Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Nattverdsgjestene (1963)

Det kommer ikke mange mennesker på Gudstjenesten når pastor Tomas Ericsson(Björnstrand) holder høymesse i Mittsunda middelalderkirke. Blandt dem som tar imot Nattverden er lærerinnen Märta(Thulin), som trofast følger etter Tomas dit han enn går. Vi finner til og med Persson paret - Karin(Lindblom) som står med føttene plantet på jorden og Jonas(von Sydow) som er på grensen til å ta sitt eget liv. I et siste forsøk på å finne trøst og veiledning ber Jonas råd fra Tomas. Men siden Tomas elskede hustru gikk bort har han selv begynt å svikte sin tro på at Gud virkelig finnes og han plages av sin kamp etter klarhet.

Vurdering

4 av 1 stemme

Fakta

15
1t 18min
Nattvardsgästerna, Winter Light
Land: Sverige
Språk: Svensk

Medvirkende

Regissør
Forfattere
Ingmar Bergman
Manusforfatter
Skuespillere
Gunnar Björnstrand
Pastor Tomas Ericsson
Tor Borong
Johan Åkerblom
Allan Edwall
Algot Frövik
Max von Sydow
Max von Sydow
Jonas Persson
Gunnel Lindblom
Kairn Persson
Ingrid Thulin
Märta Lundberg
Eddie Axberg
Skolegutten
Elsa Ebbesen
Magdalena Ledfors
Olof Thunberg
Organist Fredrik Blom
Kolbjörn Knudsen
Knut Aronsson
Produsenter
Allan Ekelund
Produsent
Annet
Sven Nykvist
Cinematografi
Ulla Ryghe
Redigering

Lignende filmer

Anmeldelser

Dystert om tvil i vinterkulde

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Tomas har blitt en prest med dype tvil etter å ha mistet sin kjære kone som han elsket over alt på jord. Presteembetet hans blir et tvilende slit der han møter på menneskelige problemer og en likegyldighet til livet noe som også kan komme fram i Gudstjenestene hans. Det hele blir enda mer problemfylt når den svarsøkende Jonas ber om hjelp i en sak som har med liv og død å gjøre for hans egen del. Det hele blir ikke lettere når den innpåslitne Märta er forelsket i presten noe som ikke gjenspeieler seg.

En litt dyster film om tvil og vanntro. Det finnes mange som sikkert kan kjenne seg igjen med filmens tankegang men som ikke helt klarer å innrømme det men bare velger å leve med det. Mot slutten kan det øynes håp, men når sitatet om Jesu lidelseshistorie blir satt på spissen ved at kirkeverten Algot sier at når Jesus følte seg Gudsforlatt på korset så trodde han at det Han hadde forkynt bare var løgn. Dette er å gå over streken og gir et nederlag i noe som utelatt kunne gitt historien et glimt av håp, men samtidig kan kanskje meningen hans forstås hvis man ser på sammenhengen, men tross dette så er det å gå for langt når man velger å si det så direkte som det blir gjort her. I Bibelen sies det heller ikke noe om at han tvilte på det Han hadde forkynt, men Han var fullt klar over hva Han gjennomgikk. Men sant er det som blir sagt at de fysiske smertene Hans ikke var alt, men at den store Gudsforlattheten han følte når Han hang der på korset hadde en vesentlig betydning i Jesu lidelseshistorie. Interessant er det å se at Presten Tomas bærer navnet etter den tvilende disippelen Tomas fra Bibelen.

Dette er ikke den mest kjente filmen av Ingmar Bergman som har en tendens å lage filmer med et sterkt religiøst preg og som tar for seg temaer som kan få mennesker til å tenke. Skuespillet er godt men hele filmen bærer et dystert preg av sykdom, kulde og lidelse noe som kan få et dystert menneske til å bli enda mer dystert og nedtrykt.

Filmmessig er dette et godt stykke arbeid, men filmen mangler et håpefullt budskap som kan løfte opp den som ligger nede og har det vondt. Hvis du er en av dem som lider og ikke kan se noen utvei, så la være å se denne, for den vil mest sannsynlig ikke hjelpe deg ut av en sump av tvilsomhet og desperasjon. Dette blir litt for kaldt, dystert og tvilsomt!
4 av 7 - -
0.23 sekunder