Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Nazarin (1959)

Nazarín er en from og sterkt troende katolsk prest, som holder til på landsbygda i 1900-tallets Mexico og prøver å leve troen sin helt ut. Han blir venn med den prostituerte Andara og hennes søster, og mister sin stilling i kirken. Nazarín er blant Luis Buñuels krasseste angrep på den katolske kirken, og et mesterverk. Likevel havnet filmen på Vatikanets "50 great films" liste og vant "the International Catholic Cinema award", samtidig som den vant prisen for beste internasjonale film i Cannes 1959.

Vurdering

4.17 av 2 stemmer

Fakta

12
1t 34min
Nazarín
Land: Mexico
Språk: Spansk

Medvirkende

Regissør
Luis Buñuel
Forfattere
Luis Buñuel
Manusforfatter
Benito Pérez Galdós
Forfatter
Emilio Carballido
Manusforfatter
Julio Alejandro
Manusforfatter
Skuespillere
Victorio Blanco
Old prisoner
José Chávez
Construction site manager
Cecilia Leger
Woman with pineapple
Ignacio Peón
Priest
Antonio Bravo
Architect
Ada Carrasco
Josefa
Rosenda Monteros
Prieta
Noé Murayama
Pinto
Ofelia Guilmáin
Chanfa
Francisco Rabal
Father Nazario
Produsenter
Federico Amérigo
Sjefsprodusent
Manuel Barbachano Ponce
Produsent
Annet
Rodolfo Halffter
Komponist
Gabriel Figueroa
Cinematografi
Carlos Savage
Redigering

Lignende filmer

Anmeldelser

God kritikk mot overtro og hykleri

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Fader Nazarin er en Prest som prøver etter beste evne å leve et kompromissløst kristenliv. Huset hans er åpent for alle, han eier ingenting og gir bort det han får. Dette fører til at han hjelper de som er fattigst og de som er lengst borte fra troen, slik som horer, men det fører også til at mange tar avstand. Når han skjuler ei hore som har drept ei annen, blir han nødt til å forlate sitt presteembete og dra ut som en tigger. Han lever slik han alltid har, ved å gi – og dermed også sett på som en galning.

Han får likevel et rykte på seg for å være en prest og en helgen, og to kvinner blir hans følge på veien. Nazarin irettesetter de som er overtroiske når det gjelder kristendommen, men også de som er hykleriske når det gjelder den, og slik får han fiender begge steder. Han er ikke redd for lidelse, eller redd for å tale sant. Slik provoserer han både kirke og embetsmenn.

Narzarin er på denne måten en kristen som lever slik bibelen vil, men viser også hvor vanskelig det er selv om han finner fred i sin livsstil. Et forbilde av de sjeldne som er virkelig godt portrettert i Buñuels film. Som en gammel meksikansk film så er det likevel litt merkelige overganger, ulogiske vendinger og litt enkelt fortalt historie som hopper litt og kan virke noe usammenhengende og ustrukturert. Sett bort fra dette så kan man sammenligne ”Nazarin” med lignende filmer fra samme tid (slik som Leon Morin, Priest), som har et sterkt budskap å bringe om kristuslikhet.
5.33 av 7 - -

Et meksikansk forsøk på solidaritet

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Fader Nazario er en ydmyk prest som ønsker å leve et apostolisk liv i all enkelhet. Han lar tyver rane ham og tiggere få det de vil ha, han tar vare på de som er syke og hjelper de som trenger det. Han ønsker å leve kristenlivet istedenfor bare å preke det. Han møter motstand og stygge mistanker fra noen hold, mens andre ser på ham som en moderne helgen.

For å ta det positive først i budskapet filmen ønsker å formidle. Den gir oss kanskje en liten smakebit av et liv som kan ligne litt Frans av Assisi der veldedighet står sentralt og å leve ut livet man er kalt til som en kristen.
Selv om hovedpersonen er en ydmyk mann som ikke ønsker noe som helst ære for seg selv og nekter å gjøre motstand når situasjonen hadde tilsagt det så er det noen læremessige ting i formidlingen som skrenter litt. Hovedpersonen er en katolsk prest noe som bl.a. kommer fram i læren. For det første så ber han en kvinne om å sette sin skjebne i Guds og jomfru Marias hender. Det er heller ikke noe som helst snakk om evangeliet i denne situasjonen. Videre sier han at det å tro på demoner er ren overtro. Men da må han hoppe over store deler av Bibelens ord som beskriver det som en sterk realitet. Videre virker det som om han regner mennesket generelt som Guds barn uten at det viser noe som helst tegn på å være kristent. En ting til som jeg la merke til er at den har tendenser til katolsk loviskhet. Han spør medfangen sin som redder ham fra noen bøllers grep, og forklarer ham hvordan man kan være et godt menneske ved å si at man først må ville være det og så gå fullt ut for å være det. Dette kan virke veldig fint og greit og kan fungere som en moralsk god ting, men før man forteller noe slikt til en fange så bør forkynnelsen av evangeliet og frelsen være tilstede.

For meg virket filmen temmelig kjedelig. Det kan kanskje grunne i at det er en gammel produksjon, svarthvit og språket er spansk. Lyden er også noe stakkarslig og skuespillet kan virke noe tillaget. Selv om den gjorde det bra på Cannes festivalen i sin tid så finner den dessverre ikke like mye velvilje hos meg.
3 av 7 - -
0.3 sekunder