Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Det syvende innseglet (1957)

Svartedøden herjer i Europa på 1300-tallet. Ridderen Antonius Block(Sydow) og hans væpner Jöns(Björnstrand) er på hjemvei etter et langt og slitsomt korstog til det hellige landet. Et dagsritt hjemmefra møter ridderen Døden(Ekerot), men klarer på forhandle seg til et livsfrist gjennom et parti sjakk.
Med døden til enhver tid i hælene treffer Antonius på Jof(Poppe) og Maria(Andersson) og sønnen deres, Mikael(Karlsson), som er en del av en omreisende gjøgletrupp. De byr ham på markjordbær og melk i en skoghelling, og Antonius opplever en fredfylt tid. Han besluuter seg så til å ofre sitt eget liv for å redde gjøglerfamiliens.

Vurdering

4.33 av 1 stemme

Fakta

1t 32min
Det sjuende inseglet
Land: Sverige
Språk: Svensk

Medvirkende

Regissør
Forfattere
Ingmar Bergman
Forfatter
Ingmar Bergman
Manusforfatter
Skuespillere
Max von Sydow
Max von Sydow
Antonius Block
Gunnar Olsson
Albertus Pictor, kirkemaler
Tommy Karlsson
Mikael, Jof og Marias sønn
Maud Hansson
Heksen
Anders Ek
Monken
Inga Landgré
Karin, Block's kone
Nils Poppe
Jof
Produsenter
Allan Ekelund
Produsent
Annet
Erik Nordgren
Komponist
P.A. Lundgren
Produksjonsdesign
Gunnar Fischer
Cinematografi
Lennart Wallén
Redigering

Lignende filmer

Anmeldelser

En dans med døden

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Dette er et av Ingmar Bergmans store kjente filmklassikere om søken etter tro, Guds eksistens, skyldfølelse, skjebnen mot den frie viljen, menneskets vaklende tro og skriket etter barmhjertighet og nåde midt i stor trengsel. Max von Sydow spiller ridderen Antonius som har mistet sin tro pga. all død, depresjon, sykdom og ondskap som han har vært vitne til. Vi blir dermed vitne til hans videre filosofiske vandring og hans møte med «Døden» som han utfordrer til et parti sjakk for å vinne tid før hans tid er inne.

Filmen er ganske filosofisk av seg og stiller essensielle spørsmål om tro midt under svartedøden som herjet Europa på 1300-tallet. En tragisk tid hvor sann Gudstro var en sjeldenhet og der det katolske styrte med jernhånd med et falskt håp om liv! Vi ser menneskers desperasjon etter mening i en tid uten mening. Vi møter menneskers møte med døden og frykten for den.
Filmen bærer nok et mer eller mindre katolsk preg, med noen henvisninger til jomfru Maria samt selvpining som ifølge filmen var fremtredende blandt katolikker under svartedødens tid, for å kanskje være noen av de håpefulle til å klare å få gjort bot for sine synder og dermed bli fridd ut eller oppnå frelse etter døden.
Jesus blir også nevnt noen ganger, deriblandt via en sang som en av rollene lager i filmen. Filmen har ikke noe sterkt budskap som viser til et levende håp, men heller et budskap om å rømme fra døden på søken etter liv og håp. Budskapsmessig så gir denne ikke så mye mer enn gode spørsmål og tanker og en fin historie.

Filmen har en grei gammeldags nordisk filmkvalitet som blandt annet gav filmen Juryens Spesialpris i Cannes i 1957. Ingmar Bergman mottok også endel andre priser for filmen han stolt har kunnet stå bak. Filmen har også nådd utenfor de nordiske grenser og blitt et av tidenes store filmer internasjonalt også.

Dette er en film som for min del kan være noe kjedelig, men som også kan fenge, men som heldigvis allikevel ikke er lengre enn den er. I svart hvitt toner denne frem livets harde stunder med litt sort komedie, alvorlig drama og en interessant historie om sjakk. For min del ble jeg allikevel noe fenget inn i filmens handling som tar seg fort opp når den begynner å bli kjedelig. Dette blir en helt grei film som ikke helt når klassiker status hos meg selvom dette utvilsomt er og forblir et av historiens store svenske suksesser.
4.33 av 7 - -
0.27 sekunder