Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Ringenes Herre: Atter en konge (2003)

Brorskapets reise nærmer seg slutten. Saurons(Lee/Baker) hær har angrepet Gondors hovedstad Minas Tirith i det siste slaget mot menneskeheten, og med bare rikshovmesteren som leder har det en gang så stolte kongeriket aldri hatt større behov for sin konge. Men kommer Aragorn(Mortensen) til å finne den indre styrke han behøver for å akseptere den rolle skjebnen har bestemt han skal spille - kommer han til å kunne ta rollen han ble født til? Og ikke minst - vil Frodo(Wood) klare å tilintetgjøre ringen?

Vurdering

6 av 2 stemmer

Fakta

3t 21min
The Lord of the Rings: The Return of the King

Medvirkende

Regissør
Forfattere
Fran Walsh
Manusforfatter
J.R.R. Tolkien
Forfatter
Philippa Boyens
Manusforfatter
Peter Jackson
Manusforfatter
Skuespillere
Produsenter
Harvey Weinstein
Sjefsprodusent
Bob Weinstein
Sjefsprodusent
Fran Walsh
Produsent
Robert Shaye
Sjefsprodusent
Jamie Selkirk
Medprodusent
Rick Porras
Medprodusent
Mark Ordesky
Sjefsprodusent
Michael Lynne
Sjefsprodusent
Peter Jackson
Produsent
Annet
Grant Major
Produksjonsdesign
Jamie Selkirk
Redigering
Andrew Lesnie
Cinematografi
Howard Shore
Komponist

Lignende filmer

Anmeldelser

En mektig avslutning på en triologi

”Atter en Konge” er den siste filmen i Ringenes Herre triologien og fortsetter der den forrige slapp. Frodo bærer ringen og den byrden som det bærer med seg og menneskehetens skjebne ligger nå i hans hender. Dommedags fjellet virker å være langt unna, men Frodo og Sam gir ikke lett opp! De møter utfordringer underveis og resten av gjengen slåss mot ville fiender og hjelper til så godt de kan for å redde menneskenes eksistens!

Som i de foregående filmene så kan vi fortsatt se et kristent budskap i det hele. Vi ser tydeligst hvordan Frodo, ringbæreren, representerer Jesus som bærer vår synd oppå korset. Ellers synes jeg det er vanskelig å se så veldig mye mer selv om det glimtvis kan vise seg for eksempel Aragon kan på en måte representere Jesu nye kongedømme i tusenårsriket og ved hans side står en skare som har kjempet seg gjennom trengselen til seieren har blitt nådd.
Noe jeg reagerte sterkt på var at Aragon dro inn i et fjell for å få hjelp av døde sjeler til å vinne kampene som lå foran. Bibelen derimot advarer sterkt imot å ha kontakt med døde. Jeg vet ikke helt hva filmens betydning i denne saken er, men det trakk ned både budskapsmessig og hensiktsmessig også, bare det at man plutselig får en idé om at ”der inne er det mange døde ånder, kanskje vi kan få dem til å hjelpe oss?” Ellers så fortsetter rollefigurene fra de foregående filmene rollene sine, som man kan klare å tolke på forskjellige Bibelåndelige sett, noe man kan lese mer omm i anmeldelsene av forgjengerne.

Kvalitetsmessig er dette nok en bragd, selv om man i filmens kvalitetsmessige storartethet kan merke seg både overdrevenhet og litt for mye bruk av effekter slik at det blir litt overdrevet storartet. Men effekter vet filmskaperne hvordan man skal bruke. Noen scener kan man via lyssettingen se at er blitt spilt i studio med blue- eller green screen. Men slike ting tipper jeg at flesteparten av seerne ikke bryr seg så mye om, men som vil merkes hvis man går inn for det. Filmen ble en mektig Oscar-vinner og henger seg dermed med i rekka med ”Ben-Hur” fra 1959 og ”Titanic” fra 1997 der alle ble vinnere av 11 Oscar. Denne vant Oscar for bl.a. beste film, spesialeffekter, kostymer og regi!

Første gang jeg så filmen fikk meg til å følge med i spenning og da synes jeg dette var den beste filmen i triologien. Men andre gangen så virket det som om filmen var noe kjedelig og langtekkelig, der siste halvdelen først klarte å fenge noe mer. Forståelig nok så tror jeg filmen er best for førstegangseere, men hvis du skal se den flere ganger så kan det bli kjedelig og det blir litt for mye Ringenes Herre dilldall, effekter og all den slags. Til tider så blir storyen lagt opp litt teit, hvor man plutselig lurer "hvor fikk man det fra, hvor kom det fra, hvorfor det?" og man får følelsen av at selvfølgelig vinner de snille. Det virker som om de snille er så overlegne at det ikke blir noen kamp å slå fienden, noe som også preger de forrige filmene en del. I det store og hele er nok dette en bra film i Ringenes Herre triologien og jeg velger å legge litt mer vekt på inntrykket jeg fikk første gang jeg så den og se litt bort fra andre gang, men også ta den fram i beregningen, kanskje mest for dem som har tenkt å se filmen for andre gang. Jeg sier ikke at den vil bli kjedelig for alle som ser den andre gang, men for noen, spesielt hvis man ser Directors Cut versionen. I det store og hele går denne filmen og resten av filmene inn i historien som et klassisk triologisk epos!
6 av 7 - -
0.45 sekunder