Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Krossfestinga som endra verda
    av John

    God og objektiv dokumentar om Jesus siste uke

    Hugh Bonneville gjør en god rolle i å guide oss gjennom Jesu siste uke - ikke bare hendelsene men også omgivelsene rundt og det vi vet om situasjonen både politisk og religiøst. Faktaene presteres rett fram og konkret med innspill fra eksperter der det passer. Handlingen fra evangeliene følges med kommentarer, noe kanskje ikke alle ateister liker helt men som er det beste utgangspunktet for en slik historisk vandring. Vi er innom både Pontius Pilatus, Johannes døperen, Judas, dødehavsrullene og hvordan Jerusalem så ut på den tiden. Jeg synes det gjøres en god jobb med å være objektiv og uten å være påstående eller kontroversiell i det som sies annet enn noen spekulasjoner i form av spørsmål samt vektlegging av at det er en teori. Såklart, det er mye mer å si om hver enkelt til fremstilt i denne relativt korte dokumentaren, men bildet som males her er ikke så alt for gæli selv om det er et par ting de kunne ha utelatt. Passer godt til å vise i skolen og derfor veldig passende at den også ble vist på NRK. Dokumentaren er tilgjenglig på NRK nett tv fram til 28.02.2021.
  • The Young Believers
    av John

    Ungdom som møter fristelser i livet

    Fire ungdommer bestemmer seg for å holde seg unna sex, alkohol og narkotika og lager sin egen lille klubb for å støtte hverandre i ferden gjennom ungdomsskolen. Filmen handler om deres siste år da ting virkelig begynner å bli vanskelig for dem, ikke bare å motstå de fristelsene de har satt seg fore for å motstå men også hvordan leve et fruktbart kristenliv. Greit utgangspunkt men det er dessverre en ganske så svak produksjon selv om det kan være interessant å følge samtalene og hva som skjer vennene imellom.

    Det er lite handling i filmen og mye snakk om hva som har skjedd og skjer som betyr mye filming av skuespillerne som snakker noe som blir veldig ensformig i lengden. Det er ting å lære av i selve samtalene her og der og filmen kan brukes i ungdomsgruppe sammenheng til diskusjon eller i stedet for preken, men den mangler kvalitetene som gjør at folk vil la seg underholde. Det snakkes om temaer kristne er opptatt av, og da spesielt noen temaer som kun kristne er opptatt av. Kvaliteten er altså ikke veldig god, men det er likevel ting som trekker opp - for ungdommene kommer opp i relevante situasjoner og snakker om dypere ting enn bare det overfladiske.

    Personlig synes jeg likevel det er gøy at filmskaperspirer prøver seg på å lage film selv om de første forsøkene ikke når all verdens kvalitet.
  • The Defense of New Haven
    av John

    Sjarmerende spion action eventyr

    Med skuespillere som kun er barn har Joel Steege laget sin andre film med sitt selskap “Little Crew Studios”. Filmen handler om en by i trøbbel som blir angrepet av en gjeng Raiders. Hva de vil med byen er ikke kjent, men byens hemmelige forsvars armee tar opp kampen med Alec som deres siste rekrutt. I forsvaret læres de opp i taktikk og våpen og kunsten å overrumple fienden, men den gamle boken som før var styrende er blitt overlatt til nye bøker og taktikk. Men hvem er det som legger kjepper i hjulene til forsvaret? Alec er ivrig i å lære og møter mye motgang før han innser at det gamle boken kanskje har noe visdom å lære dem alle. Den gamle boken er såklart bibelen, og det er sjarmerende hvordan filmen er bygget rundt viktigheten av denne boken selv om det ikke leses så mye fra den. Det mest imponerende med filmen er kvaliteten av det hele - alt fra settet, musikken, kostymene til barnas fremføring. Her er det skuespillere helt ned fra toårsalderen som spiller voksne mennesker med en uoverkommelig sjarm. Det er ikke mange filmer som har gjort ting slik før og jeg er sikker på at filmen vil være et favoritt blant den yngre garden - for den er både spennende, morsom og underholdende. Et friskt og annerledes pust.
  • The Fool
    av John

    Underholdende men også noe naiv

    Hvis du kjenner noe til Ray Comfort sitt arbeide, så er dette en slags bakomfilm om hvordan han ble kjent på grunn av sin banan sammenligning. Han svarer ikke så mye på det som er fakta rundt det annet enn at han mener det blir tatt ut av kontekst og brukt for å gjøre narr av ham, men det er mer om hva det førte til i livet hans og hvordan det åpnet dører for å snakke med ateister. Altså, en slags bakomfilm om resultatene av ikke bare banan episoden men også hvordan noen av hans andre prosjekt fikk større publikum enn de ellers hadde fått. En annen effekt var at noe han var flau over ble etterhvert noe han forstod han kunne bruke som en styrke ved å omfavne det.

    Jeg synes likevel det ikke er en veldig god produksjon og det brukes alt for mye tid til å forklare hvordan hans bibel kom i handa til Penn Jillette og at Penn er på vei til tro på grunn av Ray Comfort og banana man episodene som gjorde ham mer kjent og via det kom i kontakt med mange fremtredende ateister. Det er også en slags reklame for noen av hans tidligere dokumentarer hvor det gis et kort sammendrag om hva de handlet om, slik at det blir en slags dokumentar som er knyttet til et tiår med produksjoner og sosiale medier og en del fram og tilbake mellom Ray Comfort og det ateistiske miljøet. En slags memoir på film. På mange måter morsomt å følge med på, spesielt med tanke på hvordan han tok all den latterliggjøringen han ble utsatt for, men på andre siden så er halvparten av denne dokumentaren helt unødvendig.
  • End of the Trail
    av John

    Langsom forsoning mellom brødre

    “End of the Trial” er ikke en kristen film av veldig god kvalitet, og det merkes helt fra starten. Mange enkle grep kunne gjort filmen bedre noe som tyder på filmskapernes mangel på kompetanse(det er likevel tydelig at de prøver!). Det er ting som unødvendig dårlig lyssetting, merkelig nærgående kamera og en dårlig skrevet introduserende sekvenser til hovedkarakterene. Det gjelder også skuespillerne der ingen helt greier å overbevise. Heldigvis er ikke filmen alt for lang selv om den trekkes veldig ut.

    Selv om det er tydelig ispedd kristent budskap med oppmuntringer til livet samt forsoning mellom brødre, så vises ikke kristne fra en side jeg synes er hverken naturlig eller god. Kanskje det har noe med dynamikken karakterene i mellom å gjøre, at man ikke blir kjent med dem før de sier ting som “ha litt tro”(eller motsatt, typisk kristnes forsøk på ikke-kristne meninger som “hva har kjærlighet med ekteskap å gjøre?”) og så forstår du hvem som er den kristne av dem og hvem som ikke. Helheten er kanskje hakket bedre enn enkeltepisodene, men sper man inn en håndfull slike kristne så har du åndens ledelse som dytter hovedpersonene i riktig retning. Det blir for tilfeldig. Samme med hvem som ikke er kristne, det virker som at filmskaperne ikke helt vet hvordan bedre vise disse tingene og så havner denne i kristne amatørfilmgropa som er mer flau enn mange andre groper. Svakt plot som fører til at man ikke helt vet hvor det skal videre og så har man en liten krangel, hvor den som sutrer mest er han som tror minst og har de største problemene - for så å bringe det til en form for kristen positiv slutt.

    Pene landskap redder ikke filmen.
  • The Pilgrim's Progress
    av John

    Tydelig i budskapet

    Som amatørfilm er denne versjonen av “En Pilgrims Vandring” overraskende god, spesielt med tanke på at det er musikal og all dialog er gjort med rim. Ja, det merkes at budsjettet ikke er all verdens men det er gjort mye med lite ressurser - spesielt andre halvdel flyter godt, men det er mange bra øyeblikk underveis dit. Mye av det opprinnelige måten evangeliet er presentert på er bevart slik at det føles noen ganger veldig gammeldags men også veldig direkte og budskapet blir dermed mer tydelig.

    Det er en kirke som står bak filmen som gjør at de er mye mer rett fram enn annen film siden filmen ikke skal tilpasses hele verden. Det legges ikke skjul på Jesus som frelser og heller ikke bibelens budskap om dommens dag som gjør at Pilgrim starter sin ferd. At byrden er synd gjøres tydelig og det er tatt med elementer som at verdslig visdom ikke kan ta bort denne byrden. Dialogen er noen ganger litt utydelig og vanskelig å få med seg grunnet rim, men alt i alt tror jeg det er å fatte. Musikal innslagene er heller ikke altfor mange eller altfor lange og jeg synes de stort sett passer inn som mellomsekvenser i handlingen og noen ganger en del av den.

    Det merkes likevel at skuespillet er av veldig varierende kvalitet og man har måttet jobbe med det man har, men samtidig så gir det en viss sjarm når det lages en film av denne størrelsen. Jeg ble overrasket selv om jeg forstår at det ikke er en film som faller i smak hos mange. Hvis du vil se den så finnes den i sin helhet gratis på YouTube.
  • Pollyanna
    av John

    Hva glede har å si i hverdagen

    “Pollyanna” er den kjente og kjære historien om ei jente som har mistet begge foreldrene sine men som tviholder på det faren hennes lærte henne, både fra bibelen men også om å se de små tingene i hverdagen som gir glede, selv hvor det er vanskelig. Faren gjorde det til et spill som Pollyanna lærer bort til de rundt seg og livene deres forandres sakte men sikkert til det bedre og mer fargerike. Hun blander seg inn i menneskers liv for å styre dem mot noe bedre til tross for hennes egen sorg.

    Jeg synes dette er en fin fortelling som minner oss om å ha og se ting å glede oss over i hverdagen. På mange måter eksemplifiserer filmen det uskyldige ved barnetro, men samtidig så viser det også noe vi som voksne har mistet eller glemt. Det kommer tydelig fram i filmen, kanskje mest åpenbart, der Pollyanna går inn i kirken og ber dem finne et hjem til en hjemløs gutt men alle der har andre og viktigere ting å bruke krefter på. Det er en fin kritikk mot kirken, og senere så innrømmer presten at Pollyanna minnet ham om alle de versene i bibelen som snakker om å glede seg. Det var et veldig fint øyeblikk.

    Jeg har ikke sett mange av de andre versjonene av Pollyanna men etter å ha sett denne forstår jeg hvorfor den har grepet mange mennesker med sitt enkle men viktige budskap som fortsatt er aktuelt, kanskje mer enn noen gang. Ja, Pollyanna er en kanskje litt vel glorifisert barnefigur, men det er samtidig veldig inspirerende.
  • The Good Book
    av John

    En bibel som forandrer mennesker

    Hovedpersonen i denne timers lange moderne stumfilmen er en bok, nemlig et Nytt Testamente som går fra person til person og forandrer liv på veien. Noen kaster den fra seg. Andre finner oppmuntring. Og så er det såklart de som finner frelse. En god ide der spenningen ligger i hvor Bibelen havner og hvilke liv den forandrer.

    Dette er ikke noen veldig profesjonell produksjon, men det merkes at det er jobbet med produksjonen og at det er en god del av skuespillerne som gjør en god rolle mens andre ser ut til å ha blitt rekruttert rett fra kirkebenken. Det gjør ikke så mye, for de slipper å snakke. Kostymene er så som så og manus er noen ganger latterlig enkelt, men samtidig må det nesten gjøres slik for å få fart i en stumfilm uten å trekke det alt for mye ut samt for å gjøre alt litt mer kreativt.

    En annerledes men samtidig en fin og meditativ opplevelse.
  • Fenced Off
    av John

    Litt for hverdagslig

    Når mye går rart på den ubekveme måten så er det ofte vanskelig å ta mot til seg og møte konsekvensene. Denne filmen tar for seg Josh som har flyttet inn i nytt nabolag med kona. Han forsøker å pakke ut og begynne hverdagslivet, men mange små hint og fordommer bygger opp til en slags paranoia om nabolaget og ikke minst de mørkhudede naboene. Et godt konsept å spille på men heldigvis så er ikke filmen lenger. Det kan dra litt på tålmodigheten når vi ser hvordan Josh gjør alle hverdagens gjøremål - og selv om det er noe av filmens greie så er det også tegn på noe dårlig manus når selv samtalene tar med mye hverdagslig detaljer og ikke alle elementer som er tatt med har et altfor tydelig poeng i sammenhengen. For eksempel, så kommer det en gruppe barn fra kirken og spør om de kan hjelpe til med noe hagearbeid. Poenget med det ser ut til å være et hint til at det er et trygt nabolag og for å få naboene til å uttale noe om sin nabo til de som ser på filmen. Jeg synes slike ting er litt for løst knyttet til plottet. Det samme er episoder der Josh tar seg en lur og lar vannet renne, der han lager mat men brenner den etc. Det er likevel gode poenger med filmen som er knyttet til våre fordommer - selv om vi på overflaten trosser dem så er de kanskje innebygd i oss likevel når alt kommer til alt. Det er forfriskende måte å se en kristen film med et slikt tema uten å alltid måtte ty til et omvendelses budskap.
  • Nothing to Lose
    av John

    Presenters fra den beste siden

    Dette er første del i historien om Edir Macedo, en mann som ble evangelist og grunnlegger av en av de største evangelikale kirkene i Brasil. Han er på ingen måte uten kontroverser og han preker herlighetsteologi i virkeligheten, men som en film laget av hans egne så er det ikke mye kontroverser i filmen på hans person annet enn visse karaktertrekk. Kvaliteten på filmen er veldig god, og som en oppbyggende film om en predikant som er tydelig i sitt budskap men ikke uten motstand er denne filmen veldig god - hadde den bare vært tettere til virkeligheten noe filmen blir kritisert for å ikke være. Det hjelper lite at kirken kjøpte opp kinobilletter og at filmen ble vist for tomme rom med mistanke om at kirken ville skape inflasjon om besøkstallene.

    Jeg synes likevel, sett bort i fra kontroversene at filmen er veldig god. Edir har flere ting han må overkomme helt fra han barndom av. Han har misformede hender, han må gi opp kjæresten sin, senere gifte seg sammen med sin sterke overbevisning om kall, bli far to ganger, så bli oversett som predikant, og når suksessen endelig er der så blir han sett ned på av media og ikke minst motarbeidet av den katolske kirken. Det er en fin kallelse historie som viser hvordan det å stå på kallet og stå fast i troen vil bringe suksess til sist, og jeg kan ikke noe annet en å se på hvordan evangeliet blir presentert i filmen som en god måte å gjøre det på. Historien fungerer bra på skjermen.
  • Messiah
    av John

    Kan en mann trollbinde verden?

    Fra før har vi mange filmer og serier som fantaserer om hvordan en eventuelt Jesus annen komme til jorden vil være. Eller hva om det var en falsk profet som bare utgav seg for å være Jesus? Hva om det var antikrist? “Messiah” er en veldig påkostet nytt forsøk på dette, og det er serie av god kvalitet produsert for Netflix som gjør det hele til et slags mysterium. Al-Masih, meget godt spilt, er en mann av få ord som lar seg føre hvor gud befaler, han leser mennesker godt, han vet ting om folk han ikke kunne visst og han samler skarer rundt seg ved å preke fred og harmoni mellom religioner i et konfliktfylt område. Alt dette gjør ham veldig attraktiv for den som ser på, og det bygges opp en slags sympati for mannen og hans bevegelse. Samtidig så følger en CIA agent nøye med og de greier etterhvert å finne ut mer om hvem han er noe som begynner å skape et annet bilde av mannen. Hvilket stemmer? Legger man mer vekt på de miraklene som skjer eller de som ikke skjer?

    Spennende utgangspunkt til tross synes jeg serien drar litt i lengden og glemmer seg bort innimellom. Vi følger karakterer som ikke har så mye å si for hovedhandlingen kun for å bygge sentiment og å skape noe forvirring for å forlenge plottet. Skaperne glemmer heldigvis ikke å legge inn viktige ting og seriens slutt får deg til å ville vite mer, men de har også lagt inn altfor mange ting som gjør at det er vanskelig å forklare hvordan det kunne skjedd uten guds innblanding - og likevel bygger de opp et bilde av Al-Masih som en sjarlatan uten sidestykke. Det er for enkelt, men samtidig pirrer det ens nyskjerrighet på historien.

    Siden Al-Masih kommer til Amerika så er det også et spenningsmoment i om kristne vil akseptere eller forkaste denne messiasen som ekte vare eller som en anti-krist. Her synes jeg det er litt for mye naivitet bygget inn hos de kristne og alt for lite motstemmer, men det samme går for den islamistiske siden. Det strider mot mine forestillinger at der kan komme en forener mellom religioner der det er så mye som skiller dem. Det er likevel en slags psykologisk drakamp i mange av karakterene som man kan sette pris på, det gjør serien til en mindre overfladisk vindkast i filmverden.
  • Dolly Parton's Heartstrings
    av John

    Laget for å berøre hjertestrenger

    Dolly Parton's Heartstrings er laget med hensikt å berøre deg i ditt indre ved å bringe til live historiene bak 8 av sangene til Dolly Parton. For meg er hun en figur med mye karakter men også sterk tro som ofte grenser litt til det kontroversielle men likevel praktiske og ikke minst tolerante. Jeg var derfor spent på hvordan hennes tro kom til syne i denne serien med 8 timerslange historier.

    Det er ikke alle historiene som har noe kristent ved seg, selv om de forfremmer noen viktige kristne verdier. For eksempel handler første historien, “Jolene” om sjalusi og løssluppenhet og hos hvem skylden ligger - noe som skaper et interessant moral konflikt man kan diskutere lenge. Andre historier er mye mer inspirerte av hennes tro slik som de to damene i “If I Had Wings” som begge er sterkt kristne selv om det kommer til syne vidt forskjellig. Eller slik som i “Down from Dover” hvor en prest må forholde seg til at hans datter blir gravid med sin kjæreste som drar til krigen, og velger å sende henne til et hjem hvor barnet så blir sendt til adopsjon framfor å høre på hennes som vil beholde barnet. Felles med mange av de kristne karakterene er at de er fulle av feil men fortsatt sterke i sin tro. Dette er veldig typisk for den konservative kristendommen som Dolly Parton ofte forkynner, en der troen ikke står til veien for ekthet og ærlighet i livet som ofte er vanskelig og gir oss alle utfordringer som ikke er lett å takle.

    Det andre store temaet hos Dolly er toleranse. Hun ser ut til å omfavne de nye venstreside trendene med å ikke fordømme annerledes følende(f.eks. homofile), tydeligst i “Two Doors Down”, men samtidig gjør hun det med en konservativ vri som er forfriskende. Man kan til og med si at hun omfavner de som er utenfor, slik som “These Old Bones” hvor en tydelig kristen person blir sett på som heks fordi hun ser fremtiden gjennom kyllingbein(en miks av kristen tro og spiritisme) men hvor hun mot slutten sier at kyllingbeina kun er der som effekt. Dette er veldig typisk og jeg liker at det utfordrer den vanlige kristne normen.
  • No Escape From Christmas
    av John

    Julebudskap ut av sorgen

    Noen ganger prøver man å flykte fra det som minner deg om sorg, og det er det som plager Margo med julen. Julen derimot har et budskap om nåde fra Gud, og denne filmen handler om hvordan Margo får gjenopprettet sin tilnærming til Gud fra uventet hold. Rollen til Alan er kanskje noe overspilt og polert i dialogen, men det er likevel noe jeg liker godt med denne filmens fremstilling av evangeliet og julebudskapet. Denne filmen er ikke lang og bærer preg av sin tid, men den finnes til streaming på internett dersom du er nysgjerrig på god kristen film med tydelig budskap av noe eldre dato.

Populære filmer nå

0.28 sekunder