Quo Vadis? (1985)
Apostelen Peter(von Sydow) sprer det kristne budskapet, men denne læren blir ikke godt mottatt av diktaturet, og snart henger alle kristnes liv i en tynn tråd. I handlingsgangens sentrum møter vi den kristne Lygia(Relin) og hennes kamp om frihet fra romernes harde tak og den romerske soldaten Marcus Vinicius(Quinn) som er stup forelsket i Lygia og som prøver å bane en utvei for å redde henne fra Neros grep.
Vurdering
3.5 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Franco Rossi
Forfattere
Francesco Scardamaglia
Manusforfatter
Manusforfatter
Henryk Sienkiewics
Forfatter
Forfatter
Ennio De Concini
Manusforfatter
Manusforfatter
Franco Rossi
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Apostelen Peter
Philippe Leroy
Paulus
Paulus
Olga Karlatos
Epicaris
Epicaris
Angela Molina
Acte
Acte
Francesco Quinn
Marcus Vinicius
Marcus Vinicius
Georges Wilson
Pedanius
Pedanius
Barbara De Rossi
Eunice
Eunice
Cristina Raines
Poppaea
Poppaea
Marie-Theres Relin
Lygia
Lygia
Produsenter
Francesco Scardamaglia
Medprodusent
Medprodusent
Elio Scardamaglia
Produsent
Produsent
Annet
Piero Piccioni
Komponist
Komponist
Luigi Kuveiller
Cinematografi
Cinematografi
Giorgio Serrallonga
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Ikke like storslagen som sin forgjenger
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Som første filmatisering etter storfilmen fra 1951 har denne miniserien mye å leve opp til og det er derfor spennende å se hvordan de har valgt å filmen den. Førsteinntrykket er at miniserien som er over dobbelt så lang som filmen og tar mye lengre tid til å fortelle om forholdet mellom Lygia og Marcus, Apostlene og Neros undring over Kristus, men også siden den ikke har det samme budsjettet tyr de til mer naturlige omgivelser framfor store kulisser og den når aldri de samme høyder. Samtidig som det gjør filmen mindre storslått(og virker ikke like gjennomtenkt og faktabasert), så blir den mer jordnær, men det går end del ut over kvaliteten på mange områder.
Siden ”Quo Vadis” baserer seg på en bok så har den samme budskap, men i filmen kan man legge til andre elementer, og det merkes at er gjort på en del steder. Det er gledelig å se at det gis også litt mer plass til å følge Peter og Paulus og de første kristne samt kristendommens utbredelse. Vi får blant annet et lite innblikk i skrivingen av evangeliene, men for å se en film mer grundig om apostlene så er miniserien ”A.D.” et godt sted å begynne.
Med 1951 versjonen ferskt i minnet, så er det en god del som er forskjellig. Noe er jeg glad for å slippe, mens andre ting savner jeg. Blant annet så kom personlighetene tydeligere fram, mens det i denne er mindre typisk kjendis skuespillere og kanskje mer troverdige og forholdet mellom hovedpersonene bygges opp mer, og blir litt mer romantisk og mindre brå og dramatisk. Handlingen og dens oppbygging er kanskje også litt mindre tydelig som gjør denne litt mer langtekkelig(samtidig som den er veldig lang), men miniserien er severdig og av grei kvalitet og har det gode budskap i behold.
Skuffende bilde av kristendommen
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En skuffende seriefilmatisering etter romanen av Henry Sienkiewicz som tar for seg et stykke av romersk og kristen historie. Vi følger romansen mellom den kristne Lygia og den romerske soldaten Marcus Vinisius og hvordan de hele tiden må fronte Romas maktsystem som har keiser Nero i spissen som den fryktinngytende lederen som ikke klarer å fordra de kristne.
Forfatteren av romanen er tydelig katolsk noe som kommer enda tydeligere fram i denne miniserien enn i den tidligere klassikeren fra 1951. Det nevnes stadig sitater fra Jesu Ord men hele settingen som den kristne tro får i filmen blir litt for merkelig og mystisk til de grader at man nesten blir oppgitt. For eksempel så gjemmer de kristne seg sammen i en stor hule der Peter går og døper de kristne med korsets tegn på pannen og erklærer dem døpt. Ritualene blir veldig katolskpreget og det hele virker mer sekterisk enn ekte kristentro i regi av Jesus. Man blir omtrent ikke vitne til det kristne liv, bare unødvendige seremonielle ritualer som det oser nok av i løpet av seriens gang.
Det blir også sagt at all kjærlighet er den samme noe som ikke stemmer. Det finnes tre hovedtyper av kjærlighet, det er den såkalte Agape kjærligheten som er den Gudgitte. Så har vi Eros, som er kjærligheten mellom mann og kvinne, og til slutt Philos som er vennekjærligheten mellom menneskene. Alle disse er ikke det ene og samme. Videre blir det spurt om hva det vil si å være kristen. Da blir det svart at det bare er ”å elske sin neste som seg selv”. Dette er bare en del av kjærlighets budet som Jesus gav. Den andre delen Jesus kom med og som burde vært lagt inn er at man ”skal elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte, og av hele sin sjel, og av all sin fortsand”.
En annen tendens som kommer inn, som bærer det katolske med seg, er når Peter hevder at Kristus må bli korsfestet på ny, der det tydelig siktes til Peters egen korsfestelse. Her ser man hvilken status helgendyrkelsen har i den katolske kirke.
Det at Jesu ord fra bergprekenen til stadig blir sitert, spesielt i løpet av siste del, er det som redder denne og gir den et lite budskapsmessig håp og løft.
I forhold til ”Anno DominI” fra 1985 så er dette et dårlig stykke arbeid rent kvalitetsmessig. Skuespillet virker mer teatralsk og dårlig, fotograferingen er hakkete, kjedelig og langbetont, dialogene er ikke helt synkronisert og det hele virker dårlig dubbet. Selv ikke Max von Sydow klarer å redde denne!
Lygiarollen i filmen klarer til og med fornekte Jesus og det virker som hennes forhold til Gud er mer uekte i denne enn i originalfilmen fra 1951. Rollene som skuespillerne er satt inn i passer heller ikke og det hele blir som et dårlig teaterstykke som man stort sett kjeder seg igjennom.
Totalt sett så ble jeg veldig skuffet av denne og måtte nesten lide meg gjennom hele serien. Budskapet ble fremtonet mer eller mindre på en lite appellerende måte med dårlig skuespill og tilrettelegging av historien. Det hele hoper seg opp når serien faktisk blir veldig kjedelig med at den mangler scener man kan imponere seg over. Dette er litt for enkelt laget og vil fungere best for den som ikke bryr seg om kvaliteten i det hele tatt. Se aller helst filmen fra 1951 eller bruk tiden på ”Anno Domini”!