Oh Happy Day (2004)
Hannahs(Andersen) liv er ganske ordinært og kjedelig. Hun synger i det lokale kirkekoret uten særlig entusiasme, har et halvhjertet ekteskap og er ikke spesielt engasjert i livet generelt. Hennes lunkne tilværelse blir utfordret når Pastor Jackson(Yoba), på turné med sitt gospel kor fra USA, går med på å lede kirkekoret deres for en kort periode. Han oppdager ganske fort Hannahs er uforløste talent, og ønsker å dyrke det frem. Det innebærer at hun må åpne hjertet og sjelen for kunsten, og tørre å slippe seg løs. Hannah blir langsomt lokket ut av sin apati og hun blir konfrontert med de valgene hun har gjort i livet. Pastor Jacksons besøk viser seg å bli skjebnesvangert for flere i den lille provinsbyen.
Vurdering
2.33 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Hella Joof
Forfattere
Lotte Andersen
Manusforfatter
Manusforfatter
Hella Joof
Manusforfatter
Manusforfatter
Jannik Johansen
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Kurt Ravn
Preben
Preben
Lotte Andersen
Hannah
Hannah
Malik Yoba
Moses Jackson
Moses Jackson
Louise Klein
Laura
Laura
David Andersen
Thomas
Thomas
Peter Aude
Torben
Torben
Ditte Gråbøl
Grethe
Grethe
Søren Fauli
Krüger
Krüger
Lars Hjortshøj
Lasse
Lasse
Lærke Winther Andersen
Shirley
Shirley
Produsenter
Lena Bausager
Medprodusent
Medprodusent
Thomas Gammeltoft
Produsent
Produsent
Annet
Rick Astley
Komponist
Komponist
Eigil Bryld
Cinematografi
Cinematografi
Nicolaj Monberg
Redigering
Redigering
Mette Rio
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Missvisende om livet
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Dette er en dansk filmproduksjon der man kan sette fingeren på mange ting, spesielt når det kommer til historien og budskapet. ”Oh, Happy Day” er på en måte det motsatte av en sekulær katolsk film og blir dermed etter min mening en sekulær statskirke (protestantisk) film der man har tilpasset forkynnelsen i filmen til et relativt lavt nivå der livet, spesielt til denne amerikanske gospelstjernen ikke helt samsvarer med evangeliets sannheter. Man bør leve det man synger og ikke bare vite hva man synger. Selvfølgelig kan man ha harde tak og stunder i livet, men måten filmen tar det frem på får det bare til å se klisjé, hyklersk og overfladisk ut.
Tittelen på filmen kunne i hvert fall gi meg et håp om at filmen kom med en form for god kristen moral, men på det området skuffer filmen. Filmen prøver å formidle tro, håp og kjærlighet og formidler på en måte det helt motsatte, utroskap, håpløshet og ”kjærlighet”.
Gjennom første halvdel kunne man kanskje skimte et ørlite budskapsmessig håp, men dessverre vikler det seg inn til å bli mer håpløst videre inn i filmen. Denne amerikanske kor lederen er bundet til alkoholen, ekteskapsproblemer og det som er, han vakler i troen og prøver å formidle den og når formidlingen om hans gjenoppfunne tro kommer frem så raser filmen totalt i grus. Hva er det filmskaperne egentlig ønsker å formidle gjennom denne? Oppfordre til utroskap og skilsmisse og kalle det for kjærlighet?
Det lille positive filmen kan glimte med er at denne store stjernen tar seg tid til å undervise dette ukjente gospelkoret midt ute på landet et sted i det danske land til å få fart i gospelmusikken sin, men dette positive vender seg dessverre til noe som en troende rett og slett ikke bør ha sansen for.
Bilde og lydkvalitet er helt ok, mens dubbingen av sangstemmene er noe dårlig laget og satt sammen. Stemningen i filmen er litt trist selv om filmtittelen burde tilsi noe annet og skuespillet er litt over middels. Manuset er heller ikke store tingen å skryte av!
I motsetning til en glad dag (happy day) gir denne deg ikke en så veldig god start på dagen, heller en litt dårlig start eller avslutning hvis filmen sees på kveldstid.
Filmen leverer jo fine versjoner av kjente gospelsanger som ”Oh, Happy Day”, ”I Have Decided to Follow Jesus”, ”This Little Light of Mine” samt noen flere. Vi hører også ”I’m On My Way” skrevet av den vidt kjente Mahalia Jackson. Dette redder allikevel ikke filmen men gjør den kanskje litt verre når motivene bak syngingen ikke er den beste selv om denne amerikanske kor lederen prøver å forklare noen viktige sider av sangen. Jeg synes filmen avsluttes med en mer eller mindre hyklersk sang(til filmen å være) som ikke fortjener å gå gjennom rulleteksten. Se heller filmer som ”The Gospel” eller ”En grunn til å synge”!