Så som i himmelen (2004)
En internasjonalt fremgangsrik dirigent(Nyqvist) avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord-Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det.
Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er jo bare at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd. Han bestemmer seg, og etter dette blir ingen ting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten.
Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er jo bare at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd. Han bestemmer seg, og etter dette blir ingen ting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten.
Vurdering
3.67 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Kay Pollak
Forfattere
Kay Pollak
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Michael Nyqvist
Daniel Dareus
Daniel Dareus
Niklas Falk
Stig
Stig
Axelle Axell
Florence
Florence
Barbro Kollberg
Olga
Olga
Frida Hallgren
Lena
Lena
Helen Sjöholm
Gabriella
Gabriella
Lennart Jähkel
Arne
Arne
Ingela Olsson
Inger
Inger
Per Morberg
Conny
Conny
Ylva Lööf
Siv
Siv
Produsenter
Anders Birkeland
Produsent
Produsent
Gunnar Carlsson
Medprodusent
Medprodusent
Göran Lindström
Produsent
Produsent
Henrik Møller-Sørensen
Medprodusent
Medprodusent
Peter Possne
Medprodusent
Medprodusent
Per-Erik Svensson
Medprodusent
Medprodusent
Annet
Lignende filmer
Anmeldelser
En musikalsk intrige
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
«Så som i Himmelen» er en Oscarnominert svensk film om en kordirigent som prøver alt han kan for å lede det amatørmessige koret sitt opp mot nye høyder. Desverre synes jeg filmen gjør alt litt for lett og handlingen blir noe klisjé og forutsigbar.
Trosmessig så kan man nok ikke direkte kalle dette noen kristen film, selvom statskirken har sitt preg over filmen med et kirkekor og en prest som kjemper med sitt dobbeltliv. Det filmen kan lære oss er å være ekte, å være oss selv isteden for hyklere, både i livet for troende eller ikke troende.
Jeg synes desverre at det hele blir litt tragisk budskapsmessig og har nok lite fornuftig og komme med, og kjærligheten filmen prøver å formidle er ikke noe annet enn en standard klisjé kjærlighet som er typisk på film. Kjennetegnene på det å elske noen går også mye dypere enn det filmen prøver å formidle. Filmen mangler også en essens jeg synes burde vært vesentlig i filmen, nemlig tilgivelse, å kunne tilgi de man har skadet eller hatt noe imot.
Filmen har helt greit skuespill, men å la filmen bli Oscarnominert er jo et annet spørsmål jeg stiller meg. Fotograferingen er mye håndholdt og noe upassende ustabil slik at man kan miste noe av filmfølelsen som filmen kunne ha gitt mer av.
Filmmessig kan filmen fungere helt greit, budskapsmessig kan man stille endel spørsmål. Dette er en film om intriger, hykleri, misforståelser, sinne og konflikter. På den andre siden er det en film om det verden kaller kjærlighet og en film om det å være glad i mennesker uansett bakrgunn eller hemning man kan ha. Merk deg «Gabriellas sang» som sikkert har vært med å gjort filmen så kjent som den har blitt. Filmen kan ligne noe på den danske filmen «Oh Happy Day» fra 2004.