Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Jazzsangeren (1927)

Vi møter Jakie Rabinowitz(Jolson), sønn av en jødisk kantor(Oland), som ønsker å synge jazz. Faren er sterkt i mot det, og sønnen snur ryggen til familien og tar navnet Jack Robin. Det er først på farens dødsleie at far og sønn finner tilbake til hverandre.

Vurdering

4 av 1 stemme

Fakta

1t 32min
The Jazz Singer
Land: USA
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Alan Crosland
Forfattere
Jack Jarmuth
Manusforfatter
Alfred A. Cohn
Manusforfatter
Samson Raphaelson
Forfatter
Skuespillere
May McAvoy
Mary Dale
Al Jolson
Jakie Rabinowitz
Neely Edwards
Danse direktør
William Demarest
Buster Billings
Nat Carr
Levi
Richard Tucker
Harry Lee
Robert Gordon
Jakie Rabinowitz som 13år
Otto Lederer
Moisha Yudelson
Eugenie Besserer
Sara Rabinowitz
Warner Oland
Kantoren
Annet
Hal Mohr
Cinematografi
Louis Silvers
Komponist
Harold McCord
Redigering

Lignende filmer

Anmeldelser

Å jazze eller ikke å jazze

Verdens første lydfilm hadde premiere på lerretet 6.oktober 1927 i New York. Den tar for seg en jødisk gutt som er vokst opp under strenge jødiske kår. Han ser sitt utrolige sangtalent og velger å satse på karriere utenfor den jødiske troen noe som all deles ikke faller faren i smak etter en tradisjon med fem kantorer i familien. Hva kan faren gjøre får å få tilbake sønnen inn i tradisjonens spor?



Filmen har fokus på jødedom og hvilken betydning tradisjoner har i jødenes religion. I dette tilfellet ser vi hvordan en reaksjon kan bli hvis man bryter ut av det som ser ut til å være en viktig tradisjon og et hån mot Gud, nemlig å forlate jødedommen til fordel for en karriere innenfor jazzmusikken ifølge den jødiske kantoren, faren i huset. Dette blir alt annet enn en lett oppgave for foreldrene til Jackie som er det lovende musikktalentet i familien.

En tanke ut fra filmen som man kan ta med seg er at sangen bør spilles i hjertet og ikke i hodet. For å relatere spørsmålet til kristne sammenhenger, hvor befinner sangen hos deg?



Det interessante er at dette er tidenes første lydfilm men samtidig en slags stumfilm der det allikevel tys til flere sekvenser ned sang og musikk og litt dialog innimellom. Filmen fikk en æres Oscar for de første talende replikker i film samt en nominasjon for beste manus. Sminkingen kan være litt overdreven til tider over hovedpersonen noe som er med og senker noe av filmens troverdighetspreg.



En grei film med tanke på at dette er første film der vi får med oss glimt av lyd i tillegg til musikk som har vært på film ganske lenge før denne. Filmen kan bli litt kjedelig innimellom men klarte å holde meg sittende overraksende godt. Allikevel blir dette en film for de spesielt interesserte. Laget igjen i 1953 og 1980. Filmen inneholder også den klassiske replikken ”You ain’t heard anything yet!”.
4 av 7 - -
0.41 sekunder