utover det bibelen forteller om, og får fram mye av budskapet till Jesus selv om handlingen bare er de siste timene. Jim Caviezel spiller Jesus veldig godt, både som smertefull og blodig bærer av kors og som en mild forkynner av frelse og kjærlighet.
En av de beste filmer om Jesus som klarer å skape debatt og berøre mennesker som ser på. En film som greier å provosere både kristne og de som ikke er kristne. Gibsons film oppfyller mange av de kravene som gjør en film god, selv om den tøyer grensene.