The Island (2006)
Vi befinner oss i et fjernt kloster i Nord Russland. Filmen tar for seg Fader Anatoly(Mamonov)og hans noe bisarre holdninger som forvirrer og intriguerer resten av ordenen. Mens noen tror at han har evner til å helbrede, drive ut demoner og forutsi fremtiden, så er Anatoly selv i en åndelig krise, fortært av skyld og anger over en fryktelig hendelse fra fortiden.
Vurdering
4 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Pavel Lungin
Forfattere
Dmitri Sobolev
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Pyotr Mamonov
Fader Anatoli
Fader Anatoli
Yana Yesipovich
Jente
Jente
Olga Demidova
Kvinnen med barn
Kvinnen med barn
Nina Usatova
Enken
Enken
Viktoriya Isakova
Nastya
Nastya
Yuriy Kuznetsov
Tikhon
Tikhon
Dmitriy Dyuzhev
Fader Iov
Fader Iov
Viktor Sukhorukov
Fader Filaret
Fader Filaret
Produsenter
Pavel Lungin
Produsent
Produsent
Olga Vasilieva
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Sergei Shumakov
Medprodusent
Medprodusent
Annet
Igor Kotsarev
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Albina Antipenko
Redigering
Redigering
Andrei Zhegalov
Cinematografi
Cinematografi
Vladimir Martynov
Komponist
Komponist
Aleksandr Tolkachyov
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Dypt religiøst om syndeskyld
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Dyp Ortodoks religiøsitet preger denne russiske filmen om Fader Anatoli som har viet livet sitt til å arbeide i et kloster på en liten øy midt ute på et øde vann. Han lever et meget slitasjefylt men enkelt liv på øye, men en ting tynger ham mer en alt annet, en hendelse som tok sted 30 år tidligere da han ble tvunget av nazistene til å skyte krigskompisen sin for så å spare sitt eget liv. Dette sliter han med og klarer ikke å finne fred verken hos Gud eller mennesker for det han har gjort. En syndebyrde han håper på å få lagt fra seg så fort som mulig.
”The Island” er en film som preges av dyp religiøsitet og fokuset er på synden og den tyngden den kan ha på mennesket. Budskapet er allikevel ikke noe å rope ”Halleluja” for, siden fokuset er omtrent bare på synden Anatloi bærer på og sliter på ham. Noen sitater er også ubibelske og holder ikke helt mål. I lengden kan det hele også bli deprimerendes, men filmen er greit bygd opp og den gir oss kanskje noe som noen av oss i dag også klarer å kjenne oss igjen i. En litt merkelig film, sikkert med en dypere mening enn det man kan merke på overflaten, og den som ønsker å grave dypere må gjerne se denne, for filmen er slettes ikke dårlig filmatisk sett.
God filmkvalitet preger denne og vakker fotografering selv om 99% av filmens handling pågår på klosterøya. Jeg synes dette er en gjennomsnittelig grei presentasjon av hvordan mennesket kan ha det når de selv velger å bære synden istedenfor å legge den på Jesus og sette sin lit til Ham og det fullbrakte verk.