Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Vår Frue
    av John

    Innblikk i Mariatro

    Vi møter folk rundt om Latin-Amerika som har to ting til felles, de heter Maria og de tror på og har hatt religiøse opplevelser knyttet til Maria i noen av hennes manifestasjoner rundt om i verden som “Vår Frue”. Det er på mange måter et blikk inn i det personlige i katolisismen, noe som bringer fram kunst, glede og tro rundt et felles punkt, en person som kan gå dem i tale foran Gud. Ikke bare hvem som helst, det er Maria, Jesu mor, som gir gjenklang hos kvinner som deres helgen verden omkring som de kan identifisere med og som kan identifisere seg med dem.

    Man skal trø litt forsiktig om man skal kritisere noe personlig, men samtidig er det ganske fremmed for oss som har vokst opp i en protestantisk del av verden å forstå hvor dypt symbolene i katolisismen går. Dette blir derfor mer en kuriositet, et viktig blikk inn i en verden slik at man kan forstå den bedre selv om man ikke tror på helt det samme. Det er en del av vår felles kristne tradisjon likevel.

    Her er det gode historier, rørende portretter og flotte bilder. Et vel utført produkt som viser en stor og viktig del av den katolske kultur og identitet, spesielt for kvinner. Den viser også den store bredden av Maria tolkninger som finnes rundt om i forskjellige kulturer og tradisjoner.
  • Wildflower
    av Jarmo

    Minnerik kunst, men noe kunstig

    Chloe har kunstnerisk talent og søker seg inn på kunstlinjen på høyskolen. Dårlige og fortrengte minner fra en spesiell hendelse i barndommen hennes dukker opp, bit for bit, noe som preger humøret, psyken og ikke minst kunsten hennes. Disse minnene har med en drapssak å gjøre, som fant sted for 12år siden, der hun som åtte åring var det eneste vitne. Saken ble fort henlagt, men ikke i hodet til Chloe. Etter hvert husker hun stadig flere detaljer i saken og med god hjelp av Josh, som selv er langt nede etter familiære ting. Litt etter litt begynner Josh å få hennes tillitt, når alle andre ser ut til å svikte, og sammen kommer de stadig nærmere sannheten. I kulissene finner vi også Josh storebror Mark, som er pastor i den lokale menigheten.

    Dette er en kristenprodusert thriller, der sjangeren får mer fokus enn et klart kristent budskap. Selv om man stadig får noen drypp av noe som har med tro å gjøre, spesielt fra pastor Marks side, så klarer jeg ikke se at den griper hele filmen på en solid nok måte. Filmen har sine fine stunder og poenger, men har et noe dystert og mørkt preg ellers. Det kristne budskapet som kommer fram i filmen har mest å gjøre med det å være langt nede og at Gud nok vil vende ting til det gode, eller som pastor Mark sier under en samling at Gud vil være med gjennom tøffe tider og aldri forlate deg. Men da må utgangspunktet være at man er en troende, og ikke frafallen slik både Chloe og Josh ser ut til å være. Totalt sett synes jeg filmen viser dette på en noe pessimistisk måte, men samtidig med noen ørsmå lysglimt, uten at vi ser noe revolusjonerende skje i livene til hovedpersonene når det kommer til tro og frelse. Det er også skuffende å høre Pastor Mark fortelle sin bror Josh at det er greit å være sint siden vi bare er mennesker. Dette er stikk i strid med det Bibelen sier om sinne (f.eks. Matt.5,22; Ef.4,26; Ef.4,31).

    Kvaliteten er så som så. Skuespillet ganske vaklende, men til tider også noe troverdig, spesielt av Nathalia Ramos som Chloe og Cody Longo som Josh. Men i det store og hele er ikke skuespillet det store å skryte av, selv om filmen allikevel, spesielt i starten klarer å bygge opp en viss spenning. Etter hvert dukker flere klisjeer og usannsynligheter opp som gjør at filmen daler nedover på rangstigen.
    Hvis du er ute etter en kristen produksjon som legger mer vekt på spenning enn et kristent budskap, så kan dette kanskje gå med nød og neppe, men hvis ønsket ditt er å se en film der du føler deg oppløftet i etterkant, da må du nok ty til noe annet.
  • Any Day
    av John

    Mye flaut i resirkulert konsept

    Vet ikke helt om det er skuespillet eller manus, men det er noe som skurrer med dialogen. Spesielt flaut er dialogen mellom Vian(Sean Bean) og Jolene(Eva Longoria), der Vian fomler og er ikke annet enn ikke veldig likandes men der hun likevel like ham. Hjelper ikke at barnet Jimmy også har ganske stive “skrevne” replikker istedenfor naturlige flytende. Historien i seg selv er også noe man har sett før mange ganger, men man håper jo at det kan gjøres noe nytt i sjangeren. Det er til og med håp for litt karate kid action, men selv der sviktes det.

    Det kristelige innslaget kommer i form av søsteren til Vian, Bethley(Kate Walsh), der hun er troende og de ber for maten og går i kirken. Men selv hun, selv om tidvis er forbilledlig så har hun også ting hun sliter med og viser dårlig dømmekraft. Sønnen også ser ut til å ha en tro.

    Det verste med en dårlig skrevet film er at man ikke er så spent på hvor handlingen er på vei, men at man frykter hvor feil manusforfatteren kan gjøre det. Noen pene oversiktsbilder innimellom kan ikke rette på det.
  • A Cowgirl’s Story
    av John

    En familiefilm om litt tro og patriotisme

    Dusty Rhodes kommer fra landet inn til byen når faren blir omplassert og moren er i krigen. Hun passer ikke inn som cowgirl fra landet med sine bestemte holdninger og uredde adferd. Men det er ikke lett heller siden hun er ung og som ungdom flest trenger man å passe inn. De bor hos hennes bestefar som også er en troende og prøver å være en god innflytelse inn i Dustys liv. Hun har også hesten sin, og bestemmer seg for å starte en hesteridning gruppe på skolen. Hun greier å starte gruppen, men det bringer med seg flere utfordringer.

    Dette er en koselig film om vennskap, hester og ungdoms utfordringer og bakgrunnshistorier som nøstes opp i og ikke minst kjærlighet. Alt i en familievennlig, amerikansk wrapping med en hint av tro og patriotisme.

    Selv om dette er en passe god film, så er det likevel en lavere budsjett film som tar på seg en mengde temaer som må nøstes opp i - som igjen tyder på at kanskje filmskaperne har litt høyere ambisjoner enn manuset er godt for. Heldigvis synes jeg at filmen takler det aller meste godt og gir oss et rørende resultat. Filmen er fornøyelig, selv om ting noen ganger går litt for lett og klisjefylt til tross for at det takles noen vanskelige temaer.
  • Coffee Shop
    av John

    Følger en vanlig oppskrift

    “Coffee Shop” følger en ganske klisje handlingsforløp om en liten butikk som sliter i en liten småby, og så kommer det inn storbyfolk for å fikse opp i det hele noe som såklart fører til en kjærlighetstriangel og situasjoner som både kan forutsies men som hører til og som her lages til sitt eget. Podet inn i filmen, helt fra start så er det en del hint om at det er en kristen film, men det fungerer kun i et samfunn hvor “alle” er medkristne med ingen opposisjon. Sånn sett så er det fin og snill film. Hintene er alt fra tittelen på en bok, bibelvers på veggen, kristen mor som forbilde og senere blir det noe mer tydelig at det er en kristen familie film for alle som heller ikke støter noen. At det er en søt og sjarmerende film vises også på valgene som tas filmatisk med pene scener, varme farger, nærbilder av smil og hygge osv. Litt for polert, noe sjarm, og veldig oppskriftsmessig.
  • Escolhas
    av John

    Om å komme hjem igjen

    Filmen, som er relativt kort, er laget med den hensikt av adventistkirken, å treffe dem som har forlatt kirken - for å ønske en gjenforening med familien velkommen. Det er helt klart en del paralleller til Jesu lignelser. Filmens budskap er at det å forlate kirken er kun et valg(derav også tittelen som oversatt blir “Valg”), og dermed er det kun et valg å vende tilbake. For de som har mistet sine, så er det alltid et håp om gjenforening i kjærlighet og holde en dialog åpen. I filmen så kommer det fram via en mor med håp og bønn har ønske om å se sin sønn igjen. Så langt jeg forstod, så legger kortfilmen til rette for videre samtale.

    Kvaliteten er ganske amatør til tider, men så har den noen fine øyeblikk og scener også og gjør seg fint som en kortfilm. Filmen er å finne i sin helhet på YouTube.
  • The Dating Project
    av John

    Dating i det moderne Amerika

    Vi følger 5 personer når de skal navigere det nye dating landskapet i USA, samtidig som vi får noe ekspert kommentarer og delta i dating undervisningen ved universitetet. 2 av personene som går på universitetet er med i dating klassen der de får som oppgave å spørre noen ut på date i løpet av to uker. De andre er noe eldre og prøver å finne kjærligheten via sine kanaler, om det er venner eller online. Noen er karriere mennesker som ikke har så mye tid men som egentlig vil finne seg mann. Andre har bare ikke vært på date på en god stund. Som jeg har forstått det så er de fleste personene mer eller mindre kristne, og det er også, om ikke subtilt, retningen som ønskes promotert i dokumentaren.

    Noe ved stilen av dokumentaren gjør den litt for polert. Det er mye intervju i et pent rom og oppsatt setting, framfor å følge det store bildet så fokuseres det på reisen til noen få for å så kanskje kunne si noe om helheten. Det er noen ganger greit å være litt mygg på veggen, men det er også litt for casual til å være småprat i en dokumentar med begrenset lengde. Ærlig er det, og det er en fin ting å få servert.

    Det blir sagt mye bra om dating og det er en god inspirasjon til å ta tak i ting selv.
  • Same Kind of Different as Me
    av John

    Vi er alle hjemløse, på vei hjem

    “Same Kind of Different as Me” er et drama basert på en sann historie som i bedagelig tempo forteller historien om vennskapet mellom Denver, en hjemløs, og familien til den rike kunstselgeren Ron Hall og hans kone Debbie Hall. Ekteskapet deres skranter, men Debbie har en drøm og de begynner som frivillige i et suppekjøkken der de bekjentgjør Denver.

    Debbie, spilt av Renée Zellweger, er damen som viser styrke gjennom sin tro i vanskelige tider. Ron, spilt av Greg Kinnear, er hennes ikke troende ektemann som velger å igjen elske sin kone og oppdager styrken ved hennes tro og deres gjerning. Denver, spilt av Djimon Hounsou, er mannen som håpløs hjemløs kan med sin livserfaring spre visdom og vennskap som knytter familien sammen.

    Dette er ikke en prekende film, men en film som ved hjelp av menneskene likevel subtilt peker på hvor deres styrke kommer fra. Det er en god film som med en gripende historie greier å bevege.
  • Wildflower
    av John

    Fortiden som kommer tilbake

    Fra mannen bak “King’s Faith” kommer enda en film med høy kvalitet og et tilskudd i sjangeren kristen film som er veldig velkommen. Denne gangen er det en ganske mørk Thriller som slå ann fra første minutt med en skummel stemning, og som tar veien videre inn i den forvirrede tilstanden til hovedpersonen Chloe. Hun har sett noe og opplevd noe som hun har glemt, men som sakte kommer tilbake og hjemsøker henne. Hun er nødt til å finne ut hva hun så.

    Det blir stadig hintet om en fordums tro men også om fordums mørke hendelser. Dette er veien inn til koblingen mellom noen som sliter med ikke bare sin tro, men livet generelt - og det er dermed også åpnet opp en vei for å konfrontere det og å finne tilbake noe av det tapte. Chloe er heldigvis ikke helt alene på denne ferden og får med seg Josh, en fyr som også holder på noen vonde minner fra fortiden.

    Det tas noen mindre snarveier i plottet. Det er ikke nytt på film at man har glemt noe eller drømt noe, og så husker man mer og mer etterhvert som filmen går fram. Sånn sett så får det meg noen ganger til å tenke på at kvaliteten er mer som en episode i en tv serien enn en kinofilm. Det er likevel en god film som holder progresjonen og spenningen hele veien til en verdig slutt.
  • Sjakkdronningen fra Katwe
    av John

    Hvordan ei fattig jente fra Uganda fant sin rolle

    “Queen of Katwe” er basert på den sanne historien om den fattige jenta Phiona Mutesi som oppdager at hun har både sansen for sjakk og at hun er god i sporten. Hun ble kjent over hele verden etter å ha deltatt i sjakkolympiaden i Russland, hvor en journalist skrev en artikkel om henne. Etterhvert ble det også skrevet en bok med samme tittel som filmen, og så kjøpte Disney filmrettighetene til historien.

    Jeg ser på denne filmen som en oppmuntrende historie om håp selv i slummen, og hvor mye troen på seg selv og sin verdi har i en slik situasjon. Disse verdiene er rotfestet i det kristne budskapet og blir gitt barna i slummen via en sjakklubb startet av en kristen misjonsorganisasjon i området. Selv om det ikke er fokus i historien så synes jeg det er noe fint med at det likevel er tydelig hvor håpet kommer fra - og ikke minst at en liten start kan få fram mye uventet godt.
  • Come Sunday
    av John

    Pastoren som våget å tro annerledes

    Hva skal ledelsen i en kirkeretning gjøre når en av deres fremadstormende pastorer begynner å preke noe som ikke overensstemmer med retningens lære? Kirken har behandlet mange slike saker dårlig, men samtidig er det ikke så mye man kan gjøre annet enn å ta avstand forståelig nok. Det er såklart fort gjort å fordømme, noe som også vises her - men det vises også en prosess som noen ganger forsøker å ta hensyn.

    Det er basert på en sann historie som gjør filmen ekstra virkelighetsnær. Kristen universalisme, eller “læren om universell forsoning” er et vanskelig tema siden den omhandler et av de tingene i kristendommen som har vært relevant og fundamentale helt siden starten - nemlig himmel og helvete. Det er også den tingen som er veldig lett å akseptere fordi hvem vil ikke at alle skal bli frelst? Hvem vil ikke ha mulighet til å lette litt på ansvaret på jorden? Det berører våre følelser og gir svar på noen av de vanskeligste spørsmålene. Men er det sant? I en film som dette får man gjennomgått teologien og testet følelsene som oppstår rundt temaet. Det finnes kirkeretninger som tror på universell forsoning, og det er gjennomtenkte argumenter som baserer seg på bibeltekster. Carlton vises til å starte fra scratch og vil reformere sin kirke på området. Det skaper konflikt, og det er det som skaper spenningen i filmen også. Det hintes ikke så mye til at dette ikke er noe nytt.

    Filmen portretterer såklart kjetteren, Carlton, som den mest sympatiske personen. Det er han som har rett i saken, det er han som viser vei og som blir forfulgt. Derfor føles det kanskje litt manipulerende med viklingen filmen framstiller, men en film er den mest sympatiske om man tar side med mindretallet. Det er også verdt å merke seg at dette er ganske nylig historie som øker mistanken om en styrt agenda. Ellers er filmen av høy kvalitet samtidig som den ikke unnskylder troen på Jesus.
  • The Man Who Was Thursday
    av John

    Komplett forvirring med underliggende mening

    Basert på G. K. Chestertons bok med samme tittel er det laget en passe surrealistisk film av “The Man Who Was Thursday”. Ikke det at boken ikke var sær og ble kategorisert som en “metafysisk thriller” men filmen tar det til nye høyder. Det noe til felles med selve handlingsforløpet mens tematikken er i større grad forsøkt beholdt.

    Vi møter en prest som sliter med å være prest og havner på et sidesprang i livet som fører ham videre ned kaninhullet etter at noen ønsker å dra ham den veien. Det begynner som alltid i moderne filmer med katolske prester med den mest kjødeligste av synder; sex, som fører ham til Roma fordi det er noen høyt oppe som kjenner ham, og der han får muligheten til å bli med å infiltrere en undergrunns sekt som antageligvis også har sin historie hos kirken. Hva er det de planlegger? Dette blir hans sjanse til å finne mening og kanskje gjenoppdage sin tro?

    Lederen for gruppen heter Søndag. Etter å ha kommet seg opp og fram i den innerste sirkelen blir han Torsdag. Men alt er ikke som det skal være… Hvem er Søndag? Er der en Søndag?

    Dette er helt klart et tappert forsøk på å fortolke boken inn i moderne rammer, litt kontrovers, en god del symbolikk og en særdeles mørk atmosfære. Det er en del seksuelt eksplisitte scener og noe grotesk vold. I boken er det jakten etter anarkistene, i filmen er det jakten på fascistene. Eller er det jakten på Gud? Men hvem er hvem? Hvem er de gode og hvem er de onde? Hva er drøm, hva er virkelighet? Hvem er muldvarpen? Er der en muldvarp? Denne forvirrelsen er en av konseptene som er videreført fra boka, og fungerer til sitt formål - nemlig å forvirre - men med mening. Men hvilken mening? Surrealismen er fullstendig. Selv sitat fra Chesterton er brukt i filmen, som baserer seg bok han skrev. Det er meta. Usikker på om det fungerer. Så var jeg også usikker på om boka fungerte.

    Det er det at filmen er forvirrende som er vanskelig å fatte, men det merkes at det er blitt jobbet godt med å få boka inn i denne nye drakten. Det betyr også at ytterst få vil se filmen, og enda færre forstå den? De vil uansett klø seg mye i hodet fram mot slutten.
  • Stjernen
    av Jarmo

    Julehistorien sett fra dyrenes perspektiv

    Eselet Boas, også kalt for Bo, kommer seg løs fra et ensidig liv i en evig runddans festet til en møllestein. På samme tid er det duket for Maria og Josefs bryllup og Maria viser seg å være gravid med selveste frelseren midt i det hele. Stjernen lyser opp i god tid, Johannes døperen er blitt født og det begynner å haste når folketellingen skal foretas og kongens bøddel, med sine to skumle hunder er på jakt for å hindre den nye kongens fødsel. Eselet Boas, lammet Ruth og duen David tar bena fatt og begir seg på en eventyrlig reise i Bibelsk landskap, og mån tro stjernen leder dem til den lille krybben i Betlehem?

    Dette er en livlig fremstilling av juleevangeliet sett fra dyrenes ståsted. Fantasien har ikke grenser når man skal portrettere dette, og det blir i rett fram og typisk amerikansk animasjonsfilmstil. Men filmen klarer også til en viss grad å sette et skille mellom virkelighet og fantasi. Når filmen vises fra Maria og Josefs ståsted så fremstår dyrene som mer eller mindre normale med sine egne lyder og væremåter. Så her skiftes det fram og tilbake mellom fantasi og ”virkelighet”. Det er klart at det i en slik film er blitt tatt kunstneriske friheter, men hvis vi ser forbi dem så er det allikevel grunn til noe pirk når det kommer til filmens handlingsgang sammenlignet med Bibelens. For det første viser stjernen seg altfor tidlig i filmen, lenge før Jesu fødsel. I følge Bibelen så skal stjernen ha vist seg for de vise menn en god stund etter Jesu fødsel. En annen standard feil som blir ilagt de vise menn er at de møter opp i stallen, når Jesus og familien Hans allerede hadde flyttet inn i et hus når de vise menn viste seg. Her kan det ha gått oppimot to år.
    Når det er sagt, så er det et vanlig syn i filmer og fremstillinger om julen at Maria og Josef har følge av et esel, noe Bibelen ikke antyder. Det denne filmen gjør er å gi et litt mer fantasipreget versjon av hvordan dette eselet endte opp hos Maria og Josef og deres vandring mot Betlehem. Ja, eselet Boas ser faktisk ut til å være den store helten i dramaet som foregår.
    Filmen maler et fint bilde av eselets dype ønske og valgets kvaler om å enten bli med i en kongelig kortese eller følge videre etter Maria og Josef på deres reise, for så å oppdage at han etter å ha tatt de riktige valg virkelig fikk del i den beste kongelig kortesen. Filmen viser også på en fin måte hvordan man skal elske sine fiender og være snill mot de som er slemme. Dette kommer fram i noen hjertevarmende øyeblikk mot slutten av filmen.

    ”Stjernen” blir en til tider morsom og artig affære, men kan til tider bli noe intens og overdrevet med tanke på historien og budskapet den skal formidle. På musikkfronten har den med seg noen gode gamle juleslagere som ”Mary Did You Know” og ”O Holy Night”. Den norske versjonen av filmen har bl.a. å by på stemmer fra Sigbjørn Solheim, Jan Gunnar Røise, Mia Gundersen, Stig Henrik Hoff, Knut Anders Sørum, Knut Arild Hareide, Lisa Børud og Egil Svartdahl.

    I det store og hele kan jeg forstå at noen kristne kan reagere på filmens vinkling, og jeg er helt enig at en slik historie helst burde formidles fra riktig perspektiv og ikke få det fantasifulle preget den har fått her. Men når det er sagt, så synes jeg denne filmen får det ganske bra til, og klarer man å formidle barna hva som egentlig skjedde og hva som er fantasi og hva som ikke er det, så tror jeg det ikke tas mye skade. En film litt på grensen, men med noen gode ”feel good” sekvenser. Er du i tvil om du skal vise denne til barna dine, så se den først selv og bedøm deretter.

Populære filmer nå

0.14 sekunder