Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

I Can Only Imagine (2018)

Den inspirerende og ukjente historien bak bandet MercyMe’s hitlåt "I Can Only Imagine" som har blitt den mest spilte moderne kristne sangen noensinne.

Bart Millard vokser opp I Greenville, Texas, hvor han opplever å bli både fysisk og mentalt mishandlet av sin far, Arthur. Når Arthur blir uhelbredelig syk finner han frelse ved å omfavne sin tro, og gjenoppdager kjærligheten han har for sin sønn. Flere år senere blir Barts vonde barndomstid og forholdet til sin far inspirasjonen han trenger for å skrive hitlåten "I Can Only Imagine" som vokalist i det kristne bandet MercyMe.

Som en gripende påminner om tilgivelsens kraft illustrerer "I Can Only Imagine" at ingen noen gang er for langt unna Guds kjærlighet – eller fra et evig liv i himmelen.

Vurdering

5 av 2 stemmer

Fakta

1t 50min
Land: USA
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Forfattere
Jon Erwin
Manusforfatter
Brent McCorkle
Manusforfatter
Jon Erwin
Manusforfatter
Brent McCorkle
Manusforfatter
Bart Millard
Manusforfatter
Alex Cramer
Manusforfatter
Skuespillere
Kevin Downes
Kevin Downes
Singleton
Rhoda Griffis
Rhoda Griffis
Jen-Amy's Manager
Dennis Quaid
Arthur
Priscilla C. Shirer
Mrs. Fincher
Amy Grant
Amy Grant (Ukreditert)
J. Michael Finley
Bart Millard
Produsenter
Kevin Downes
Kevin Downes
Produsent
Andrew Erwin
Produsent
Jon Erwin
Produsent
Daryl C. Lefever
Produsent
Cindy Bond
Produsent
Josh Walsh
Sjefsprodusent
Joe Knopp
Medprodusent
Bill Herren
Sjefsprodusent
Brent Ryan Green
Produsent
Mickey Liddell
Produsent
Annet
Brent McCorkle
Komponist
Andrew Erwin
Redigering
Brent McCorkle
Redigering
Kristopher Kimlin
Cinematografi
Joseph T. Garrity
Produksjonsdesign

Lignende filmer

Anmeldelser

Et mektig budskap bak en mektig sang

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

”I Can Only Imagine” er den sanne historien om livet til vokalisten Bart Millard, fra musikkbandet ”MercyMe”, og opprinnelsen til den populære sangen ”I Can Only Imagine”. Filmen forteller historien hans fra barndommen av og oppveksten med en voldelig far. Etter hvert som han vokser opp oppdager han sitt musikalske talent, til farens store misnøye. Utover i filmen ser vi hvordan livet til hovedpersonene utvikler seg og hvordan Gud griper inn med tilgivelsens legende budskap.

Det at filmen baserer seg på en sann historie gjør den ekstra sterk i tillegg til at den har et sterkt budskap om tilgivelse og gjenopprettelse. Budskapet skrenter noe på området som har med Bart Millards vandring mot berømmelse innen den kristne musikkverdenen å gjøre. Det ser ut som han ikke har hatt et direkte kall fra Gud til musikken, men at han heller flykter fra sin fortid, fra sin far, for så å ha musikken til å gjemme seg bak. Men som vi vet, så kan Gud vende alt til det gode, noe som ser ut til å skje, ved at Bart får et dypere innhold i musikken ved at han tillater Gud å levendegjøre budskapet først i hans eget liv og så videre gjennom musikken. Dette merker både manageren, konsertdeltakere og andre artister rundt ham, vel og merke etter at han har klart å tilgi sin voldelige far. Tilgivelse er et viktig, vesentlig og avgjørende budskap i Bibelen, noe som også får en avgjørende klang i livet til hovedpersonen i filmen.

Kvalitetsmessig er filmen verdt et norsk kinopublikum, selv om den ikke er blant de største budsjetterte filmene, eller filmen med de mest glamorøse skuespillerne eller det mest unike plottet. Det den har er allikevel et utrolig viktig budskap som er verdt å få med seg enten man er troende eller ikke. Tilgivelsen har en uant kraft til å lege sår og gjenopprette ødelagte relasjoner. Videre synes jeg tittelsangen kunne fått en litt bedre plassering i filmen og jeg synes den også drøyer litt. Vi kunne også ha fått et litt dypere innblikk i hvordan faren ble som han ble, samt mer om Gudsforholdet Bart hadde under sin oppvekst og i det bandet ”MercyMe” blir grunnlagt.
Skuespillet fungerer bra og midt i alvoret og tårene får vi også plass til litt humor. Det er interessant å se at Dagbladet gir filmen en overraskende toer når man kanskje hadde forventet en ener, men det viser at noe i filmen gikk hjem hos Dagbladets filmanmelder. Filmen fortjener ros og kan anbefales for enhver som er interessert i litt mer moderne kristen musikk. Det var også spennende å få et lite innblikk til oppstarten av gruppen ”MercyMe”, som også har vært et av mine favoritt grupper opp igjennom ungdomsårene.
5 av 7 - -

Bakenom filmen for sangen

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

I USA ble “I Can Only Imagine” en suksess uten like på kino der den som en film med 7 millioner dollar i budsjett spilte inn i litt over 85 millioner. Noe av bakgrunnen er nok at det er en historie som omhandler historien bak en veldig populær kristen låt på 90-tallet og at filmen på mange måter er en meget god produksjon. For min del synes jeg det ble en ganske gjennomsnittlig filmopplevelse fordi filmen i seg selv ikke byr på veldig mange overraskelser, men den greier likevel å holde på interessen og servere en historie fra virkeligheten som berører og som viser litt hvordan Gud kan gripe inn og forandre liv. Oppbyggingen er lineær og reisen byr på en progresjon som er ganske forventet, selv om aspektet med en kjent kristen låt blir for oss som kjenner til den noe ekstra. Det blir likevel en film som er historien til vokalisten i MercyMe og hvordan det akumulerte i tittel låta. Jeg likte også godt det psykologiske aspektet ved hvordan farens(Dennis Quaid) dårlige behandling av sønnen Bart(J. Michael Finley) påvirker Bart i voksen alder, hvorav begge har en reise å ta tak på. Det er en del valg i filmen som jeg synes burde vært gjort bedre der noe sikkert tyder på at det kanskje er kuttet noe i manus for å holde lengden og budsjettet i sjakk. Det er også typisk at når bandet først fremfører en “ny” låt så synger mange i salen med, og når de er på turne så er det alltid løftede hender som tyder på et typisk kristent publikum selv når låta ikke er en lovsang. Synes slike ting virker litt “flaut”, men kan lett oversees men i en film med en del konserter så blir det umulig å overse. Ikke all skuespill er topp, men stort sett godkjent og det er nok også en del av grunnen til at filmen fungerer og hadde suksess. Alt i alt, en fin film som er ærlig og emosjonell, og som til tross for noen ujevnheter bidrar til noe nytt i sjangeren og treffer publikum med historien og ikke minst klimaks på slutten med fremførelsen av låten i sin helhet.
5 av 7 - -
0.52 sekunder