Men jeg så ham dø (1953)
Unge Marcellus Gallio(Burton) kommer i konflikt med arvingen til keisertronen, Caligula(Robinson). Som hevn sender Caligula ham for å tjenestegjøre i Jerusalem, men hans kjæreste Diana(Simmons) har mektige venner som sørger for at han blir forflyttet hjem til Roma. Før han får reise, skal han bare lede korsfestelsen av tre menn, hvorav den ene hevder at han er Guds sønn. Gallio har et avslappet forhold til korsfestelsen, mens slaven hans reagerer kraftig på det som skjer. Det skjer dramatiske ting på Golgata, og Gallio vender seg mot sine egne herrer.
Vurdering
6 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Forfattere
Philip Dunne
Manusforfatter
Manusforfatter
Albert Maltz
Manusforfatter
Manusforfatter
Gina Kaus
Manusforfatter
Manusforfatter
Lloyd C. Douglas
Forfatter
Forfatter
Skuespillere
Frank DeKova
Slavehandler
Slavehandler
Jean Simmons
Diana
Diana
Victor Mature
Demetrius
Demetrius
Dean Jagger
Justus
Justus
Michael Ansara
Judas
Judas
Marc Snow
Aksjonær
Aksjonær
Richard Kean
Slavehandler
Slavehandler
Richard Burton
Marcellus Gallio
Marcellus Gallio
Michael Rennie
Peter
Peter
Produsenter
Frank Ross
Produsent
Produsent
Annet
Lignende filmer
Anmeldelser
Viser oss kraften i tilgivelse
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Richard Burton spiller hovedrollen i dette mektige kostymedramaet, basert på Lloyd C. Douglas roman, som den dekadente romerske offiseren Marcellus Gaio som oppdager nye sider ved seg selv under et besøk i Jerusalem. Jesus er blitt uskyldig dømt og korsfestet, og Marcellus vinner den røde kappen til Guds sønn i et terningspill, ikke langt fra korset der tilgivelsens budskap når nye høyder.
Med hjelp av sin slave Dimitrius får Marcellus sine øyne opp for hvordan han er som person og at han egentlig står katastrofalt skyldig fremfor Gud, men her blir også evangeliets budskap så stort. Han vil nå møte massevis av motstand fra sine overordnede i hoffet!
Vi møter en ”Ben-Hur” lignende Jesusfigur, som vi ikke ser ansiktet til og som vi bare hører stemmen til en gang i løpet av filmen. Dette synes jeg er en fin måte å kunne portrettere Jesus på og gir oss et lite bilde av at man selv må ha opplevd Jesus for å skjønne hvem Han er og hvilke inntrykk Han kan gjøre på mennesker.
Denne storslagne produksjonen kan by på gode og troverdige kulisser, en drivverdig historie og gode skuespillerprestasjoner. Filmen ble en verdig Oscar-vinner i kategoriene beste scenografi og kostymer. Den ble også Oscar-nominert i kategoriene beste film, skuespiller (Burton) og fotografering (Leon Shamroy). Dette er også den aller første spillefilmen som har blitt innspilt i bredformatet CinemaScope.
En film som trygt kan anbefales for alle og det er mange mektige eldre filmer i samme sjanger som sterkt kan anbefales ved siden av denne. Hvis du sette pris på denne så vil du sikkert også like filmer som ”Ben-Hur”, "Barabbas" og ikke minst oppfølgeren ”Demetrius and the Gladiators” fra 1954.
En utmerket klassiker med rett fokus
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
”The Robe” tar et litt annerledes tilnærmingsmåte til det som skjedde i påsken, for istedenfor å fokusere på hendelsene som førte til at Jesus ble korsfestet så fokuserer den på hendelsene i personers liv etter et møte med den korsfestede Jesus. Dette møtet er et tema som kan utforskes på mange måter og som får fram kjernebudskapet i den kristne tro.
”Men jeg så ham dø” er den norske tittelen på filmen, og sier mye om handlingen. ”Hvordan kan han leve som jeg så ble drept, ja drepte selv?” Det er dette spørsmålet Marcellus og Demetrius blir nødt til å finne ut av, i denne fantastiske filmatiseringen av den gripende historien som berører og innholder de viktige sannheter.
Som første film til å bruke bredformat så tar ”The Robe” utmerket bruk av de muligheter dette gav. Det er riktignokk ikke helt like storslått som Ben-Hur eller Quo Vadis for den saks skyld, men på en annen måte så greier den å engasjere mer enn det Quo Vadis greide. Vandringen til Marcellus og Demetrius har noe mer for seg enn den til Marcus i Quo Vadis, en episk og spennende fortelling på en litt annen måte og mer om kjærligheten som stikke dypere enn den romantiske.
Et veldig godt alternativ, eller kanskje et tillegg, til å se en film om Jesus i påsken fordi man får med seg litt om historien etterpå selv om denne er oppdiktet. En kjempefilm med klassisk god kvalitet og verdig nominasjonene og de to Oscar som den fikk. Jeg vil i tillegg si at bruken av musikken imponerte, selv om den ikke ble nominert der.