IMDb (7.3)

Whatever Works (2009)

Woody Allen returnerer til byen som har vært kulisse for mange av hans filmer, med en vindskjev komedie om den sære og menneskefiendtlige Boris (Larry David), og Melodie (Evan Rachel Wood), en naiv og lett påvirkelig kvinne på rømmen.

Når henne foreldre reiser helt fra sydstatene til New York for å redde henne blir de viklet inn i et uforventet og romantisk kaos. Hvor alle de involverte skal forstå at kjærlighet kun er en kombinasjon av hell - og evnen til å sette pris på de viktige tingene i livet - whatever works.

Komedie Romantikk Religion Sekulært Familierelasjon Ekteskap Homofili Humanisme Filosofi Sex Fundamentalisme

Vurdering

2.5 av 2 stemmer

Fakta

Alle

1t 38min

Land: USA, Frankrike

Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør

Woody Allen

Forfattere

Woody Allen
Manusforfatter

Skuespillere

Ed Begley Jr.
John

Michael McKean
Boris venn

Patricia Clarkson
Marietta

Marcia DeBonis
Dame på restaurant

Larry David
Boris

Adam Brooks
Boris venn

Lyle Kanouse
Boris venn

Evan Rachel Wood
Melody

Carolyn McCormick
Jessica

Henry Cavill
Randy

Produsenter

Letty Aronson
Produsent

Brahim Chioua
Sjefsprodusent

Vincent Maraval
Sjefsprodusent

Stephen Tenenbaum
Produsent

Charles H. Joffe
Medprodusent

Helen Robin
Medprodusent

Jack Rollins
Medprodusent

Annet

Harris Savides
Cinematografi

Alisa Lepselter
Redigering

Santo Loquasto
Produksjonsdesign

Lignende filmer

Anmeldelser

Om å gjøre ting hvis man bare føler for det

Kvalitet

Budskap

Personlig syn

Woody Allen har satt seg i manus og regi stolen igjen, og denne gangen setter han seg ned for å lage en film som gjør narr av religion og oppfordrer på en måte å leve livet slik det passer seg, uten noe hinder og la tilfeldighetene og skjebnen spille sin rolle.

Boris er en skilt mann i sine eldre dager og lider av noe enhver eldre mann kan lide av. Helt ut ifra det blå dukker ei ung dame opp og får opphold hos Boris fordi hun har vært uten noe sted å bo en stund etter å ha rømt hjemmefra. Boris har ikke en tanke i verden at dette skal lede til noe som helst forhold, men etter hvert som tiden går så blir dette geniet overtalt og de gifter seg. Midt i alt dette skapes et ”romantisk” og overfladisk kaos uten like.

Jeg fikk en følelse av at filmen prøver å gjøre narr av kristendommen, og alt som har med moral og gode verdier å gjøre. Filmen gjør kjærlighet til noe overfladisk og til noe som egentlig ikke er der, og noe som kommer til å forsvinne etter hvert. Noen av personene i filmen sier seg å være gudfryktige og gode kristne, men de alle faller for Boris ”genistreker” og forlater troen for å leve ut livet slik det hele passer seg og resultatet blir et syndig sammensurium uten like som til og med en gjennomsnittelig ikke troende ville stusset på. Det vi blir vitne til er homofili, ei dame som lever med to menn, skilsmisse, gjengifte, selvmordsforsøk og enda mer. Heldigvis så viser filmen nok ikke til noen seksuelle scener, men språkbruken er dessverre tydelig tilstede, og aldersgrensen ”tillatt for alle” i Norge er kanskje litt for drøy og burde i hatt en 15års grense.

Kvaliteten på bilde og skuespill er helt greit og det er ikke så veldig mye å klage på der. Hovedpersonen henvender seg stadig til kamera, med en intensjon av at det ikke er noe kamera der, men et publikum som skuer det hele. Woody Allen går allikevel frem i en kanskje mer eller mindre Woody Allen stil og gjør filmer der han selv også mer eller mindre kjenner seg igjen i.

Som film kunne dette fungert hvis det hadde vært noe positivt å si om denne, men det er det så å si ikke. Den viser tydelig fram menneskets lyst og syndighet og kan kanskje få den gjennomsnittelige seer til å stille seg noen filosofiske spørsmål om livet. De fleste tror jeg allikevel tar denne som en komediefilm uten så mye ettertanke. Dette er ingen film jeg kan anbefale for den kristne seer!

2.67 av 7 - 31.1 2011 - Jarmo

Fungerer ikke

Kvalitet

Budskap

Personlig syn

Woody Allen har mange gode filmer bak seg og har en ganske lett gjenkjennelig stil, som i denne siste filmens hans feiler litt. Det skal nok være litt sarkastisk, karikerende og depressivt over denne komedien, men den går ikke hjem hos meg. I Whatever Works møter vi genien Boris som har et meget depressivt syn på livet, kjærligheten og religionen. Mottoet hans er ”Whatever works” , eller på norsk ”Hva du synes virker” og at det er det synet vi bør ha på livet og alt.

Handlingen i filmen gjenspeiler seg i det synet, der vi underveis møter tre personer fra en fundamentalistisk kristen sørstatsfamilie – datteren, moren og faren (i den rekkefølgen) – når hver av dem velger å skifte retning i livet og gå for det som funker for dem. Datteren gifter seg med Boris, men faller senere for en annen. Moren forlater sin tro og flytter sammen med to menn. Og til sist faren, som finner ut han er homofil og finner lykken i å leve det ut. Når skal jeg ikke gå nærmere inn i hva som er rett og galt, men slik filmen framstiller det så er det forkastelig. På den annen side tror jeg budskapet i filmen er for å provosere og ikke er ment til å omfavnes som det hintes til i starten.

Boris selv er veldig usympatisk, og du blir fort lei hans endeløse jatter. Kvaliteten er middels, og Woody Allen har laget langt bedre filmer og sammenlignet med de andre jeg har sett er denne et lavmål. ”Whatever works” funker ikke.

2.33 av 7 - 4.8 2010 - John