Brother Sun, Sister Moon (1972)
Vi følger Francis av Assisi(Faulkner) i hans tidlige år da han søker samfunn med den naturlige verden ved å gi avkall på familiens rikdommer for å søke sin egen skjebne uten tilknytning til noe materielle goder. Francis var, på en måte, historiens første "drop-out": han forlot det komfortable liv for å søke et åndelig samfunn med Gud og denne verden(naturen) og dens fattige.
Vurdering
5.83 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Franco Zeffirelli
Manusforfatter
Manusforfatter
Suso Cecchi d Amico
Manusforfatter
Manusforfatter
Kenneth Ross
Manusforfatter
Manusforfatter
Lina Wertmüller
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Kenneth Cranham
Paolo
Paolo
Leigh Lawson
Bernardo
Bernardo
Lee Montague
Pietro DeBernardone
Pietro DeBernardone
Valentina Cortese
Pica Di Bernardone
Pica Di Bernardone
Peter Firth
Ukjent
Ukjent
Adolfo Celi
Konsul
Konsul
Graham Faulkner
Francis av Assis
Francis av Assis
Judi Bowker
Clare
Clare
Alec Guinness
Pope Innocent III
Pope Innocent III
Michael Feast
Silvestro
Silvestro
Produsenter
Dyson Lovell
Produsent
Produsent
Luciano Perugia
Produsent
Produsent
Annet
Ennio Guarnieri
Cinematografi
Cinematografi
Gianni Quaranta
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Riz Ortolani
Komponist
Komponist
Lorenzo Mongiardino
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Lignende filmer
Anmeldelser
Fenomenalt om en av tidenes originaler
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Franco Zefirelli må regnes med blant de bedre regissører, selv om han ikke har veldig mange filmer på listen så har han sine store klassikere, som ”Brother Sun, Sister Moon” er en av. Historien om Frans av Assisi er neppe blitt fortalt vakrere, og hel fra begynnelsen av får vi del i filmkunst som skriver seg inn i historien. Historien begynner der Frans akkurat har vendt hjem fra krigen og i feberfantasier ser tilbake på sitt gamle liv, og når han våkner opp bestemmer han seg for å gjøre en forskjell og bli en ny person.
Frans av Assisi er en av de helgener i kirkens historie som gjør stor t inntrykk, både fordi han var så radikal på mange merkelige områder men også fordi hans radikalitet gjemmer så mange viktige sannheter som vi kan lære masse av. Gjennom hele historien får vi del i sang med enkle fransiskanske tekster laget og fremført av artisten Donovan, som passer veldig godt inn i filmens gang og løfter den opp. Dette er en film som er av filmatisk toppkvalitet og som samtidig har et budskap vi ikke må glemme når vi lever våre liv.
En viktig film om en av dem mer kjente helgenene, kanskje særlig for vår tid og som en utfordring til oss her i vesten hvor penger settes høyt mens medlidenhet og barmhjertighet sjelden ofres en tanke.
Inspirerende fortalt
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Franco Zeffirelli, kanskje mest kjent for filmatiseringen av «Jesus of Nazareth»(1977) og «Romeo and Juliet»(1968), presenterer her en inspirerende historie om livet til Francis av Assisi og om hvordan han forlot alt for å følge Jesus og leve ut evangeliet tross katolske skikker og tradisjoner. Filmen tar for seg gleden i å forlate alt, og i dette tilfellet helt bokstavelig talt, men den er også inne på det åndelige aspektet. Noen ganger må man sette ting på spissen for å få folk til å våkne, slik Francis gjorde og dermed våknet byen Assisi, kanskje ikke bare til positive reaksjoner, men våkne, det gjorde de.
Filmen har et sterkt budskap til oss alle om det vesentlige i kristenlivet og hvor fokuset vårt bør være rettet. Det er så lett å rette blikket mot det jordiske når vi er kalt til å rette det mot det himmelske. Først da får vi kjenne denne ekte gleden som Francis of Assisi så glad og fornøyd kan proklamere tross at han har forlatt sin jordiske rikdom og satt seg inn i et liv blandt de fattige og til å gjenoppbygge et gammelt ruinert kirkebygg.
Filmen sparer ikke på bibelvers og proklameringen av evangeliet i praksis. Vi får bl.a. høre Farncis uttale Joh 3:6 «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» og så utfyller han med referere til neste vers ved å si at han nå hadde blitt født på ny!
Han sammenligner også et kirkebygg som består av døde steiner med vårt åndelige hus som bør bestå av levende steiner slik det står i 1.Pet. 2:5.
Filmen leverer også radikale uttalelser fra Bergprekenen og Saligprisningene som får det katolske lederskapet til å reagere. Det mest banebrytende i historien er jo møtet med Paven mot slutten av filmen.
Filmen har ikke noe uthevet Mariadyrkelsesfokus, selvom Maria nevnes i en av sangene som blir sunget. Filmen bruker uttrykk som broder sol, søster måne og lignende for å uttrykke beundringen av Guds skaperverk som vi kan se at Francis var svært fasinert av.
Filmen har god kvalitet til å være laget i 1972. Skuespillet er godt og med Oscarnominert Scenografi blir kulissene troverdige og livgivende. Kostymene kan virke noe spesielle, men det var vel slik på den tiden. Filmen lider kanskje litt under klippingen av lyd, men i sin helhet så er dette en klassiker på kristenfilm fronten.
Alt i alt er dette en inspirerende fortelling om en av de store helgenene i kirkehistorien. Filmen kunne kanskje vært kortet ned litte granne, for den kan bli noe langdrøyd til tider, men når de gode stundene slår til så har det ikke så veldig mye å si. Hvis du har sansen for Francis av Assis så få også med deg den tidligere innspillingen fra 1961 som går under tittelen «Francis of Assisi».