Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • The Brothers Karamazov
    av John

    Det Moralske Argumentet

    Filmen fra 1958, basert på Fjodor Dostojevskis roman fra 1880, holder seg til hoveddelen fra boken og en en helt godkjent adapsjon så langt mediet rekker. Det merkes nok ganske tydelig at alt fra boka ikke er med, for bøker er et bedre medium for kompliserte plot som dette nå er, men på den andre siden er en forenkling også velkommen samt det å få satt et ansikt på karakterene. Det er lettere å forholde seg til historien på film.

    Filmen tar for seg historien til fire brødre, deres relasjon seg i mellom og deres far, som tar en uventet vending når det skjer et mord og den ene av brødrene, Dmitri, blir beskyldt for drapet. I boken er alle forhold beskrevet i større grad mens filmen må forkorte seg ned litt og holde seg til hovedhistorien. I bakgrunnen ulmer argumentet om Gud finnes eller ikke, siden en av brødrene er en munk(Alexi) som alltid taler for Gud og en av dem(Ivan) har skrevet en dyp artikkel mot Gud, moral og at alt er lov om ikke Gud finnes og dermed har fått ry som ateisten. Vi har også Smerdjakov, sønnen som faren ikke vil vedkjenne seg fullt ut og som havner litt på sidelinjen. Faren(Fjodor) bryr seg kun å være kristen i det ytre men lever ellers åpent skandaløst og er forhatt av alle. Siste bror(Dmitri) avfeier spørsmålet, som agnostiker, og har nok med sitt eget liv, jag etter penger og for å dekke sine lyster og behov. Dette bunner ut til at rammen for filmens fortolkning av temaet er en variant av det moralske argument for Guds eksistens, som mot slutten av filmen legges tydelig i munnen til Ivan som blir nødt til å tenke gjennom sitt argument på ny.

    Det er mye å hente i en slik film, for den tar for seg flere tema som kommer mer til orde i boken og kan slik legge til grunn mange gode samtaler. Men, med en film av en slik bok får man mer ut av filmen om man kjenner historien, for da vet man hva som er utelatt og hvilke valg som er gjort for at filmen ikke skal bli ti timer lang. Muligens gjør dette også at filmen kan sees før man leser boken, for i boken er ikke plottet like viktig som alt det som fortelles ut ifra plottet og som fremmer de spørsmål som Dostojevski selv jobbet mye med.
  • A Matter of Faith
    av Jarmo

    Aktuelt tema for enhvert troende

    Rachel Whitaker er oppvokst i en kristen familie med alle de gode og trygge rammer som følger med. Rammene slår fort sprekker da hun begynner på videregående skole, tre timers kjøretur unna foreldrene sine. Hun får seg en klassevenninne å dele rom med på skolen som ikke har den aller beste innvirkningen på henne, i tillegg til den karismatiske, fryktløse og fundamentalistiske biologiprofessoren Kaman som drives av evolusjonens antikristelige ideologi, og til elevenes glede villig til å gi dem karakteren ”C” bare de møter opp i alle timene hans. Rachels tro blir virkelig satt på prøve og etter hvert må hun ransake seg selv og se om hun virkelig eier en levende tro på Jesus Kristus. Faren til Rachel legger også fort merke til den negative påvirkningen skolen og biologifaget har på datteren hans, og velger å gå drastisk til verks for å få henne på rett spor igjen. Men det blir alt annet enn enkelt når han får vite hva han egentlig har gitt seg ut på.

    Endelig en kristen film som holder seg på bibelsk plan når det kommer til temaet som har med evolusjon kontra kreasjonisme å gjøre. I tillegg har den et klart evangelisk budskap og holder seg tro til Bibelen gjennom handlingsgangen. Men som med så mange andre filmer har denne også sine baksider. Innholdet i filmen blir ellers ganske tynt og lettvint, og ting virker å ordne seg litt for greit. Noe kan også virke litt urealistisk og forutsigbart og vi møter på en del kristne klisjeer som kunne vært gjort litt mer troverdige. Samtidig synes jeg det går litt for fort i svingene og historien får ikke den dybden den kunne ha hatt. Vi kunne gjerne fått vite litt mer rundt evolusjonsundervisningen til Professor Kaman, enn problemstillingen rundt hva som kom først av høna og egget. Noe mer får vi, men litt av dybden mangler. Samtidig synes jeg vi ikke får nok innblikk i hva det er rundt indoktrineringen av evolusjonsundervisningen som er med på å føre Rachel mot frafall fra troen. Det samme gjelder på skapelsessiden i debatten, hvor man kunne fått ting noe tydeligere fram i lyset. Selve debatten mot slutten av filmen har sine gode stunder, men den blir noe overfladisk synes jeg, og hvor troverdig blir det når det ser ut som noen av rammene rundt debatten blir brutt og man får heller ikke det store kunnskapsmessige utbytte av det, men på den positive siden så fremmes det åndelige. Debatten kunne med andre ord vart litt lenger og hatt noe mer innhold. Filmskaper Rich Christiano sier til Creation Ministries International at målet med filmen var nok ikke hovedsakelig å lage en film som sikter mot de spesifikke tingene i kreasjonisme vs. evolusjon debatten, men heller å advare familier mot hva deres barn vil komme til å møte der ute i det offentlige skolesystemet. Filmen er dermed spesielt godt egnet til foreldre, men også barn i ungdomsskole og videregående skole alder. Faren til Rachel burde allikevel ha vært litt mer opplyst over hva datteren hans gikk til, spesielt når hun valgte fordypning i biologi.

    Kvaliteten på filmen er så som så. Skuespillet og replikkene blir litt flåsete og dårlige i flere tilfeller, og selv om den kjente B-film skuespilleren Clarence Gilyard Jr. har en liten reddende rolle med i spillet så hjelper det ikke all verdens. Ellers fungerer filmen greit som en kristen film, rundt et viktig tema, for det alminnelige publikummet. Men da må man klare å se mellom fingrene på noen av de tekniske flausene den bærer med seg.

    Det er uten tvil at skoleverket er med på å påvirke troen til våre barn og er en vesentlig årsak til frafall blant troende, og derfor kan A Matter of Faith være en av flere gode hjelpemiddel på veien til å bevare barna. Jeg synes dette var en god film i kjølevannet av filmer som ”The Genesis Code” (2010), ”God’s not dead” (2014) og ”Expelled: No Intelligence Allowed” (2008). Det jeg får håpe på videre er at vi kan få se enda flere filmer med godt bibelsk apologetisk innhold. Det er det denne filmen har som flere andre har lite av. Filmen finnes overraskende nok tilgjengelig på Netflix, tekstet på norsk. Skynd deg å se den før den eventuelt blir fjernet derfra.
  • War Room
    av Jarmo

    Et glansbilde, men et fint glansbilde

    De kristne filmskaperne Alex og Stephen Kendrick slår til på stortromma igjen, brødreparet som står bak filmer som ”Facing the Giants”, ”Fireproof” og ”Courageous” har utarbeidet en god og gripende historie om bønn. I historien møter vi Elizabeth og Tony Jordan som sliter i ekteskapet. Tony er en selvopptatt arbeidsnarkoman mens Elizabeth gjør det hun kan for å få solgt hus som eiendomsmegler. Danielle er datteren deres som føler seg litt utenfor og ser ikke helt at foreldrene bryr seg. Elizabeth møter så en bønnens kvinne på et av sine megleroppdrag, et oppdrag som vil komme å snu opp ned på hennes religiøse liv. Kan dette med bønn være med å redde ekteskapet hennes og forholdet til datteren?

    Dette er en gripende film med et gode fundamenter i Ordet. Den er ikke redd for å være radikal. Det kan være mange navnekristne som sliter i ekteskapet, noe Elizabeth finner ut at hun har vært, og må vende om og overgi sitt liv i Guds hender før et effektiv bønneliv kan tre i kraft. Vi får se viktigheten av det å ha et hengitt og overgitt hjerte til Gud for at man skal kunne få et rikt liv i bønn. Miss Clara, som er denne engasjerte bønnekvinnen, er ikke redd for å si det hun mener og kan kanskje være litt for direkte med Elizabeth som kun prøver å gjøre jobben sin. Dette er Clara klar over, men det kan fort merkes litt kristenfilmklisjér i det hele. Filmen får godt fram både evangeliet med sannheten om menneskets falne tilstand, Guds dom, omvendelse og tilgivelse til frelse. Videre peker den på et liv i nåden som bl.a. kan gi kraft til å tilgi dem som har gjort en noe galt. Historien får godt fram hvordan djevelen er den fienden vi egentlig skal kjempe mot, ikke ektefellen, kollegaen eller noen andre. Vi har jo ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef. 6:12). Vi skal stå djevelen i mot og han vil fly, og videre må vi la Gud kjempe for oss, for Han beseiret djevelen på korset en gang for alle.
    Budskapsmessig er dette en strålende film, men når det er sagt så gir den fort et glansbildeinntrykk av det perfekte kristenliv. På sett og vis kan det være greit, for da har seeren noe å jobbe fram mot og ivre etter i både overgivelse og bønn til Gud. Og når man da har dette på stell, så vil man få oppleve, kanskje bare smakebiter til å begynne med av det filmen formidler, men videre forløsning i ekteskapsproblemer, arbeidsforhold eller forskjellige åndelige saker for den saks skyld. Filmens glansbilde viser til problemer som løser seg temmelig raskt, noe som ikke trenger å være tilfelle i det virkelige liv. Gud jobber individuelt med hvert av sine barn og ser hvilken prosess som er den beste for hver enkelt. Vår oppgave er å stole på Gud underveis. Vi må derfor ikke ha filmen som vårt ideal eller fasit til et perfekt bønneliv, filmen kan være til inspirasjon, men vi må lese skriften og studere det den har å si om emnet i første omgang. Det er ikke sagt at vi er nødt til å tømme klesskapet og skrive på veggen for å få et tilfredsstillende bønneliv. Dette er også filmen litt inne på.

    Kvaliteten på filmen er god til å være en kristenproduksjon. Den har sine svake dialoger og dårlige skuespill til tider, men det kan glemmes fort hvis man er opptatt av den næringen filmen ønsker å gi. Allikevel kunne filmskaperne jobbet litt mer med skuespillet på disse områdene av filmen. Den innehar en skuespiller stab som ikke har all verdens erfaring, men som til tross for dette gjør en dugende innsats. Bilde, lyd og musikk fungerer fint og vi får noen underholdende hoppetautriks i form av en konkurranse som kan gi filmen litt variasjon og mersmak, men som også kunne vært kortet noe ned på siden filmen ikke vektlegger det så mye før denne konkurransen. Men for all del, fint med litt hoppetriks i en film som er preget av alvor, men som også kan skimte med humor, selv om humoren til tider må sies å være litt laber og tilgjort etter min mening.

    Totalt er dette en god film, et av de bedre som Kendrick brødrene står bak, selv om alle viser seg å ha en solid kvalitet totalt sett. Denne skjuler ikke på noe, og det kan virke som ting er satt litt på spissen. Det blir kanskje litt for mange tårevåte scener under filmens gang, så husk lommetørkle. Dette er allikevel en film som alle som bruker kristennavnet burde få med seg. ”War Room” er en film der man fort glemmer bort tiden. La det også være tilfellet i lønnkammeret som filmen forhåpentligvis kan drive alle og enhver inn i. Hvis man allerede er ivrig i bønnens tjeneste, så vil denne kanskje være med å gi noen nye innputt og inspirasjon til å holde det gående.
  • Gone
    av John

    Kortfilm om vår endestasjon

    Denne kortfilmen forteller på en enkel måte evangeliet i en setting der en innbruddstyv møter den personen han skal stjele fra - og blir tatt på senga av hvor rolig han er og finner fort ut hvorfor. Han er troende og forteller ham evangeliet. Det er selvsagt en liten tvist på slutten, som kanskje ikke passer inn helt men som likevel har en slags effekt.

    Selv om det på både manus og fotosiden er en relativt god kortfilm så sliter den med dårlig lydkvalitet. Det er likevel en god liten film på 10 minutter som ikke stjeler alt for mye tid, samt fullt severdig dersom du ikke er veldig opptatt av lydkvaliteten.
  • A Letter for Joe
    av John

    Enkel produksjon basert på en god ide

    Dette er en noe enkel historie der det fortelles på noe komisk vis en Josef lignende historie i moderne setting. En ung gutt blir sendt av sine nærmeste venner til storbyen for å møte sjefen sjæl, en millionær på søken etter å innta nye muligheter men som ikke tar imot arbeidssøkere. Han får av en eller annen grunn tillitt til Joe og gir ham ansvar. Premissene ligger jo til rette, men med en noe for naiv Joe og en enda mer naiv historie med en god del flate karakterer, mistet jeg fort intressen. Det ble for enkelt.

    Ikke bare ble det enkelt, det ble for dumt i tillegg. Samtidig merkes det helt fra første scene at teknikken svikter. Kamera skjelver der den skal være stabil, utrolig varierende kamerakvalitet, bluescreen der det ikke passer og det velges merkelige vinkler som om man utforsker filmmediet framfor at man mestrer det. Sammen med stive replikker som ikke er i synk med skuepillerene gjør at følelsen av amatørfilm er overveldende.

    Det er ikke helt bortkastet, selv om det føles under par hele veien. Det er en historie som har noe innhold og historie som har en underholdningsverdi, til tider god. Det er også god musikk hele veien, om ikke noe i meste laget, som peker på budskapet som i filmen vises ved den enkle men solide troen til Joe.
  • A.D. The Bible Continues
    av John

    Apostlenes Gjerninger som serie

    Jeg tenkte at i det i påsken ville passe bra å se “A.D.”, serien som fortsetter der “The Bible” slutter, nemlig ved korsfestelsen. Det er ingen krav å se “The Bible” miniserien først eller “Son of God” filmen, denne serien står på egne ben, men det kan være greit å vite at produsentene bak er noen av de samme(selv om skuespillerene er endret på) og at det er en fortsettelse. “A.D.” Begynner ved påskehendelsene og tar seg derifra videre ut til oppstandelsen og apostlenes gjerninger i 12x44 min episoder som slutter ganske brått med hint om at det ønskes å lages enda en sesong. Helt fra første episode ser forstår man er her er blitt laget en serie i høy filmatisk kvalitet som virker godkjent tro til bibelfortellingen.

    Det er noen valg som må gjøres i en slik serie, og det er å velge hvem personer som skal følges hele veien. Her falt valget på blandt annet Peter, Kaifas og hans kone Leah, Pilatus og hans kone Claudia, Maria Magdalena, Peter, Johannes, resten av disiplene og flere andre samt senere også Paulus, Barnabas og Filip. Det er også gjort valg slik som å introdusere litt diversitet der Maria er mørkhudet sammen med blant annet Johannes, noe som passer veldig greit og virker trofast til tidens demografi selv om det ikke er spesifisert i bibelen og muligens kun for å være politisk korrekt. Rollevalgene er det forøvrig ingenting å klage på, de skal snarere ha skryt for å ha valgt gode skuespillere som passer til rollene og som man lett kan knytte seg til i løpet av seriens gang.

    Det største minuset i margen er at det i en serie som varer i omtrent 9 timer, må gis tid til samtaler, politikk og utenombibelsk handling som kan noen ganger bli unødvendig kjedelig å følge. Ekstra snakk og fiksjon ved siden av virkelige hendelser som om det ikke fantes mer enn nok å bygge på ut fra bibelen. Det er nok litt snakk om smak, behag og forventninger men kan fungere bra dersom det passer inn med fortellingen og historien som den er. Den største tilleggshistorien er den rundt seloten Boaz som ikke er nevnt i bibelen og er i sin helhet noe unødvendig men samtidig det som gjør at det er noe å fortelle fra Kaifas og Pilatus sin side der bibelen sier lite om og som må diktes videre. Det blir en slags historie som er lagt inn for å holde på spenningen rundt nye religiøse strømninger i området som er en trussel for Rom, og dermed også en trussel for disiplene. Valget er nok dermed tatt for spenningens skyld samt for å underbygge valget ved å følge Kaifas og Pilatus så tett som den andre siden av “konflikten”.

    Heldigvis kan man si, så fungerer en god del bra her. Sentrale delene av bibelhistorien er ivaretatt og historiene rundt er på mange måter knyttet inn mot den oppdiktede Boaz og selot historien. Det er fint å se pinsedagen på film som startpunkt for resten av hendelsene i Apostlenes Gjerninger. Serien unnlater heller ikke noen vanskeligere hendelser slik som Ananias of Safira. Det kunne med fordel vært litt mer fokus på misjonsvirksomheten og konfliktene innad i kirken framfor trusselen utenifra samt det at arbeidet i denne campen som de kristne bygger heller virker passivt framfor aktiv misjon. Det mangler glede, lovsang, tilbedelse, oppmuntring, formaning, litt bedre velformulert forsvar og større utvikling blant de kristne - men en del av dette retter seg opp etterhvert selv om fokuset er på de mer dystre utfordringene.

    Alt i alt synes jeg det er en god serie som greier å framstille Apostlenes Gjerninger på en tilfredstillende måte selv om det må til en del diktning rundt for å få det til å passe med den romerske og jødiske turbulensen i Judea på denne tiden. Jeg tipper at for de fleste vil dommen henge på hvor mye vekt man legger på det som ikke er bibelsk og de frihetene som er tatt med det som er å finne i bibelen, noe som også merkes av den delte kritikken rundt serien.
  • Korsveien
    av John

    Korsveien er ikke vår vei å gå

    Filmen starter med en nesten 15 minutter lang uklippet scene fra konfirmasjonsundervisningen der en katolsk prest underviser og konverserer med 6 barn som er på vei til å legge barndommen bak seg. Det snakkes om helt grunnleggende tema i troen men toner av loviskhet som vi kjenner igjen fra mange kirkesamfunn, om vårt ansvar å stå synden imot og å kjempe som Jesus soldater mot Satan og fristelsene i hverdagen. Det er en forberedelse for det som kommer, nemlig kampen mot ungdommens lyster og fristelser som ligger foran. På mange måter kjenner man seg igjen i denne undervisningen, og det er noe bra her, men vi skjønner etterhvert at filmen kommer til å handle om hva denne type lære gjør i et ungt sinn og at denne katolske menigheten er særdeles konservativ.

    Vi følger nemlig Maria, ei 14 år gammel jente som har sine utfordringer i hjemmet(med en bror på 4 år som ikke kan snakke) og som tar til seg læren men sliter med å forene den med livet. Hennes valg blir å ta det personlig, å identifisere seg med pasjonshistorien og gå hele veien ut for ofre sitt liv for noen andre. Derav tittelen “Korsveien”, den veien som Maria bestemmer seg for å vandre. Maria går ut og ser etter ting hun kan ofre. Utsikten. Varmen jakken henes gir. Ønske om å se pen ut. Tenke på seg selv. Mat. Du kan tenke deg hvor det fører hen. Hun møter selvsagt en gutt, som går i en “moderne kirke”, som utfordrer den strenge læren hun er opplært i og hun er nødt til å gå i kompromiss med sin kirke, familie og tro hvis hun skal følge sitt hjerte. Det gjelder særlig i forhold til musikk, der rytmen blir sett på som satanisk og som får både gymtime og kirkekor til å bli syndig.

    Det er en stilfull film der det brukes stort sett bare stillestående kamera med et langt opptak for hver, ofte lange, scene som er gruppert etter hvert punkt på Jesu ferd til Golgata. Det gjør filmen ganske intressant samt at den har en annerledes spenningskurve fordi vi allerde vet at Jesus havnet død på korset men vi vet ikke hvordan det vil utarte seg i Marias liv. Det er også en høyst aktuell historie, om fundamentalsime, om katolisisme, om ungdomstid og fristelser og ikke minst om vårt forhold til det verdslige. “Korsveien” er en respektfull film, som beskriver hverdangen som den er og som er meget effektiv i sitt portrett av ei ung jentes navigasjon gjennom en kort men definerende periode i sin ungdomstid, sitt fundamentalistiske trosliv og ikke minst sitt forhold til familie og ikke minst sin dominerende mor. Jeg liker også godt at det er tatt med personer fra andre kirker, både fra moderate katolske men også protestantisk som har et annet mer normalisert syn på ting.

    Denne filmen er på mange måter utmerket, om ikke et noe ekstremt portrett, så er det en god advarsel som gjør et dypdykk inn i psyken til ei ung jente og hvordan fundamentalisme former hennes sinn.
  • The Road to Emmaus, PA
    av John

    Et eksperiment basert på bibelen

    Tre venner drar på en roadtrip i USA, fra Jerusalem OH til Emmaus PA - fra en liten bygd i USA til en annen liten bygd i USA i en rusten RV. Inspirasjonen deres kommer fra påskefortellingen i bibelen der to personer drar fra Jerusalem etter korsfestelsen til Emmaus, der Jesus slår følge med dem og åpner skriften til dem. Forhåpningn er at Jesus skal vise dem noe på veien.

    De drar fra plass til plass i søken etter Jesus, og kommer i samtale med mange personer. I seg selv høres ikke konseptet så spennende ut med en amatørdokumentarfilm roadtrip med tre troende som snakker om sine erfaringer på turen, og sjokk, det er det heller ikke. Det går for sakte, og det er altfor åpen utvikling om å prøve å finne ut av Guds vilje og ledelse på veien. Du kan si det er en ærlig historie som ikke hyper opp det så mye og der det snakkes om forhåpninger og bønnestundene deres og “tolkningen” til deres fornemmelser av svar. Men det fungerer. De finner sine historier.

    Vi får innblikk i noen historier som blir dem fortalt av fremmende på veien, og fint og greit det, men det er ganske sporadisk. Det er uten veldig tydelig plan. De tar det som det kommer. Men så finner de også litt av Gud i hverdagen. De finner Hans ledelse på reisen. Det er ikke store mirakler og livsforvandlende hendelser, men naturlige møter og reelle historier fra hverdager og liv levd med Gud.
  • Sarah's Friend
    av John

    En liten påskefortelling

    Det er påske og Sarah plukker påskeegg og snakker med sin usynlige venn. Moren nekter å fortelle henne hva påsken egentlig handler om, siden hun ikke tror, men moren hennes som ligger for døden tror og oppmuntrer henne til å fortelle om det til datteren sin slik at hun kan ta sine egne valg.

    Jeg synes dette var en fin liten fortelling, men kanskje i det korteste laget. Det startes med å si noe om påske, men så flyttes fokuset ut mot troen til bestemoren og så til den usynlige vennen til Sarah. Her kunne det godt ha blitt gjort mer for å skape en større historie ut av det. Det kunne også blitt gjort noe mer for å knytte ting mer opp mot påsken, og for så å knytte dette sammen med hovedpoenget. På den andre siden så er det litt mystisk slik som kortfilmer gjerne skal være med den avslørende tvisten til slutt.
  • God’s Not Dead
    av Jarmo

    Fengende, men med flere svakheter

    Josh Wheaton spiller hovedkarakteren i dette skoledramaet der han blir nødt til å forsvare sin tro framfor hele filosofi klassen sin. Professoren og læreren til Josh er alt annet en vennligsinnet overfor Josh kristne tro og har fått resten av klassen til å skrive under på at ”Gud er død”. Josh får valget, enten å kunne bevise at Gud eksisterer i løpet av tre skoletimer, gi seg over og erklære ”Gud er død”, eller la det hele gå ut over utdannelsen ved å droppe filosofi klassen. Inn i dette apologetiske dramaet er det koblet inn flere historier der troen på de forskjellige personene blir utfordret og satt på prøve.

    Filmen klarer på en interessant måte å binde sammen flere små historier i ett. Den holder spenningen og nysgjerrigheten oppe til siste slutt, den setter troen på prøve hos de kristne, samt skepsisen på prøve hos ateistene og de tvilende. Men hvor godt gjør den dette egentlig? Og hvor god og bibelsk er apologetikken som blir presentert i filmen? Når Josh blir utfordret å forsvare Gud fremfor hele klassen starter han noe forsiktig og ydmykt, mens han etter hvert blir mer og mer ivrig og får dermed skapt litt hodebry både hos professoren og klassen. Professoren gir seg allikevel ikke og prøver arrogant å feie alt under som løgn. Dessverre blir trosforsvaret i filmen altfor tafatt og dårlig fremstilt og de fleste argumentene kunne en omtrent hvilken som helst ateist motsagt.
    Første seksjon som Josh holder handler om Big Bang og hvordan Gud skal ha stått bak dette, men her holder han fast på universets milliarder av år uten å se at han går på klar kollisjonskurs med Bibelen og det den lærer. Man kommer i skade å bl.a. sette skapelsen av solen millioner av år før jorden, når Bibelen klart peker på at jorden ble skapt først og solen noen dager etter på. Jesus påpeker også at ”I begynnelsen skapte Han dem til mann og kvinne” (Matt.19:4). Dette indikerer at hvis begynnelsen kom med Big Bang for milliarder av år siden så ville mennesket ha kommet på banen i slutten og ikke begynnelsen slik Jesus klart påpeker i nevnte vers. Jeg kunne satt opp flere motsigelser som ville fulgt med dette synet, men da hadde anmeldelsen blitt noe mer enn en anmeldelse.
    En annen ting jeg reagerte på var når Josh i sin andre forsvarsdel peker på at han ikke har problemer med evolusjon bare det er Gud som skal ha styrt det hele, en typisk teistisk evolusjonstanke. Flere ateister går sterkt imot en slik tankegang. Samtidig gjør det Gud til en ond Gud som på en grusom måte, gjennom mye lidelse og død, til sutt klarte å få menneskene på banen.
    I sitt tredje argument peker Josh på det ondes problem; hvorfor er det så mye ondskap i verden? Han hevder dette er pga. menneskets frie vilje og at de derfor kan velge det onde. Jeg forstår tankegangen og noen år tilbake ville jeg også ha svart i lignende baner. Men det er ikke det som først og fremst skaper det ondes problem. Det ondes problem ligger først og fremst i menneskets fall og syndens og dødens inntog i verden. Jorden ble forbannet, synden begynte å spre seg som en ild i tørt gress, noe som førte til at Gud i tidens fylde måtte sende sin sønn for å gjøre soning for all synd ved å tilby evig liv til dem som vender om og tror på evangeliet. Alle mennesker er syndige pga. Adams fall og det er derfor det er så mye ondskap i verden, men en dag skal alt gjenopprettes til det gode slik det var før fallet. Når vi har dette som hovedgrunn til ondskapen, så vil den frie vilje ha en viss tilleggsrolle når det kommer til de forskjellige onde valg mennesket tar.
    En av de få gode motargumentene Josh klarer å komme opp med er på argumentet ”hvem skapte Gud?”. Ellers hjelper argumentene svært lite når vi som troende er kalt til å proklamere sannhetene i Guds Ord, også når det kommer til 1.Mosebok som Josh hevder å tro på.
    Ellers skal jeg ikke kritisere veldig de underliggende temaene filmen tar opp for de er nok blitt satt på spissen av en grunn, men noen av personenes kristne tro kan man stille spørsmålstegn ved. Kjæresten til Josh som synes det er SÅ dumt at han ikke gikk på kompromiss med sin kristne tro ved å erklære at ”Gud er død” og dermed på en lettvint måte gjøre det slutt etter seks år som kjærester. Det er noe som virkelig skurrer her. Det samme gjelder kjæresten (det kommer ikke klart fram om de er gift, kjærester eller samboere) til professoren som sier seg å kristen og får gjennomgå av mannen sin pga. sin tro. Hvorfor overhodet valgte hun en slik ateist som virkelig hater Gud? Filmen presenterer heller ikke omvendelse som en viktig faktor i frelsen. Frelsen blir presentert som en slags ”aksept av Jesus” og du er på vei til himmelen. Her gynger man på tynn grunn, for disse ting er noe av det viktigste å få klart fram; hva Jesus gjorde på korset, og omvendelse ved tro på Jesus Kristus som Frelseren, spesielt i en film som dette, en film som ellers ikke skjuler på bibelvers og tro.

    Den tidligere muslimske jenten som var blitt kristen blir presentert på en ganske god måte og man får et lite innblikk i hvordan det kan være for en tidligere muslim å leve som kristen i forhold til familien sin. Det samme gjelder trosvandringen til den kinesiske studenten Martin som også er et interessant fenomen i filmen. Filmen gir oss også et positivt budskap om det å holde fast i troen, selv om alle rundt svikter, ja selv familien. Mange gode bibelvers blir trosstyrkende for flere av rollehaverne og vi får også et innblikk i å være ved godt mot, fordi Gud alltid er god.

    Kvaliteten på filmen er nok ganske god selv om noen deler av filmen kunne vært jobbet litt mer med. Vi møter også den kristne gruppen ”Newsboys” med noen fengende låter, men jeg synes de tar litt mye av fokuset under konserten som blir vist og musikken blir litt for voldsom i lengden, men hver sin smak. Skuespillet fungerer stort sett greit, ikke tipp topp, men heller ikke helt bunn. Kvaliteten var allikevel god nok til at den overraskende nådde Box Office listen etter premieren. På min liste kommer den ikke veldig høyt, selv om det i det store og hele filmatisk sett var en grei film, med noen budskapsmessige høydepunkter som livreddere. Totalt sett var det allikevel mye som ikke fungerte helt som det burde.
  • Risen
    av John

    Den tomme graven

    Risen tar historien videre fra der “The Passion of Christ” slutter, nemlig ved den tomme graven. Det legges opp til et mysterium av den største sorten, nemlig en tom grav der det skulle lugget en død person. Som enhver påskemystere så er det en person som får i oppgave å løse denne gåten, og han går da inn for å ikke bare finne Jesu døde kropp men også for å finne disiplene. Det viser seg å være en vanskelig oppgave når den døde kroppen ikke er å oppspore og disiplene vet ikke særlig mye de heller, fram til Jesus dukker opp. Historien er dermed i og for seg et veldig spennende konsept og legger opp til mye bra film.

    Siden dette er en en film med relativt høyt budsjett så er det å forvente at både skuespill, lokasjoner og filmatiske er godt gjenomført. Det er det. Det jeg synes ikke var så godt gjort er muligens det som er resultat av at det er mange som skal ha en formening av hvordan et tydelig kristent budskap skal framstilles. Ofte forsvinner noe av tydeligheten, og selv om filmen får vist et godt kristent og bibelsk budskap på en god måte, så blir mye av dialogen mellom disiplene og Jesus noe enkle og halvhjertede. Det samme gjelder avhørene med f.eks. Claudius og Maria. Det er ingen store følelser i spill. Det snakkes lite om relevante ting. Det blir ingen god dynamikk i det hele, som gjør at det blir litt stivt og lite engasjerende og dermed også noe kjedelig.

    Heldigvis så er det en god nok film til at du går fornøyd ut av kinosalen som både respekterer bibelhistorien og som ikke har vannet ut altfor mye av kjernen i påskebudskapet. Det er også veldig velkomment med en film fra denne vinkelen og denne siden av korsfestelsen.
  • John Hus
    av John

    En av pioneerene før reformasjonen

    Denne relativt korte biografien tar for seg en for oss ganske ukjent person på slutten av middelalderen, John Hus. Han skapte turbulens innad i kirken ved å både forkynne og synge på sitt eget språk i kirken. Han kommer i kirkens søkelys og blir nødt til å forsvare sin tro og at den ikke strider mot bibelens lære.

    Filmen bruker ikke alt for mye tid på unødvendigheter og forteller historien relativt rett fram og forsøker å vise historien slik den var for Hus og samtiden. Selv om dette er en film av gamle skolen, med et teatralsk uttrykk og kanskje noe treg for et moderne publikum, så er det likevel viktig at den er filmatisert og distribuert. John Hus var også en prest med et budskap langt forut sin tid, og dermed også noe å si til oss i dag.
  • Unbroken
    av John

    Den inspirerende historien, men ikke hele

    Når Angelina Jolie fant og ville lage film historien om Louis Zamperini, 5000 meter løperen som deltok i OL for USA og senere havarere i krigen og bli tatt til fange av Japan, kunne man ikke annet enn å glede seg. Når Zamperini kom hjem fra krigen ble han etterhvert en kristen og senere evangelist og fast bestemt på å dra tilbake og tilgi de som holdt ham fanget under krigen. Det åpner altså opp for en drama med et sterkt budskap om tilgivelse sammen med elementer av både krig og sport. Med Jolie om roret og de teamene hun kan få satt sammen kan det heller ikke bli en dårlig film.

    Historien i seg selv er ikke så veldig kjent, og det ble dermed en nytt og spennede bekjentskap til en historie som er verd å få med seg og som har mulighet til å overraske. Filmen har absolutt sine oppturer, men kunne med lette være noe kortere for jeg synes det ble noe platt i lengden. Kristentroen som kom senere har også veldig liten plass i filmen selv om dette med tro dukker opp innimellom, så er det aller mest fokus på oppholdet til havs og i fangeleiren, uten noe utvikling på trosfronten. Det er også ingenting om tiden etter krigen som er tatt med, budskapet om å tilgi og forsone seg, så filmen føles mangelfull når man vet om at det er en større historie der.

    En god film på det jevne, men stor skuffelse ved at det ikke er tatt med mere, noe som garantert ville gitt filmen et større perspektiv. Denne historien får du først i bonusmaterialet på DVD og Blu Ray plata.

Populære filmer nå

0.21 sekunder