Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

  • The Ark
    av Jarmo

    En noe vaklende fremstilling av Noah

    I kjølevannet av storfilmen ”Noah” (2014) med Russell Crowe i hovedrollen følger en billigere versjon, laget for fjernsyn. Denne tar for seg Noah og familien hans som lever ute på landet, et godt stykke unna den larmende byen med all sin vold og umoral. En sjelden gang tar Noah seg en tur til byen for alminnelige ærend og nå får den fjerde og yngste sønnen til Noah, nemlig Kenan, en introduksjon for den ondskapen som verden har å tilby. Noah er sikker på at Kenan vil få avsmak, men når han møter Sabba, datteren til kjøpmannen som Noah regelmessig handler hos, så blir det allikevel ikke så lett å holde ham unna ”verden”. Det hele spisser seg opp når Noah får beskjed av Guds sendebud om å bygge en ark som vil utslette alt liv pga. ondskapen som herjer. Ingen vil tro Noah, ja ikke engang hans nærmeste, men Noah setter i gang byggingen tross alt motstand i form av latter og hån.

    Denne Noah filmen fokuserer mest på forholdet hans til familien og livet ute på landet, før og under byggingen av arken. Selve flommen får ikke særlig plass i historien. Det er klart at Bibelen ikke bretter ut om livet til Noah og familie, så noen friheter kan filmskaperne få lov til å ta, bare innholdet ikke går direkte imot Bibelens ord. Så la oss først ta en titt på hvordan denne Noah filmen klarer seg når man speiler den opp mot Guds Ord. Det positive er å se at Noah står fast ved det Gud har fortalt ham om å bygge arken, selv om alle går imot ham. Det er også interessant å se hvordan filmskaperen velger å portrettere mulige scenarioer under denne tiden som helt sikkert var krevende for både Noah og familien hans. Vi vet ikke hvorfor sønnene til Noah ikke hadde barn, selv om de var gift. Filmen gir oss allikevel en teori. Teorien går ut på at alle bodde i samme hus og dermed var det ingen av sønnene og konene deres som følte seg helt trygge på å utøve sine seksuelle behov for familieøkning med familie ved neste vegg. Teorien er tynn, men interessant forsøk fra manusforfatter. Et annet interessant felt er at mennesker er veldig opptatt av vitenskapen, og vi møter også på ateister, som bl.a. kommer med de vanlige argumentene: ”Hvem designet designeren” og ”Jeg tror bare på det jeg kan se”. Og det kan godt hende at det var slik på den tiden også når Bibelen snakker i Matt 24:37 at: ”…som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.” Og vi lever i de siste tider, og den sekulære vitenskapen har meget høy status og fornekter også at en flom i Bibelske proporsjoner skal ha funnet sted.

    Når det kommer til Noahrollen i filmen så kommer også noe av skuffelsen. 1.Mos. 6:9 forteller bl.a. at ”Noah vandret med Gud.” Denne vandringen ser man lite av. Bl.a. burde det komme klarere fram i filmen enn i form av en typisk amerikanisert bordbønn. Noah setter veldig pris på familien sin, og det er bra, men når det viktigste som Noah formidler barna opp igjennom oppveksten er å ta vare på familien og det å kunne forsørge seg selv/familien uten å nevne eller oppfordre å ha Gud som Herre og overhodet i familien. I motsetning møter man på en sliten og middelmådig Noah, og det er ikke så rart når arken ser ut til å ha blitt bygget på under et år i filmen, når Bibelen hinter til at det tok mye lengre tid.
    Den andre tingen som Bibelen nevner om Noah var at han var en rettferdighetens forkynner (2.Pet.2:5). Selv om vi ser et sted der han prøver å forkynne for den ugudelige folkemengden i byen, så synes jeg budskapet kommer noe svakt og overfladisk ut. Men allikevel et dugbart forsøk! Filmen ilegger Noah også en fjerde sønn, nemlig Kenan som er ugift, men på utkikk. Han vet heller ikke om han tror på Gud. Han blir fristet av ondskapen i byen gjennom ei jente som han faller for. Det hele ender ikke så veldig godt kan vi si. Bibelen er ganske klar på at Noah hadde tre sønner, Sem, Kam og Jafet, i hvert fall tre sønner blir nevnt og tre sønner med sine koner som blir med på arken. En av sønnene til Noah oppkaller sønnen sin etter Kenan, som i Bibelen går under navnet Kanaan. Hele familien ser også ut til å være sterke motstandere av faren når han bygger arken. Bibelen er taus på området, men mye tyder at familien var Gudfryktige sammen med Noah, når vi vet at Noah vandret med Gud! En vandring med Gud vil også kunne gjenspeile seg i ens familie.
    I filmen er vi også vitne til en flokk med fattige og utstøtte (kan det se ut som) som har tatt imot budskapet til Noah og får bli med på arken, noe som er direkte i mot det Bibelen taler om.
    Det er heller ingenting som tyder på at klima og landskap var tørt, ørkenlig og tilsynelatende noe ufruktbart. Hele fossilarkivet som jeg tror er rester av flommen, vitner om en sterk vegetativ tid i tiden før flommen. I etterkant av flommen ble ørkenlandskaper og slikt mer aktuelle, mer slik som vi kan se etter at flomvannet hadde sunket helt mot slutten av filmen. Bibelen sier også at Gud lukket døren til arken etter at alle hadde gått inn (1.Mos.7:16). I filmen er det Noah og familien som sliter i et tau for harde livet for å få lukket døren.

    Kvaliteten på filmen er ikke det helt store. Spesialeffektene er spart på. Ledelsen av dyrene til arken blir portrettert med et par høye giraffer og andre dyr langt i horisonten på vei til arken. Ellers ser vi ikke stort til dem. Flommen blir portrettert på en fattigslig og lettvint måte uten de store spesialeffektene. Arken derimot har en noe mer troverdig størrelse, men ser ikke helt ut til å være laget med de bibelske proporsjonene. Ondskapen og umoralen som blir portrettert begrenser seg kun til en tilsynelatende liten by, så hele filmen er veldig begrenset i sin utstrekning og man mister dermed noe av filmens universelle helhetsopplevelse, og det gjenstår enda å se en fullt ut god bibelsk fremstilling av Noah og syndefloden, og med gode spesialeffekter på de aktuelle områdene. Skuespillet er noenlunde ok og er med på å redde denne fra total undergang. ”The Ark” finnes i skrivende stund ute på den norske Netflix.
  • The Shack
    av John

    Prosessen ut av sorg

    Jeg husker når boken kom ut for en del år tilbake og kontroverse den da skapte. Ikke bare fordi Gud, “Papa”, var en en kvinne, men også litt fordi den var ganske vågal i sin fremtoning og teologi selv om det i det store og hele er slags analogi. Det var en bra skrevet bok, og filmen skuffer ikke i og med det er en veldig god filmatisering. Det betyr også at en del av tvilsomhetene fra boken også er videreført i filmen, men ikke bare det - det å oversette en bok som omhandler så mye samtale og bearbeidelse av sorg er ikke noe som lett gjør seg bra på film.

    Jeg kan forstå at det ikke er like “spennende” for alle å sitte gjennom en film på over to timer der store deler er kristen bearbeidelse av sorg, tvil og forenkling av kjernebudskapet i troen - men for de som trenger det så tror jeg denne filmen treffer bra. Det er ikke en film som er laget for å få folk til å konvertere, men snarere en som er laget for å forklare. Budskapet om sorg er skapt for å berøre mange sjelestrenger og samtidig gi undervisning om en vei gjennom sorgen og det å møte sin fortid og behandle den. Det inkluderer også å ta tak i de ondes problem. Som en film som tar opp disse temaene så blir de behandlet godt og verdig den jobben og de midlene som er satt inn i filmen.
  • Hell and Mr. Fudge
    av John

    Ikke helt det jeg forventet

    Filmen starter noe kaotisk med at et filmteam lager en dokumentar om Edward William Fudge(kjent av å ha skrevet boken “The Fire that Consumes”) og hans syn på helvete(som er kontra det tradisjonalistiske) samtidig som vi får tilbakeblikk til hans barndom og skoleår. Jeg forventet en noe komisk film basert på stilen til det ganske corny coveret gir(det eneste jeg visste om filmen før jeg begynte å se den), men ble overrasket selv om sørstatsdialekten fort blir litt karikatur på seg selv. Dette var ikke bare en film av høy kvalitet men også både smart og vittig i sin fortelling. Edward Fudge er nemlig en nerd innenfor teologi og filmen går relativt greit inn i dybden på filmens tema, nemlig helvete, men går innom en del andre temaer på veien for å bygge opp inntrykket vi har av Edward.

    Det er som er noe annerledes med denne filmen er at den er ikke laget for å overbevise dem som ikke er kristne, og kan dermed sette seg fri for en del klisjefylt frelses scener og forkynning til publikum. Dette er en film som tar for seg et tema i bibelen, gjør et lite dypdykk inn i det for å klargjøre debatten og kanskje få de kristne til å bli mer opplyst og endre mening om et vanskelig tema som helvete. Dette er en film for teologinerder, og da kan de kristne filmskaperne slippe seg litt mer løs virker det som i en munter og uanstrengt tone. Den blir kanskje litt mye om historien rundt selve innholdet i debatten, men så er det også en film og det er det film gjør best.
  • Forever Strong
    av John

    En sportsfilm med mening

    “Forever Strong” er en rørende og god film om rugby, et lag som spiller for noe mer enn å vinne og en person som ikke vet hva han spiller for. Rick falt utenfor når han fyllekjørte, og får en ny sjanse ved sitt opphold i ungdomsfengselet ved å bli gitt muligheten til å spille rugby for et lag som han ikke hører hjemme i. Både spillerne og treneren ser ham slik han ikke er blitt sett før og lærer ham en del nye perspektiver på livet som har ringvirkninger ikke bare for ham men også hans familie.

    Det er et subtilt kristent budskap i filmen som kommer til syne ved at treneren nevner Gud og at laget ber sammen foran en kamp, men hovedvekten er ikke på kjernen i kristen tro men snarere moralen og integriteten som kommer fra denne troen til Gud og sprer seg til de rundt. Det er vennskap, nye holdninger, ære og reparerte relasjoner som er det denne filmen vil formidle. Den styrken som er i troen kommer fram på banen likesom i livet.
  • Molokai: The Story of Father Damien
    av John

    Presten som trosset tabuet

    Father Damien var en av de katolske misjonærene som aksepterte sin skjebne og gav alt til den, selv sitt liv. Senere ble han helgenkåret. Han arbeidet på øya Molokai blant de spedalske, helt til han selv fikk sykdommen på grunn av sin nære kontakt med de spedalske. Filmen er en portrett av hans liv, et liv som vi alle har godt av å bli utfordret av.

    Dette er ingen solskinnshistorie, men det er likevel noe muntert over Damines holdning til livet og sin misjon. Kanskje det er dialekten, men jeg tror mer det på mange måter er det han gjør, han skaper noe godt midt blant håpløsheten. Og ja, det stikker dypt og se smerten kommer til syne på skjermen, men enda dypere å se de som trosser stoltheten og strekker ut en arm til smerten. Det er derfor ingen enkel film å se, og to timer med sykdom og elendighet kan bli noe i det meste laget. Heldigvis så er dette en god film som viser redselen for spedalskhet samtidig som det igjen viser motet til presten som trosser tabuet.
  • Bibelen: Abraham cover
    av jonnatheede

    ABRAHAM

    Fantastisk film med fantastisk skuespillere!
    Lever sig så meget ind i handlingen, at det er som at have været der selv!!

    Thank you!!
  • He Knows My Name
    av John

    Et lite møte med Jesus

    Rebekka får hilse på Jesus, men hun har ikke mulighet til å høre hva Jesus har å si. Det gjør at nysgjerrigheten hennes øker og hun vil finne ut av hvem denne mannen er. Nysgjerrigheten gjør at hun spør de hun kjenner hvem de mener denne Jesus er, og det er der reisen begynner. Hun bestemmer seg for å dra å høre på Jesus selv om hennes mor ikke gir henne lov.

    Dette er en fin liten kort film om ei liten jentes møte med Jesus og det inntrykket det har på henne og hennes nærmeste. Kvaliteten er høy og filmen har sjarm. Møtepunktene med bibelen er fine og selve historien med Rebekkas familie en god ramme til å fortelle bibelhistorien på selv om det går litt fort. Både Jesu fødselshistorie, noen under, død og oppstandelse blir fortalt effektivt med sitt budskap om både forsoning og håp. Den ellers kanskje største svakheten at filmen i språk noen gang virker litt for vanskelig, siden den i utgangspunktet er myntet på barn.
  • A Matter of Faith
    av John

    Feilrepresentert evolusjonslære

    Denne filmen er enda en av filmene som tar opp temaet evolusjonslære i skolen, og i denne omgangen er det en bekymret far som avtaler en debatt med biologilæreren på skolen etter at han får nyss om at han ikke lærer kreasjonisme i biologitimen. Datteren, Rachel, har selvsagt aldri følt seg så flau og vil i sin nyfunne frihet på college bare lære det hun blir servert. Hun har selvsagt ikke åpnet sin bibelen etter at hun ankom skolen, og som så mange mer opptatt av gutter enn å pleie sin personlige tro. Alt ligger dermed klart for et spennende plot.

    Så, hvordan kan det gå når en ufaglært far går i debatt med en mangeårig professor i temaet? Åpenbart, siden det er en kristen film så kan det bare gå en vei her, men at det går feil så tidlig er litt dumt. Professor Keyman som er læreren blir misrepresentert fra første time med et høne og egg eksempel - og det er en utrolig dårlig analogi som kun fungerer delvis for den kristne, men her vises i fullt alvor. Jeg forventer så at faren - om han skal vinne debatten - går fullt inn og studerer teamet med hodet inn i alle verdens bøker for å redde sin tro og sin datter på den korte tiden han har. Men, igjen, akk nei. Vi ser han holde i to bøker og ellers kun søke moralsk støtte fra folk. Videre går filmen å misrepresenterer evolusjonslæren igjen, med at de visstnok tror at mennesket stammer fra aper. Stårman nr to. Vi har ikke kommet til debatten enda. Forventningene mine til resten av filmen synker. Og ja, det kommer flere stråmenn og selv den kreasjonistiske og kristne siden blir feil representert.

    Det er likevel noe her som er riktig, og det er å ha mot til å stå for sin tro og helst da også undersøke ha den er og også kunne være klar til å forsvare den. Filmen viser også hvor viktig det er å ha gode støttespillere på troens vei i utfordrende øyeblikk som snakker sant og er uredde i tilnærmingen til sine venner. Som en college film så kunne den forøvrig fungert helt greit, til tross for noen klisjeer og selv om temaet som fokuseres på kunne vært mye bedre representert.
  • The Red Tent
    av John

    Dinas historie

    Det røde teltet er i denne filmen et symbol på kvinnene til Jakob, altså hans fire koner og eneste datter, Dina. Det er Dinas historie denne miniserien vil fortelle, hennes syn på historien som vi alle kjenner fra Bibelen og ikke minst en videre dikting på denne historien som Bibelen så sparsomt forteller om. Det er mye å hente fra rammene rundt fortellingen, som starter ganske greit men havner lengre ut fra bibelske kjernen siden. Filmatiseringen er forøvrig basert på boken med samme tittel av Anita Diamant.

    Premisset er spennende. En annen vinkel på en dyp og velkjent historie som har lagt grunnlaget for hele jødenes historie fra et synspunkt som normalt sett ikke har blitt belyst. Noen deler av bibelhistorien blir fremhevet ekstra, fordi de inneholder materiale som kan utbroderes på og skapes konflikt av - blant annet de gudene som kvinnene tok med seg fra Laban, den grusomme historien om Dinas valg av ektemann, men også en del ting som ikke helt kan forsvares bibelsk slik som hennes reise til og liv i Egypt.

    Selve historien som den er fortalt her følger heller ikke helt Bibelens kronologiske rekkefølge eller med samme mening som Bibelen gir dem alltid, men de fleste historiene er representert. Hvorvidt det er troverdig eller en tråkk på jødisk tradisjon er vel mer personlig preferanse hvordan man ser det, men uansett så gir det en slags blikk på tidens kultur og religiøse miljø(hvorvidt det stemmer historisk er en annen sak).

    Det jeg savner mest er Jehovas rolle som den eneste sanne Gud, og en tydeligere jødisk teologi som synes mellom historien som her overdøves med andre uklare trosbilder og tradisjoner(som det at det er husgudene som gir kvinnene styrke). Jacob blir aldri Israel. Det betyr også at filmen er laget med andre øyemed enn som en Bibelsk Bibelfilm, noe som er uheldig, selv om det ikke alltid er nødvendig siden noe av poenget er at den større bibelhistorien kun er ment som et bakteppe.

    Dette er sikkert noe av grunnen til at kvaliteten på filmen er god og at det er blitt akseptert av et såpass greit budsjett med råd til mange gode skuespillere, for det er nok enklere å få investering i noe kontroversielt framfor bibelsk korrekthet. Samtidig blir det en fortelling som er litt annerledes, og det i seg selv er et modig forsøk.
  • Patterns of Evidence: Exodus
    av John

    På sporet etter utvandringen fra Egypt

    Timothy Mahoney er en dokumentarfilmskaper som i denne filmen har fattet interesse for jødenes utvandring fra Egypt. Han mener at det er en av grunnsteinene i bibelen som alt bygger på og da bør det også være en sann historie hvis man skal kunne tro på resten av boka. Mange historikere mener likevel at historien man finner i bibelen ikke passer inn med den historien man finner via arkeologien, så dermed setter Mahoney i gang en undersøkelse på å lete etter teorier som passer.

    Utgangspunktet er kanskje litt feil, siden man ikke skal lete etter passende teorier, men man må la fakta føre teoriene dit de fører. Likevel så greier Mahoney til en viss grad å gjøre det, han undersøker sakene fra mange kanter men lener mot en teori som ikke er mainstream angående dateringen av hendelsene i bibelen som matcher bedre en tidligere periode i Egypts historie enn det man vanligvis antar.

    Det er vanskelig å akseptere alt som en som ikke har lest seg alt for mye opp i arkeologi og teoriene rundt, og jeg ville anta at begge sider har mye mer å si om hverandres teorier enn det som kommer fram her. Som en dokumentarfilm gjerne gjør så er det en mening og retning bak, og det er absolutt en ganske overbevisende teori som legges fram og som jeg håper blir undersøkt nærmere av flere i fremtiden siden når man undersøker historie så langt tilbake som dette så er det vanskelig å si ting med sikkerhet selv om det finnes spor i bevismaterialet.

    Denne dokumentarfilmen vil nok overbevise en del, men jeg velger å la den stå som et godt innspill inn en spennende debatt, og som viser at ting alltid ikke trenger å være så lett som historiebøkene forteller.
  • Gud er ikke død 2
    av John

    Den historiske Jesus inn i rettsalen

    “God’s Not Dead 2” er en verdig oppfølger som tar saken litt lenger enn forgjengern, fra klasserommet og inn i rettsalen. Temaet er også av en litt annen art, og der fokuseres ikke lenger på skapelse og filosofi, men den nye testamentets historiske troverdighet og de grunnleggende religiøse rettighetene og trosfriheten man har i USA. På denne måten så dekker disse to filmene en god del viktige saker som man kan ta med i trosundervisningen i kirken, om ikke veldig i dybden så gjøres det så godt det kan gjøres på film før det blir dokumentar. Disse filmene kan på denne måten gi et slags utgangspunkt for videre samtale.

    Slik som første film, så er det lagt mye prestisje i denne og man har hentet inn eksperter som vitner som faktisk er kjente navn og har skrevet bøker. Det blir en slags promotering av disse og det gjør ikke så mye - annet enn at det blir noe opplagt og det gis tid til deres forklaring, noe som også er den mest forkynnende delen av filmen. Det er også helt klart en promotering av Newsboys som band, men på en måte synes jeg det gir en god ramme rundt historien.

    Utover den opplagte tematikken så er skuespillet varierende, men fungerer med noen relativt sterke roller som bærer filmen. Handlingen har potensiale, og filmskaperne har greid å veve sammen flere historier inn til en historie som samlet fremmer troens sak. Det er likevel et stort men, og det er at selve utgangspunktet for handlingen er veldig tynn. Det er veldig svak sak å gå til rettssak på, at noen føler seg støtt på skolen, noe som igjen fører med seg at det blir litt karikert og aldri helt troverdig når en liten sak blir blåst opp slik. Kanskje det er en slik kristen greie, for jeg har en mistanke om at selve saken er noe typisk kristne er mye mer opptatt av en verden ellers. Filmen viser dermed tydelig at agendaen er noe annet enn at selve grunnstrukturen i filmen skal nødvendigvis holde mål.

    Når det er sagt, så var det en fornøyelig opplevelse alt tatt i betraktning, og jeg synes kristen film som sjanger viser at de stadig blir bedre noe denne serien viser tegn på selv om det fortsatt er et godt stykke igjen.
  • Juana Inés
    av John

    Kvinnen som aldri helt fikk leve

    Netflix har latt seg inspirere av en historie fra 1600 tallets Mexico angående nonnen Juana Inés som antas å muligens ha vært lesbisk samt en av de tidligere forkjemperne for kvinners rettigheter med sine skrifter og dikt. Hun er en selvlært ung kvinne når hun ankommer adelen for å være tjener for visekongens kone. Der finner hun fort sin plass i biblioteket og som lærer for datteren i huset, men veien i et mannsdominert samfunn er ikke enkelt. Hennes fortid og iver etter kunnskap som kvinne blir brukt imot henne og hun blir tvunget til å gå i kloster - først som tvungen karmelitt men etterpå som Hieronymitt som tillot hennes tørst etter bøker og dikting.

    Jeg liker slike historier fra virkeligheten om personligheter som går imot normen i samfunnet, og historien om Juana Inés de la Cruz er intet unntak. Dessverre synes jeg likevel at produsentene ikke helt får det til. Det blir for flatt og Juana mangler gløden. Hennes kamp om å få lov til å drive med sine interesser er noe som serien fokuserer godt ved, men Juana virker noe uinspirert(og dermed kommer ikke hennes klokskap alltid fram) og vi får litt for lite innblikk i hennes verden(altså hode, hvordan hun tenker) siden det ser ut til å fokuseres noe mer på presteskapets bekymringer, kamp mot hennes talent, politiske spill og ikke minst hennes forhold til visedronningen.

    Hennes seksuelle legning er også et underliggende tema som filmskaperne prøver å vektlegge hele veien. Legningen er forsåvidt godt portrettert i og med at det lenge er en slags mystikk rundt den, siden det er en motsetning med å være nonne og seksuelt aktiv, noe som gir serien en underliggende spenning hele veien. Det gjenspeiler det vi vet om henne, nemlig usikkerheten om hun virkelig var lesbisk på den måten vi tenker i dag eller om hun så på kjærligheten mellom kvinner som en mer platonsk men likevel prisverdig på lik linje som det seksuelle mellom kjønnene, men det er ingen hemmelighet hvor filmskaperne vil det skal gå. Serien er best der de lar dette temaet være et mysterium eller være ute av fokus.

    Mye av grunnen til at “Juana Inés” kunne vært bedre er nok det mislykkede forsøket fra regissør og filmskaperne er at de har valgt fortolkningen som de har valgt. Noen ganger er serien praktfull andre ganger ganske forglemmelig. De faller i samme gamle fella om stereotypier i kirken, samt det at det alltid skal være fokus på sølibatet og lysten når det filmatiseres nonneliv. Det betyr ikke at det ikke er plass til dybde og ettertanke. Det er plass til Juana Inés tørst etter kunnskap, men hun blir sett på som noe stolt, selvgod og noe manipulernede men som modnes utover sitt liv. Hennes følelser blir vektlagt som det fremste argument av filmskaperne fremfor hennes intellekt, selv om det er hennes intellekt som fører henne frem. På sett og vis går disse hand i hand og kampen kjempes på begge fronter. Ja, serien har sine kvaliteter, men blir aldri noe mer enn en middels biografi om enn av en mindre kjent men likevel viktige persone i den katolske kirkens arv. Juana var en kvinne som ble født i feil tid og sted i historien og fikk aldri vist helt hva hun kunne ha utrettet.
  • Abel's Field cover
    av Jarmo

    Litt håpløst og trist med litt feil fokus

    Livet til Seth McArdle er ikke det letteste for tiden. Han har ikke tid til amerikansk fotball, men etter skoletid må han jobbe, og to jobber må til for at han skal kunne forsørge seg selv og de små tvillingsøstrene som han passer på etter morens bortgang og farens ignorering av barna. Det blir heller ikke lettere når han får skylden for å skape bråk på skolen og må dermed ty til straffearbeid som sin tredje jobb. Under dette arbeidet møter han på Abel, som er en slags vaktmester på skolen som igjen har fått i oppgave å fikse vanningssystemet på fotballbanen. Abel bærer på en mørk fortid, og Seth nærmer seg Abels hemmeligheter skritt for skritt og et vennskap utenom det vanlige blir dannet.

    Filmen har etter min mening en litt trist og håpløs historie. Vi følger Seth og Abel i sin vandring på søken etter håp. Abel skal visst være en troende og Seth en kirkegjenger som er mer eller mindre likegyldig til livet, bortsett fra overfor sine to tvillingsøstre.
    Den kristne troen som blir presentert er nok dessverre mer av den amerikaniserte sorten. Man ber til Gud når man har behov. Man vet at ting er tilgitt, men omvendelse og oppgjør med sin synd er fraværende og evangeliet ser man ikke til i en film som absolutt hadde hatt plass til det. Men her har manusskribleriet vært altfor svakt og et sunt bibelsk innhold med et evangelium som innehar kraft til gjenopprettelse mangler.
    Det er allikevel fint å se hvordan Seth tar vare på sine tvillingsøstre når faren overhode ikke viser interesse og broren sliter med sitt. Her er Seth et eksempel der han arbeider hardt for å få ting til å gå rundt. I tillegg lærer han av Abel å vende det andre kinnet til som en god verdi å ta med seg. Midt i alt slitet møter han på fristelser som er vanskelige å unngå. Valgene i livet hans blir halvhjertet og det kristne budskapet blir svært dunkelt.

    Jeg kan dessverre ikke anbefale denne som noen god kristen film som vil gi den hjertevarmen som en god kristen film i denne sjangeren bør gi etter min mening. Denne har sine små øyeblikk, men allikevel ikke de øyeblikkene som man får lyst til å rope ”Halleluja” eller ”Amen”. Alt i alt synes jeg dette var en trist og dyster film med fokuset i feil ende.

Populære filmer nå

0.13 sekunder