King of Kings (1961)
Jerusalem er lagt i ruiner og jødene ser ikke noe annet håp enn et mirakel for å kunne overleve under romernes herredømme. Jesus(Hunter) blir født og vokser opp til å bli en mann, ulik alle andre, uten synd og med autoritet og et budskap om fred. Allikevel er det noe med denne Jesus som ikke helt taler til menneskets fornuft om å beseire romerriket, men heller til hjertet om en fred som bare Han kan gi.
Vurdering
6.33 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Nicholas Ray
Forfattere
Philip Yordan
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Orson Welles
Fortellerstemme
Fortellerstemme
Hurd Hatfield
Pontius Pilatus
Pontius Pilatus
Viveca Lindfors
Claudia
Claudia
Frank Thring
Herodes Antipas
Herodes Antipas
José Nieto
Caspar
Caspar
David Davies
Burly Man
Burly Man
Gerard Tichy
Josef
Josef
Jeffrey Hunter
Jesus
Jesus
Rubén Rojo
Matteus
Matteus
Michael Wager
Thomas
Thomas
Produsenter
Annet
Miklós Rózsa
Komponist
Komponist
Milton R. Krasner
Cinematografi
Cinematografi
Franz Planer
Cinematografi
Cinematografi
Harold F. Kress
Redigering
Redigering
Manuel Berenguer
Cinematografi
Cinematografi
Renée Lichtig
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Et ukjent mesterverk
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
«King of Kings» er et imponerende og mektig mesterverk om Jesu liv og man kan merke seg at filmen lever i fotsporene til storfilmklassikere som «Ben-Hur» og «De ti bud» som kom ut noen år tidligere. Filmen starter med mektig Golden Globe nominert instrumentalmusikk og fortsetter med det samme igjennom store deler av filmen. Filmen tar først for seg Jerusalems fall i 63B.C. under general Pompey, med bl.a. et massemord av tempelprester og nedbrenning av Jerusalems murer, og gir oss dermed en liten forhistorie før Jesu inntreden, muligens noe oppdiktet, men viser allikevel tydelig at jødene fikk en virkelig god grunn til å vente seg en Messias som vil frigjøre dem fra romerrikets makt, men så kommer Jesus, på en måte ingen hadde forestilt seg, som en ydmyk tjener ned til en syndefull jord for å skape fred i menneskehjerter isteden for å styrte Romerriket.
Filmens budskap er kraftfullt og mektig på flere måter og kan røre en dypt inn i hjerteroten. Filmen gir oss et raskt innblikk i Jesu fødsel på en grei tradisjonell måte ved å starte med en kort opplesning av juleevangeliet fra Lukas. Orson Welles fortellerstemme utgjør også et av de bedre fortellerstemmer jeg har vært vitne til og fungerer som et bra supplement der det er passende.
Filmen går innimellom ganske raskt fram men får allikevel fram sterke poenger i Jesu tjeneste. Et eksempel er Jesu rettegang, som det ofte blir brukt lang tid på i andre Jesus filmer, ja ofte litt for lang tid, men her tilpasses det på en god måte selvom bl.a. Pilatus håndvask uteblir med noen andre små sentrale momenter.
Filmen har også noen ganske store oppdiktede elementer, men dette fungerer allikevel noe som er med å forsterker budskapet i sin helhet. Filmen tar bl.a. frem at Judas skulle vært en nær venn av Barabbas, men de velger å gå to forskjellige veier, Judas vil følge Jesus mens Barabbas sin egen barbariske vei. Disse to holder tross alt venneskapet og Judas dras inn i et spill som ikke er det aller letteste å løse. Allikevel blir evangeliet og Jesu stedfortredende død klart bl.a. når Barabbas står ved korset og ser Jesus, og spør seg selv: «Hvorfor skulle Han dø for meg, jeg har jo ikke gjort noe for Ham?» Dette og mye mer i filmens historie kan få frem tanker om evangeliets budskap hos den enkelte seer.
En annen ting filmen sier som Bibelen ikke forteller noe om er at Barabbas skulle hatt et fornavn samme som Jesus, som er litt merkelig, men siden Jesus het det samme så fanger dette allikevel Barabbas oppmerksomhet og gjør ham nysgjerrig på Jesu tjeneste og kanskje et smutthull til «samarbeid».
Filmen viser oss også at Jesus besøker Johannes døperen utenfor fengselsgitteret hans, noe Bibelen ikke sier oss noe om såvidt jeg kan antyde, men dette fungerer allikevel som et godt supplement til historien der Johannes døperen virkelig får oppleve og se hvem Jesus er før hans timer er omme.
Filmen fokuserer også endel på det romerkse regimet og maktveldet samtidig som den også tar frem mer enn det Bibelen forteller om Barabbas, som sikkert blir en oppdiktet sidehistorie. Men evangeliet og budskapet blir ikke motsagt i filmen og kommer meget sterkt frem og gjør denne til et sterkt verktøy som tydelig viser hvem Jesus var blandt mennesker for over 2000 år siden. Filmen gir oss også et tydelig innblikk i at Jesus ikke var og kom som den som folket hadde forventet Ham å være.
En liten mangel er når filmen tar frem verset i Matteus 11:11, «Sannelig sier Jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes...» men den utelater allikevel «...Men den minste i himlenes rike er større enn ham.»
En annen litt merkelig ting men allikevel ikke feil ting er at Jesus endel ganger nevner Gud som «kongen av universet» selvom Bibelen aldri uttaler Gud som det, selvom Han jo faktisk også er det.
Filmens presentasjon av kvinnen som var grepet i hor er meget gripende og vellaget, rett og slett sterkt! Portretteringen av Bergprekenen blir også levende og vellaget med over 7000 statister tilstede.
Filmen bærer med seg velfortjent Golden Globe nominert musikk av Miklós Rózsa(«Ben-Hur»)! Fotograferingen og bildekvaliteten er også enestående og er med å gjør filmen til et episk mesterverk. Jeg synes samtidig at filmen ikke har fått den oppmerksomheten på prisfronten som den hadde fortjent, men kanskje dette er grunnet dens sterke Jesus sentrerte budskap som alle i verden ikke er like begeistret av å høre?
Noen av kampscenene i filmen kunne vært bedre koreografert samt deler av skuespillet. Jeffrey Hunter gjør allivelen en ydmyk og bra presentasjon i rollen som Jesus.
Denne, trolig første fargefilmversjonen om Jesu liv, er meget verdt å få med seg. Selvom den ikke er blitt gitt ut i det norske land, så anbefales den som en av de bedre Jesusfilmer som er blitt laget.
Bare det å få med seg filmens mektige og meget interessante og symbolske slutt er en stor verdi i seg selv. En lang, men ikke kjedelig film, fargerik, både i filmatisering og budskap, og den pynter ikke på budskapet men får det levert! Alt i alt er dette en ukjent klassiker verdt å få med seg.