Ordet (1955)
I en familie på en gård i Danmark er det tre sønner, der en er gift med en gravid kone, en er gal og tror han er Jesus og den tredje vil gifte seg med skredderens datter. Både skredderen og faren på gården er godt troende menn men kan ikke fordra hverandre og hverandres tro. Den gale sønnen et blitt en byrde, men han siterer bibelen som om han hadde vært Jesus selv. Gravide konen føder en dødfødt sønn etter komplikasjoner, og alt håp ser ut til å forsvinne. Dette er en historie om to typer kristentro som møtes og religiøse kamper i hjemmet, men lite vet de om at miraklenes tid ikke er forbi.
Vurdering
6.67 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Carl Theodor Dreyer
Forfattere
Carl Theodor Dreyer
Manusforfatter
Manusforfatter
Kaj Munk
Forfatter
Forfatter
Skuespillere
Preben Lerdorff Rye
Johannes Borgen
Johannes Borgen
Cay Kristiansen
Anders Borgen
Anders Borgen
Henry Skjær
The Doctor
The Doctor
Edith Trane
Mette Maren
Mette Maren
Hanne Agesen
Karen, a Servant
Karen, a Servant
Kirsten Andreasen
Susanne Rud
Lilleinger Borgen
Lilleinger Borgen
Ove Rud
Pastor
Pastor
Gerda Nielsen
Anne Petersen
Anne Petersen
Sylvia Eckhausen
Kirstin Petersen
Kirstin Petersen
Produsenter
Carl Theodor Dreyer
Produsent
Produsent
Erik Nielsen
Produsent
Produsent
Tage Nielsen
Produsent
Produsent
Annet
Poul Schierbeck
Komponist
Komponist
Henning Bendtsen
Cinematografi
Cinematografi
Edith Schlüssel
Redigering
Redigering
Erik Aaes
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Mirakel mellom tro og vantro
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
”Ordet” er en av de filmene fra 50-tallet som jeg er glad jeg har sett. Det er en av de filmene som man bør se selv om man trives best med dagens actionfylte og raske Hollywood filmene. Svart hvitt, ja, men også i ypperste filmatiske klasse, så setter denne historien noen viktige tanker i spinn. ”Ordet” er tungt religiøst belastet der det handler om forholdet mellom forskjellige troende, men også mellom troende og ikke troende.
Det jeg liker godt er den humoren som ligger under, kanskje fordi man kjenner seg litt igjen, men kanskje mest fordi forfatteren tar stereotypene på kornet uten å gjøre det helt åpenlyst. Budskapet i det hele er også oppløftende, når mirakler blir diskutert når ingen virkelig greier å se dem og ingen har opplevd dem og selv om de er utenifra sterke i troen så tør ingen tro på mirakler, i hvert fall ikke store og virkelige mirakler. Ellers er det et sitat mot slutten om den gode gamle Gud til Elia som viser seg og som er den som fører sammen og virker i det skjulte og åpenbare.
Likevel, det er litt merkelig ved å la Jesusfiguren være ”gal” og tilsynelatende robotaktig, men det også har sin mening. Jeg synes eller det kommer altfor tydelig fram i filmen at dette er basert på, siden kulissene er enkle og få.
”Ordet” er en fin og dyp film om religiøse motsetninger og likheter som man bør se, for når du ser den vil du ikke angre.