Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • Beyond the Mask
    av Jarmo

    En fortid som ikke kan skjules bak masker

    Året er 1775, da Benjamin Franklins oppfinnelser trer fram i lyset. På denne tiden har Will Reynolds fått nok av å jobbe for the British East India Company, noe ledelsen i selskapet rett og slett ikke er fornøyd med. Will overlever et planlagt attentat mot ham, og rømmer uten at omverdenen vet noe om dette. Avisene skriver om hans sikre død, men han er i livet i beste velgående og har funnet seg til rette ved et herskapshus der han forelsker seg i Charlotte. Det er bare et problem, hun er troende og han er ikke det, selv om han later som, og han har en fortid han helst vil holde skjult. Underveis prøver han seg på et bedre liv, han prøver både å imponere Charlotte og fortjene rettferdighet hos Gud ved å gjøre godt i håp om at dette kan dekke over den onde virksomheten han var en del av. I den godes tjeneste blir han en slags Zorro figur, der han bruker sine kampkunster for å være tilstede og rydde opp når kriminelle handlinger finner sted.

    Dette er en actionfylt affære med åndelige input med jevne mellomrom. Filmen er allikevel preget av actionscener og mye spesialeffekter som kan være med å overdøve noe av budskapet. Jeg synes det til tider er lagt såpass vekt på effektene og actionscenene at budskapet kommer noe i bakgrunnen.
    Vi kan allikevel lære noe. Vi ser hvordan Will bærer med seg to masker, den ene er å late som han er en bedre mann enn han er i virkeligheten og den andre er den fysiske masken han tar på seg når han skal redde ”verden” i ren Zorro stil. Dette fører til at han prøver å bote sin ondskap ved å gjøre så mye godt han kan, så godt han kan. Dette ser han etter hvert ikke nytter siden fortiden hans stadig innhenter ham og selskapet han forlot følger ham hakk i hæl.
    Selv om budskapet kommer litt i bakgrunnen så kommer det fram. Vi får presentert en fin parallell med det Jesus gjorde på korset og vi lærer hvordan det er helt unyttig å prøve å fortjene seg frelse ved å være en helt og gjøre mange gode gjerninger.

    Skuespillet fungerer sånn noenlunde greit til å være en lavbudsjett film. Vi får også mange gode spesialeffekter sammenlignet med budsjettet filmen bærer. Actionscenene er overraskende gode og man lever seg godt inn i Wills Zorroaktige heltedåder. Selv om det hele til tider blir noe overdrevet, så er underholdningsverdien ganske høy og med et budskap om forsoning, tilgivelse og frelse blir dette en fin film for den eventyrlystne og fartssøkende filmentusiasten. Det positive er at vi slipper mye av den umoralen som så ofte florerer i lignende filmer med et mer sekulært og Hollywood preget innhold. Jeg synes filmen fenget og kan passe for den yngre garde som vel og merke kan litt engelsk siden filmen verken er teksten på norsk eller engelsk.
  • I Can Only Imagine
    av Jarmo

    Et mektig budskap bak en mektig sang

    ”I Can Only Imagine” er den sanne historien om livet til vokalisten Bart Millard, fra musikkbandet ”MercyMe”, og opprinnelsen til den populære sangen ”I Can Only Imagine”. Filmen forteller historien hans fra barndommen av og oppveksten med en voldelig far. Etter hvert som han vokser opp oppdager han sitt musikalske talent, til farens store misnøye. Utover i filmen ser vi hvordan livet til hovedpersonene utvikler seg og hvordan Gud griper inn med tilgivelsens legende budskap.

    Det at filmen baserer seg på en sann historie gjør den ekstra sterk i tillegg til at den har et sterkt budskap om tilgivelse og gjenopprettelse. Budskapet skrenter noe på området som har med Bart Millards vandring mot berømmelse innen den kristne musikkverdenen å gjøre. Det ser ut som han ikke har hatt et direkte kall fra Gud til musikken, men at han heller flykter fra sin fortid, fra sin far, for så å ha musikken til å gjemme seg bak. Men som vi vet, så kan Gud vende alt til det gode, noe som ser ut til å skje, ved at Bart får et dypere innhold i musikken ved at han tillater Gud å levendegjøre budskapet først i hans eget liv og så videre gjennom musikken. Dette merker både manageren, konsertdeltakere og andre artister rundt ham, vel og merke etter at han har klart å tilgi sin voldelige far. Tilgivelse er et viktig, vesentlig og avgjørende budskap i Bibelen, noe som også får en avgjørende klang i livet til hovedpersonen i filmen.

    Kvalitetsmessig er filmen verdt et norsk kinopublikum, selv om den ikke er blant de største budsjetterte filmene, eller filmen med de mest glamorøse skuespillerne eller det mest unike plottet. Det den har er allikevel et utrolig viktig budskap som er verdt å få med seg enten man er troende eller ikke. Tilgivelsen har en uant kraft til å lege sår og gjenopprette ødelagte relasjoner. Videre synes jeg tittelsangen kunne fått en litt bedre plassering i filmen og jeg synes den også drøyer litt. Vi kunne også ha fått et litt dypere innblikk i hvordan faren ble som han ble, samt mer om Gudsforholdet Bart hadde under sin oppvekst og i det bandet ”MercyMe” blir grunnlagt.
    Skuespillet fungerer bra og midt i alvoret og tårene får vi også plass til litt humor. Det er interessant å se at Dagbladet gir filmen en overraskende toer når man kanskje hadde forventet en ener, men det viser at noe i filmen gikk hjem hos Dagbladets filmanmelder. Filmen fortjener ros og kan anbefales for enhver som er interessert i litt mer moderne kristen musikk. Det var også spennende å få et lite innblikk til oppstarten av gruppen ”MercyMe”, som også har vært et av mine favoritt grupper opp igjennom ungdomsårene.
  • I Can Only Imagine
    av John

    Bakenom filmen for sangen

    I USA ble “I Can Only Imagine” en suksess uten like på kino der den som en film med 7 millioner dollar i budsjett spilte inn i litt over 85 millioner. Noe av bakgrunnen er nok at det er en historie som omhandler historien bak en veldig populær kristen låt på 90-tallet og at filmen på mange måter er en meget god produksjon. For min del synes jeg det ble en ganske gjennomsnittlig filmopplevelse fordi filmen i seg selv ikke byr på veldig mange overraskelser, men den greier likevel å holde på interessen og servere en historie fra virkeligheten som berører og som viser litt hvordan Gud kan gripe inn og forandre liv. Oppbyggingen er lineær og reisen byr på en progresjon som er ganske forventet, selv om aspektet med en kjent kristen låt blir for oss som kjenner til den noe ekstra. Det blir likevel en film som er historien til vokalisten i MercyMe og hvordan det akumulerte i tittel låta. Jeg likte også godt det psykologiske aspektet ved hvordan farens(Dennis Quaid) dårlige behandling av sønnen Bart(J. Michael Finley) påvirker Bart i voksen alder, hvorav begge har en reise å ta tak på. Det er en del valg i filmen som jeg synes burde vært gjort bedre der noe sikkert tyder på at det kanskje er kuttet noe i manus for å holde lengden og budsjettet i sjakk. Det er også typisk at når bandet først fremfører en “ny” låt så synger mange i salen med, og når de er på turne så er det alltid løftede hender som tyder på et typisk kristent publikum selv når låta ikke er en lovsang. Synes slike ting virker litt “flaut”, men kan lett oversees men i en film med en del konserter så blir det umulig å overse. Ikke all skuespill er topp, men stort sett godkjent og det er nok også en del av grunnen til at filmen fungerer og hadde suksess. Alt i alt, en fin film som er ærlig og emosjonell, og som til tross for noen ujevnheter bidrar til noe nytt i sjangeren og treffer publikum med historien og ikke minst klimaks på slutten med fremførelsen av låten i sin helhet.
  • Vår Frue
    av John

    Innblikk i Mariatro

    Vi møter folk rundt om Latin-Amerika som har to ting til felles, de heter Maria og de tror på og har hatt religiøse opplevelser knyttet til Maria i noen av hennes manifestasjoner rundt om i verden som “Vår Frue”. Det er på mange måter et blikk inn i det personlige i katolisismen, noe som bringer fram kunst, glede og tro rundt et felles punkt, en person som kan gå dem i tale foran Gud. Ikke bare hvem som helst, det er Maria, Jesu mor, som gir gjenklang hos kvinner som deres helgen verden omkring som de kan identifisere med og som kan identifisere seg med dem.

    Man skal trø litt forsiktig om man skal kritisere noe personlig, men samtidig er det ganske fremmed for oss som har vokst opp i en protestantisk del av verden å forstå hvor dypt symbolene i katolisismen går. Dette blir derfor mer en kuriositet, et viktig blikk inn i en verden slik at man kan forstå den bedre selv om man ikke tror på helt det samme. Det er en del av vår felles kristne tradisjon likevel.

    Her er det gode historier, rørende portretter og flotte bilder. Et vel utført produkt som viser en stor og viktig del av den katolske kultur og identitet, spesielt for kvinner. Den viser også den store bredden av Maria tolkninger som finnes rundt om i forskjellige kulturer og tradisjoner.
  • Wildflower
    av Jarmo

    Minnerik kunst, men noe kunstig

    Chloe har kunstnerisk talent og søker seg inn på kunstlinjen på høyskolen. Dårlige og fortrengte minner fra en spesiell hendelse i barndommen hennes dukker opp, bit for bit, noe som preger humøret, psyken og ikke minst kunsten hennes. Disse minnene har med en drapssak å gjøre, som fant sted for 12år siden, der hun som åtte åring var det eneste vitne. Saken ble fort henlagt, men ikke i hodet til Chloe. Etter hvert husker hun stadig flere detaljer i saken og med god hjelp av Josh, som selv er langt nede etter familiære ting. Litt etter litt begynner Josh å få hennes tillitt, når alle andre ser ut til å svikte, og sammen kommer de stadig nærmere sannheten. I kulissene finner vi også Josh storebror Mark, som er pastor i den lokale menigheten.

    Dette er en kristenprodusert thriller, der sjangeren får mer fokus enn et klart kristent budskap. Selv om man stadig får noen drypp av noe som har med tro å gjøre, spesielt fra pastor Marks side, så klarer jeg ikke se at den griper hele filmen på en solid nok måte. Filmen har sine fine stunder og poenger, men har et noe dystert og mørkt preg ellers. Det kristne budskapet som kommer fram i filmen har mest å gjøre med det å være langt nede og at Gud nok vil vende ting til det gode, eller som pastor Mark sier under en samling at Gud vil være med gjennom tøffe tider og aldri forlate deg. Men da må utgangspunktet være at man er en troende, og ikke frafallen slik både Chloe og Josh ser ut til å være. Totalt sett synes jeg filmen viser dette på en noe pessimistisk måte, men samtidig med noen ørsmå lysglimt, uten at vi ser noe revolusjonerende skje i livene til hovedpersonene når det kommer til tro og frelse. Det er også skuffende å høre Pastor Mark fortelle sin bror Josh at det er greit å være sint siden vi bare er mennesker. Dette er stikk i strid med det Bibelen sier om sinne (f.eks. Matt.5,22; Ef.4,26; Ef.4,31).

    Kvaliteten er så som så. Skuespillet ganske vaklende, men til tider også noe troverdig, spesielt av Nathalia Ramos som Chloe og Cody Longo som Josh. Men i det store og hele er ikke skuespillet det store å skryte av, selv om filmen allikevel, spesielt i starten klarer å bygge opp en viss spenning. Etter hvert dukker flere klisjeer og usannsynligheter opp som gjør at filmen daler nedover på rangstigen.
    Hvis du er ute etter en kristen produksjon som legger mer vekt på spenning enn et kristent budskap, så kan dette kanskje gå med nød og neppe, men hvis ønsket ditt er å se en film der du føler deg oppløftet i etterkant, da må du nok ty til noe annet.
  • Any Day
    av John

    Mye flaut i resirkulert konsept

    Vet ikke helt om det er skuespillet eller manus, men det er noe som skurrer med dialogen. Spesielt flaut er dialogen mellom Vian(Sean Bean) og Jolene(Eva Longoria), der Vian fomler og er ikke annet enn ikke veldig likandes men der hun likevel like ham. Hjelper ikke at barnet Jimmy også har ganske stive “skrevne” replikker istedenfor naturlige flytende. Historien i seg selv er også noe man har sett før mange ganger, men man håper jo at det kan gjøres noe nytt i sjangeren. Det er til og med håp for litt karate kid action, men selv der sviktes det.

    Det kristelige innslaget kommer i form av søsteren til Vian, Bethley(Kate Walsh), der hun er troende og de ber for maten og går i kirken. Men selv hun, selv om tidvis er forbilledlig så har hun også ting hun sliter med og viser dårlig dømmekraft. Sønnen også ser ut til å ha en tro.

    Det verste med en dårlig skrevet film er at man ikke er så spent på hvor handlingen er på vei, men at man frykter hvor feil manusforfatteren kan gjøre det. Noen pene oversiktsbilder innimellom kan ikke rette på det.
  • A Cowgirl’s Story
    av John

    En familiefilm om litt tro og patriotisme

    Dusty Rhodes kommer fra landet inn til byen når faren blir omplassert og moren er i krigen. Hun passer ikke inn som cowgirl fra landet med sine bestemte holdninger og uredde adferd. Men det er ikke lett heller siden hun er ung og som ungdom flest trenger man å passe inn. De bor hos hennes bestefar som også er en troende og prøver å være en god innflytelse inn i Dustys liv. Hun har også hesten sin, og bestemmer seg for å starte en hesteridning gruppe på skolen. Hun greier å starte gruppen, men det bringer med seg flere utfordringer.

    Dette er en koselig film om vennskap, hester og ungdoms utfordringer og bakgrunnshistorier som nøstes opp i og ikke minst kjærlighet. Alt i en familievennlig, amerikansk wrapping med en hint av tro og patriotisme.

    Selv om dette er en passe god film, så er det likevel en lavere budsjett film som tar på seg en mengde temaer som må nøstes opp i - som igjen tyder på at kanskje filmskaperne har litt høyere ambisjoner enn manuset er godt for. Heldigvis synes jeg at filmen takler det aller meste godt og gir oss et rørende resultat. Filmen er fornøyelig, selv om ting noen ganger går litt for lett og klisjefylt til tross for at det takles noen vanskelige temaer.
  • Coffee Shop
    av John

    Følger en vanlig oppskrift

    “Coffee Shop” følger en ganske klisje handlingsforløp om en liten butikk som sliter i en liten småby, og så kommer det inn storbyfolk for å fikse opp i det hele noe som såklart fører til en kjærlighetstriangel og situasjoner som både kan forutsies men som hører til og som her lages til sitt eget. Podet inn i filmen, helt fra start så er det en del hint om at det er en kristen film, men det fungerer kun i et samfunn hvor “alle” er medkristne med ingen opposisjon. Sånn sett så er det fin og snill film. Hintene er alt fra tittelen på en bok, bibelvers på veggen, kristen mor som forbilde og senere blir det noe mer tydelig at det er en kristen familie film for alle som heller ikke støter noen. At det er en søt og sjarmerende film vises også på valgene som tas filmatisk med pene scener, varme farger, nærbilder av smil og hygge osv. Litt for polert, noe sjarm, og veldig oppskriftsmessig.
  • Escolhas
    av John

    Om å komme hjem igjen

    Filmen, som er relativt kort, er laget med den hensikt av adventistkirken, å treffe dem som har forlatt kirken - for å ønske en gjenforening med familien velkommen. Det er helt klart en del paralleller til Jesu lignelser. Filmens budskap er at det å forlate kirken er kun et valg(derav også tittelen som oversatt blir “Valg”), og dermed er det kun et valg å vende tilbake. For de som har mistet sine, så er det alltid et håp om gjenforening i kjærlighet og holde en dialog åpen. I filmen så kommer det fram via en mor med håp og bønn har ønske om å se sin sønn igjen. Så langt jeg forstod, så legger kortfilmen til rette for videre samtale.

    Kvaliteten er ganske amatør til tider, men så har den noen fine øyeblikk og scener også og gjør seg fint som en kortfilm. Filmen er å finne i sin helhet på YouTube.
  • The Dating Project
    av John

    Dating i det moderne Amerika

    Vi følger 5 personer når de skal navigere det nye dating landskapet i USA, samtidig som vi får noe ekspert kommentarer og delta i dating undervisningen ved universitetet. 2 av personene som går på universitetet er med i dating klassen der de får som oppgave å spørre noen ut på date i løpet av to uker. De andre er noe eldre og prøver å finne kjærligheten via sine kanaler, om det er venner eller online. Noen er karriere mennesker som ikke har så mye tid men som egentlig vil finne seg mann. Andre har bare ikke vært på date på en god stund. Som jeg har forstått det så er de fleste personene mer eller mindre kristne, og det er også, om ikke subtilt, retningen som ønskes promotert i dokumentaren.

    Noe ved stilen av dokumentaren gjør den litt for polert. Det er mye intervju i et pent rom og oppsatt setting, framfor å følge det store bildet så fokuseres det på reisen til noen få for å så kanskje kunne si noe om helheten. Det er noen ganger greit å være litt mygg på veggen, men det er også litt for casual til å være småprat i en dokumentar med begrenset lengde. Ærlig er det, og det er en fin ting å få servert.

    Det blir sagt mye bra om dating og det er en god inspirasjon til å ta tak i ting selv.
  • Same Kind of Different as Me
    av John

    Vi er alle hjemløse, på vei hjem

    “Same Kind of Different as Me” er et drama basert på en sann historie som i bedagelig tempo forteller historien om vennskapet mellom Denver, en hjemløs, og familien til den rike kunstselgeren Ron Hall og hans kone Debbie Hall. Ekteskapet deres skranter, men Debbie har en drøm og de begynner som frivillige i et suppekjøkken der de bekjentgjør Denver.

    Debbie, spilt av Renée Zellweger, er damen som viser styrke gjennom sin tro i vanskelige tider. Ron, spilt av Greg Kinnear, er hennes ikke troende ektemann som velger å igjen elske sin kone og oppdager styrken ved hennes tro og deres gjerning. Denver, spilt av Djimon Hounsou, er mannen som håpløs hjemløs kan med sin livserfaring spre visdom og vennskap som knytter familien sammen.

    Dette er ikke en prekende film, men en film som ved hjelp av menneskene likevel subtilt peker på hvor deres styrke kommer fra. Det er en god film som med en gripende historie greier å bevege.
  • Wildflower
    av John

    Fortiden som kommer tilbake

    Fra mannen bak “King’s Faith” kommer enda en film med høy kvalitet og et tilskudd i sjangeren kristen film som er veldig velkommen. Denne gangen er det en ganske mørk Thriller som slå ann fra første minutt med en skummel stemning, og som tar veien videre inn i den forvirrede tilstanden til hovedpersonen Chloe. Hun har sett noe og opplevd noe som hun har glemt, men som sakte kommer tilbake og hjemsøker henne. Hun er nødt til å finne ut hva hun så.

    Det blir stadig hintet om en fordums tro men også om fordums mørke hendelser. Dette er veien inn til koblingen mellom noen som sliter med ikke bare sin tro, men livet generelt - og det er dermed også åpnet opp en vei for å konfrontere det og å finne tilbake noe av det tapte. Chloe er heldigvis ikke helt alene på denne ferden og får med seg Josh, en fyr som også holder på noen vonde minner fra fortiden.

    Det tas noen mindre snarveier i plottet. Det er ikke nytt på film at man har glemt noe eller drømt noe, og så husker man mer og mer etterhvert som filmen går fram. Sånn sett så får det meg noen ganger til å tenke på at kvaliteten er mer som en episode i en tv serien enn en kinofilm. Det er likevel en god film som holder progresjonen og spenningen hele veien til en verdig slutt.
  • Sjakkdronningen fra Katwe
    av John

    Hvordan ei fattig jente fra Uganda fant sin rolle

    “Queen of Katwe” er basert på den sanne historien om den fattige jenta Phiona Mutesi som oppdager at hun har både sansen for sjakk og at hun er god i sporten. Hun ble kjent over hele verden etter å ha deltatt i sjakkolympiaden i Russland, hvor en journalist skrev en artikkel om henne. Etterhvert ble det også skrevet en bok med samme tittel som filmen, og så kjøpte Disney filmrettighetene til historien.

    Jeg ser på denne filmen som en oppmuntrende historie om håp selv i slummen, og hvor mye troen på seg selv og sin verdi har i en slik situasjon. Disse verdiene er rotfestet i det kristne budskapet og blir gitt barna i slummen via en sjakklubb startet av en kristen misjonsorganisasjon i området. Selv om det ikke er fokus i historien så synes jeg det er noe fint med at det likevel er tydelig hvor håpet kommer fra - og ikke minst at en liten start kan få fram mye uventet godt.

Populære filmer nå

0.14 sekunder