Korsfarerne (2001)
Etter å ha blitt utsatt for et kupp og i fare for sine liv drar tre personer ut for å bli med på korstog til Jerusalem med forskjellige mål. Richard(Brandrup) som var den rettmessige arvingen i Allicante drar for å finne bekreftelse for sin tro i den hellige byen, Peter(Gassman) drar for å glemme sin kjære Maria(Proia) og for å finne ut mer om sin far, mens Andrew(Riefenstein) drar for å krige og frigjøre byen. Men når de ankommer det hellige land, så er ikke mye slik de forventet og de begynner å innse at de kjemper en meningsløs krig.
Vurdering
3.17 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Andrea Porporati
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Ibnazul
Armin Mueller-Stahl
Alessio
Alessio
Rodolfo Corsato
Bastiano
Bastiano
Johannes Brandrup
Richard
Richard
Alessandro Gassman
Peter
Peter
Thure Riefenstein
Andrew
Andrew
Barbora Bobulova
Rachel
Rachel
Uwe Ochsenknecht
Corrado
Corrado
Flavio Insinna
Bartolomew
Bartolomew
Renzo Stacchi
Person
Person
Produsenter
Alessandro Jacchia
Produsent
Produsent
Sabine Tettenborn
Produsent
Produsent
Annet
Paolo Biagetti
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Harald Kloser
Komponist
Komponist
Alessandro Lucidi
Redigering
Redigering
Thomas Wanker
Komponist
Komponist
Frederico Masiero
Cinematografi
Cinematografi
Lignende filmer
Anmeldelser
Et voldelig korstogsdrama
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Et voldsfylt korstogsdrama utspiller seg når tre unge menn begir seg på en reise mot Jerusalem som korsfarere, alle med hvert sitt motiv. Underveis møter de mange utfordringer og kniper som de må løse og noen av motivene forandres underveis og man kan kanskje skimte et håp midt i all kaos.
Dette er ikke det helt store! Hvis man ønsker seg en god korsfarer film så blir denne litt rotete og overdreven filmmessig og som alle de andre i samme sjangeren gir de et vrangbilde på hva ekte kristen tro er, selv om det kan se ut som en av hovedpersonene har innsett noe som mange andre ikke har, nemlig at det ikke nytter å ty til våpen, vold og makt!
Filmen har ikke så veldig mye nytt å komme med. Den har volden som vi kan se i lignende filmer som ”Kingdom of Heaven”, ”Arn – Tempelridderen” mf., og det blir litt mye av det til tider enn et budskap ut av den. Et skimt av budskap kan vi allikevel møte i rolletolkningen til Johannes Brandrup (”Bibelen: Paulus”) som nevnt innser at voldens vei ikke fører til noe godt men bare mer vold og blodsutgytelse, men når han har innsett dette så ser vi dessverre ikke så veldig mye til ham og han blir fort overskygget, men det legger i hvert fall igjen noen spor. Vi kan kjenne til noen av de ydmyke tendensene fra rollen til Brandrup som Paulus i ”Bibelen: Paulus” noe som kan være noe av grunnen til at han også ble valgt ut til rollen som Richard i denne miniserien på rundt 3 timer. En annen grunn kan jo være pga. den Italienske produksjonen av noe fremtredende ”Bibelen film” personligheter som Luca Bernabei og Paolo Biagetti i staben.
Bortsett fra det lille overnevnte så er det viklet inn en kjærlighetshistorie som bærer seg gjennom hele filmen og er et av de viktige og avgjørende elementer på hvordan vendepunktene skjer.
Bibelvers som dukket opp når jeg så filmen var bl.a. når Jesus sier at ”den som griper til sverd skal også falle ved sverd” noe man kan se mye av i filmen.
Skuespillet er så som så og lyd og bilde er ikke det aller beste men fungerer likegyldig greit selv om bildet kan skurre noen ganger. Koreograferingen av slagsekvensene kunne vært bedre koreografert men innimellom blir det allikevel gjort greit nok. Storyen er ganske bra men det er mye som overskygger og senker dens verdi.
En noe kjedelig film til tider, men samtidig kan den vekke interessen, spesielt den andre delen som trekker filmen opp en del. Allikevel er dette ingen film i anbefalingsklassen men for dem som er interesserte i middelalderhistorie og religioners stygge baksider, for denne viser kristendommen mer som en religion blant mange religioner istedenfor et forhold til Jesus som var og er imot mesteparten av det som ble gjort i Hans navn i filmen. Og trist nok så tror og forbinder mange ikke troende det de ser og leser av lignende kirkehistorie som en god grunn til å ikke søke sannheten og dermed ofte avsi den Jesus Bibelen snakker om. Filmen prøver også å formidle en økumenisk vei til fred midt i en voldsom middelaldertid.
Grei, men ender opp som uhistorisk kaos
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Denne miniserien på to deler begynner i Italia og forteller bakgrunnen og utgangspunktet for at de tre mennene drar ut som korsfarere til Jerusalem. Jeg likte denne biten ganske greit fordi det ikke berørte så mange historiske hendelser og passet sin sjanger som middelalderdrama. Det var en fin historie og var godt fortalt. Den andre biten handler om kampene i det hellige land og kampene i Jerusalem, og det er her kaoset begynner selv om det er del gode øyeblikk her også. Filmen tar ikke avstand fra kristendommen, selv om inntrykket av korsfarerne generelt ikke er godt. De tre hovedpersonene kjemper alle sine personlige kamper underveis. Skuespillet skranter her enda mer og oftere enn før mens glimter likevel innimellom til med utrolig gode scener. En miks av mye bra, mye elendig og en del middels. Vet ikke helt hvor jeg skal plassere filmen for etter det punktet der de redder ei jødisk jente som er kledd ut som en gutt og er i lære for å lære skriftene og masse vitenskap, tar usannsynlighetene litt av. Hun skal blant annet ha regnet ut en måneformørkelse som "ingen" andre visste noe om, og skriftrullen som skulle innholde toraen var en bitteliten rull med stor skrift og kunne antageligvis ikke innholdt mer enn noen få vers. Videre så bygger de en flammekastermaskin for å forsvare byen som er en maskin som tilfeldigvis Peter har en bok om med seg, og Al Aqsa moskeen blir ødelagt i krigen av Jerusalem som er en ganske håpløst filmatisert kamp. Samtidig har Richard kommet i en slags transe for å spre sin nye oppdagelse i troen. Dessuten forstår alle hverandres språk, det være seg araber, jøde, nordmenn eller italienere, men lese hverandres språk kan de ikke.
Nå kan det hende jeg overdriver litt, for det er jo en sammenheng i historien blant disse små usannsynlighetene og raritetene, men de synes jeg ødelegger litt helheten, alvoret og realitetene filmen åpenbart prøver å få fram. Sjangeren eventyr får en altfor stor plass til tider mens en slik film gjør seg bedre som en historisk action drama. Det blir sympatisert med tro men ikke helt tatt klart standpunkt for kristentroen, snarer er det noe godt og ondt hos alle. Men det gode som kommer fram av tro, og de fallgruvene og mørkesidene hos religion som påvises gjør at filmen ikke er helt, bare nesten helt, fallitt når det kommer til gi litt budskap.