Ondskapens musikk (1995)
På slutten av 50-tallet tok rock'n'roll verdens ungdom med storm. Mange fra den eldre generasjon kalte det for ondskapens musikk. Nå, et halvt århundre senere, er spådommen i ferd med å gå i oppfyllelse. Rockestjernen Colin utnytter sin stjernestatus til å forkynne idéen om World Unity. Én klode, ett folkeslag, én regjering. Budskapet om fred og fellesskap for alle jordens mennesker går rett inn hos millioner av fans. Men bak de forførende ord lurer mørkets krefter. Kun en liten håndfull mennesker kjenner den gruoppvekkende sannhet - og det krever mer enn vanlig mot for å stille seg i veien for Satan selv.
Vurdering
2.34 av 2 stemmer
Fakta
Medvirkende
Regissør
Alan Smithee
Forfattere
Chako van Leeuwen
Forfatter
Forfatter
Stens Christensen
Forfatter
Forfatter
Kevin Rock
Manusforfatter
Manusforfatter
David Markov
Manusforfatter
Manusforfatter
Chris Bittler
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Sean Patrick Flanery
Chris
Chris
Michael Reid MacKay
Demon
Demon
John Nielsen
Band manager
Band manager
Robert O'Reilly
Finanseer
Finanseer
Diane Ladd
Søster Kate
Søster Kate
Monet Mazur
Lila
Lila
Rick Dean
Dave
Dave
Tim De Zarn
Bankmann
Bankmann
Rodger Halston
Bassmann
Bassmann
Lyvingston Holmes
Servitør
Servitør
Produsenter
Annet
Neil Grieve
Redigering
Redigering
Terry Plumeri
Komponist
Komponist
Bryan England
Cinematografi
Cinematografi
Whitney Brooke Wheeler
Produksjonsdesign
Produksjonsdesign
Gina Gallo
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Så dårlig at den er mulig å like
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Lite visste jeg når jeg plukket opp filmen i Spaceworld for en ytterst billig penge at jeg skulle se den opptil flere ganger etterpå. Grunnen til kjøpet var at det sto ”Angels” på coveret mens det bakpå sto noe om ”World unity” og Satan. Det luktet endetidsfilm lang vei, og det var det.
Den gangen visste jeg ikke at ”Alan Smithee”(regissøren) eller ”Chris Christensen” var et pseudonym som regissører bruker når de er for flaue til å ha sitt eget navn der. Forståelig nokk siden det er en b-film til de grader, som med et løst og ulogisk plott gir oss en historie om Satan som kommer for å ta makta på jorden gjennom rocken. Likevel er kvaliteten ok hvis man sammenligner med andre kristne produksjoner, men med elendige effekter. Det verste er at en del av det samme elementene i historien finner vi igjen i flere andre filmer, også kristne. På en måte er det også en kristen film tilslutt, men det er flere ting som ødelegger for akkurat det slik som en helt unødvendig og lang sex-scene ganske tidlig i filmen. Bestemoren til hovedpersonen, Colin, er nemlig kristen og ser ut til å forstå hva som holder på å skje og vet at bare Jesus kan stå imot. Dessuten møter vi en helbredelsespredikant med en viss innsikt i det åndelige. I ”Raging Angels” så var det overraskende nokk slik, at navnet Jesus faktisk var det eneste som hadde effekt og overvant demonene og Satan. Bare det gjør filmen severdig.
”Raging Angels” virker som et litt mislykket prosjekt for å lage en kristen film for det sekulære markedet med tydelig kristen inspirasjon og budskap men i en innpakning som ikke er vanlig blant kristne filmer. Det er ellers noen kristne artister på musikksporet. Jeg liker denne, fordi den er mange år før ”Left Behind” og fordi den overrasket meg med sitt innhold og sine innslag med humor. Så selv om jeg forstår de som ikke liker filmen i det hele tatt, og vet at den ikke fortjener så veldig god karakter så liker jeg den tross alt.
Relgiøst lavmål
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
En lavmelt religiøs wannabe grøsser i lavbudsjettsklassen med noen mer eller mindre kjente navn i rollene, men der mannen i registolen har valgt å holde seg anonym under dekknavnet Alan Smithee og det kan jeg kanskje skjønne etter å ha sett filmen.
Handlingen i filmen skal ta frem antikrists opptrapping til tronen. Den "falske profet" (Michael Paré) har i dette tilfellet fått i oppgave å inspirere mennesker til å bli med på den enheten som den nye verdensordnene vil bringe og til slutt få dem til å bøye seg for selveste antikrist. Virkemidlene er bl.a. ondskapens musikk.
Trosmessig kan man se at denne har hentet sterk inspirasjon fra mer trosbevegelses hold og lagt inn ubibelske og usunne karismatiske trekk som det å bl.a. "bli slått i ånden". Filmen har også sterk fokus på demoner og åndeverdenen og der denne "åndelige" kvinnen, søster Kate (spilt av Diane Ladd), skal opplyse hovedpersonen om at han har med onde ånder å gjøre i sitt spill etter å redde kjæresten sin. Hvorfor ikke vise ham hvem Jesus er i steden for å begynne med demonisk skremselspropaganda? De kristne hovedpersonene i filmen virker også å være livredde for disse demonene og virker å ikke ha helt kontrollen over dem, og hvis de er heldige og klarer å rope ut Jesu navnet så vil det stilne for en stund. Jeg kan desverre heller ikke se noen sann åndelighet i rollen til Kate men tvertimot en mer kvalmende relgiøs falskhet og overdrevenhet som man ofte kan se på kristen TV. Vi ser også hvordan denne damen banner i det hun blir konfrontert med det demoniske, hva skjer? Det hele peker mer mot New Age og Voodoo enn det livet som Jesus kom for å gi. Kate nevner også i filmen at hun har fått gaven til å sjeldne og den inkluderer da at hun kan se engler og demoner. Bibelen sier ingenting om at en med denne gaven er i stand til dette. Hun tar også i bruk et "hellig" krusifiks som hjelpemiddel i demonutdrivelsene, et typisk katolsk trekk.
Kvalitetsmessig så blir det hele pakket inn i en tynnslitt historie uten noen meningsfull handling. Bildemessig er filmen helt ok, men når den skal begynne å briefe med effekter så synker den veldig lavt. Fotograferingen virker litt lavmelt til tider den også. Skuespillmessig så går den noe opp og ned, og til tider så klarer hovedrollehaverne å kontrollere spillet sitt noenlunder greit.
Filmen er desverre ingen god film jeg kan anbefale, men et dårlig forsøk på å lage en film om antikrist og hans fremtreden og arbeid i endetiden. Filmen mangler riktig fokus og blir heller en film der man føler seg mer dårlig enn oppløftet etter å ha sett den. I slutteksten får vi høre "To hell with the Devil" av det kjente kristne bandet Stryper.