Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Agnus Dei
    av John

    Et av krigens traumatiske følger

    For et kloster i Polen er det en stor skam om det kommer ut at nonnene ble voldtatt av soldater fra begge sider under krigen, og at 7 av dem er blitt gravide. De trenger hjelp og Mathilde, en doktor hos røde kors, blir deres redning i å bringe barna til verden men ikke uten motstand fra nonnene som ser det som en videre ærekrenkelse. Hos nonnene er det en stor kamp og traume etter hendelsene som sitter igjen, som både skaper tvil men også medfølelse og nytt samhold. Mathilde må bygge tillit og overbevise dem at hun skal få muligheten til å være deres doktor selv om det bryter med klosterets regler og deres løfter om å ikke la noen berøre deres kropp.

    Som mange lignende filmer så er det en trist atmosfære med krig og elendig. Hele filmen har et kaldt filter som forsterker inntrykket som skal gis om at det ikke er en varm og trygg tilværelse. Temaet til tross, så er det litt kjedelig med at det er dette inntrykket som går igjen av klosterliv fra film til film. Heldigvis så er det ikke en film kun om nonners hemmelige begjær, kanskje nettopp fordi det er løst basert på en sann historie. Det betyr ikke at filmen er dårlig, tvert imot - det er en sterk film som har en historie å fortelle og som forteller den effektiv og medfølelse spesielt gjennom ateistiske Mathilde som får kjenne på nært hold hvor forsvarsløse og sårbare nonnene var.
  • Silence
    av John

    En film om en reise til skuffelse

    To uerfarne Jesuittprester(Driver og Garfield) drar til Japan for å finne deres pater, Ferreria(Neeson), som ryktes om at har forlatt troen sin. Japan er et farlig sted for kristne, der de blir forfulgt og torturert, og når prestene ankommer så blir de tatt inn av en liten kristen landsby der de får lov å bygge kirken mens de planlegger veien videre for å finne Ferreria.

    Uerfarenhet er et viktig stikkord, for det virker ikke som om Jesuittene i det hele tatt er forberedt når de ankommer Japan som grønnskollinger. Det gjør at jeg blir litt oppgitt over filmen, men samtidig er det kanskje noe som gjør den litt mer ektefølt? På den annen side viser den hvor naiv misjonærene var og ikke minst hvor naive de Japanske bøndene var.

    Narrativt er filmen fortalt med delvis med voiceover i form av brev som leses opp av prestene på hva de opplevde. De beskriver møtet med nød, men også desperasjonen etter noe håndfast tegn. Ikke bare fordi de hadde tro, men fordi de hadde noe som heller kan tolkes som overtro. Likevel, det viser seg at selv om det er stor forfølgelse i Japan, så fantes det mange kristne der. Man kan undres hvor mye de visste om hva de trodde, men kan noen vite hva som skjer i et menneskes sjel?

    “Silence” er en saktegående og rå film, men mesterfullt regissert. Vi ser personer bli torturert, brent på bål, korsfestet og halshugget. Prestene er vitne til dette og vet at de har delvis skyld når deres troende gir sitt liv for dem og Gud, som igjen skaper tvil og mismot hos prestene. De undres over hvordan folket kan gjennomgå dette mens Gud er stille, derav tittelen, og det er deres tankeprosess som er filmens underliggende historie sammen med møtet av en realitet de ikke forventet.

    Det er helt klart ikke en film for alle. Den er en film som må fordøyes.
  • Michael: Et oppgjør med fortiden
    av John

    I kjølvannet av en kontrovers

    Etter å ha sett “I am Michael” var det veldig greit og se dokumentaren der de to hovedpersonene blir gjenforent etterpå og snakker om hendelsene, spesielt hva som skjedde etter der filmen “I am Michael” slutter. Dokumentaren trenger denne konteksten, så pass på enten lese om historien eller se filmen for at denne korte dokumentaren kan gi bedre mening.

    Michael får mulighet til å forklare sitt syn noe samt gå inn på hvorfor bibelskolen han gikk på brøt med ham og kona. Det betyr også et bitte lite dykk inn i psyken hans og reisen med panikkanfall, ustabilitet og etterpåklokskap i forhold til relasjonene og de fundamentalistiske utsagnene som ble ytret på veien og som skapte et splid.

    Klart det blir følelsesmessig, men det gjør det ekte og vi ser at det er oppegående, ikke fordømmende, tilgivende, gode og forsonende mennesker på begge sider - men også, for de som måtte lure, en sann historie som fortsatt holder og utvikler seg.
  • I am Michael
    av John

    Kontroversielt men sant om en homofil

    Filmen begynner med Michael (James Franco) som forteller en ung gutt som kjemper med sin seksualitet at for at komme til himmelen, så må han velge å være heterofil. Spol ti år tilbake, da en homofil ble drept i Laramie i 1998 og Michael bodde med sin homofile kjæreste og jobbet i Homo magasinet XY Magazine og forbannet kristne kirker som prekte anti-homo budskap og ifølge ham var redde for homofile. Hva skjedde?

    Dette er filmen som er basert på den sanne historien om Michael Glatze, homoaktivisten som ble kristen og heterofil og startet som pastor i sin egen kirke.

    Hvordan filmen kom til å håndtere denne saken var spennende å se, men anslaget filmen gav helt i begynnelsen hintet til at det antagelig ikke kom til å være veldig positivt vinklet i forhold til den konservative kristendommen Michael senere adopterte.

    Historien om Michael er mer enn bare å gå fra fundamentalisme til fundamentalisme. Michael var en intelligent ungdom som leste mye og ivret etter å få fram og finne ut av alle sider ved sin legning. Derfor var han godt belest i “skeiv teori” før han identifiserte seg som homofil. Når han ble kristen ivret han på den andre siden, antageligvis med samme pågangsmot. Filmen viser hvordan noe av denne reisen var, fra han begynte å tro og undersøke andre trossystemer, til han til slutt lander i den kristne leiren. I filmen er det sagt av ham ganske naivt at “jeg vil bare være sammen med mine foreldre i himmelen, er det for mye å forstå?”, men som både filmen og virkeligheten forteller så gikk det mye dypere enn det og at han på veien sa og gjorde mye “umodent”. Det at man da kommer ut tilsynelatende fordømmende kan så være, spesielt typisk at en film viser det slik, men det betyr ikke at denne endringen av legning ikke tok sted og at det ikke er et dypere valg i det hele.

    Et enkelt valg er det ikke, for historien tar for seg et større tema av homokultur, seksualitet og identitet. Noe av det Michael senere er fast bestemt på at man kan velge bort å leve ut sin seksualitet, blant annet fordi når han levde som homofil så visste han hvor løssluppent det var og hvor stor lysten fra mann til man gikk. Som en kristen kan man ikke annet enn å forstå at det livet han beskriver han levde og det filmen viser noe av kun kan betegnes som synd (uansett legning og kristent syn på homofili).

    Noe av kampen til Michael, ifølge ham selv, var å finne sannheten og når han aksepterte Gud inn i livet sitt så fant han mindre og mindre sannhet i den homoseksuelle identiteten han hadde. Han skrev da, når han endelig aksepterte det at “Homoseksualitet er død, jeg velger liv”. Hvordan han kunne gjøre det var fordi han mente han som homofil hadde valgt å følge det han mente var en homofil identitet som man enten delvis eller helt kan omfavne, selv om man identifiserer seg som heterofil eller f.eks. Bifil. Når man så møter på ting i livet som er innenfor dette, så vil man velge det som styrker identiteten og det vil da styrke den seksuelle legningen man valgte. Da kan man også velge bort det som er identiteten for å finne tilbake til den rette identiteten Gud mente man skulle bære var noe han kom fram til.

    “I am Michael” dveler lenge ved denne reisen. Det er en vanskelig reise som går mye på følelser og det er derfor også en stor utfordring å gjøre riktig på film. Det betyr også at selv etter at han har tatt valget så sliter han med sine følelser og kjemper med valget, tilbakeslag, nye teorier men ikke minst pågangsmot. Det som kanskje er noe av kjernen i historien er at Michael gjorde et valg i hodet før kroppen fulgte, han visste sin rette identitet før han endret sitt liv helt. Han selv har også vært med i prosessen med å lage filmen noe som gir den ekstra kredibilitet.

    Jeg måtte gjøre noe sjekking av bakgrunnen til filmen, og det hjalp mye med å forstå den. En av tingene jeg slet litt med å velge var overskriften på denne anmeldelsen, om jeg skulle si “sant om en homofil” eller “sant om homofili”, men jeg valgte det første for det er også standpunktet filmen tar og er et mer korrekt og ydmykt ståsted.

    Artikkelen som satte igang manuset
    Et intervju der Michael får forklare litt
    YouTube intervju rett etter første visning på Sundance Film Festival
  • Miracles from Heaven
    av John

    Oppskriftsmessig sykdomsdrama

    Filmen begynner ydmykt med en voiceover som definerer et mirakel og så stille spørsmålet om hvordan skal man kunne forklare det når det skjer, når ingen vitenskap kan? Det blir et av budskapene når datteren i huset blir sykt og foreldrene prøver alt for å finne ut hva det er og hvordan det kan fikses. Desperat drar moren Christy sammen med datteren Anna til Boston for å besøke doktoren som de står i behandlingskø hos.

    Det er ellers mye som forventet i et familiedrama i en slik situasjon, med mange rørende øyeblikk, men det skal nevnes at denne er basert på en sann historie og har derfor noe mer virkelig å komme med.

    Queen Latifah spiller Angela som de møter i Boston og som hjelper dem der, og hennes rolle løfter filmen litt og gir den noe ekstra munterhet i et øyeblikk hvor det trengs, men skulle gjerne likt å sett henne litt mer. Doktoren gir dem også litt munterhet midt i smerten. I filmer som dette, som spiller på følelser, så er det behov for litt positivitet for å gi stemning. Troselementet er en annen side, hvor kirken både spiller en negativ rolle men etterhvert en positiv og avgjørende rolle.

    På musikk siden får vi blant annet to låter fra Third Day som passer godt med som en oppløftende element i gudstjenesten.
  • The Ark
    av Jarmo

    En noe vaklende fremstilling av Noah

    I kjølevannet av storfilmen ”Noah” (2014) med Russell Crowe i hovedrollen følger en billigere versjon, laget for fjernsyn. Denne tar for seg Noah og familien hans som lever ute på landet, et godt stykke unna den larmende byen med all sin vold og umoral. En sjelden gang tar Noah seg en tur til byen for alminnelige ærend og nå får den fjerde og yngste sønnen til Noah, nemlig Kenan, en introduksjon for den ondskapen som verden har å tilby. Noah er sikker på at Kenan vil få avsmak, men når han møter Sabba, datteren til kjøpmannen som Noah regelmessig handler hos, så blir det allikevel ikke så lett å holde ham unna ”verden”. Det hele spisser seg opp når Noah får beskjed av Guds sendebud om å bygge en ark som vil utslette alt liv pga. ondskapen som herjer. Ingen vil tro Noah, ja ikke engang hans nærmeste, men Noah setter i gang byggingen tross alt motstand i form av latter og hån.

    Denne Noah filmen fokuserer mest på forholdet hans til familien og livet ute på landet, før og under byggingen av arken. Selve flommen får ikke særlig plass i historien. Det er klart at Bibelen ikke bretter ut om livet til Noah og familie, så noen friheter kan filmskaperne få lov til å ta, bare innholdet ikke går direkte imot Bibelens ord. Så la oss først ta en titt på hvordan denne Noah filmen klarer seg når man speiler den opp mot Guds Ord. Det positive er å se at Noah står fast ved det Gud har fortalt ham om å bygge arken, selv om alle går imot ham. Det er også interessant å se hvordan filmskaperen velger å portrettere mulige scenarioer under denne tiden som helt sikkert var krevende for både Noah og familien hans. Vi vet ikke hvorfor sønnene til Noah ikke hadde barn, selv om de var gift. Filmen gir oss allikevel en teori. Teorien går ut på at alle bodde i samme hus og dermed var det ingen av sønnene og konene deres som følte seg helt trygge på å utøve sine seksuelle behov for familieøkning med familie ved neste vegg. Teorien er tynn, men interessant forsøk fra manusforfatter. Et annet interessant felt er at mennesker er veldig opptatt av vitenskapen, og vi møter også på ateister, som bl.a. kommer med de vanlige argumentene: ”Hvem designet designeren” og ”Jeg tror bare på det jeg kan se”. Og det kan godt hende at det var slik på den tiden også når Bibelen snakker i Matt 24:37 at: ”…som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.” Og vi lever i de siste tider, og den sekulære vitenskapen har meget høy status og fornekter også at en flom i Bibelske proporsjoner skal ha funnet sted.

    Når det kommer til Noahrollen i filmen så kommer også noe av skuffelsen. 1.Mos. 6:9 forteller bl.a. at ”Noah vandret med Gud.” Denne vandringen ser man lite av. Bl.a. burde det komme klarere fram i filmen enn i form av en typisk amerikanisert bordbønn. Noah setter veldig pris på familien sin, og det er bra, men når det viktigste som Noah formidler barna opp igjennom oppveksten er å ta vare på familien og det å kunne forsørge seg selv/familien uten å nevne eller oppfordre å ha Gud som Herre og overhodet i familien. I motsetning møter man på en sliten og middelmådig Noah, og det er ikke så rart når arken ser ut til å ha blitt bygget på under et år i filmen, når Bibelen hinter til at det tok mye lengre tid.
    Den andre tingen som Bibelen nevner om Noah var at han var en rettferdighetens forkynner (2.Pet.2:5). Selv om vi ser et sted der han prøver å forkynne for den ugudelige folkemengden i byen, så synes jeg budskapet kommer noe svakt og overfladisk ut. Men allikevel et dugbart forsøk! Filmen ilegger Noah også en fjerde sønn, nemlig Kenan som er ugift, men på utkikk. Han vet heller ikke om han tror på Gud. Han blir fristet av ondskapen i byen gjennom ei jente som han faller for. Det hele ender ikke så veldig godt kan vi si. Bibelen er ganske klar på at Noah hadde tre sønner, Sem, Kam og Jafet, i hvert fall tre sønner blir nevnt og tre sønner med sine koner som blir med på arken. En av sønnene til Noah oppkaller sønnen sin etter Kenan, som i Bibelen går under navnet Kanaan. Hele familien ser også ut til å være sterke motstandere av faren når han bygger arken. Bibelen er taus på området, men mye tyder at familien var Gudfryktige sammen med Noah, når vi vet at Noah vandret med Gud! En vandring med Gud vil også kunne gjenspeile seg i ens familie.
    I filmen er vi også vitne til en flokk med fattige og utstøtte (kan det se ut som) som har tatt imot budskapet til Noah og får bli med på arken, noe som er direkte i mot det Bibelen taler om.
    Det er heller ingenting som tyder på at klima og landskap var tørt, ørkenlig og tilsynelatende noe ufruktbart. Hele fossilarkivet som jeg tror er rester av flommen, vitner om en sterk vegetativ tid i tiden før flommen. I etterkant av flommen ble ørkenlandskaper og slikt mer aktuelle, mer slik som vi kan se etter at flomvannet hadde sunket helt mot slutten av filmen. Bibelen sier også at Gud lukket døren til arken etter at alle hadde gått inn (1.Mos.7:16). I filmen er det Noah og familien som sliter i et tau for harde livet for å få lukket døren.

    Kvaliteten på filmen er ikke det helt store. Spesialeffektene er spart på. Ledelsen av dyrene til arken blir portrettert med et par høye giraffer og andre dyr langt i horisonten på vei til arken. Ellers ser vi ikke stort til dem. Flommen blir portrettert på en fattigslig og lettvint måte uten de store spesialeffektene. Arken derimot har en noe mer troverdig størrelse, men ser ikke helt ut til å være laget med de bibelske proporsjonene. Ondskapen og umoralen som blir portrettert begrenser seg kun til en tilsynelatende liten by, så hele filmen er veldig begrenset i sin utstrekning og man mister dermed noe av filmens universelle helhetsopplevelse, og det gjenstår enda å se en fullt ut god bibelsk fremstilling av Noah og syndefloden, og med gode spesialeffekter på de aktuelle områdene. Skuespillet er noenlunde ok og er med på å redde denne fra total undergang. ”The Ark” finnes i skrivende stund ute på den norske Netflix.
  • The Shack
    av John

    Prosessen ut av sorg

    Jeg husker når boken kom ut for en del år tilbake og kontroverse den da skapte. Ikke bare fordi Gud, “Papa”, var en en kvinne, men også litt fordi den var ganske vågal i sin fremtoning og teologi selv om det i det store og hele er slags analogi. Det var en bra skrevet bok, og filmen skuffer ikke i og med det er en veldig god filmatisering. Det betyr også at en del av tvilsomhetene fra boken også er videreført i filmen, men ikke bare det - det å oversette en bok som omhandler så mye samtale og bearbeidelse av sorg er ikke noe som lett gjør seg bra på film.

    Jeg kan forstå at det ikke er like “spennende” for alle å sitte gjennom en film på over to timer der store deler er kristen bearbeidelse av sorg, tvil og forenkling av kjernebudskapet i troen - men for de som trenger det så tror jeg denne filmen treffer bra. Det er ikke en film som er laget for å få folk til å konvertere, men snarere en som er laget for å forklare. Budskapet om sorg er skapt for å berøre mange sjelestrenger og samtidig gi undervisning om en vei gjennom sorgen og det å møte sin fortid og behandle den. Det inkluderer også å ta tak i de ondes problem. Som en film som tar opp disse temaene så blir de behandlet godt og verdig den jobben og de midlene som er satt inn i filmen.
  • Hell and Mr. Fudge
    av John

    Ikke helt det jeg forventet

    Filmen starter noe kaotisk med at et filmteam lager en dokumentar om Edward William Fudge(kjent av å ha skrevet boken “The Fire that Consumes”) og hans syn på helvete(som er kontra det tradisjonalistiske) samtidig som vi får tilbakeblikk til hans barndom og skoleår. Jeg forventet en noe komisk film basert på stilen til det ganske corny coveret gir(det eneste jeg visste om filmen før jeg begynte å se den), men ble overrasket selv om sørstatsdialekten fort blir litt karikatur på seg selv. Dette var ikke bare en film av høy kvalitet men også både smart og vittig i sin fortelling. Edward Fudge er nemlig en nerd innenfor teologi og filmen går relativt greit inn i dybden på filmens tema, nemlig helvete, men går innom en del andre temaer på veien for å bygge opp inntrykket vi har av Edward.

    Det er som er noe annerledes med denne filmen er at den er ikke laget for å overbevise dem som ikke er kristne, og kan dermed sette seg fri for en del klisjefylt frelses scener og forkynning til publikum. Dette er en film som tar for seg et tema i bibelen, gjør et lite dypdykk inn i det for å klargjøre debatten og kanskje få de kristne til å bli mer opplyst og endre mening om et vanskelig tema som helvete. Dette er en film for teologinerder, og da kan de kristne filmskaperne slippe seg litt mer løs virker det som i en munter og uanstrengt tone. Den blir kanskje litt mye om historien rundt selve innholdet i debatten, men så er det også en film og det er det film gjør best.
  • Forever Strong
    av John

    En sportsfilm med mening

    “Forever Strong” er en rørende og god film om rugby, et lag som spiller for noe mer enn å vinne og en person som ikke vet hva han spiller for. Rick falt utenfor når han fyllekjørte, og får en ny sjanse ved sitt opphold i ungdomsfengselet ved å bli gitt muligheten til å spille rugby for et lag som han ikke hører hjemme i. Både spillerne og treneren ser ham slik han ikke er blitt sett før og lærer ham en del nye perspektiver på livet som har ringvirkninger ikke bare for ham men også hans familie.

    Det er et subtilt kristent budskap i filmen som kommer til syne ved at treneren nevner Gud og at laget ber sammen foran en kamp, men hovedvekten er ikke på kjernen i kristen tro men snarere moralen og integriteten som kommer fra denne troen til Gud og sprer seg til de rundt. Det er vennskap, nye holdninger, ære og reparerte relasjoner som er det denne filmen vil formidle. Den styrken som er i troen kommer fram på banen likesom i livet.
  • Molokai: The Story of Father Damien
    av John

    Presten som trosset tabuet

    Father Damien var en av de katolske misjonærene som aksepterte sin skjebne og gav alt til den, selv sitt liv. Senere ble han helgenkåret. Han arbeidet på øya Molokai blant de spedalske, helt til han selv fikk sykdommen på grunn av sin nære kontakt med de spedalske. Filmen er en portrett av hans liv, et liv som vi alle har godt av å bli utfordret av.

    Dette er ingen solskinnshistorie, men det er likevel noe muntert over Damines holdning til livet og sin misjon. Kanskje det er dialekten, men jeg tror mer det på mange måter er det han gjør, han skaper noe godt midt blant håpløsheten. Og ja, det stikker dypt og se smerten kommer til syne på skjermen, men enda dypere å se de som trosser stoltheten og strekker ut en arm til smerten. Det er derfor ingen enkel film å se, og to timer med sykdom og elendighet kan bli noe i det meste laget. Heldigvis så er dette en god film som viser redselen for spedalskhet samtidig som det igjen viser motet til presten som trosser tabuet.
  • Bibelen: Abraham cover
    av jonnatheede

    ABRAHAM

    Fantastisk film med fantastisk skuespillere!
    Lever sig så meget ind i handlingen, at det er som at have været der selv!!

    Thank you!!
  • He Knows My Name
    av John

    Et lite møte med Jesus

    Rebekka får hilse på Jesus, men hun har ikke mulighet til å høre hva Jesus har å si. Det gjør at nysgjerrigheten hennes øker og hun vil finne ut av hvem denne mannen er. Nysgjerrigheten gjør at hun spør de hun kjenner hvem de mener denne Jesus er, og det er der reisen begynner. Hun bestemmer seg for å dra å høre på Jesus selv om hennes mor ikke gir henne lov.

    Dette er en fin liten kort film om ei liten jentes møte med Jesus og det inntrykket det har på henne og hennes nærmeste. Kvaliteten er høy og filmen har sjarm. Møtepunktene med bibelen er fine og selve historien med Rebekkas familie en god ramme til å fortelle bibelhistorien på selv om det går litt fort. Både Jesu fødselshistorie, noen under, død og oppstandelse blir fortalt effektivt med sitt budskap om både forsoning og håp. Den ellers kanskje største svakheten at filmen i språk noen gang virker litt for vanskelig, siden den i utgangspunktet er myntet på barn.
  • A Matter of Faith
    av John

    Feilrepresentert evolusjonslære

    Denne filmen er enda en av filmene som tar opp temaet evolusjonslære i skolen, og i denne omgangen er det en bekymret far som avtaler en debatt med biologilæreren på skolen etter at han får nyss om at han ikke lærer kreasjonisme i biologitimen. Datteren, Rachel, har selvsagt aldri følt seg så flau og vil i sin nyfunne frihet på college bare lære det hun blir servert. Hun har selvsagt ikke åpnet sin bibelen etter at hun ankom skolen, og som så mange mer opptatt av gutter enn å pleie sin personlige tro. Alt ligger dermed klart for et spennende plot.

    Så, hvordan kan det gå når en ufaglært far går i debatt med en mangeårig professor i temaet? Åpenbart, siden det er en kristen film så kan det bare gå en vei her, men at det går feil så tidlig er litt dumt. Professor Keyman som er læreren blir misrepresentert fra første time med et høne og egg eksempel - og det er en utrolig dårlig analogi som kun fungerer delvis for den kristne, men her vises i fullt alvor. Jeg forventer så at faren - om han skal vinne debatten - går fullt inn og studerer teamet med hodet inn i alle verdens bøker for å redde sin tro og sin datter på den korte tiden han har. Men, igjen, akk nei. Vi ser han holde i to bøker og ellers kun søke moralsk støtte fra folk. Videre går filmen å misrepresenterer evolusjonslæren igjen, med at de visstnok tror at mennesket stammer fra aper. Stårman nr to. Vi har ikke kommet til debatten enda. Forventningene mine til resten av filmen synker. Og ja, det kommer flere stråmenn og selv den kreasjonistiske og kristne siden blir feil representert.

    Det er likevel noe her som er riktig, og det er å ha mot til å stå for sin tro og helst da også undersøke ha den er og også kunne være klar til å forsvare den. Filmen viser også hvor viktig det er å ha gode støttespillere på troens vei i utfordrende øyeblikk som snakker sant og er uredde i tilnærmingen til sine venner. Som en college film så kunne den forøvrig fungert helt greit, til tross for noen klisjeer og selv om temaet som fokuseres på kunne vært mye bedre representert.

Populære filmer nå

0.1 sekunder