Registrer Logg inn

Kristenfilm.com

Quo Vadis (1951)

Roma brenner. Nero svindler. Kristendommen fester grepet. Filmfolket gikk mann av huse for å se denne kolossen av en film, som hadde tatt flere år å lage, men som til slutt ble belønnet med åtte Oscarnominasjoner (inkludert Beste film). Filmen består av 110 stemmeroller, 30 000 medvirkende og et imponerende oppbud av marsjerende legioner som ble filmet på opptaksstedet. Alt dette, samt overlegen pomp og prakt og et overveldende skue av kristne martyrer som blir kastet til løvene foran øynene på Colosseums blodtørstige horder, gir deg følelsen av å være tilbake i datidens Roma. Robert Taylor spiller en romersk offiser som forelsker seg i en kristen slavepike (Deborah Kerr) og dermed krysser skillet mellom imperiet og en sekt med lojalitet til de høyere makter. Med overoppsynet over det hele sitter Nero (Peter Ustinov). Han er Cæsar, forrykt og morderisk – hersker over et spektakulært imperium, som står for spektakulært fall: den stolte storheten Roma.

Vurdering

5.5 av 2 stemmer

Fakta

2t 47min
Qvo Vadis
Land: USA
Språk: Engelsk

Medvirkende

Regissør
Mervyn LeRoy
Forfattere
S.N. Behrman
Manusforfatter
John Lee Mahin
Manusforfatter
Sonya Levien
Manusforfatter
Skuespillere
Produsenter
Sam Zimbalist
Produsent
Annet
Ralph E. Winters
Redigering
Robert Surtees
Cinematografi
Miklós Rózsa
Komponist
William V. Skall
Cinematografi

Lignende filmer

Anmeldelser

Kontrastfullt mellom det onde og gode

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

”Quo Vadis” slår på stortrommen etter noen tidligere innspillinger av samme historie, og skaper hermed en stor publikumssuksess til sin tid og har bl.a. vært med og banet veien videre for filmer som ”Men jeg så ham dø”, ”Demetrius and the Gladiators”, ”De ti bud” og ikke minst ”Ben Hur”.
Basert på en roman fra 1895 av den hengivne katolikken Henry Sienkiewicz tar dette episke filmverket oss inn i romersk og ikke minst kristendommens tidlige historie med sine forfølgelser og makabre henrettelser.

Filmen har et ganske klart kristent budskap om å elske sine fiender, vende det andre kinnet til, være overbærende og det å være i Guds vilje med sitt liv. Man kan også legge merke til noen katolske trekk under filmens gang, for eksempel så utfører Peter det kjente kors tegnet som er mest kjent blant katolikkene i dag, vi ser også dåpmetoden er enkelt katolsk fremført og Gudstjenesten som blir fremvist virker veldig høykirkelig noe ala det vi kan se i en katolsk kirke i dag. Allikevel klarer denne å rive seg noe løs fra de katolske rammer og tilpasse seg et godt bibelsk og kristent budskap midt i det hele. Filmen har nok diktet en liten sidehistorie angående Peter og Paulus men det skal være visst at Peter og Paulus nok hadde kontakter blant de mange kristne i Rom på den tiden, og dermed var det nok naturlig å ta dem med i historien.
Filmen viser også situasjoner som kristne sikkert måtte takle når ikke-kristne ville gifte seg med dem og hvordan fristelsene kunne vært på den tiden i forhold til tiden vi lever i.
Filmen har noen små rariteter som når Peter vier de to som gifter seg så virker det som om han tror at de skal være gift i evigheten også, noe Jesus nektet (Matt.22:28-30).
Filmen fikk i sin tid mennesker til å ønske å leve bedre liv og var levende reklame til kirkene rundt om.

Kvaliteten er imponerende og et gjennombrudd på den tiden filmen ble laget med over 30000 statister, noe som var veldig uvanlig i filmverden på den tiden. Filmen ble også nominert til 8 Oscar statuetter men ble ingen vinner tross at publikum elsket filmen. Filmen viser til fantastiske spesialeffekter, selv om man til tider kan gjennomskue noen av dem så er de stort sett godt laget og tilrettelagt. Noen av kniv og sverdstikkingene er noe dårlig laget og kunne vært noe bedre og noe av kameraføringen kan være minimalt ustabilt til tider.

Filmen er et godt slag for kristen film i sin tid og en inspirasjonskilde til tidlig kristendom, hvordan den var og hvordan den fortsatt skal kunne virke i mennesker i dag. Denne er en forløper til flere gode filmer i samme sjanger. En liten filmklassiker som senere nok ble overskygget av noen større filmer som ”Ben Hur” og ”De ti Bud”. Jeg synes filmen kan bli noe kjedelig til tider, men den tar av etterhvert og blir et spennende og eksplosivt stykke film.
5.33 av 7 - -

Episk om de første kristne

Kvalitet
Budskap
Personlig syn

Vi følger romerne med keiser Nero og Marcus Vinicius i spissen, og de kristne via Lygia og hennes krets. Marcus som er en av de beste hærførerne faller pladask for Lygia, og med sin makt prøver han å forføre henne og tvinge henne til å bli sin. Marcus har undervurdert troen til Lygia, og hun velger den framfor ham. Slik er alt duket for en kjærlighetsdrama der to vidt forskjellige verdener møtes, og der vi samtidig for å innblikk i kristnes situasjon og tro i det første århundre.

Kristendommen kommer tydelig fram som det bærende i motsetningen til det korrupte Rom, og Marcus møter en tro som han ikke kan akseptere men som likevel pirrer hans nysgjerrighet mer og mer. Den stadige voksende bevegelsen gjør inntrykk på ham, og ikke minst hvordan de praktiserer det de tror på og tror helt til enden til tross for forfølgelsene. Quo Vadis er en stor film av sin tid som tar opp en spennende tid av kristendommens historie, og gjør det på en underholdende og tro måte samtidig som den fremmer den kristne troen og gir et fint innblikk i hvordan det kunne ha vært. Personlig synes jeg at det blir litt for mye av romerne og Nero, og litt for lite av filmen følger de kristne – som jeg er mest spent på å høre mer om. Noe av det sterkeste med filmen er når de kristne går syngende inn i døden.

Dessverre så lider den ellers veldig gode filmen av dårlig bluescreen, og det skjer hovedsakelig der det er action på gang noe som ødelegger disse scenene, men heldigvis er dette bare en liten del av en ellers storslått film med mange minneverdige scener.
5.67 av 7 - -
0.36 sekunder