Gud er ikke død 2 (2016)
Når Brooke(Hayley Orrantia) spør læreren Grace Wesley(Melissa Joan Hart) et spørsmål angående Jesus i historietimen velger læreren å sitere et bibelvers og svare etter beste evne. Det blir plukket opp av skolen, og med den bakgrunn av at hun skal ha preket sin tro i undervisningen fører de sak mot henne. Grace velger å ta opp kampen selv om det kan medføre at hun mister sin jobb og rett til å være lærer.
Vurdering
5.1 av 3 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Chuck Konzelman
Manusforfatter
Manusforfatter
Cary Solomon
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Carey Scott
Richard Thawley
Richard Thawley
Pastor Dave
School Attorney
Melissa Joan Hart
Grace Wesley
Grace Wesley
Hayley Orrantia
Brooke Thawley
Brooke Thawley
Fred Dalton Thompson
Pastor
Pastor
Tommy Blaze
Waiter
Waiter
Trisha LaFache
Amy Ryan
Amy Ryan
Paul Kwo
Martin Yip
Martin Yip
Ernie Hudson
Judge Robert Stennis
Judge Robert Stennis
Produsenter
Cary Solomon
Produsent
Produsent
Produsent
Produsent
Produsent
Elizabeth Hatcher-Travis
Produsent
Produsent
Chuck Konzelman
Produsent
Produsent
Dustin Solomon
Produsent
Produsent
Matt Shapira
Produsent
Produsent
Brittany Lefebvre
Produsent
Produsent
Dan Campbell
Produsent
Produsent
Annet
Will Musser
Komponist
Komponist
Brian Shanley
Cinematografi
Cinematografi
Vance Null
Redigering
Redigering
Mitchell Crisp
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Wynton Payne
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Den historiske Jesus inn i rettsalen
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
“God’s Not Dead 2” er en verdig oppfølger som tar saken litt lenger enn forgjengern, fra klasserommet og inn i rettsalen. Temaet er også av en litt annen art, og der fokuseres ikke lenger på skapelse og filosofi, men den nye testamentets historiske troverdighet og de grunnleggende religiøse rettighetene og trosfriheten man har i USA. På denne måten så dekker disse to filmene en god del viktige saker som man kan ta med i trosundervisningen i kirken, om ikke veldig i dybden så gjøres det så godt det kan gjøres på film før det blir dokumentar. Disse filmene kan på denne måten gi et slags utgangspunkt for videre samtale.
Slik som første film, så er det lagt mye prestisje i denne og man har hentet inn eksperter som vitner som faktisk er kjente navn og har skrevet bøker. Det blir en slags promotering av disse og det gjør ikke så mye - annet enn at det blir noe opplagt og det gis tid til deres forklaring, noe som også er den mest forkynnende delen av filmen. Det er også helt klart en promotering av Newsboys som band, men på en måte synes jeg det gir en god ramme rundt historien.
Utover den opplagte tematikken så er skuespillet varierende, men fungerer med noen relativt sterke roller som bærer filmen. Handlingen har potensiale, og filmskaperne har greid å veve sammen flere historier inn til en historie som samlet fremmer troens sak. Det er likevel et stort men, og det er at selve utgangspunktet for handlingen er veldig tynn. Det er veldig svak sak å gå til rettssak på, at noen føler seg støtt på skolen, noe som igjen fører med seg at det blir litt karikert og aldri helt troverdig når en liten sak blir blåst opp slik. Kanskje det er en slik kristen greie, for jeg har en mistanke om at selve saken er noe typisk kristne er mye mer opptatt av en verden ellers. Filmen viser dermed tydelig at agendaen er noe annet enn at selve grunnstrukturen i filmen skal nødvendigvis holde mål.
Når det er sagt, så var det en fornøyelig opplevelse alt tatt i betraktning, og jeg synes kristen film som sjanger viser at de stadig blir bedre noe denne serien viser tegn på selv om det fortsatt er et godt stykke igjen.
Midt på tre, med god apologetikk
Vi følger blant annet den nyfrelste Martin Yip, pastor Dave og pastor Jude videre i birollene fra første film, mens Melissa Joan Hart inntar hovedrolleposisjonen som lærerinnen Grace Wesley som blir tiltalt for å ha drevet med forkynnelse i klasserommet under en historietime. Hun selv mener at hun ikke har gjort noe ulovlig og nekter å beklage. Dette blir det mye oppstyr rundt i skolesystemet og distriktet rundt, samt media. Til og med en blogger som skal ha blitt helbredet fra kreft og som allikevel vakler i troen etter det, velger å finne ut hva som har skjedd og skrive om saken. Kanskje dette kan være med å gi henne et videre syn når det kommer til dette med tro. Det hele utarter seg i en rettsak der juryen får det siste ordet.
Filmen siterer flere bibelvers som gir mening, bl.a. fra saligprisningene om forfølgelse og det å elske sine fiender, og vi ser at det passer inn i situasjonen lærerinnen Grace Wesley har havnet oppi. Jeg tror allikevel at det skal noe mer til for at de uttalelsene hun kom med skal ende opp i en rettsak med slike antikristelige proporsjoner, som til og med har som mål å legge Gud død. Systemet ligner på mafiabosser som bare ønsker å rydde lærerinnen av banen en gang for alle. Kanskje vi vil kjenne igjen tilstanden en gang i fremtiden, eller kanskje tilstanden er slik i noen delstater i USA? Det hele virker allikevel å bunne i at det er en dråpe som har fått begeret til å flyte over uten at vi vet hva begeret ellers er fylt av.
Mye av det kristne forløpet er ganske så klisjefylt, men det kan se ut til å være vanskelig å lage en kristen film i dag uten klisjeer. Et godt poeng midt i stormen er når Grace lurer på hvorfor Gud virker så fraværende. Hun lufter det for den aldrende faren sin, spilt av Pat Boone, og han tyr til vise ord og sier at når elevene har prøve så er læreren stille.
Jeg synes noe av evangeliet blir mangelfult fremstilt og mangler bl.a. et omvendelsesbudskap og et budskap der man får se at man står skyldig fremfor Gud pga. sin synd og dermed med behov for frelse, selv om man blir vitne til en gripende ”frelsesstund”. Hovedpoenget med filmen er allikevel apologetikk. I den første filmen var det apologet John Lennox som var den kjente kristne apologetstemmen, mens her er det Lee Strobel og J. Warner Wallace som blir kalt inn på teppet for å vitne om den historiske troverdigheten i evangeliene.
Kvaliteten er så som så. Manuset kunne vært noe mer solid og innholder noen brist her og der som gjør helhetsinntrykket noe svakt. Skuespillet hangler noe også. I tillegg til klisjeene så synes jeg filmen hadde klart seg uten Newsboys, men for et yngre publikum så har det sikkert ikke så mye å si. Kanskje et lite trekkplaster. De kommer tross alt med noen fengende låter.
Det som trekker opp fra min side er at jeg selv er glad i såkalte rettsaksfilmer, samtidig som apologetikk er et område jeg liker å engasjere meg i. Så disse to i et redder filmen fra å synke dypt hos meg. Er du ikke interessert i noen av delene så bør du kanskje se en annen film. I første film var det en stundet som ble satt på pinebenken, nå er det en lærerinnes tur. Hva blir det neste?
Filmen siterer flere bibelvers som gir mening, bl.a. fra saligprisningene om forfølgelse og det å elske sine fiender, og vi ser at det passer inn i situasjonen lærerinnen Grace Wesley har havnet oppi. Jeg tror allikevel at det skal noe mer til for at de uttalelsene hun kom med skal ende opp i en rettsak med slike antikristelige proporsjoner, som til og med har som mål å legge Gud død. Systemet ligner på mafiabosser som bare ønsker å rydde lærerinnen av banen en gang for alle. Kanskje vi vil kjenne igjen tilstanden en gang i fremtiden, eller kanskje tilstanden er slik i noen delstater i USA? Det hele virker allikevel å bunne i at det er en dråpe som har fått begeret til å flyte over uten at vi vet hva begeret ellers er fylt av.
Mye av det kristne forløpet er ganske så klisjefylt, men det kan se ut til å være vanskelig å lage en kristen film i dag uten klisjeer. Et godt poeng midt i stormen er når Grace lurer på hvorfor Gud virker så fraværende. Hun lufter det for den aldrende faren sin, spilt av Pat Boone, og han tyr til vise ord og sier at når elevene har prøve så er læreren stille.
Jeg synes noe av evangeliet blir mangelfult fremstilt og mangler bl.a. et omvendelsesbudskap og et budskap der man får se at man står skyldig fremfor Gud pga. sin synd og dermed med behov for frelse, selv om man blir vitne til en gripende ”frelsesstund”. Hovedpoenget med filmen er allikevel apologetikk. I den første filmen var det apologet John Lennox som var den kjente kristne apologetstemmen, mens her er det Lee Strobel og J. Warner Wallace som blir kalt inn på teppet for å vitne om den historiske troverdigheten i evangeliene.
Kvaliteten er så som så. Manuset kunne vært noe mer solid og innholder noen brist her og der som gjør helhetsinntrykket noe svakt. Skuespillet hangler noe også. I tillegg til klisjeene så synes jeg filmen hadde klart seg uten Newsboys, men for et yngre publikum så har det sikkert ikke så mye å si. Kanskje et lite trekkplaster. De kommer tross alt med noen fengende låter.
Det som trekker opp fra min side er at jeg selv er glad i såkalte rettsaksfilmer, samtidig som apologetikk er et område jeg liker å engasjere meg i. Så disse to i et redder filmen fra å synke dypt hos meg. Er du ikke interessert i noen av delene så bør du kanskje se en annen film. I første film var det en stundet som ble satt på pinebenken, nå er det en lærerinnes tur. Hva blir det neste?