Solomon and Sheba (1959)
Når Salomo(Brynner) overtar tronen etter sin far, Kong David(Currie), så lover han å bygge opp Jerusalem og lede Israel mot stor velstand. I mellomtiden så legger hans misunnelige bror Adonja(Sanders) listige planer for å ta knekken på Salomo. Egypts Farao(Farrar) og Dronningen av Saba(Lollobrigida) er også med på å prøve å ta knekken på Salomos kongedømme.
Vurdering
4.33 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
King Vidor
Forfattere
Crane Wilbur
Manusforfatter
Manusforfatter
Anthony Veiller
Manusforfatter
Manusforfatter
Paul Dudley
Manusforfatter
Manusforfatter
George Bruce
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Yul Brynner
Salomo
Salomo
Finlay Currie
Kong David
Kong David
Harry Andrews
Baltor
Baltor
Jack Gwillim
Josiah
Josiah
George Sanders
Adonja
Adonja
David Farrar
Farao
Farao
John Crawford
Joab
Joab
José Nieto
Akab
Akab
Maruchi Fresno
Batseba
Batseba
William Devlin
Profeten Natan
Profeten Natan
Produsenter
Tyrone Power
Produsent
Produsent
Ted Richmond
Produsent
Produsent
Annet
Lignende filmer
Anmeldelser
Mye oppdiktet men har budskap
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Yul Brynner (De ti bud) spiller hovedrollen i denne ganske så storartede men godt oppdiktede versjonen av historien om Salomo og dronningen av Saba. Filmen har forandret på og lagt til en god del fra det Bibelske og fokuserer ekstra mye på en mer eller mindre oppdiktet historie om dronningen av Saba.
Filmen prøver å starte ganske bibelsk. Men det begynner å lukte litt muffens når Adonja ikke blir drept like etter at Salomo har overtatt tronen men først mot slutten der Adonja stadig prøver å styrte Salomo ned fra tronen.
Filmen forteller oss at David lå i koma og så fikk han et syn fra Herren at Salomo skulle være konge og når han våkner så forteller han ham dette.
Dronningen av Saba prøver noen Dalila-takter for å finne ut hvor visdommen til Salomo kommer fra, men problemet er at Dronningen forelsker seg i Salomo og dermed er historien på villspor. Bibelen gir dronningen av Saba mindre enn ett kapittel spillerom mens filmen her prøver å flette inn en kjærlighetshistorie mellom dem to som om historien ikke hadde handlet om noe annet. Samtidig så prøver Adonja å komme seg på lag med dronningen for å få fanget Salomo men det fungerer dårlig, samtidig som hun er sendt ut fra Faraoen i Egypt for å speide og finne ut av hemmeligheten han bærer på.
Historien om de to mødrene som kranglet over hvem som var mor til den ene babyen kommer når dronningen fra Saba er på besøk, mens på det bibelske plan så skjedde denne hendelsen mye før.
Forholdet mellom Salomo og dronningen har muligens fått sin inspirasjon fra 1.Kongebok kapittel 11, der det står hvorfor Salomos hjerte vendte seg bort fra Gud, bl.a. pga. det at Gud hadde forbudt Israels barn å inngå ekteskap med hedningefolkene for de ville bare vende dems hjerter til deres avguder. Og slik klarte da dronningen av Saba, ifølge filmen, å få Salomo til å tilbe/akseptere andre guder i Israel. Det står også at «foruten Faraos datter elsket kong Salomo mange fremmede kvinner» (1.Kong.11:1) og så står det listet opp endel folkeslag. Faraos datter legger man heller ikke noe bevisst merke til. Men det hele ender i en anger og omvendelse fra både Salomos og dronningens side, der dronningen inngår en pakt med Israels Gud og begynner å tilbe Ham. Det er også merkelig når deler av Salomos tempel blir ødelagt og Det Aller Helligste kommer til syne, at ikke Israelittene fryktet mer for å komme nær arken der den lå! For det første så ble ikke tempelet ødelagt av noe lyn slik filmen viser og for det andre så hadde det vært en mye større frykt blandt folket når de sto utenfor et åpnet/revnet «Aller helligste» med arken lysende mot dem.
Budskapsmessig er ikke historien så altfor ubibelsk, men det ubibelske i filmen er at man har forandret og lagt til så mye i historien at den historiemessig mister sitt holdepunkt i Bibelen.
Vel og merke så synes jeg også Salomo kommer med et positivt «ubibelsk» visdomsord som er som følger: «Ekte visdom ligger i det å kunne sjeldne mellom det sanne og det falske». Det er noe sant i det må jeg si! Ellers så hører vi jo også et par replikker fra Salomos høysang.
Det er ingen tvil om at filmen har tatt seg friheter.
Filmen er bærer av fin bildekvalitet og fotografering, mens skuespillet skrenter endel og får filmen til å føles noe mindreverdig. Filmen inneholder også et par storslagne scener som sikkert kan regnes som klassiske i sin klasse men kanskje noe usannsynlige når det kommer til virkeligheten, for scenen der Israelittenes skjold speiler seg i solen og blender dermed Egypternes krigere slik at de til slutt farer ned et stup, er jo storslagent laget (spesielt for å være 1959), men hvordan det hadde fungert i virkeligheten er en annen sak. Noen av nærkampene er også noe dårlig koreografert og senker noe av troverdigheten på noen sekvenser i filmen.
De har klart å få en historie ut av filmen, selvom den bibelsk sett ikke henger så veldig på grep. Filmen har utvilsomt et budskap, men det blir noe svakt når det historiemessig mister noe av det bibelske preget. Filmen har også et par sensuelle sekvenser som kunne vært dempet ned, selvom de ikke er så ille som mange moderne filmer idag, men kontroversiel nok til tiden den ble laget i.
Egentlig er dette ingen film for dem som foretrekker en film med mer eller mindre bibelsk linje. Selvom de aller fleste bibelfilmer sporer av på enkelte steder så henter de seg som oftest godt inn, men denne ser ut til å fortsette avsporet til den spede slutt.