Moses The Lawgiver (1974)
Et spedbarn unnslipper når et påbud om at alle hebraiske barn skal drepes kunngjøres, og barnet vokser opp hos en egyptisk prinsesse som kaller ham Moses. Når hun dør reiser Moses(Lancaster) tilbake til sitt fattige folk og sin bror Aron(Quayle). Han flykter til ørkenen for å gifte seg med Sippora(Papas). Der snakker Gud til ham gjennom en brennende busk, og Moses reiser tilbake til Egypt. Der finner mange av bibelens undere sted og Moses konfronterer faraoen(Terzieff) og profeterer de ti landeplagene, mottar de ti bud fra Gud og leder israelittene ut av Egypt og til det Lovede Land
Vurdering
3.67 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Gianfranco De Bosio
Forfattere
Anthony Burgess
Manusforfatter
Manusforfatter
Vittorio Bonicelli
Manusforfatter
Manusforfatter
Gianfranco De Bosio
Manusforfatter
Manusforfatter
Bernardino Zapponi
Manusforfatter
Manusforfatter
Skuespillere
Richard Johnson
Forteller
Forteller
Marina Berti
Eliseba
Eliseba
Irene Papas
Sippora
Sippora
Joseph Shiloach
Datan
Datan
Paul Muller
Merneftas privatlærer
Merneftas privatlærer
Burt Lancaster
Moses
Moses
Mosko Alkalai
Amram
Amram
Anthony Quayle
Aron
Aron
Ingrid Thulin
Mirjam
Mirjam
Aharon Ipale
Josva
Josva
Produsenter
Vincenzo Labella
Produsent
Produsent
Bernard J. Kingham
Sjefsprodusent
Sjefsprodusent
Annet
Ennio Morricone
Komponist
Komponist
Alberto Gallitti
Redigering
Redigering
Marcello Gatti
Cinematografi
Cinematografi
Peter Boita
Redigering
Redigering
John D. Guthridge
Redigering
Redigering
Gerry Hambling
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Skuffer der den burde imponere
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
«Moses the Law Giver» er nok ikke den mest kjente av alle Moses filmene der ute men kanskje en av de mindre kjente, og det kan man egentlig godt forstå og se utifra kvalitet og satsing av denne produksjonen. Når man lager en film om denne mannens liv så bør man være klar over at det trengs virkelige spesialeffekter, slik Cecil B. DeMille var klar over da han lagde «De ti bud» i 1956. Hvis ikke det er plass til det så vil filmen få et urealistisk preg over seg. En annen ting er utvalget av altfor få statister som Israels folk, og hvis man tar et overblikk over Israels folket i denne filmen så kan man neppe regne ut fler enn 50-100 personer hvis ikke mindre. Selvom man prøver å skjule antallet så godt som mulig og prøve å få det til å se ut som om det er fler enn det skulle tilsi så klarer man desverre ikke det helt bra.
Når vi får innblikk inn i Egypternes liv så skulle det tilsi at dette var et enormt mektig rike, men filmen får det til å se ut som et rike uten noe særlig makt, og man får et urealistisk og noe amatørmessig preg over det hele.
Hvis vi skal sammenligne denne med Bibelen, så holder den ganske så greit mål, men historien blir mer uinteressant når de viktige detaljene uteblir på en billig måte. Noe av det som er litt forskjellig fra Bibelen er bl.a. at filmen hevder at navnet «Moses» betyr «Min sønn», mens ifølge Bibelen betyr det «Dratt opp» eller «For jeg har dratt ham opp av vannet». Filmen forteller også at familien til Jetro ble bortvist fra sitt eget folk fordi de nektet og tilbe avgudsbilder, noe Bibelen ikke sier noe om, men som kan betreaktes som et interressant innlegg.
Når Moses møter Gud på fjellet og Gud ber ham om legge ned staven og se at den blir til en slange, så ville Moses ifølge Guds Ord blitt litt redd og flyktet for den(2.Mos.4:3).
Bibelen forteller også at de krysset Rødehavet på tørr bunn(2.Mos.14:21), mens i filmen så er det klart vått og fortsatt noe vann de må igjennom. Hvis vi ser bort ifra disse småfeil og retter oss mot et noe mer positivt bilde som flere andre Moses filmer ikke tar så tydelig frem, er at Aron var Moses talerør, noe som faktisk blir lagt mer vekt på i denne filmen, og det viser også Moses som et menneske som ikke er helt perfekt men som Gud allikevel kan bruke.
Når Gud skal introdusere seg ved busken for Moses så forteller Han Moses at Han er Abrahams, Isaks, Jakobs og Moses Gud, mens i Bibelen så utelates Moses, og ellers utover i Skriften så kan jeg ikke si at jeg har merket meg at Han legger med Moses blandt disse fedrene når Han introduserer seg for de kommende slektene og minner folket på sin pakt med dem.
Det mest ubibelske jeg kunne oppdage i filmen er når Moses sier at «vi er frie skapninger, KOPIER av den guden som er den fremste av de frie vesener». Det vil si at man kan få et inntrykk av at vi er noen små guder med Gud som overguden vår noe som overhodet ikke har noe fotfeste i det Bibelske. Moses uttaler også budene til folket før han går opp på fjellet for å motta dem. Skjedde det i Bibelen?
Kvalitetsmessig skuffer denne miniserien og omtrent alt av spesialeffekter faller i grus forran mine øyne, spesielt når man skal sammenligne med «De ti bud» som ble laget ca. 17 år tidligere. Man burde da ha gjort noen framskritt men i dette tilfellet blir det tilbakeskritt på det området. Den brennende busken er greit portrettert. Filmen sparer også godt med tid ved å vise undrene fremfor Farao ganske fort etter hverandre på en grei måte selvom noen av undrene kunne vært gjort bedre kvalitetsmessig. Rødehavsovergangen er veldig amatørmessig laget og man kan se at det er et annet sted enn havet de går over når de liksom skal krysse havet, og man skulle tro at Rødehavet manglet vann i mengder. Mottagelsen av loven blir heller ikke portrettert noe særlig, som den burde ha blitt gjort siden tittelen tilsier det, selvom filmen utover legger endel vekt på det med loven og straffer ved å bryte den. Filmen lider også mye av overdrevet zooming som gjør at den mister endel av gnisten og den får et lite amatørpreg over seg til tider.
Interessante ting filmen viser er når Moses rømmer til Midjan, så tar han livet av kamelen sin for så å spise av den pga. sulten underveis, selvom loven ifølge bibelen senere forbyr å spise kamelkjøtt.
En litt kjedelig film som man kan bli noe oppgitt av underveis, men man klarer å holde ut til slutten hvis man bare vil. Burt Lancasters greie skuespillerpresentasjon redder denne fra total undergang!