Oh, God! (1977)
Jerry, en assisterende sjef i et supermarked(Denver) blir utvalgt av Gud for å spre sitt budskap. Motvillig blir han overbevist om at Gud har rett selv hvor tåpelig det høres ut som, og begir seg ut i media for å få fram det Gud har å si.
Vurdering
5 av 1 stemme
Fakta
Medvirkende
Regissør
Carl Reiner
Forfattere
Larry Gelbart
Manusforfatter
Manusforfatter
Avery Corman
Forfatter
Forfatter
Skuespillere
Donald Pleasence
Doktor Harmon
Doktor Harmon
Jeff Corey
Rabbi Silverstone
Rabbi Silverstone
Bernard Hughes
Dommer Baker
Dommer Baker
Ralph Bellamy
Sam Raven
Sam Raven
Paul Sorvino
Pastor Willie Williams
Pastor Willie Williams
William Daniels
George Summers
George Summers
Teri Garr
Bobbie Landers
Bobbie Landers
George Burns
Gud
Gud
John Denver
Jerry Landers
Jerry Landers
Produsenter
Jerry Weintraub
Produsent
Produsent
Annet
Victor J. Kemper
Cinematografi
Cinematografi
Jack Elliott
Komponist
Komponist
Bud Molin
Redigering
Redigering
Lignende filmer
Anmeldelser
Før Evan og Bruce var det Jerry
Kvalitet
Budskap
Personlig syn
Egentlig var ikke Bruce Almighty så innovativ som vi liker å tro, for det var bare ikke alle som hadde sett "Oh, God!" fra 1977 og resten i den serien. Storyen er liknende. En assisterende sjef i et supermarked får et brev som sier at han skal få lov til å intervjue Gud. Han tror ikke på det, men når lappen bare fortsetter å dukke opp, så har han ikke noe valg. Så møter han Gud, men det tar en stund før han virkelig tror og satse på at det han har opplevd er virkelig. Gud vil at han skal dele et enkelt budskap med verden.
Og budskapet, det er bunn i grunn veldig banalt enkelt. Ikke drep og vær snill og god. Vi har også den utgangen av når det blir spurt om Jesus er Guds sønn, at vi alle er Guds sønner på lik linje med Jesus, slik også Moses, Muhammed og Buddha var. Men bortsett fra det, så kommer filmen godt ut med sitt Gudsbilde føler jeg. Gud må nemlig forklare visse ting, og gi svar på en del spørsmål, og selv om det er veldig kort på mye så gir det likevel mye riktig å tenke videre på. Gud har jo fasit i slike filmer, og da bør helst svarene være ganske korrekte siden det legges opp til det, og det er lov å prøve, men de er selvsagt farget av regissørens syn på saker og ting.
Det tas ellers et aldri så lite oppgjør med pengegriske vekkelsespredikanter og det gis en ganske god forklaring på hva tro innebær og vår frie viljes rolle i det. Vårt generelle forvalteransvar i verden er noe Gud er opptatt av her, mens Gudsbildet blir kanskje en aning dehumanisert på det viset at Gud i filmen overlater alt for mye til oss og ser ut til å være en Gud som ikke så altfor mye bryr seg om hva vi foretar oss. Det personlige forholdet man har til Gud er ikke noe filmen gir håp for andre enn til de spesielt utvalgte selv om den ellers gir tommelen opp for enveiskommunikasjon i bønn. Guds allvitenhet blir begrenset til nåtiden og fortiden med begrenset innsikt i framtiden, og er et tema som man kan diskutere ganske mye. Det blir en slags blanding av en bibelsk Gud og et generelt Gudsbegrep med det som begrepet gjerne innebær er av moral og slikt. Men akk, ikke så veldig mye kristent i det hele selv om man finner mye igjen av den kristne Gud og bibelen.
Slike filmer er gjerne morsomme, og her er det intet unntak, men humoren er jordnær uten å prøve altfor hardt å lage show slik kanskje "Bruce Almighty" har en tendens til. Jeg ler og humrer, for Gud humor er en type humor jeg har sansen for. En film som er verd å se, og da særlig om du likte Bruce og Evan sitt møte med den Allmektige.