Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Afrikadronningen (1951)

Rose Sayer(Hepburn) er en misjonær som flyktet fra tyskerne i Belgisk Kogno under den første verdenskrig. Charlie Allnut(Bogart) er en fordrukken skipper, som hjelper den prektige Rose med å komme vekk fra farene på hans medtatte gamle dampbåt, "Afrikadronningen". Paret er hverandres motsetninger og er fra første stund fiendtlig innstilt til hverandre. Men de tvinges til å samarbeide mot ytre farer og fiender.

Vurdering

3.67 av 1 stemme

Fakta

1t 40min
The African Queen
Land: England, USA
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Forfattere
John Huston
Manusforfatter
John Collier
Manusforfatter
Peter Viertel
Manusforfatter
James Agee
Manusforfatter
C.S. Forester
Forfatter
Skuespillere
Theodore Bickel
Første offiser
Humphrey Bogart
Charlie Allnut
Richard Marner
Andre offiser av Shona
Peter Swanwick
Første offiser av Shona
Walter Gotell
Andre offiser
Peter Bull
Kaptein på Louisa
Robert Morley
Pastor Samuel Sayer
Katharine Hepburn
Rose Sayer
Produsenter
John Woolf
Produsent
Sam Spiegel
Produsent
Annet
Jack Cardiff
Cinematografi
Ralph Kemplen
Redigering
Allan Gray
Komponist

Lignende filmer

Anmeldelser

Konflikter og romantikk nedover elven

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Basert på C.S. Foresters roman ”Afrikadronningen” følger vi Humphrey Bogart og Katharine Hepburn i hovedrollene som gin-drikkende sjømannen Charlie og misjonæren Rose. Charlie og Rose har helt forskjellig bakgrunn og deres veier krysses i det postmannen Charlie leverer post på misjonsstasjonen. Kort tid senere blir stasjonen brent ned av tyskere under første verdenskrig, som samtidig tar til fange stammefolket misjonærene Rose og broren Samuel har viet livene sine til å misjonere for. Når Samuel dør av sorg og fortvilelse og det som kan følge med av sykdom begir postmannen Charlie og misjonæren Rosie på farefullt eventyr nedover elven i den vesle dampbåten ”Afrikadronningen”. Underveis begynner romantikken å blomstre og de aner ikke hvor de til slutt vil ende.

Filmen omhandler som sagt til å begynne med to misjonærer, Rose og Samuel. Samuel dør og Roses eneste måte å overleve på er å bli med postmannen Charlie nedover elven i den rustne holken hans. Man blir ikke overrasket at under slike eventyr vil det oppstå romantikk, noe det gjør i dette tilfellet også. Selv om begge to har helt forskjellig bakgrunn så er forelskelsen et faktum. Ulikt moderne filmer så holder denne mye større moralsk standard og vi blir ikke vitne til noe mer en noen få kyss av kjæresteparet. Skal man allikevel følge bibelske retningslinjer så anbefales det ikke at en troende gifter seg med en ikke troende (2.Kor. 6:14) og vi vet jo ikke etter filmens slutt engang hvordan det hele vil komme til å ende sett fra de to forskjellige bakgrunnene. Vil det vare til døden skiller dem ad, eller vil det blir konflikter uten like?

I begynnelsen får vi noen klipp av Samuel som leser i en avis om Charles Wesley, en av metodismens grunnleggere, samt at vi får noen replikker om tro, og Rose tar også opp Bibelen for å lese i den på båten. I tillegg til dette så ser vi et par klipp hvor Rose i sin nød går ned på kne for å be. Noen åndelige momenter er det i filmen, men uten de store gjennombrudd i åndeverdenen, for å bruke den ordlyden.

Kvaliteten er god til å være fra 1951, men ikke fullt så bra hvis man skal sammenligne med moderne filmkvalitet. Handlingen synes jeg er noe opphakket og tilgjort i de forskjellige hendelsene som finner sted, noe som kunne vært noe bedre flettet sammen til en mer vesentlig del av historien og ikke bare som noe som skal øke spenningen på ferden nedover elven. En scene med en diger myggsverm ser dessverre veldig amatørmessig ut og kunne vært noe bedre laget, hvis ikke mulig, så byttet ut med noe mer troverdig. Tross dette vant Humphrey Bogart en Oscar for sin rolle som den skitne og vimsete Charlie. Katharina Hepburn måtte nøye seg med en nominasjon, noe også den legendariske regissøren John Huston måtte, for regi og manus.

Filmen ansees som en stor klassiker opp igjennom tidene og det får løfte filmen noe selv om den ikke imponerer på alle områdene, men til å være laget i 1951 så er dette godkjent og mer kunne man kanskje ikke forvente? Se denne en kveld der du ønsker å mimre tilbake i tid da sekulære produksjoner enda leverte noe med en viss moralsk standard.
3.67 av 7 - -
0.3 sekunder