Drageløperen (2007)
I et splittet land på randen av krig, er to unge bestevenner, Amir(Abdalla) og Hassan(Khan Mahmoodzada), iferd med å bli skilt for alltid. Det er en strålende ettermiddag i Kabul og himmelen er bristeferdig av den opprømte gleden ved en uskyldig drageløpturnering. Men i kjølvannet av dagens seier, vil en gutts fryktsomme og svikefulle handling bli opptakten til en katastrofe... og en storslått søken etter å gjøre bot. Nå, etter 20 år i Amerika, vender Amir tilbake til et farefylt Afghanistan, som er i Talibans jerngrep, for å konfrontere de mørke hemmelighetene som fremdeles hjemsøker ham, og ta en siste modige sjanse for å prøve å gjøre opp for seg.
Vurdering
5.5 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Khaled Hosseini
Forfatter
Forfatter
David Benioff
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Shaun Toub
Rahim Khan
Rahim Khan
Nasser Memarzia
Zaman
Zaman
Homayoun Ershadi
Baba
Baba
Khaled Hosseini
Doctor in the Park
Doctor in the Park
Larry Kitagawa
Professor
Professor
Jeff Redlick
Parent
Parent
Brian Vowell
College Graduate
College Graduate
Tim Halpin
Soviet Tank Commander
Soviet Tank Commander
Susan Farese
Woman
Woman
Khalid Abdalla
Amir
Amir
Produsenter
Jeff Skoll
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
William Horberg
Produsent
Produsent
Sidney Kimmel
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Bruce Toll
Medprodusent
Medprodusent
Walter F. Parkes
Produsent
Produsent
E. Bennett Walsh
Produsent
Produsent
Rebecca Yeldham
Produsent
Produsent
Laurie MacDonald
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Sam Mendes
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Kwame Parker
Medprodusent
Medprodusent
Annet
Alberto Iglesias
Komponist
Komponist
Roberto Schaefer
Cinematografi
Cinematografi
Matt Chesse
Redigering
Redigering
Carlos Conti
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Rørende historie, rørende fortalt
Jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke har lest boken, for jeg likte filmen veldig godt, og når jeg har hørt rykter om at boken er bedre vil det som regel gå utover filmen dersom man har lest den. ”Drageløperen” er basert på boksuksessen med samme navn av Khaled Husseini, og handler om vennskapen mellom to gutter som vokser opp i Afghanistan, hvordan deres veier skilles og hva som skjer når en av dem returnerer til landet senere. Historien er vakker og unikt fortalt.
Det er mye Islam i filmen, med tanke på at det er i Afghanistan handlingen er, men vi får ikke vitne bare en side av Islam, derimot flere syn noe som gir filmen perspektiv. Baba (faren til Amir) er veldig liberal men likevel godsinnet, Ali og Hassan virker som at har en mer personlig og dyp tro, og vi møter også Talibansk Islam som et motstykke til hva som var bra en gang før landet ble snudd på hodet. Jeg liker at filmen verken herliggjør eller svartmaler troen, og at Gudebildet noen ganger nærmer seg bibelens Gud. Når det er sagt så er det ikke det, og selv om budskapet er veldig bra og i tråd med kristendommen, så har ikke filmen noe kristent over seg. Det gjør det veldig vanskelig å bedømme budskapet fra et kristent ståsted.
Kvaliteten er ikke å klage over, og presentasjonene til guttene samt de voksne er veldig imponerende. Fortellingen berører deg om du vil eller ikke, særlig fordi den er så realistisk av seg, men det er likevel noe urealistisk som jeg føler ikke helt passer inn, uten at det ødelegger. Det er fiksjon, og fiksjon skal være litt uten om det ordinære noen ganger. ”Drageløperen” har en unik historie som den bringer fram godt på film – og kan anbefales på det varmeste.
Det er mye Islam i filmen, med tanke på at det er i Afghanistan handlingen er, men vi får ikke vitne bare en side av Islam, derimot flere syn noe som gir filmen perspektiv. Baba (faren til Amir) er veldig liberal men likevel godsinnet, Ali og Hassan virker som at har en mer personlig og dyp tro, og vi møter også Talibansk Islam som et motstykke til hva som var bra en gang før landet ble snudd på hodet. Jeg liker at filmen verken herliggjør eller svartmaler troen, og at Gudebildet noen ganger nærmer seg bibelens Gud. Når det er sagt så er det ikke det, og selv om budskapet er veldig bra og i tråd med kristendommen, så har ikke filmen noe kristent over seg. Det gjør det veldig vanskelig å bedømme budskapet fra et kristent ståsted.
Kvaliteten er ikke å klage over, og presentasjonene til guttene samt de voksne er veldig imponerende. Fortellingen berører deg om du vil eller ikke, særlig fordi den er så realistisk av seg, men det er likevel noe urealistisk som jeg føler ikke helt passer inn, uten at det ødelegger. Det er fiksjon, og fiksjon skal være litt uten om det ordinære noen ganger. ”Drageløperen” har en unik historie som den bringer fram godt på film – og kan anbefales på det varmeste.
Sterkt vennskapsbånd som slår sprekker
”Drageløperen” baserer seg på suksessromanen til Khaled Hosseini med samme navn og gir oss historien om to barndomsvenner, der den ene stadig støtter opp om den andre uten å kreve noe tilbake. Den ene av dem, Amir, blir vitne til noe grusomt som skjer sin bestevenn etter at han har vunnet en drageløperkonkurranse. Etter denne hendelsen tørr han omtrent ikke å se ham i øynene og en skyld begynner å følge ham og til å begynne med prøver han å finne ut om støtten hans fortsatt er til stede tross det som har skjedd. Dette munner ut i at Amir flytter til Amerika for å starte et nytt liv, men det gamle innhenter ham og kan han noensinne finne fred fra sin fortid i Kabul?
Dette er ingen kristen film, bare så det er sakt. Derimot er det Islam og Islams Gud som blir tatt frem. Vi får innblikk til en noe ekstrem islamistgruppe samtidig som vi også møter de mer roligere og ikke fullt så ekstreme sidene av religionen. Hassan, bestevennen til Amir, kan sees på som en ydmyk og kanskje den mest Jesuslignende skikkelsen i historien der han velger å ofre seg for sin venn uansett situasjon og beskytte ham når det skulle trenges. Historien bygges opp av uskyldige barn som vokser opp i et muslimsk samfunn og gir oss noen innblikk i hvordan dette preger dem, samtidig som filmen ikke viser seg å være antimuslimsk siden romanforfatteren selv sies å være en Sunnimuslim.
Filmen er bærer av gode skuespillpresentasjoner av barn, som alltid er inspirerende å tolke, der også den unge Hassan rollen også mottok en pris og nominasjon for sin rolletolkning. Fabelaktig og Oscar-nominert musikk preger også denne og fotograferingen er heller ikke til å klage på. Filmen mikser også forskjellige språk på en passende og god måte som er med og gir den et realistisk perspektiv på den tid vi lever i. Alle snakker ikke engelsk, slik mange amerikanske filmer prøver å gi inntrykk av.
Jeg likte filmen historiemessig og den tar med noe av det moralsk gode fra Islam samtidig som den også viser noen ekstreme og voldsomme sider. Hovedhandlingen er allikevel en spennende og rørende og kanskje også noe urovekkende for den som fort klarer å leve seg inn i en handling som kunne hatt røtter i virkeligheten. Uten å ha lest boken først, så gir filmen allikevel noe mersmak!
Dette er ingen kristen film, bare så det er sakt. Derimot er det Islam og Islams Gud som blir tatt frem. Vi får innblikk til en noe ekstrem islamistgruppe samtidig som vi også møter de mer roligere og ikke fullt så ekstreme sidene av religionen. Hassan, bestevennen til Amir, kan sees på som en ydmyk og kanskje den mest Jesuslignende skikkelsen i historien der han velger å ofre seg for sin venn uansett situasjon og beskytte ham når det skulle trenges. Historien bygges opp av uskyldige barn som vokser opp i et muslimsk samfunn og gir oss noen innblikk i hvordan dette preger dem, samtidig som filmen ikke viser seg å være antimuslimsk siden romanforfatteren selv sies å være en Sunnimuslim.
Filmen er bærer av gode skuespillpresentasjoner av barn, som alltid er inspirerende å tolke, der også den unge Hassan rollen også mottok en pris og nominasjon for sin rolletolkning. Fabelaktig og Oscar-nominert musikk preger også denne og fotograferingen er heller ikke til å klage på. Filmen mikser også forskjellige språk på en passende og god måte som er med og gir den et realistisk perspektiv på den tid vi lever i. Alle snakker ikke engelsk, slik mange amerikanske filmer prøver å gi inntrykk av.
Jeg likte filmen historiemessig og den tar med noe av det moralsk gode fra Islam samtidig som den også viser noen ekstreme og voldsomme sider. Hovedhandlingen er allikevel en spennende og rørende og kanskje også noe urovekkende for den som fort klarer å leve seg inn i en handling som kunne hatt røtter i virkeligheten. Uten å ha lest boken først, så gir filmen allikevel noe mersmak!