Matteusevangeliet (1964)
Den kritikerroste tolkningen av Jesu liv gjort av Pier Paolo Pasolini. Tar for seg hele livet til Jesus, fra fødsel til oppstandelse, slik som beskrevet i Matteusevangeliet. Nominert til tre oscar.
Vurdering
5.17 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Pier Paolo Pasolini
Forfattere
Pier Paolo Pasolini
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Rossana Di Rocco
Engelen
Engelen
Otello Sestili
Judas
Judas
Giacomo Morante
Johannes
Johannes
Luigi Barbini
Jakob
Jakob
Alfonso Gatto
Andreas
Andreas
Settimio Di Porto
Peter
Peter
Mario Socrate
Døperen Johannes
Døperen Johannes
Marcello Morante
Josef
Josef
Susanna Pasolini
Gammel Maria
Gammel Maria
Margherita Caruso
Ung Maria
Ung Maria
Produsenter
Alfredo Bini
Produsent
Produsent
Annet
Tonino Delli Colli
Cinematografi
Cinematografi
Nino Baragli
Redigering
Redigering
Carlo Rustichelli
Komponist
Komponist
Luis Enriquez Bacalov
Komponist
Komponist
Luigi Scaccianoce
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Kunstnerisk og ufarget fortalt
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Denne klassikeren til Passolini blir av mange sett på som den mest realistiske Jesusfilmen som er laget. På en måte kan jeg forstå det, siden filmen tar for seg kun det som står i Matteusevangeliet uten å legge til noe mer eller spekulere i så mange omstendigheter. Jeg vil si det er litt av styrken men også litt svakheten. Man får ikke fram så mye av personligheten til Jesus føler jeg – selv om autoriteten kommer fram, og heller ikke noen connection med disiplene. Det er egentlig kun Jesus det er fokus på, og hans ord, noe som kan bli litt mye på en gang innimellom. På den andre siden kommer mye av hendelsene og replikkene fra evangeliet slik de står. Evangelier egner seg kanskje ikke best som film slik de står i bibelen, men godt gjennomført er det likevel her. Det er også kanskje en touch av katolisisme med, blant annet hvordan Maria blir portrettert og muligens også i hvordan dåpen blir gjennomført, men ikke som noe sentralt.
Det jeg er mest fasinert over er kinematografien, det er rett og slett kunst. Alt av nærbilder, oversiktsbilder, vinkler, og komposisjon gir mye og er utmerket gjennomført. Det inkluderer settene som man kan merke at ikke er filmet i studio, særlig når fluer og reflekser legger seg i linsa. Hvordan filmen er oppdelt og klippet sammen er også godt gjort, kanskje litt med hensikt å få struktur i evangeliet og litt for kunstens skyld.
Jeg sitter igjen med en jordnær og ikke overdrevent bilde av Jesus som er veldig bibeltro i ord og med et annerledes, enklere utrykk enn mange andre Jesusfilmer. Bruken av ukjente men flinke skuespillere passer inn. Det er også deilig å skjønne at filmen ikke er farget av så mange egne eller andres tolkninger fordi den er lagt så nærme den bibelske teksten.
En Italiensk klassiker
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
«Matteusevangeliet» har gått inn i historien som en Jesusfilm som kanskje skiller seg endel ut fra andre Jesusfilmer med dens svart-hvite og kunsteriske foto, Italienske språket, dens uprofesjonelle skuespillere og det mest kontroversielle, regien til Pier Paolo Pasolini som var ateist, homofil og marxist, og tross dette klarte å formidle et budskap fra Matteusevangeliet.
Budskapsmessig er det ikke så mye å peke på bortsett fra måten og kvaliteten i fremleggingen som noen ganger kan bli litt ensidig og tam, men til tider blir Jesu forkynnelse levende, spesielt i Hans hellige vrede etter å ta fariseerne for deres hykleri.
Englemessig så er det en engel som opptrår gjennom hele filmen og det er en kvinnelig engleskikkelse som nok mangler det fryktinngjytende engler ofte bærte med seg. En slik engelskikkelse som filmen her presenterer skulle ikke trengt å si «Frykt ikke» til Josef, Maria eller hvem det nå enn var han/hun viste seg for.
Filmen tar også frem Jesu fødsel på en enkel og stille måte men samtidig synes jeg måten blir altfor trist og kjedelig når det egentlig burde vært fryd og glede, noe filmen ikke helt klarer å få frem.
Filmen bruker også en dåpsmetode der det kun blir strøket litt vann på hodet, men man kan jo ikke forvente så mye mer av en Italienskprodusert film, siden Italia tross alt er veldig katolsk av seg, men samtidig klarer filmen å rive av seg det katolske og holde seg til det bibelske. Kanskje dette også har noe med det å gjøre at regissøren selv var ateist.
Bergprekenen blir altfor enkelt laget og mangler autoritet og kraft i ordene. Folkemengden er minimal og det hele kjennes ikke ut som den største prekenen noensinne preket.
I scenen der Jesus metter 5000 er det også spart på statister og det når langt ifra det antallet. Pga. slike ting mister jeg endel av filmfølelsen og det hele virker som en billigproduksjon.
Jesus lager heller ingen svøpe når Han kommer inn i tempelet der de kjøper og selger, men river tingene ned med sine bare hender.
Filmen tar seg opp endel mot slutten bl.a. med sine kraftige «ve-rop» mot fariseerne.
Jeg kan ikke skjønne meg helt all den gode kritikken denne filmen har fått, men til å være en Italiensk produksjon laget i den tiden den er blitt laget i, med de ressursene man hadde, så går det ann å tenke seg at dette var stort for Italiensk filmkunst samtidig som dette er en film som egentlig ikke kan sammenlignes med de amerikanske Jesusfilmene.
Jeg synes bildekvaliteten og fotograferingen også skrenter litt og klippingen blir ofte altfor brå og innimellom så stusser jeg litt på måten man har filmet filmen på.
Filmen ble allikvel Oscaraktuell med nominasjoner for beste scenografi, filmmusikk(Bacalov) og kostymer.
Jeg skjønner som sagt ikke helt hvorfor kritikere har rost denne helt opp i skyene når den etter min mening også kan være litt langtekkelig, selvom det også til tider var interessant å se hvordan Italienerne lager film og i dette tilfellet Jesusfilm og spesielt med Pasolini i spissen. Men dette er allikevel en Jesus film som man ikke tar noen skade av å se, spesielt hvis man er kunstinteressert noe regissøren av filmen var!