Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

St. Peter (2005)

Som en hengitt etterfølger av Jesus, sprer Peter(Sharif) evangeliet fra sted til sted, som oftest et skritt forran forfølgerne sine.

Etter at Paulus(Pecci) får møte Jesus på veien til Damaskus utvikles et sterkt venneskap mellom ham og Peter, noe som fører dem begge etterhvert til Roma, verdens sentrum, der en grufull skjebne venter dem begge.

Vurdering

4.33 av 1 stemme

Fakta

13
3t 17min
San Pietro
Land: Italia
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Forfattere
Francesco Arlanch
Manusforfatter
Gianmario Pagano
Manusforfatter
Salvatore Basile
Manusforfatter
Skuespillere
Produsenter
Luca Bernabei
Luca Bernabei
Produsent
Matilde Bernabei
Produsent
Salvatore Morello
Sjefsprodusent
Fanio Petrocchi
Produsent
Annet
Marco Frisina
Marco Frisina
Komponist
Giovanni Galasso
Cinematografi
Alessandro Lucidi
Redigering
Francesco Bronzi
Produksjonsdesign

Lignende filmer

Anmeldelser

En katolsk vri på Peter, men OK

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Omar Sharif spiller en noe aldrende Peter i denne noe katolsk prega filmatiseringen av Peters liv etter Jesu død og oppstandelse. Vi følger Peter fra hans dype nedtur og ydmykelse idet han fornekter Jesus, til pinsekraften og til slutt den beryktede opp ned korsfestelsen.

Vi kan tydelig merke oss at denne filmen har røtter i katolisismen. Filmen prøver å gi inntrykket av at Peter var den aller første paven, slik katolikkene tror, og at de fleste kristne ser ut til å følge ham blindt i det meste og ser opp til ham som en guru istedenfor å søke et mer selvstendig kristenliv. Vi kan også merke oss noen tydelige pavetrekk ved Peter, men samtidig så klarer Omar Sharif å få frem en ydmyk og vis Peter skikkelse.
Maria fokuset er nok ikke like sterk i denne filmen som den er ellers blant mange katolikker men det kan skimtes. Et eksempel er hendelsen ved korset når Jesus forteller Johannes ”se din mor”, dette blir flettet inn og dermed uttalt av Peter i etterkant at ”Jesus betrodde oss Sin mor”.
Jesus får vi se glimtvis innimellom og Han blir en litt høytsvevende person midt i det hele. Vi ser også hvordan Jesus direkte svarer ”ja” på spørsmålet om Han er Guds sønn, noe Han ikke gjør ifølge Bibelen. Filmen tar seg klare friheter på forskjellige bibelske områder også, og når historien om Peter tar slutt i apostlenes gjerninger så blir det litt mer oppdikting og henting fra andre kilder, for eksempel Peters tur til Roma for å møte Paulus og så er det viklet inn en liten kjærlighetshistorie ved siden av mellom sønnen til landshøvdingen og den troende Sylvia.
Filmen mangler også omvendelsesforkynnelse som var meget sentralt i apostlenes gjerninger. Den legger veldig stor fokus på det Jesus for eksempel talte i bergprekenen og mye gjentakelse av ”Fader vår” bønnen.
Under pinsefestens dag så var de ifølge Bibelen samlet 120 stykker i bønn. Her sitter de 12 +/- og snakker sammen når Den Hellige Ånd kommer som ild i faklene i rommet men ikke som tunger på hodene. Tungene på hodene kan være forståelig at man ikke har tatt med siden det sikkert ikke er verdens enkleste og ordne i dette tilfellet.
Et av de replikkene jeg reagerte mest på er når Jesus åpenbarer seg i et syn for Peter og sier at Han må korsfestes på nytt. Tolke det slik en vil. Sannsynligvis så siktes det til det katolske synet om pavens stedfortredende plass for Jesus på jorden og at Jesus dermed forutsier Peters død. Men dette er bare noe jeg synser, men synes allikevel at det var et meget merkelig sitat fra Jesus i det synet.
Vi ser også hvordan Peter nekter å døpe Lucius, en soldat, og i denne filmen soldaten som sto ved korset og innrømmet at Jesus var Guds sønn. Men senere når han blir overbevist, ikke helt slik det står i Bibelen, om at frelsen også tilhører hedningene så får han mulighet å døpe ham ved en senere anledning. Dåpen er også typisk katolsk, med smådrypp på hodet selv om man ofte står i elven.
En interessant ting er når Jesus spør Peter tre ganger om han elsker Ham. Peter sier at ”like mange ganger som jeg fornektet deg så mange ganger spør du om jeg elsker deg.”
Vi får allikevel et godt budskap gjennom filmen og det er et ganske stort fokus på vennskapet som etter hvert oppstår mellom Peter og Paulus.

Filmen lider en del kvalitetsmessig. Først og fremst har filmen en dårlig stereolyd og dubbingen er elendig og plagsom stort sett gjennom hele filmen, til og med når man tydelig kan se at de prater engelsk. Dette er en vesentlig glipp som senker store deler av filmopplevelsesverdien.
Omar Sharif gjør en helt grei innsats i rollen som Peter, men derimot så sliter resten av skuespillerne ganske mye med å prestere troverdige roller. Johannes Brandrup, kjent som Paulus fra ”Bibelen: Paulus” synes jeg ikke passer noe særlig bra som Jesus i dette tilfellet, spesielt når skuespillet befinner seg på det mer snåle nivået.
Bildekvaliteten er ganske bra og fotograferingen kunne vært bedre til tider, men helt dugbar når den tidvis skimter med vakker og velutført foto. Gladiatorscenene ser noe falske ut, spesielt når det kommer til publikum som tydelig kan sees som mer eller mindre datamekket.
Noe som er relativt dårlig er hanen som galer. En hane som ikke galer blir filmet idet det er satt på galelyd i bakgrunnen. Man kunne tenkt seg litt bedre om på dette området.
Noen av personene i filmen er også noe dårlig og overdrevet sminket.

Filmen når ikke høydene til ”Bibelen: Paulus”, men den har sine varmende øyeblikk tross en kvalitetsmessig nedtur og noen budskapsmessige svikt. Kanskje jeg er noe romslig i vurderingen av denne, men jeg synes allikevel at dette er et godt forsøk på en film om en av de mest betydningsfulle personene fra urkirken. Selv om den ikke nådde mine forventninger så er dette en litt middels miks av ”Anno Domini” fra 1987 og ”Bibelen: Paulus” fra 2000. La deg inspirere av det gode og legg til side de katolske trekk som ikke bærer bibelsk preg.
4.33 av 7 - -
0.32 sekunder